Denne afhandlings formål er: At beskrive hvilke oplevelser ældre menneskers har haft ved athave deltaget i og gennemført et otte ugers interventions gå-tur projekt. Den viden og forståelse, der er kommet ud af dette pilotstudie, har været meget brugbar i planlægningen af gåture for ældre, der ellers ikke ville komme ud at gå. Der er brugt en kvalitativ metode. Populationen er de 11 projektdeltagere, der gennem- førtede otte ugers interventionsperiode. Der er gennemført temaguidede interviews som er udskrevet i fuld længde og analyseret efter en kvalitativ tematisk analyse inspireret af Giorgis retningslinier og af Husserls filosofi. Ifølge deltagernes beskrivelse har gå-tur interventionen givet dem en følelse af at gøre noget godt for sig selv. Herudover oplevede de en gradvis øget mestringsevne, bedre fysisk form, mere energi, bedre humør, oplevelsen af fællesskab samt bedre kendskab til omgivelser og natur. Projektet rummer følgende en ny dimension: Mennesker, der ellers ikke ville kommeud at gå, gør det nu, fordi de oplever støtte - enten ved at gå alene og opleve "forpligtelsen" til at få gået eller helt konkret ved at gå sammen med en gå-tur ven og herved føle tryghed. At tilbyde gåture til ældre, der ellers ikke ville komme ud at gå, ser ud til at være hen-sigtsmæssigt set i et folkesundhedsmæssigt perspektiv idet disse ældre herved formodes at få flere leveår med godt helbred. / The aim of this MPH thesis is to describe the experience of elderly people who have completed an eight-week intervention walking project. The insight and knowledge acquired in this study have been very useful with regard to the planning of walking for the elderly people who would not otherwise have ventured outside. A qualitative method has been used. The population consists of the eleven projectparticipants who completed the eight-week intervention period. The theme-based interviews have been transcribed in full and analyzed in accordance with a qualitative thematic analysis inspired by Giorgi’s guidelines and Husserl ́s philosophy. The project participants` comments demonstrate that walking as intervention gave them the experience of doing something, especially for their own wellbeing. Other important results were a sense of increasing mastery of their situation ,improved physical fitness, moreenergy, higher spirits a sense of fellowship, and some knowledge of the surroundings and nature. The project includes a new dimension: People who would not otherwise have ventured outside now do so because they get support either by walking alone and experiencing the "obligation" of walking or by walking with a companion. Offering walks to elderly people who would not otherwise have ventured outside seems to be a good decision in a public health care perspective because these elderly peoplepresumably live longer with a better health. / <p>ISBN 91-7997-087-7</p>

Hensikt Studiens hensikt er å få kunnskap om hvilke holdninger, meninger og verdier ansatte i norske barnehager har om bruk av fri natur til lek og aktivitet. Vi undersøkte også deres meninger om barnehagens rolle, samt fremmende og hemmende faktorer forbruk av natur til lek og aktivitet i barnehagen. Metode Tjueen barnehageansatte fra fire kommuner i Midt-Norge deltok på seks fokusgruppe-intervju.Informantene kom både fra barnehager som signaliserte et spesielt fokus på friluftsliv gjennom navnet på barnehagen eller på sin hjemmeside, og barnehager uten et slikt spesielt fokus. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt til analyseav datamaterialet. Resultat Tre kategorier ble identifisert: (i) Naturen som arena for fysisk og psykososial utvikling og læring,(ii) Barnehagen som formidler av friluftsliv og gode naturopplevelserog (iii)Faktorer som påvirker bruk av natur. Påvirkningsfaktorer ble identifisert både internt i den enkelte barnehage, iforhold utenfor barnehagen, og fra sentrale myndigheter Konklusjon Natur kan være en god arena for læring, helhetlig utvikling og helse for barn i barnehagen. I tillegg kan bruk av natur også bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Hvis barnehagene skal kunne legge til rette for jevnlig aktivitet og lek i natur, må flere interne og eksterne faktorer tas i betraktning. / Purpose This study aimed to increase knowledge about the stance, opinion, and valuesof kindergarten employees regarding the use ofnature in playand general activity. We also investigated the role of kindergarten, and factors that promote or inhibit how kindergartens use nature. Method