• Refine Query
  • Source
  • Publication year
  • to
  • Language
  • 17119
  • 586
  • 22
  • 11
  • 10
  • 6
  • 5
  • 2
  • 1
  • 1
  • Tagged with
  • 17769
  • 10131
  • 7206
  • 2073
  • 1924
  • 1704
  • 1516
  • 1464
  • 1197
  • 1095
  • 1082
  • 1057
  • 1034
  • 969
  • 943
  • About
  • The Global ETD Search service is a free service for researchers to find electronic theses and dissertations. This service is provided by the Networked Digital Library of Theses and Dissertations.
    Our metadata is collected from universities around the world. If you manage a university/consortium/country archive and want to be added, details can be found on the NDLTD website.
211

Jag skulle vilja ha en väldigt fin, modern soffa : Hur elever upplever att deras klassrumsmiljö påverkar deras motivation

Wallenor, Linn, Ahleborn, Johanna January 2008 (has links)
<p>Skolan är en miljö som elever och lärare vistas i timme efter timme, varje dag. Vår omgivande miljö sänder olika budskap och påverkar oss både fysiskt och psykiskt.</p><p>Syftet med vår rapport är att ta reda på hur klassrumsmiljön påverkar elevernas motivation. Vi kommer även att belysa om eleverna anser att de får vara delaktiga i utformningen av deras egen klassrumsmiljö klassrummet. Vi valde att intervjua sammanlagt tio elever från år fyra. Eleverna går på två olika skolor i Kalmar Kommun.</p><p>Anledningen till att vi valde att göra intervjuer var att vi på detta sätt skulle bli mer insatta i hur eleverna tycker och tänker. För att eleverna lättare skulle kunna ge oss ett utförligt svar på våra frågor använde vi oss av bilder som utgångspunkt. Dessa bilder hämtade vi från Internet, eftersom vi ville ha klassrum som eleverna inte hade någon anknytning till.</p><p>I resultatet kom vi fram till att eleverna har olika syn på vilket klassrum som gör dem mest motiverade. En del elever visste precis hur de ville att ett klassrum skulle se ut medan andra inte var lika engagerade i sin klassrumsmiljö. Däremot var eleverna överens med vad de tyckte skulle finnas i ett klassrum. Vi såg även att majoriteten av eleverna ansåg att de fick vara delaktiga i utformningen av sitt klassrum. Detta skedde genom att eleverna fick rösta, men även diskutera fram olika förslag till en bättre klassrumsmiljö. Det fanns också de som inte ville vara med och påverka, då de tyckte att det var skönt att läraren bestämde.</p>
212

Samtidskonst i bildundervisning : En studie om hur bildpedagoger på gymnasiet använder sig av samtidskonst

Johansson, Jon, Garpmo, Henrik January 2008 (has links)
<p>Samtidskonst har en unik förmåga att ställa frågor om vår nuvarande tid utifrån ett synnerligen intressant perspektiv. Detta därför att den ofta skildrar vårt samtida samhälle utifrån ett mindre traditionellt synsätt. Eftersom förutsättningarna att arbeta med samtidskonst i bildundervisning beror på pedagogens inställning till ämnet och dennes konstsyn, valde vi att undersöka på vilket sätt samtidkonsten utnyttjas av bildpedagoger. Arbetets syfte var att undersöka om ett mer traditionellt synsätt präglar bildundervisningen på gymnasiet eller hur man som bildpedagog använder sig av samtidskonst i sin undervisning. Vi valde att intervjua sex stycken bildpedagoger på tre stycken olika gymnasier för att få en övergripande bild av området. Resultatet visade att samtliga bildpedagoger fann samtidskonsten intressant men ansåg samtidigt det väldigt svårt att använda sig av den i sin undervisning. Detta berodde mestadels på att pedagogerna ansåg att det krävs väldigt mycket av en som bildpedagog, det gäller att vara konstant uppdaterad av vad som händer i konsten ochi det kulturella. Det som även framgick i resultatet var att pedagogerna också fann det komplicerat att integrera ämnet med andra ämnen eftersom de ansåg sig även i undersökningen att bildundervisningen till största delen utgick från ett mertraditionellt teknikbaserat arbetssätt.</p>
213

IKT i skolen : En studie av relasjoner mellom bruk av IKT på 8. klassetrinn og noen motivasjonelle faktorer

