Frafall i videregående opplæring er et stort samfunnsproblem. En tredjedel fra hvert årskull slutter årlig i videregående opplæring. I denne sammenheng iverksatte regjeringen vinteren 2011 det statlige prosjektet Ny Giv: Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Denne studien fulgte Overgangsprosjektet, som er ett av tre delprosjekter. Overgangsprosjektet har til hensikt å hindre frafall i videregående opplæring ved å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, og motivasjon for skolen. De 10 prosent svakest presterende elevene i 10.trinn etter første termin tilbys intensiv opplæring gjennom siste termin i grunnskolen. Intensiv opplæringen i denne casen besto av fire timers spesialundervisning i uken med regning, lesing og skriving i fokus. Elevene følges videre opp de to første årene av videregående opplæring. Det ble utformet følgende problemstilling: Har Ny GIV prosjektet effekt på Ny GIV gruppens opplevelse av og motivasjon for skolen i 10.trinn?  Problemstillingen ble besvart gjennom metodetriangulering. Observasjon ble brukt for å se på gjennomføringen av prosjektet i den aktuelle skolen. Elevene i Ny Giv gruppen ble intervjuet for å fange opp elevenes meninger og oppfatning av skolen og deltagelsen i prosjektet. Transkriberingen ga følgende tre kategorier: Opplevelse av undervisningen, tanker om seg selv og sosial støtte. Tredje metode var en survey – undersøkelse, der alle elevene i 10.trinn svarte på spørreundersøkelsen ved to anledninger. Dette for å undersøke om prosjektet hadde hatt effekt på elevenes motivasjon, malorientering, selvvurdering og opplevd sosial støtte.  Resultatene fra studien indikerer at prosjektet har hatt noe effekt på elevenes opplevelse og motivasjon for skolen. Intervjuene viste at elevene opplevde Ny Giv undervisningen som et positivt tiltak, og at de opplever den sosiale støtten i gruppen som meget bra. Survey – undersøkelsen viste at elevene hadde lavere grad av amotivasjon og høyere grad av indre motivasjon etter deltagelse i prosjektet. Prosjektet har hatt positiv effekt på elevenes opplevelse og motivasjon for skolen.

Deklarationen om nordisk språkpolitik syftar till att stärka grannspråksförståelsen i Norden och i det arbetet spelar skolan en roll genom svenskundervisningen. Trots deklarationen har grannspråksundervisningen i svensk skola kallats svensklärarens dåliga samvete och Sverige har fått kritik för att inte arbeta nog med detta inom skolan för att möta målen. Denna studie undersöker hur fyra svensklärare på gymnasiet arbetar med grannspråksundervisning utifrån kursplanen i Svenska 2. Även lärarnas attityder till grannspråksundervisning samt hur de ser på sin egen kompetens att bedriva den behandlas. Resultatet visar att lärarna arbetar utifrån det som konkret står formulerat styrdokumenten men också att tre av dem även inkluderar moment utöver kursplanen. Den generella attityden till grannspråksundervisning hos lärarna är positiv trots att två av dem väljer att prioritera andra moment i kursplanen högre. Endast en av de intervjuade lärarna anser sig ha kompetens nog för att bedriva grannspråksundervisning trots att allas lärarutbildning har inkluderat grannspråk. Resultatet visar vidare att det finns en diskrepans mellan skolans uttalande roll i arbetet att stärka grannspråksförståelsen och grannspråksundervisningen i praktiken. / The declaration of Nordic language politics aims to strengthen neighbouring language comprehension in the Nordic countries and in that work, schools play an important part. Despite the declaration the teaching of neighbouring languages in Swedish schools has been called “the bad conscience of the Swedish teacher” and Sweden has received criticism for not doing enough within the schools to meet the aims. This study investigates how four Swedish teachers in upper secondary school work with teaching neighbouring languages according to the syllabus for Swedish 2. The study will also deal with the teachers’ attitudes towards teaching neighbouring languages and how they perceive their own competence to teach it. The results show that the teachers work according to what the curriculum says concretely but also that three of them also extend their teaching outside of the syllabus. The teachers’ general attitude towards teaching neighbouring languages is positive even though two of them choose to prioritize other parts of the syllabus. Only one of the interviewed teachers considers themselves to acquire the competence to teach neighbouring languages even though all theteachers’ education included neighbouring languages. Furthermore, the results show there is a discrepancy between the schools outspoken role in strengthening neighbourin