No description available.

Masteroppgaven “Kunstdidaktisk praksis i en barnehage utsmykket med kunst” har til hensikt å identifisere hvilken kunstdidaktikk som skapes gjennom førskolelærernes ulike didaktiske strategier for å gi barna erfaringer med kunsten og for å tilrettelegge for barnas kunstmøter. Arbeidet startet med en pilotundersøkelse, i form av en spørreundersøkelse, som antydet hvordan man best skulle gå frem for å avdekke førskolelærernes didaktiske arbeid. Pilotstudien ble fulgt opp av en kvalitativ studie som samlet inn dybdeinformasjon i en barnehage. Dybdeinformasjonen som ble samlet inn består av intervjuer med førskolelærerne, analyser av førskolelærernes pedagogiske dokumentasjoner, inklusive en av førskolelærernes video dokumentasjon av seg selv i samhandling med barna om kunsten. Den bygger også på notater som forskeren har gjort under observasjon av en av førskolelærernes kunstprosjekt. Forskeren opplever at rådende kunstdidaktisk teori ikke er tilstrekkelig utviklet til å beskrive det som skjer i barnehagekonteksten og har som konsekvens videreutviklet den kunstdidaktiske teorirammen for å gi en mer presis beskrivelse av hvilken kunstdidaktikk som finnes i barnehager med kunst. Forskningen viser at kunstdidaktikken som utøves av førskolelærerne, for å fremme barnas kunstopplevelser og samhandlingen mellom førskolelæreren, barna, og kunstutsmykningen er karakterisert av å være fenomenografisk, og kan brytes ned i tre kategorier; lyskastende, lyttende og perspektiverende kunstdidaktikk. Disse kategoriene beskriver den typen kunstdidaktikk som oppstår i en barnehage utsmykket med kunst. / The purpose of the research presented in this thesis “Art-pedagogics in a kindergarten decorated with art”, is to study and to identify the art-pedagogics developed or created by the preschool teachers, when planning and implementing different strategies, to give the children of the kindergarten art experiences. Including art-pedagogics that occur during their own interaction with the visual art and the children. This has been done through a preliminary survey amongst preschool teachers in preschools with art, to establish how to best uncover what happens in the art-pedagogic work the preschool teacher undertakes, and a qualitative in-depth study of one preschool. The indepth study’s data collection is composed of interviews with the preschool teachers, examinations of their pedagogic documentation including one of the preschool teachers own video documentations where she is interacting with the art together with the children. It also consists of the researchers notes taken during observations of the preschool teacher’s art-project. It is revealed that the art-pedagogics applied by the preschool teachers to facilitate the children’s art experiences, and the interaction between preschool teacher, children and the artworks are characterized by being phenomenographic, which again can be broken down into three categories; Spotlighting, listening and contextualizing art-pedagogics. Through these categories the research describes the sort of artpedagogics that occurs in a kindergarten decorated with art.

Bakgrunn: Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn, og den vanligste årsaken til at barn er hjemme fra barnehagen er smittsomme sykdommer. Infeksjonssykdommer er nesten dobbelt så vanlig hos yngre barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage. Infeksjonssykdommer hos barnehagebarn kan gi samfunnsmessige konsekvenser, og ett høyt forbruk av antibiotika kan bidra til resistensutvikling. Håndhygiene er et vell dokumentert og effektivt tiltak når det gjelder å hindre smittespredning, og nasjonale og lokale retningslinjer for håndhygiene i barnehagen er utarbeidet. Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge forutsetningene for, og å måle etterlevelse av rutiner for håndhygiene hos ansatte som jobber i barnehagen. Metode: Studien er en deskriptiv studie, der resultatet ble analysert med kvantitativ metodikk. Data til studien ble insamlet ved kartlegging, observasjon og spørreskjema. Resultat: De fysiske forutsetningene for å utføre håndhygiene etter gjeldende retningslinjer var tilstede. De ansatte i barnehagen hadde ulik kjennskap til gjeldende håndhygienerutiner, og det var store variasjoner i svarene som ble rapportert i spørreskjema. Etterlevelsen av håndhygiene hos ansatte etter gjeldende retningslinjer var på 49%. Konklusjon: Den totale etterlevelsen av håndhygiene hos ansatte i barnehagen er ikke tilfredsstillende og kan ha betydning for hyppigheten av infeksjoner hos barna. De ansatte har forutsentninger for å utføre håndhygiene etter gjeldende retningslinjer, men det krever at de får opplæring i og kjenner retningslinjene for håndhygiene / Background: Children in kindergarten are more prone to infections then other children, and the most common reason for children to be home from kindergarten is due to contagious diseases. Infectious diseases are almost twice as common with younger children who attend kindergarten compared to children who are not in kindergarten. Infectious diseases among kindergarten children can cause social consequences, and a high consumption of antibiotics can cause resistance development. Hand hygiene is a well-documented and efficient method for preventing the spread of infections, and both national and local policies for hand hygiene in kindergarten is developed. Aim: The aim with this study was to map the prerequisites for, and to measure the compliance of routines for hand hygiene among kindergarten caregivers. Method: This study is a descriptive study, where the results have been analyzed with a quantative method. Data from the study was collected through mapping, observation and questionnaires. Results: The physical prerequisites for hand hygiene complied with current policies. However, kindergarten caregivers reported varied levels of knowledge about such policies. Importantly, only 49% of caregivers followed hand hygiene guidelines. Conclusion: The total compliance of hand hygiene among kindergarten caregiversis unsatisfactory, and can have a importance for the frequency of infectiousdiseases in kindergarten. The caregivers have prerequisites to conduct hand hygiene according to current guidelines, but it requires that they have knowledge of the policies and follow them in their work to prevent the spread of infections in kindergartens. / <p>ISBN 978-91-86739-93-5</p>