Twenty-one kindergarten employees from four municipalities in Central Norway participated in six focus group interviews. Study participants came from kindergartens that provided aspecificfocus on outdoor and nature in the name of the kindergarten, or on their homepages, as well as kindergartens that lacked such focus. We used qualitative contentanalysis to analyzethe data. Results Our analysis identified three categories: (i) nature as an arena for physical and psychosocial development and learning, (ii) kindergarten as a promoter of outdoor activities, and (iii) factors that influence the use of nature. We found that such influencesoccur within the kindergarten, in arenas outsidethe kindergarten,and from central authorities. Conclusion The use of nature can contribute to learning and the overall development and health of kindergartners. Moreover, nature may help reducesocial health inequalities. To enhance the facilitation of regular activity and playing in nature, several internal and external factorsshould be considered

Hensikt Studiens hensikt varå kartlegge ulike faktorer som kan bidra til å fortsette med fysisk aktivitet etter en intervensjon i frisklivssentral, sett fra brukernes ståsted. Metode Datainnsamlingen bleforetatt gjennom fem fokusgruppeintervjuer med til sammen 23 deltagere. Personer som hadde deltatti frisklivssentral med frisklivsresept for ett til fire år siden, og hadde fortsatt med regelmessig trening i etterkant, varde som kunne deltai studien. Kvalitativ analyse med en fenomenografisk tilnærmingble benyttet. Resultat Analysen resulterte i tre beskrivelseskategorier: (i) Frisklivsresept er et virksomt helsetilbud, ( ii) Treningsgrupper og treningsmuligheter i nærmiljøet skaper motivasjon, (iii) Trening gir mestring og helsegevnint som fører til varige treningsrutiner Konklusjon Frisklivsresept i regi av frisklivssentral er et helsetilbud som kan bidra til at deltakerne utvikler kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å fortsette med fysisk aktivitet etter reseptperioden. Treningsgrupper med egnet trening og aktiviteter, arrangementer og aktivitetsarenaer i nærmiljøet motiverer til fysisk aktivitet. Opplevelse av mestring av fysisk aktivitet, samt å erfare helsegevinst som bedret fysisk form, økt kapasitet og psykisk velvære motiverer til å fortsette med fysisk aktivitet etter en periode i frisklivssentralen / Aim This studyaimed to identify various factors that contribute to continue physical activity following an interventionby Frisklivssentralen (i.e.,physical activity onprescription), as seen from theuser`s perspective. Method We interviewed 23 adults divided into five focus groups. The criteria for selecting people was that they had participated in the programme, exercise on prescription,oneto four years ago, and had continued with regular exercise for at least three hours weekly. We used qualitative analysis anda phenomenographic designto examine all data. Results We identified three categories: (i) physical activity on prescription is a useful intervention (ii) organized groups and training opportunities in the community motiv atestobeing active, (iii)mastering physical exercise providesa sense of accomplishment,and gives health benefits thatinspire ongoing physical activity. Conclusion Physical activity on prescriptionin a Frisklivssentral (public healthcare center) can help participants to acquire knowledge and skills to be able to continue with physical activity after the prescription period. Exercise groups with appropriate training and activities, events and activity settingsin the community encourages physicalactivity. Mastering physical activity and experiencing its health benefits (e.g., improved physical fitness and improved quality of life in general)can motivate people to remainphysically active / <p>ISBN 978-91-86739-75-1</p>

