Formålet med denne studien er å belyse og drøfte presseetiske problemstillinger som oppsto under den umiddelbare dekningen av terrorangrepene i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011, i avisene VG, Aftenposten, Aftonbladet og Dagens Nyheter. Studiens teoretiske rammeverk omfatter de presseetiske systemene i Norge og Sverige, nyhetskonkurransen og kommersialiseringens konsekvenser, samt forskning på presseetikkens plass i krim- og katastrofejournalistikk generelt, og i de aktuelle hendelsene spesielt. I studien kombineres kvalitativ tekstanalyse, med verktøy fra henholdsvis kildekritisk- og retorisk analyse, og kvalitative forskningsintervju. Resultatene viser at presseetiske problemstillinger knyttet til øyevitners, politiets og anonyme kilders pålitelighet og bristende kildekritikk i forhold til blant annet informasjonssubsidier, var fremtredende i det undersøkte materialet. Kritikkverdig bruk av spissvinklede titler og andre former for journalistisk løgnaktighet, foreligger også, på samme måte som nærgående bildebruk av skadde og døde. Studien antyder også at den harde nyhetskonkurransen hadde en negativ effekt på deler av rapporteringen. Det finnes mange likheter, men også interessante forskjeller mellom så vel dekningen som i den etiske refleksjonen i de analyserte avisene. Aftonbladet skiller seg ut som den avis med den mest diskutable dekningen sett fra et etisk perspektiv, uten at dette internt begrunnes med at avisen utgis utenfor rekkevidde for de fleste av tragediens berørte og pårørende.

Bakgrund: Bristande information och undervisning av sjuksköterskor påverkar patienters anpassning till och acceptans av det nya livet med stomi, vilket också påverkar anhörigas kapacitet att vårda och stödja sin familjemedlem med stomi. Syfte: Att beskriva patienters upplevelser av att leva med stomi. Metod: Datamaterialet består av 12 kvalitativa artiklar som analyserats utifrån en systematisk litteraturstudie med beskrivande syntes. Resultat: Resultatet presenteras utifrån tre teman: Påverkan av självbild; En förändrad livssituation och Stöd i bemötandet. Slutsats: Att leva med stomi upplevs som en begränsning av fysiska aktiviteter och väcker negativa reaktioner, relaterade till den förändrade kroppen. Trots detta upplever patienterna att livet är mindre besvärligt än förut. Genom god information och undervisning kan sjuksköterskor hjälpa patienterna att tro på sig själva och bli mer självständiga i att sköta stomin. Kunskapen om vardagliga, fysiska men även sexuella aktiviteters anpassningar är något som sjuksköterskor behöver inhämta och dela med patienterna. Detta behöver patienterna veta, för att uppleva sig trygga med sig själva och inte som begränsade. Detta bidrar även till att utforma en bättre vård utifrån patienternas behov vilket lindrar lidandet och förbättrar patienternas livskvalité. / Background: Lack of information and education from nurses, affect patients’ adaptation to and acceptance of their new life with ostomy, which also affects the families’ ability to care for and support their relatives with ostomy. Aim: To describe patients’ experiences of living with the ostomy. Method: The data materials consist of 12 qualitative articles that are analyzed by a systematic literature study with descriptive synthesis. Results: The result is presented in three themes: Impact in self-image; A changed life situation and Support in the treatment. Conclusion: Living with the stoma is perceived as a limitation of physical activity and awakens negative reactions, related to the changed body. Despite that, patients consider that life is less difficult than before and with good information and education, nurses can help patients to believe in themselves, and be more independent in managing the ostomy. Knowledge of everyday life, physical but also sexual activities, is something that nurses need to collect and share with the patients. The patients need to know this, to feel safe with themselves and don’t look upon themselves as limited. This helps to perform better care based on patients’ needs, which relieves suffering and improves life quality for the patients.

The public relations business has grown from almost nothing to a large international industry the last decades. Throughout the history the industry has struggled with a lot of critique and public relations has become a negative symbol for manipulation of information. Because of this negative view of the industry and the medial change taking place, the purpose of this study is to investigate how two different generations think about public relations. More accurate, the study will through a qualitative interview study explore how young people from a highschool in Luleå and elder people from Luleå township thinks about pubic relations, and most imortant why they have this particular view. By creating four focus groups, two with men and two with women, this also enables a comparative study between the gender.   The focus groups were later analyzed and compared to two selected groups of theories on public relations, the theories were positive and critical theories compound in two categories. Critical theories was Habermas on the public sphere (2003), Weaver, Motion och Roper on democratic issues (2006), Jahansoozi on trancparency and dialogue (2006) and Davis also on democratic issues (2007). The positive or normative theories was Grunig (1992) and Cutlip (2000) on a over all positive perspective. In the study all the focus groups tended to, more or less, have a critical view on public relations. The elder men were by far most critical and argued abour risks, problems and public relations as a tool for lying. On the other hand the younger men were the most liberal and positive to public relations, meaning that along with the risks, public relations creates a lot of good opportunities such as publicity and attention. The other two focus groups with women were somewhere in between. The younger women were, as the younger men, a lot more positive than the elder ones.