Hensikten med denne studien er å få mer kunnskaputifra et folkehelseperspektiv, om hvordan forståelsen og bruken av fenomenet mobbing, kan påvirke hvordan barnet opplever trivsel i barnehagen. Metode: I arbeidet ble fenomenografi brukt som tilnærmingsmetode, samt triangulering og emergent design. Pedagoger fra to barnehager, utvalgt på bakgrunn av ulik deltagelse i kurs i forhold til fenomenet, ble intervjuet med semistrukturel intervju guide. Dokumenter angående mobbeforebyggende arbeid ble analysert. En pedagogisk mobbeforebyggende undervisningstime for fire og femåringer ble observert. Ansatte innen statlige, fylkesmannsetaten og kommunale avdelinger, med legal, kontrollerende eller støttende mandat ble oppsporet og intervjuet angående deres mandat og rolle i det mobbeforebyggende arbeid forbarnehage. Resultat: Ansvaret for mobbeforebyggende arbeid funnet å væreopp til barnehagelederes egetiniativ. I forhold til folkehelsearbeid på systemnivåer fremkom det et svakt lovmessig mandat for at statlig, fylkesmannsetaten og kommunalt nivå skalkunne kontrolere og forebygge mobbing i barnehagen. Alle tre eksterne nivå hadde struktur for å distribuere oppdatert informasjonangående mobbeforebygging til barnehagene. Innhenting av informasjon var opp til den individuelle barnehage.Bruk av mobbebegrepet i barnehagemiljøet gav emosjonell respons angående aksept av mobbing. Ulik aksept gaulik bruk av begrepet. Dette påvirket innhentingen av tilrettelagt mobbeforebyggende informasjon og utvikling av barnehagens policy. Bruk av ulike definisjoner av mobbebegrepet ga rom for varierte tolkninger av episodermed hensyn til psykososial adferd blandt barna. Konklusjonen: Den svake lovhjemmel for kontroll fra stat, fylkesmann og kommune av barnehagens psykososiale miljø medfører at barnehagen og dens stab emosjonelle tolkning av mobbing blir grunleggende for mobbeforbygging i teoriog praksis. Derved blir det opptil foreldrene å sjekke ut det forebyggende mobbearbeid i den enkelte barnehagen. / Aim: This study aimed to explore how the use and understanding of bullying can influence a child’s ability to thrivein the psychosocial milieu of childcare centers. Method: This study used a phenomenographic approach, including triangulation and emergent design. Usinga semi-structured interview guide, we interviewed staff membersat two childcare centerswith different attendancerates, who had attended prior information sessions regarding the phenomenon.We analyzed documents regarding anti-bullyingpolicies and observed a pedagogic anti-bullyingprogram session for 4-and 5-year-old children. We also identified and interviewed personnel at different external department levels, all havinga legislative, controlling, or supporting mandate for anti-bullyingpolicies, regarding their role in creating a safe psychosocial milieu in childcare. Result: Regarding public health, data analyses revealed a weak legislative mandate at the external state level. Consequently, weak mandates for legislative and control at the county and council levels hindered enforcement ofa safe psychosocial milieu for children in childcare facilities. All three governmental levels distributed positive, encouraging, and updated information to each childcare center, but application of information occurred only at the initiative of each center. The use of bullying terminology in the childcare facility generated an emotional response, resulting in different levels of acceptance and different use of terminology describing bulling. This influenced the center’s use of governmental information and the creation of their own anti-bulling policy. Utilization of different terminology allowed varied interpretations of incidents regarding psychosocial behavior among the children. Conclusions: Weak legislative control regarding governmental enforcement of children’s right to a safe psychosocial milieu leaves the development and utilization of anti-bullying policies in the hands of individual childcare centers. Presently, parents must check each childcare center regarding anti-bullyingpolicy. / <p>ISBN 978-91-86739-96-6</p>

