Målet med denne bacheloroppgåva var å studere to bøker av Tomas Espedal og Kristian Lundberg for å sjå kva deira språklege grep kunne seie oss om synet på språk og røyndom i bøkene. Eg studerte bøkene imot kunsten og imot naturen av Espedal og Yarden og Och allt skall vara kärlek av Lundberg med vekt på dei språklege verkemidla dei har brukt. Alle bøkene går innunder omgrepet sjølvframstillande litteratur og eg har jamstilt formen med dei andre språklege verkemidla for å sjå kva også sjangeren dei har skrive i har hatt å seie for å kunne utrykkje eit syn på forholdet mellom språk og verd i bøkene. Eg tok utgangspunkt i teorien rundt språkfilosofi og underleggjering i litteraturen og brukte dette som grunnlag for min komparative analyse. Det eg til slutt kom fram til er at både formen og dei andre språklege verkemidla utrykkjer eit syn på språket som utilstrekkeleg og røyndommen som noko subjektivt som heile tida er i forandring. Ein konstruerer si eiga verd gjennom ein individuell bruk av språket. Dei litterære grepa utrykkjer dette på ulikt sett, som til dømes komposisjonen som vitnar om ei uoversikteleg verd og eit minne ein ikkje kan stole på. Prosainnslaga viser til ei verd utan klare grenser og med eit behov for eit språk som kan vise til noko meir enn dei språklege bileta vi allereie kjenner. Sjølvframstillinga i seg sjølv viser til ei subjektiv røynd, med eit subjektiv språk der grensene mellom fakta og fiksjon er utflytande. Dermed kan ein forstå desse fire bøkene som eit forsøk på å seie noko meir enn det språket kan utrykkje og som eit lite klapp på skuldra som fortel deg at det finst ei sanning så lenge du godtek at den er subjektiv og konstruert i språket.

By using contemorary work-theory this thesis aim to show how Yarden. En berättelse, puts into play the circumstances of precarian work, circumstances that have gender political as well as identity political overtones. It tries to show how the idea of ”class-jouney” is used as a conciliatory element. An element that, acitvitated increasingly towards the end of the text, is significant for the selfs posisiton in relationship to his class identity and the workers collective around him as well as other spheres. It is also significant in relationship to the work which is the writing, and to the product of that work, which is both Yarden and the litterary persona produced by Yarden. This is something that I try to trace to a conflict between class belonging and other identitory political projects that Yarden expresses. The reality which is produced by the text is not only a staging of a litterary persona and the following class-journey. In my thesis I try to show that it is also possible to read it in it self as something that gives us valuable insights on how reality is produced under the circumstances of precarity. Insights that in turn can show us both how the supression of labour is organised in contemporary late-capitalism, and what expressions resistance in turn might take.

I essäns form utforskas här grunderna till och eventuella effekter av formuleringar i läroplanen för gymnasieskolan där entreprenöriella förmågor framhålls. Dessa ska främjas hos eleverna vilket ska leda till att de i framtiden kan starta och driva företag. Syftet är att undersöka varför läroplanen innehåller dessa formuleringar, om det är möjligt eller önskvärt att lärare omsätter dem i undervisning, vad det kan innebära för eleverna, utbildningen, arbetslivet och för samhället i stort. Essän tar sin utgångspunkt i ett boksamtal om romanen Yarden som författaren till denna essä och en grupp elever hade hösten 2017. Ur denna berättelse och ur upplevelsen av kontrasten mellan det som kan vara undervisningens mål och mening och de skrivningar om entreprenörskap läroplanen innehåller växer utforskandet fram. Det utmynnar i en kritik av den nyliberala politik som skapat den marknadsanpassade skolan. Essän ifrågasätter också tron på att vi kan utbilda för en tänkt framtid. Slutligen pekar den mot det nödvändiga i reformer som kan undandra skolan från marknaden. / An essay that investigates the basis and possible effects of certain formulations in the upper-secondary curriculum that emphasise entrepreneurial skills. Such skills are to be promoted in pupils, with the aim of their being able to start and operate businesses in the future. The purpose is to examine why the curriculum contains these formulations, whether it is possible or desirable for teachers to implement them in their instruction and what this might mean for the pupils, their education, the professional world and society as a whole. The essay is based on a discussion of the novel Yarden (“The Shipyard”) by Kristian Lundberg, which the author of this essay and a group of pupils read in autumn 2017. The exploratory aspect of the essay develops out of this story and the experience of the contrast between what is perhaps the goal and purpose of the instruction, and the writings about entrepreneurship contained in the curriculum. The result is a criticism of the neoliberal policy that created market-adapted schooling. The essay also questions the belief that we can educate people for a hypothetical future. Finally, it points to the necessity of reforms that can extract schools from the market.