Sølvberg, Astrid Margrethe January 2003 (has links)
<p>Det er et uttalt politisk mål fra sentrale myndigheter at informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal innføres i utdanningssektoren som en naturlig del av undervisning og læring. De foreliggende utdanningspolitiske dokumentene signaliserer en vektlegging av at IKT skal innføres som en naturlig del av undervisning og læring på en slik måte at dette kan gi merverdi til læring, økt forståelse og motivasjon. Foreløpig vet vi ikke nok verken om hvordan IKT bør og kan anvendes i en praktisk pedagogisk sammenheng eller hvilken betydning bruk av digitale læremidler har for sentrale psykologiske faktorer som er relatert til læring og sosial samhandling.</p><p>Det er sentralt å ha en klar og teoretisk basert definisjon av hva som kjennetegner læring når en skal studere bruk av teknologi i undervisnings- og læringssammenheng. I avhandlingen drøftes derfor ulike syn på læring og hvilken betydning det læringsteoretiske ståstedet har for hvordan vi konseptualiserer hva de lærende faktisk skal lære og hvordan læring skjer i teknologitette læringsmiljø. Teknologien i seg selv er ingen garanti for en konstruktiv læreprosess. Læring av og med teknologi er blant annet avhengig av individuelle faktorer som kjennetegner brukeren av teknologien, egenskaper ved de teknologiske verktøyene, og hvordan teknologien taes i bruk i undervisnings- og læringssammenheng.</p><p>Hensikten med det foreliggende forskningsarbeidet er å utvikle kunnskap om og innsikt i ungdomsskoleelevers opplevelse av og erfaring med å bruke IKT i skolen. Det overordnete målet er å utvikle kunnskap om og innsikt i den betydning IKT - erfaring har for individuelle faktorer som er involvert i elevenes læringsprosess når de bruker IKT, og hvilken betydning kjønn har i denne sammenhengen. Et sentralt fokusområde i det empiriske forskningsarbeidet er å studere sammenhenger mellom på den ene siden kjønn og bruk av IKT i skolen og på den annen side ulike motivasjonsrelaterte faktorer. Med bakgrunn i motivasjonsteori og tidligere empiri fra forskningsfeltet teknologi og læring, er det lagt vekt på å kartlegge følgende motivasjonsrelaterte faktorer: Elevenes opplevelse av mestring og kontroll, angst, motivasjon for bruk av datamaskin og deres bruk av datamaskin hjemme.</p><p>Det er lagt særlig vekt på å studere bruk av IKT i skolen som et læringsverktøy i fagene og i tema- og prosjektarbeid. Forskningsarbeidet er dermed et forsøk på å kartlegge sammenhenger mellom på den ene siden kjønn og bruk av IKT i skolefagene og i tema og prosjektarbeid og på den annen side motivasjonsrelaterte faktorer som elevenes opplevelse av mestring og kontroll, angst, motivasjon for bruk av datamaskin og deres bruk av datamaskin hjemme. Et sentralt spørsmål er om elevenes motivasjon for og opplevelse av mestring og kontroll i bruk av datamaskin endres som en følge av at de bruker IKT i skolefagene og i tema- og prosjektarbeid. Det empiriske forskningsarbeidet er i hovedsak basert på studier ved en ungdomsskole hvor intensjonen var å benytte IKT i læringsarbeidet basert på de signaler departementet ga gjennom handlingsplanen for 1996-1999 og læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.</p><p>Resultatene er på flere måter relevant for forskningsfeltet teknologi og læring. De tyder blant annet på at de teoretiske relasjonene som fremsettes av motivasjonsteoretikere, har betydning for forskere som skal studere bruk av IKT i undervisning og læring. Pedagogisk sett viser resultatene at det er viktig å opprettholde og stimulere elevenes opplevelse av å mestre når de bruker IKT på skolen. Resultatene viser at opplevelse av mestring og kontroll er av relativt stor betydning for motivasjon og for hvor mye tid eleven velger å bruke ved datamaskinen. Både opplevelse av mestring og kontroll samt interesse for å bruke IKT har således betydning for om eleven oppsøker situasjoner som gir muligheter for mestringsforsøk og økt dataerfaring.</p><p>Sett under ett tyder resultatene på at opplæring i og bruk av IKT i skolen kan bidra til å redusere mulige forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder noen utvalgte motivasjonsrelaterte variabler. Elevenes motivasjon for å bruke IKT var sterk og uendret over en ettårsperiode og deres opplevelse av å mestre og å ha kontroll i bruk av IKT ble styrket når de fikk opplæring i og tilbud om å bruke IKT i læringsarbeidet.</p><p>Studien kan bidra til økt forståelse for og innblikk i trender og tendenser når det gjelder motivasjonsrelaterte faktorer som er involvert i elevenes læring av og med IKT. Resultatene kan være nyttige for lærere som skal bistå elevene i å bli personlige brukere av IKT. For å utvide vår kunnskap om hvordan teknologien kan taes i bruk i opplæringen er det sentralt å gjennomføre studier hvor både effekter av og med teknologien inngår. Her er det behov for ytterligere forskning som belyser både de individuelle og de sosiale prosessene som inngår i elevenes læring, og hvordan ulike faktorer påvirker og interagerer med hverandre i slike prosesser.</p>
214

