The aim of this doctoral dissertation project has been to investigate and describe Entrepreneurship Education in one Swedish county, E‐county. The dissertation is based on five studies, four case studies and a minor follow‐up study. Together these studies constitute a multiple case study called The Main Study. The purpose of the study has been to investigate how European policy on entrepreneurship education has been reproduced and realized in different educational settings in E‐county, and the consequences this has had for fostering students and local identity building. The two first studies, cases A and B were carried out in three schools where three high school programs were studied, the Haircare program, a technical program and a social science program. The programs were chosen so that the whole range of highschool programs were represented; a practical program, a semi‐academic program and an academic program. The third case, C, contained the specific educational program ʺSummer Entrepreneur” which was developed in a local municipality in Ecounty, and had been spread throughout Sweden. The program was developed by local people within the framework of an educational concept that had been imported from Canada, “Open For Business“. The fourth study, case D, was carried out in the educational program Youth Enterprise in local high schools, including the so called “Practice school”. The fifth study was a minor study through interviews with representatives from the different educational programs. To enable methodical triangulation, studies A to D were carried out with interviews, questionnaires, observations and document analysis. The studies were based on theories of entrepreneurship, entrepreneurship education and general education. The theoretical framework for analysis was based on Basil Bernstein’s (2000) theoretical concepts classification, framing, the pedagogic device and pedagogic identities. The major finding from the Main Study was that entrepreneurship education was already part of the educational programs studied for some time before it became part of the Swedish national curricula in 2011. Entrepreneurship had become an element in the fostering of local identities in E‐county. Since it has become a major element of the value base in the national curricula, it will probably be an important part in fostering and identity building in all Swedish schools in the future.

Student Number: 0306365F Masters in Education School of Education / An attempt to improve the quality of education in Botswana included an emphasis on alternative forms of assessment. This attempt however, has produced inconclusive results and the censure has often been on technical issues such as; lack of resources and overlooking the teachers’ understanding of the proposed innovation. A naturalistic research approach was undertaken by this study to investigate whether or not teachers at junior secondary schools in Botswana were using formative assessment when teaching mathematics as advocated in the RNPE. By employing the notion of currere, the study subjected three purposively sampled mathematics teachers drawn from three purposively sampled public junior secondary schools to an autobiographical process to reflect on their practices. The research methods comprised classroom observations and interviews. In the light of Bernstein’s theory of pedagogic device, data was analyzed and interpreted. The findings of this study indicated that mathematics teachers’ assessment strategies are still traditional. Their practices are influenced by many factors more especially by the need to make sure that students do well in the public examinations. Their understanding of these factors determines their receptivity to the proposed change. These teachers need to put themselves on the spot, and question their taken-for-granted aspects of their work. Only this way, would they become aware of alternative cause of action they need to take and can regard themselves as “critical public intellectuals.”

<p>Denne studien har fokus på PP-rådgiverens perspektiv på arbeid med problematferd i skolen. Jeg valgte å vinkle min prosjektbeskrivelse og det videre arbeidet mot en studie av Pedagogisk - Psykologisk tjeneste (heretter PP-tjenesten). Nærmere bestemt rettes blikket mot PP-rådgiverens erfaringer med og perspektiv på arbeid med hjelpetrengende elever i skolen, deres foresatte og lærere. Å undersøke slike perspektiv kan ha interesse fordi PP-tjenesten har et særlig godt kjennskap til skolen og det som skjer der gjennom sin rolle som skolens hjelpetjeneste. Analysen bygger på intervju av 12 Pedagogisk-psykologiske rådgivere på 4 PP-kontor i Nord-Norge 1999 -2000 og på direkte observasjon i 30 møter av ulike typer som ble gjennomført på disse kontorene. ”Grounded Theory” er brukt som metodologi og metode. Jeg utviklet 5 substantive koder: 1) ”faglig usikkerhet”, 2) ”skjønn og fagkunnskap”, 3) ”å arbeide eklektisk” 4) ”respons på antatte forventninger” og 5) ”diagnosekommunikasjon”. På basis av de substantive kodene utviklet jeg følgende substantive kode: ”å jobbe eklektisk på basis av skjønn og fagkunnskap gir ulik grad av faglig usikkerhet”. I tillegg har jeg utviklet ulike ”typer” PP-rådgivere, ”eksperten”, ”brannslukkeren” og ”analytikeren”. De teoretiske hypotesene som ble utviklet i dette arbeidet har blitt relatert og drøftet i forhold til annen relevant forskning som for eksempel Bernsteins begrep ”den pedagogiske anordning”, der diskurser og makt er sentralt.</p>

Denne studien har fokus på PP-rådgiverens perspektiv på arbeid med problematferd i skolen. Jeg valgte å vinkle min prosjektbeskrivelse og det videre arbeidet mot en studie av Pedagogisk - Psykologisk tjeneste (heretter PP-tjenesten). Nærmere bestemt rettes blikket mot PP-rådgiverens erfaringer med og perspektiv på arbeid med hjelpetrengende elever i skolen, deres foresatte og lærere. Å undersøke slike perspektiv kan ha interesse fordi PP-tjenesten har et særlig godt kjennskap til skolen og det som skjer der gjennom sin rolle som skolens hjelpetjeneste. Analysen bygger på intervju av 12 Pedagogisk-psykologiske rådgivere på 4 PP-kontor i Nord-Norge 1999 -2000 og på direkte observasjon i 30 møter av ulike typer som ble gjennomført på disse kontorene. ”Grounded Theory” er brukt som metodologi og metode. Jeg utviklet 5 substantive koder: 1) ”faglig usikkerhet”, 2) ”skjønn og fagkunnskap”, 3) ”å arbeide eklektisk” 4) ”respons på antatte forventninger” og 5) ”diagnosekommunikasjon”. På basis av de substantive kodene utviklet jeg følgende substantive kode: ”å jobbe eklektisk på basis av skjønn og fagkunnskap gir ulik grad av faglig usikkerhet”. I tillegg har jeg utviklet ulike ”typer” PP-rådgivere, ”eksperten”, ”brannslukkeren” og ”analytikeren”. De teoretiske hypotesene som ble utviklet i dette arbeidet har blitt relatert og drøftet i forhold til annen relevant forskning som for eksempel Bernsteins begrep ”den pedagogiske anordning”, der diskurser og makt er sentralt.

No description available.