Substance abuse and suicidal behaviour are major challenges to public health. These phenomena are mainly studied by quantitative designs. This qualitative thesis aims at gaining a deeper understanding of substance abuse and suicidal behaviour, as experienced by young men in different types of treatment. By describing, exploring and interpreting lived experiences, in this thesis I try to give a more nuanced language of both substance abuse and suicidal behaviour, also in young migrating men. I also focus on the system of services related to the prevention and follow-up of life-threatening overdoses by describing and exploring how this phenomenon is experienced by individuals and professionals in Oslo. By researching the lived experiences of substance abuse and suicidal behaviour, combined with researching the phenomenon of life-threatening overdoses, a deeper insight is gained and this can be an important source to both prevention and health promotion for the group in question. The first three papers are based on descriptive, explorative and interpretative studies. How meaning is constructed is the core research question. In the fourth study I describe and explore life-threatening overdoses as a contemporary phenomenon in its context. The research questions are on a descriptive level. In the first three papers, the research object is the personal narratives from in-depth interviews, which are analysed using a phenomenological hermeneutic method. The case study is composed of data collected from different sources, and analysed by triangulation. The main finding in the first paper is that substance abuse and suicidal behaviour can be understood as goal-oriented, communicative and meaning-making activities about the individuals’ balance between death as an escape from pain and the hope of a life. In the second study, metaphorical expressions about a shifting sense of self is understood as balancing being an agent or a victim. In migrating young men these phenomena are interpreted as goal-oriented, communicative and meanig-making activities about existing in a maze that is perceived as closed. The findings of the case study show that different forms of life-threatening overdoses in Oslo are experienced in a state of existential and material stress. A wish of follow-up might not be expressed by the individual. Due to structural problems, such as lack of goals, professionals do not prevent such events in a planned way, nor do they cooperate between different levels. Professionals decide what is good quality in prevention and follow-up of life-threatening overdoses / Rusavhengighet og selvmordsadferd representerer store folkehelseproblemer. Disse fenomenene er hovedsakelig studert med kvantitative design. Målet med denne kvalitative avhandlingen er å få dypere kunnskap om rusavhengighet og selvmordsadferd slik fenomenene er opplevd av yngre menn i ulike typer behandling. Gjennom å beskrive, undersøke og tolke levde opplevelser forsøker avhandlingen å få fram en mer nyansert forståelse av, og språk om, både rusavhengighet og selvmordsadferd, også hos yngre menn med migrasjonserfaring. Avhandlingen fokuserer systemnivået gjennom å beskrive og undersøke hvordan livstruende overdoser oppleves og erfares som levde erfaringer og som yrkesutfordring i Oslo. Et omverdensperspektiv, kombinert med en dypere forståelse og et rikere språk kan være viktige bidrag til forebyggende og helsefremmende tiltak. Det første, andre og tredje arbeidet i avhandlingen er beskrivende, undersøkende og tolkende studier som fokuser yngre menns levde erfaringer med rusavhengighet og selvmordsadferd. Hvordan mening konstrueres er det sentrale forskningsspørsmålet. Det fjerde arbeidet, case studien, undersøker livstruende overdoser i en nå-tidig kontekst, og forskningsspørsmålene er beskrivende. I de første tre arbeidene er forskningsobjektet personlige narrativer samlet gjennom åpne dybdeintervjuer, og som er tolket ved bruk av en fenomenologisk hermeneutisk analyse. I case studien er data fra ulike kilder analysert ved hjelp av triangulering. Hovedfunnet i den første studien er at rusavhengighet og selvmordsadferd kan forstås som måltettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens balanse mellom døden som befrielse fra smerte og håpet om et bedre liv. I den andre studien kommer metaforiske beskrivelser av en skiftende opplevelse av seg selv i prosessene knyttet til både rusavhengighet og selvmordsadferd tydelig fram. Dette kan forstås som å balansere en selvopplevelse mellom aktør og offer. I den tredje studien kan rusavhengighet og selvmordsadferd hos migrerte menn forstås som målrettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens opplevelse av å eksistere i en stengt labyrint. Funnene i case studien tyder på at livstruende overdoser i Oslo erfares i eksistensielt stressfulle omstendigheter. Et personlig ønske om oppfølging gis ikke alltid eksplisitt. Strukturelle problemer medfører at profesjonelle arbeider med livstruende overdoser uten overordnete mål og uten samordnet planlegging. Profesjonelle bestemmer derfor selv hva som er god kvalitet når det gjelder forebygging og oppfølging av livstruende overdoser