Læreplanens differens : Formidling av læreplanen til skolepraksis

Bachmann, Kari Elisabeth January 2005 (has links)
<p>Læreplanens betydning og meningsinnhold <i>for skolepraksis</i> vil som vist måtte <i>avgjøres av</i> <i>skolens personale</i>. Skal læreplanen gis betydning i skolepraksis, kreves det derfor først og fremst at den tas i bruk av lærerne, at den utgjør en del av deres arbeidsdag. Selv etter at læreplanen er tatt i bruk i skolen vil den måtte forstås og brukes på dette nivåets egne premisser. De ulike nivåenes kommunikasjon om læreplanens mål forholder seg og henviser til hverandre, men først og fremst er de deler av lukkede systemer, der valg som angår tradisjonens forhold til fremtiden, altså balansering av en kontinuerlig utvikling, henviser til hvert nivås selvstendige tradisjon, enten det er snakk om samfunnets tradisjoner, den programmatiske arv eller den praktiske arv, sett i forhold til hvert nivås selvstendige fremtidsutsikter, enten det er snakk om samfunnets forventninger, programmatiske forventninger eller praktiske forventninger. Det er således lite sannsynlig at balanseringen av de programmatiske forventninger og de programmatiske tradisjoner, i form av læreplanarbeidet, vil overtas av den skolepraktiske balansering av tradisjoner og fremtid. Den skolepraktiske balansering må først og fremst ta hensyn til den praktiske arv og de praktiske forventninger, konkret i form av problemstillinger som; hva kan mine elever fra før, hva kan jeg på bakgrunn av denne tradisjon forvente at de kan lære i dag, som de vil kunne bruke i morgen til det de da skal lære, og på denne måten litt stort kunne si at eleven er åpnet for verden og verdenen for eleven.</p><p>Denne manglende linearitet både mellom den politiske og samfunnsmessige bakgrunnen for, selve den programmatiske utformingen av og de praktiske konkretiseringer og resultater av læreplanene, gjør at det <i>slett ikke kan forventes umiddelbare og store endringer som følge av en læreplanreform</i>. Det som imidlertid kan heve sannsynligheten for at hver av de ulike diskursene henviser og forholder seg til hverandre, er de <i>iverksettingstiltak</i> som settes i gang i forbindelse med innføringen av en ny læreplan. Dette kan for eksempel være kompetanseutvikling, ledelsestiltak og skolebasert vurdering, samt utskiftning eller revisjon av lærebøker.</p><p>På grunnlag av tidligere undersøkelser om læreplanens iverksetting, i form av den betydning den gis av læreres i deres praksis, er det kjent at lærerne har læreplanen ”i bakhodet” (Stenmo 1999). Selv om de ikke leser den i det daglige, så har de lest den og kjenner dens innhold. På den måten kan de i alle fall ha den i tankene under planleggingsarbeidet. Selv om lærerne bruker læreplanen, betyr det ikke nødvendigvis at den er <i>implementert</i> på en slik måte at læreplanens og reformens <i>tilsiktede endringer</i> dermed er satt i sving. </p><p>Som følge av at læreplanen er et resultat av samfunnsmessige forhandlingsprosesser innenfor det offentlige utdanningssystem, er det vanskelig å danne et entydig bilde av læreplanen (Hopmann og Künzli 1994). Læreplanen er som beskrevet heller ikke ment å skulle fungere som en generalisert undervisningsoppskrift som lærerne kan følge uten store forbehold. Læreplanen kan først realiseres <i>gjennom</i> lærerens fortolkninger og påfølgende konkretiseringer. Lærerne må gi læreplanen et meningsinnhold ut i fra deres forståelse og ut i fra deres kontekster. De aller fleste lærerne som ble spurt i tidligere undersøkelser angående L97, svarer at læreplanen bare i liten grad, eller ikke i det hele tatt, har endret deres eget undervisningsarbeid. Likevel mener de at undervisingen er i tråd med forskriftene (Hauge 1999: 45, Stenmo 1999, Bachmann 2002: 74).