Temaet for dette arbeidet er framveksten og utviklinga av eit fenomen med mange namn, men som med eit overordna begrep her blir kalla vaksenopplæring. I røynda er det eit begrep som høyrer til tida etter 1945, medan folkeopplysning vil vere det dekkande ordet for tida før. Som tittelen på avhandlinga seier er det utviklinga frå folkeopplysning til vaksenopplæring som blir skildra. Denne begrepsutviklinga har parallellar i andre språksamfunn, t.d. i Sverige der ein talar om folkbildning og vuxenutdanning og i Tyskland der begrepsbruken har endra seg frå Volksbildung til Erwachsenenbildung.1 Det samlande begrepet i engelsk språkbruk er adult education. Det dekkjer praksisfeltet, fagfeltet og forskingsfeltet og omfattar i tillegg både education og learning frå det heilt uformelle til det formelle. Dette engelske begrepet har eksistert i to hundre år, og eg vil her bruke vaksenopplæring (i tillegg til folkeopplysning) for alle periodar.

Tema for denne avhandlingen er krigføring og politisk kultur i nordisk høy-middelalder. Arbeidet er et resultat av to målsettinger. Én har vært å foreta en analyse av militære konflikter i nordisk høymiddelalder. Den andre har vært å bruke analysen av militære konflikter som kilde til kunnskap om periodens politiske kultur. Den empiriske undersøkelsen består av en analyse av de mellomnordiske konfliktene i perioden 1286-1319. Perioden innledes med mordet på den danske kongen Erik Klipping i Finderup i 1286 og avsluttes med inngåelsen av det norsksvenske kongefellesskapet i 1319. Mordet i Finderup var den utløsende faktor til en kraftig intensivering av de mellomnordiske konfliktene. Med inngåelsen av det norsksvenske kongefellesskapet markerte året 1319 en avslutning på konfliktene. Ved utgangen av 1319 var også alle de sentrale aktørene døde eller i politisk eksil.

No description available.

Zugl.: Heidelberg, Univ., Habil.-Schr., 2004.

Disputats, Linköpings universitet, 2007. / Med litteraturhenvisninger og internetadresser.

Norge begynte i 1952 sin bistandshistorie da de opprettet et teknisk bilateral bistandsprosjekt til utviklingslandet India. Da var Norge det andre landet i verden, etter USA, med et eget nasjonalt bilateralt bistandsprogram til et utviklingsland. 11 år senere tok Norge enda et nytt steg innen bistand til utviklingsland, da det norske Fredskorpset ble opprettet i 1963. På verdensbasis var Norge, som med Indiahjelpen, raskt ute til å lansere Fredskorpset. Fant Norge inspirasjon fra USA til å lansere de to forskjellige bistandsprosjektene? Da den amerikanske presidenten Harry S. Truman i 1949 lanserte det første nasjonale bilaterale bistandsprogrammet med Point 4, skulle det løfte folk i utviklingsland ut av fattigdom ved hjelp av teknisk bistand. Denne ideen falt i god jord hos ledende arbeiderpolitikere i Norge. En annen ide som Norge også fant tiltalende kom fra den senere amerikanske presidenten John F. Kennedy da han lanserte ideen om Fredskorps i 1960, som også skulle arbeide for å bedre levestandarden i utviklingsland. De to formene for hjelp til utviklingsland, det første som var teknisk bistand og det andre, Fredskorpset som la vekt på personlig kontakt, var noe som først ble lansert i USA, og som vi skal se, deretter også raskt ble fulgt opp i Norge. Ved å se på tidlig norsk bistandshistorie i et transnasjonalt perspektiv, skal vi undersøke det amerikanske forbildet for bistandsprosjektene, Indiahjelpen og Fredskorpset.

No description available.

Denne oppgaven omhandler den historiske romanen Livläkarens besök av Per Olov Enquist. Min problemstilling i arbeidet med romanen har vært: Fremstilling av historie, kjønn og makt i Livläkarens besök, der jeg hovedsakelig ser på hvordan Enquist velger å fremstille en fortidig historie, med fokus på romanens kvinner og deres makt. Intensjonen er ikke å påpeke feil i Enquists historiekonstruksjon, men å vise hvordan han fremstiller, og legger vekt på enkelte av historiens elementer. Innledningsvis skriver skisserer jeg først romanens handling, og deretter min problemformulering. Jeg skriver videre litt om hvem Per Olov Enquist er, og hvordan han har utvikler sin særegne skrivestil som han er så kjent for. Videre prøver jeg å definere hva en historisk roman er, og hvordan den kan skilles fra faglig historieskriving, da Enquist ofte tilsynelatende legger seg tett opp mot denne faglige normen i Livläkarens besök. Både faglig historieskriving og skjønnlitterær skriving er preget av narrative strukturer, og er en prosess som innebærer valg. En historisk beretning, uansett type, kan derfor ikke være fullstendig objektiv. Deretter skriver jeg om Livläkarens besök som historisk roman, og hvordan Enquist konstruerer en historie, og velger ut elementer han ønsker å fremstille. Jeg sammenligner Enquists fremstilling med historiske kilder for å vise hvordan beretningen er preget av valg, fortellerstil og retoriske grep, men også for å vise hvordan Enquist har ilagt romanen normer og verdier som er typiske for hans egen samtid. I siste kapittel kommer oppgaven inn på hvordan Enquist har fremstilt kjønn og makt, og da spesielt kvinner, i Livläkarens besök. Her viser jeg hvordan romanens kvinner har fått betydelig posisjoner i Enquists historiefremstilling, som i ulik grad kan gjenfinnes i historiske kilder. Dette viser romanens ”ønske” om å fremstille en historie som tidligere har vært oversett, og samtidig hvordan romanens normer og verdier henger sammen med forfatterens- og vår egen tids oppfatninger.

Diss. : Philosophische Fakultät : Göttingen : 1981-1982. - Bibliogr. p. 475-515. -

This thesis in archeological point of view deals with civilization of burgher house No. 55 in Latrán - Český Krumlov. In the backyard of municipal house a well was revealed in the year 1998, which secured plentiful and varietal collection of early modern ceramic, glass, leader, metal and wooden artefacts. Beside that also animal bones were founded and botanical macro-remnants were detracted. On the basisof komparative research especially with scientific literature and written and inconographic sources the thesis tries to set archaeological findings into historical kontext and upgrade archaeological find classification and also to make dating of set more accurate and there by learn everyday life in burgher house in Český Krumlov from 16th to 18th century.