Background: The goal of social integration is part of the ideological motivation behind the transition from institutionalised to decentralised psychiatric care. Modern community mental health care considers social integration vital for improving mental health. However, reports suggest that efforts to socially integrate people who suffer from mental health problems have not been as successful as anticipated.Aim: The overall aim of the study was to achieve a deeper understanding of the phenomenon of social integration of people with mental health problems in the community. An additional aim was to develop the healthcare professionals’ insight into this phenomenon by means of co-operative inquiry. The specific research questions were: How have people with mental health problems affected their neighbourhood after re-establishing in the community? How do people with mental health problems experience social integration in the community? How does knowledge of social integration promote practical changes in mental health professionals’ practice?Methods: This study, which comprises four papers, has a hermeneutic design. The data collection methods took the form of interviews with 19 neighbours of group homes for people with mental health problems (Paper I) and focus groups in two separate studies of people with mental health problems, one of which comprised 12 participants in three groups (Paper II) and the other 17 participants in three different multistage focus groups (Paper III), i.e. a total of 14 focus groups. Paper IV utilises findings from Papers I-III by means of a co-operative approach. There were two areas of knowledge development in the research process: dialogue-based teaching and focus groups. The main emphasis of the dialogue-based teaching was to facilitate the articulation of practical and tacit knowledge. Twenty-two healthcare professionals and social workers participated in two different multistage focus groups, a total of 6 focus groups (Paper IV). Data-analysis methods included both the constant comparative process and qualitative content analysis.Findings: The first paper begins with the experiences of neighbours of people who suffer from mental health problems. The neighbours reported frightening behaviours as well as complications in their contact with people who had long-term mental health problems, which led to increased insecurity and fear. The reaction of the neighbourhood was exclusion and segregation in the form of distancing or watching. The next two papers employed a user perspective and revealed that, when meeting people, the participants experienced shame and fear of exclusion due to lack of acceptance and loss of autonomy. Integrity proved a necessary quality for the possibility to be treated as an equal. Lack of work or a meaningful occupation and a low income contributed to a sense of worthlessness and loneliness. Those who had a job or took part in club activities seemed to achieve social companionship, which gave them a sense of being more socially integrated. The co-operative research project enabled co-researchers to gain increased professional knowledge and awareness, as well as providing potential for improvements in clinical practice. Systematic reflection on practice leads to an increased awareness of one’s own attitudes and intervention methods, societal conditions and the community’s attitude to the increased social integration of people with mental health problems. The experiential knowledge gained may contribute to health-promotion strategies such as social integration.Conclusions: Integration difficulties are experienced by both individuals with mental health problems and their neighbouring community. In order to achieve social integration, a person with long-term mental health problems needs to develop adequate social competence. Those working in community mental health care must ensure that people suffering from mental health problems experience a sense of belonging in the community, which can enable them to develop a network and achieve social integration in the planning and development of day-time activities and work, thus promoting social integration. The neighbourhood requires, at the very least, general information when a group home is established. Co-operative inquiry can be beneficial in the public sector, although in order to achieve the best possible result, the whole team must be involved and play an active role in all areas of the research project. If the groups are too large, the participants’ level of engagement