</p><p>Til tross for reformenes manglende oppfølging i form av endringer i praksis, så fortsetter staten å sette i gang reformer, i en kontinuerlig gjentakelse, der reformene avløser hverandre (Brunsson og Olsen 1990b). Siden forvaltningssystemet fortsatt plasserer tiltro til reformer som styringsgrep, må det være noe å vinne på disse reformforsøkene, selv om det ikke viser seg å være umiddelbare endringer eller oppfølging i praksis (se for eksempel Brunsson og Olsen 1990b; Brunsson 1990: 29; March 1988a; Cuban 1986; Cuban 1993; Eisner 1992; Muncey og McQuillan 1996; Tyack og Cuban 1995).</p><p>I stedet for å anse reformene som mislykket, kan det i stedet undersøkes om det er noe annet som oppnås gjennom reformene. Læreplanen betraktes som statens kanskje viktigste styringsinstrument i forhold til skolesystemet (Gundem 1998: 115-121; Imsen 1999: 170). Kan lærernes avslappede holdninger overfor læreplanen forklares som annet enn et mislykket resultat og forsømmelse av sin oppgave som lærer? I denne avhandlingen skal ikke læreplanens betydning avgjøres først og fremst av dens endringsfunksjon. <i>Det skal i stedet analyseres, både teoretisk og empirisk, om læreplanens rolle i skolens praksis kan beskrives med andre funksjoner enn endringsfunksjonen, og om andre formidlingstiltak kan spille en vel så viktig rolle som læreplanen når det gjelder endringer i læreres praksis</i>.</p><p>Det sentrale for denne avhandlingen er derfor at det <i>for det første ikke kan forventes verken umiddelbare eller store endringer i undervisningspraksis som en direkte følge av læreplanene</i>. Foruten denne historiske bakgrunnsbeskrivelsen, skal det teoretiske grunnlaget for denne tesen beskrives og analyseres nærmere i de tre neste kapitlene av avhandlingen. Det sentrale for avhandlingen er for <i>det andre at konsekvensen av denne tesen</i> om læreplanarbeidets manglende linearitet og kausalitet, men tvert i mot som selvstendige kommunikative prosesser, <i>er at tiltak som formidler og knytter diskursene på det praktiskpedagogiske konkretiseringsnivå og det administrativt-programmtiske nivå, vil være av helt avgjørende betydning for det praktiske nivåets henvisning og tilkobling til de programmatiske diskurser og omvendt.</i></p><p>Avhandlingen bygger med denne bakgrunn på t<i>esen om at læreplanen ikke bare får sin betydning ved at lærerne tar læreplanen i bruk i sitt planleggings- og undervisningsarbeid. Det antas at den indirekte betydning læreplanen gis i lærernes arbeid gjennom ulike iverksettings- eller formidlingstiltak, er minst like viktige som læreplanens direkte betydning. Disse tiltak er av Hopmann (1988) beskrevet som sekundære læreplanbindinger</i>. Dette er tiltak og redskaper som er relatert til læreplanen som legitimeringsgrunnlag, og som forsøker å knytte sammen diskursene på det programmatiske og det praktiske nivået. Disse virkemidlene kan anvendes som beslutningsgrunnlag i lærernes arbeid, og ved at tiltakene skal være utviklet i henhold til læreplanen, vil de på en indirekte måte bidra til at læreplanen gis betydning i lærernes undervisningsarbeid.</p>
215

Barns og unges vennskap : Empiri- og teorigjennomgang, en kvantitativ og kvalitativstudie av barns oppfatninger og presentasjoner av sosiale relasjoner til jevnaldre[n]de og voksne i forhold til noen sentrale mål på psykososial tilpasning