Djur som kunskapsområde har en plats i förskolan och uppmärksammas i förskolans läroplan; varje barn ska ges förutsättning att utveckla kunskaper om djur och natur. Syftet med vår studie var att öka kunskapen om hur förskolans pedagoger motiverar inkludering av levande djur i förskolans verksamhet och i den didaktiska planeringen. Forskningen utgick från ett posthumanistiskt perspektiv och kombinerade en kvalitativ och en kvantitativ design. De två delstudierna innefattade 1) en enkätstudie (N=90) som besvarades av förskolepedagoger och rektorer vid (85) svenska förskolor, och 2) en tematisk textanalys av nio reportage i svenska respektive norska fack- eller branschtidskrifter med förskolepedagoger som målgrupp. Resultaten visar att verksamma inom både svenska och norska djurinkluderande verksamheter beskriver att djuren hade en positiv inverkan på barnens socioemotionella och kognitiva utveckling. Enligt enkätsvaren var det under hälften (40%) av de som lät barnen komma i kontakt med djur som höll egna djur medan resten till största delen besökte djur. Fokus vid svenska respektive norska förskolor låg på matematiska förmågor och grundläggande värden respektive kunskap om djur och natur. I Norge var det inte ovanligt att barn fick vara med vid jakt och slakt, dock huvudsakligen efter att djuren avlivats. Med studien vill vi bidra med kunskaper om fenomenet djur i förskolan och uppmana till medveten inkludering av djur i den pedagogiska verksamheten.

Hensikt Studiens hensikt er å få kunnskap om hvilke holdninger, meninger og verdier ansatte i norske barnehager har om bruk av fri natur til lek og aktivitet. Vi undersøkte også deres meninger om barnehagens rolle, samt fremmende og hemmende faktorer forbruk av natur til lek og aktivitet i barnehagen. Metode Tjueen barnehageansatte fra fire kommuner i Midt-Norge deltok på seks fokusgruppe-intervju.Informantene kom både fra barnehager som signaliserte et spesielt fokus på friluftsliv gjennom navnet på barnehagen eller på sin hjemmeside, og barnehager uten et slikt spesielt fokus. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt til analyseav datamaterialet. Resultat Tre kategorier ble identifisert: (i) Naturen som arena for fysisk og psykososial utvikling og læring,(ii) Barnehagen som formidler av friluftsliv og gode naturopplevelserog (iii)Faktorer som påvirker bruk av natur. Påvirkningsfaktorer ble identifisert både internt i den enkelte barnehage, iforhold utenfor barnehagen, og fra sentrale myndigheter Konklusjon Natur kan være en god arena for læring, helhetlig utvikling og helse for barn i barnehagen. I tillegg kan bruk av natur også bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Hvis barnehagene skal kunne legge til rette for jevnlig aktivitet og lek i natur, må flere interne og eksterne faktorer tas i betraktning. / Purpose This study aimed to increase knowledge about the stance, opinion, and valuesof kindergarten employees regarding the use ofnature in playand general activity. We also investigated the role of kindergarten, and factors that promote or inhibit how kindergartens use nature. Method Twenty-one kindergarten employees from four municipalities in Central Norway participated in six focus group interviews. Study participants came from kindergartens that provided aspecificfocus on outdoor and nature in the name of the kindergarten, or on their homepages, as well as kindergartens that lacked such focus. We used qualitative contentanalysis to analyzethe data. Results Our analysis identified three categories: (i) nature as an arena for physical and psychosocial development and learning, (ii) kindergarten as a promoter of outdoor activities, and (iii) factors that influence the use of nature. We found that such influencesoccur within the kindergarten, in arenas outsidethe kindergarten,and from central authorities. Conclusion The use of nature can contribute to learning and the overall development and health of kindergartners. Moreover, nature may help reducesocial health inequalities. To enhance the facilitation of regular activity and playing in nature, several internal and external factorsshould be considered