may suffer. Multistage focus groups proved to be a powerful method for knowledge acquisition and should be further developed as a means of expanding new knowledg / Bakgrunn: En viktig ideologisk motivasjon for overgang fra institusjonalisert til desentralisert psykisk helsearbeid er målet om sosial integrering. Moderne lokalbasert psykisk helsearbeid anser sosial integrering som avgjørende for å bedre menneskers psykisk helse. Men rapporter viser at mennesker med psykiske problemer ikke har oppnådd tilfredsstillende sosial integrering.Mål: Det overordnede målet for studien var å oppnå en dypere forståelse av fenomenet sosial integrering for mennesker med psykiske problemer i lokalsamfunnet. Et tilleggsmål var å utvikle helse- og sosialarbeideres innsikt i fenomenet med bruk av handlingsorientert forskningssamarbeid. De spesifikke forskningsspørsmålene var: Hvordan har mennesker med psykiske problemer påvirket deres nabolag etter reetablering i lokalsamfunnet? Hvordan erfarte mennesker med psykiske problemer sosial integrering i lokalsamfunnet? Hvordan kan kunnskap om sosial integrering fremme praksisforandringer for psykisk helsearbeidere?Metode: Denne studien, som omfatter fire artikler, har et hermenautisk design. Metodene for datainnsamling var kvalitative intervjuer med 19 naboer til fellesboliger for mennesker med psykiske problemer (Art. I), og fokusgruppeintervjuer, i to separate studier, med mennesker med psykiske problemer. En studie med 12 informanter i 3 fokusgrupper (Art. II) og en studie med 17 informanter i 3 flersteg-fokusgrupper (Art. III), totalt 14 fokusgruppeintervjuer. Art. IV brukte funnene fra Art. I-III i et handlingsorientert forskningssamarbeid. Det var to former for kunnskapsutvikling i forskningsprosessen: Dialogbasert undervisning, som skulle fremme praktisk og taus kunnskap, samt fokusgruppeintervjuer. 22 helse- og sosialarbeidere deltok i 2 flersteg-fokusgrupper, totalt 6 fokusgruppeintervjuer (Art. IV). Datamateriale ble analysert med Grounded Theory og kvalitativ innholdsanalyse.Funn: Naboer til fellesbolig for mennesker med psykiske problemer beskriver i den første studien opplevelser som gav usikkerhet, skremmende adferd og problemer med å få kontakt med menneskene som hadde alvorlige psykiske problemer. Dette ledet til økt usikkerhet og frykt. Nabolaget reagerte med eksklusjon og segregering. De to neste studiene hadde et brukerperspektiv, og viste at informantene opplevde skam og frykt for eksklusjon som en følge av manglende akseptasjon og tap av autonomi i møte med mennesker. Integritet var en nødvendig forutsetning for å bli møtt som likverdig. Mangel på arbeid eller annen meningsfull dagaktivitet, samt lav inntekt, bidro til en følelse av verdiløshet og ensomhet. De som hadde et arbeid eller var aktiv deltager i klubbvirksomhet fikk et sosialt felleskap som gjorde at de kjente seg sosialt integrerte. I siste studie gav handlingsorientert forskningssamarbeid medforskerne økt profesjonell kunnskap og bevissthet, samt potensiale for å forbedre praksis. Systematisk refleksjon på praksis leder til en økt bevissthet for egne holdninger og interveneringsmetoder, sosiale betingelser og lokalsamfunnets holdninger til økt sosial integrasjon for mennesker med psykiske problemer. Økt kunnskapsdannelse i praksis kan bidra til forebyggende helsearbeid som sosial integrering.Konklusjon: Både mennesker med psykiske problemer og deres nabolag erfarte vanskeligheter med integrering. For at mennesker med alvorlige psykiske problemer skal erfare sosial integrering må de ha tilstrekkelig sosial kompetanse. Det må arbeides for at mennesker med psykiske problemer opplever tilhørighet i lokalsamfunnet, noe som kan sette dem i stand til å utvikle nettverk, og få til sosial integrering i planlegging og utvikling av dagaktiviteter og arbeid, og på den måten fremme sosial integrering. Nabolag bør i hvert fall ha generell informasjon når det etableres fellesboliger. Handlings- orientert forskningssamarbeid kan være gunstig i kommunehelsetjenesten. En forutsetning for et best mulig resultat er at hele team blir involvert og deltar i kunnskapsskapningen i praksis. Blir enhetene som deltar for store, blir det ikke noe eierforhold til forskningssamarbeidet. Flersteg-fokusgruppeintervju viste seg å være en god metode for kunnskapsutvikling, og metoden burde utvikles videre.Nøkkelord: Psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten, sosial integrering, sosialt nettverk, handlingsorientert forskningssamarbeid, kvalitativ metode