Kvello, Øyvind January 2006 (has links)
<p>Denne avhandlingen belyser noen av de viktigste sosiale relasjoner for barn og unge med spesiell vektlegging av vennskap. Dette er gjort via en omfattende empirioversikt og teoretiske perspektiver og deretter egen empiri. Mitt menneskesyn kan formuleres som «menneske-i-relasjon», for å betone at mennesket ikke er synonymt med sine relasjoner, men heller ikke tydelig kan avgrenses fra dem. I et slikt perspektiv, som er inspirert av, men ikke identisk med Løvlie Schibbyes teorier, består mennesket av et kjerneselv og et mer tilpasset, sosialt selv med tett forbindelse mellom disse. Menneskers personlighet preger relasjoner samtidig som de tydelig lar seg influere av de relasjoner det lever i. Mennesket er relasjonelt ved at noe av det mest menneskelige ved mennesker er sosial interesse og relatering. Et slikt menneskesyn kan lett plasseres inn i et transaksjonelt perspektiv på utvikling, som er grunnlaget for denne avhandlingen. I tillegg til disse sosiale dimensjonene belyses forhold som er mer knyttet til individet, men som både er sterkt påvirket av og samtidig sterkt influerer på sosiale relasjoner: Det gjelder indre forhold som selvaktelse, og mer ytre forhold som prososial atferd og utagerende atferd. I avhandlingens kapittel 11.3 vil jeg forsøke å veve sammen avhandlingens tema tydelig forankret i et transaksjonelt perspektiv på barn og unges utvikling. Kapittel 11. 3 er delt i fem, hvor det første (11.3.1) berører den temamessige nærheten mellom de sentrale forskningsfokus i denne avhandlingen, det andre underkapitlet (11.3.2) belyser den gjensidige påvirkningen mellom individ og omgivelser, mens jeg i den tredje delen (11.3.3) belyser betydningen av horisontale og vertikale relasjoner, kapittel 11.3.4 oppsummerer sosial nettverkspraksis, og avslutningen (11.3.5) omhandler det gode liv.</p>
216

"Det är ju engelska också." : en studie av hur elevers förkunskaper kan tas tillvara inom ämnet engelska.

Nordén, Marcus January 2007 (has links)
<p>Syftet med denna uppsats var att ur ett elevperspektiv undersöka och problematisera hur elevers förkunskaper kan tas tillvara i undervisningen inom ämnet engelska. Undersökningen baserades på kvalitativa forskningsintervjuer med åtta elever i år 9 samt fördjupningar i litteratur och styrdokument.</p>
217

Didaktisk kompetens i den mål- och resultatstyrda skolan : En kvalitativ intervjustudie med lärare i år 1-6

Berggren, Anders, Kjellgren, Ingela, Gustafsson, Anna January 2008 (has links)
<p>Dagens skola är på vissa punkter inte alls olik skolan som fanns i början av 1900-talet. Den målstyrning som idag är tydligt markant förekom redan under förra seklets början men då i form av specifika ämnesmål. Över tid har dessa mål kommit att revideras i många led och resulterat i den mål- och resultatstyrda skola vi har idag. I den mål- och resultatstyrda skolan anses didaktisk kompetens och lärarprofessionalism vara viktig. Syftet med detta examensarbete är att få insikt i och förståelse för hur lärare i den mål- och resultatstyrda skolan möter kraven på didaktisk kompetens. Dagens skola kräver att lärare möter kraven på didaktisk kompetens på flera plan genom reflektion, formulering av målen, val av undervisningsinnehåll och utvärdering. Vi valde den kvalitativa forskningsintervjun som empirisk studie att jämföras med bakgrunden. Anledningen till en kvalitativ studie var att vi ville få insikt i skilda uttryck för didaktisk kompetens genom att vid intervjuer ta del av hur lärare beskriver och motiverar sina val. Resultatet visar att det förekommer en slående likhet i svaren hos samtliga intervjupersoner där alla på ett eller annat sätt nämner vikten av det relationella arbetet i skolan.</p>
218

Elevers lärande

Svensson, Ann-Sofie January 2008 (has links)
<p>Syftet med uppsatsen är att få kunskap om elevers lärande i klassrummet. Utifrån syftet har forskningsfrågan "Hur ser elever på sitt lärande avseende undervisningen i klassrummet?" formulerats. Avseende denna fråga har jag intervjuat sex gymnasieelever. Det visar sig i undersökningen att eleverna ser på sitt lärande i klassrummet som viktigt. De intervjuade eleverna är utifrån sina val av utbildning motiverade att lära. En aspekt eleverna anger som betydelsefull för deras lärande är bland annat betygen som påverkar så gott som alla av elevernas lärande. En annan aspekt som tas upp är att vissa ämnen upplevs av en del elever som abstrakta och att de därför inte tror att de kommer att ha nytta av kunskaperna i framtiden.</p><p>Det har betydelse för elevernas lärande vilken syn på lärande som råder. Utifrån de frågor som ställts i intervjuerna framkommer det att kommunikationen, samspelet och dialogen i klassrummet till största delen består av att eleverna lyssnar på läraren. I den vetenskapliga förankringen visar jag på några forskares uppfattning om lärande samt gör en tillbakablick avseende synen på lärandet. Den syn på lärande eleverna uttrycker för tankarna till behaviorismen. Eleverna säger sig till stor del lära genom att lyssna, läsa och memorera. Hur eleverna ser på lärande och hur de gör när de lär ger en bild av traditionell undervisning.</p>
219

"De ska ha roligt" : En undersökning av erfarenheter hos sex lärare som har arbetat mins 20 år med läs- och skrivundervisning i skolår 1-3

Johansson, Annika, Lillemägi, Maria January 2007 (has links)
<p>Den här studien syftar till att undersöka vilka erfarenheter som finns inom läs- och skrivundervisning hos sex lärare som arbetat mer än tjugo år med just läs- och skrivundervisning. För att besvara våra forskningsfrågor som lyder; Hur arbetar några erfarna lärare med läs- och skrivundervisning? Vad har format deras sätt att undervisa? Vad vill några lärare med lång erfarenhet inom läs- och skrivundervisning dela med sig av till nyutexaminerade lärare? har vi genomfört intervjuer med lärare. Vi valde att använda oss av en öppen intervjuform som gav oss möjlighet att ställa vidare/öppnare frågor, som gör att den intervjuade fritt kan utveckla sina tankar.</p><p>Vår undersökning visade bl a att de intervjuade lärarna har format sina arbetssätt med hjälp av teoretiska kunskaper, influenser från andra, egna reflektioner över undervisningen, synen på hur undervisningen ska uppfattas och delaktighet från barnen. De delar uppfattningen att det ska vara roligt med läs- och skrivundervisning och att det är viktigt med tilltro till barnets förmåga.</p>
220

Skolans själ- privat eller offentlig? : En diskursanalys om skälen för grundskolan

Sörman, Lotta January 2008 (has links)
<p>Titeln på studien är "Skolans själ - privat eller offentlig? En diskursanalys om skälen för grundskolan". Skolan är en historisk framvuxen institution och dagen konstruktioner av skolans skäl har vuxit fram interdiskursivt. En historisk genomgång över hur skälen för skolanförändrats från och med folkskolans införande i Sverige fram till och med den senaste läroplanen Lpo 94, beskrivs. Utvärderingar av grundskolan finns med som viktigt empiriskt material som visar hur läroplanens intentioner intervenerats i skolpraktiken. Kategoriseringen i studien av skälen för skolan är demokratisering, individualisering, marknadisering och disciplinering. Lpo 94 med dess utvärderingar, främst Nationella Utvärderingen av grundskolan 2003, NU 03, (2004) nar varit basen för vidare analys av övergripande skäl som konstrueras för grundskolan för framtiden.</p> / <p>Titeln på studien är "Skolans själ - privat eller offentlig? En diskursanalys om skälen för grundskolan". Skolan är en historisk framvuxen institution och dagen konstruktioner av skolans skäl har vuxit fram interdiskursivt. En historisk genomgång över hur skälen för skolanförändrats från och med folkskolans införande i Sverige fram till och med den senaste läroplanen Lpo 94, beskrivs. Utvärderingar av grundskolan finns med som viktigt empiriskt material som visar hur läroplanens intentioner intervenerats i skolpraktiken. Kategoriseringen i studien av skälen för skolan är demokratisering, individualisering, marknadisering och disciplinering. Lpo 94 med dess utvärderingar, främst Nationella Utvärderingen av grundskolan 2003, NU 03, (2004) nar varit basen för vidare analys av övergripande skäl som konstrueras för grundskolan för framtiden.</p>

Page generated in 0.055 seconds