No description available.

No description available.

<p>I masteroppgaven fokuseres det på elevers forestillinger om forståelse, og på matematikkundervisning. Målet med studien er å få dypere innsikt i sammenhenger mellom elevers forestillinger om forståelse i matematikk, og undervisningen de erfarer. Studiens overordnede problemstilling er: Hvilke sammenhenger kan det være mellom elevers forestillinger om forståelse i matematikk og matematikkundervisningen de erfarer? I studien benyttes et tidligere utviklet analyseverktøy for å beskrive elevers forestillinger om forståelse. Analyseverktøyet tar utgangspunkt i skillet mellom instrumentell og relasjonell forståelse, som har blitt nyansert ved fire aktuelle tråder i matematisk kyndighet. De aktuelle trådene er 1) forståelse, 2) regneferdigheter, 3) strategisk kompetanse og 4) resonnering. Studien tar utgangspunkt i to matematikklasser der elevene erfarer ulik matematikkundervisning. Elever i den ene klassen erfarer tradisjonell undervisning, mens elevene i den andre klassen erfarer en mer undersøkende form for undervisning. Undervisningen observeres for å gi et bilde av hvilke tråder i matematisk kyndighet som vektlegges. Et utvalg på fire elever fra hver klasse intervjues for å undersøke hvilke forestillinger de kan ha om forståelse i matematikk. Datamaterialet fra observasjonen og intervjuene analyseres ved hjelp av analyseverktøyet. Resultatene fra studien indikerer at det kan være sammenhenger mellom forestillinger elever har om forståelse i matematikk og undervisningen de erfarer. Analysen av datamaterialet tyder på at i klasserommet preget av tradisjonell undervisning, fokuserer læreren på den instrumentelle delen av regneferdigheter. Lærerens fokus gjenspeiles i de fire elevenes forestillinger om forståelse i den forstand at den instrumentelle delen av regneferdigheter inngår i deres forestillinger. Analysen tyder på at i klasserommet som preges av undersøkende undervisning, vektlegger læreren trådene forståelse, strategisk kompetanse og resonnering. De fire elevene som erfarer slik undervisning, har forestillinger om forståelse i matematikk som har likhetstrekk med de tre nevnte trådene.</p>

I masteroppgaven fokuseres det på elevers forestillinger om forståelse, og på matematikkundervisning. Målet med studien er å få dypere innsikt i sammenhenger mellom elevers forestillinger om forståelse i matematikk, og undervisningen de erfarer. Studiens overordnede problemstilling er: Hvilke sammenhenger kan det være mellom elevers forestillinger om forståelse i matematikk og matematikkundervisningen de erfarer? I studien benyttes et tidligere utviklet analyseverktøy for å beskrive elevers forestillinger om forståelse. Analyseverktøyet tar utgangspunkt i skillet mellom instrumentell og relasjonell forståelse, som har blitt nyansert ved fire aktuelle tråder i matematisk kyndighet. De aktuelle trådene er 1) forståelse, 2) regneferdigheter, 3) strategisk kompetanse og 4) resonnering. Studien tar utgangspunkt i to matematikklasser der elevene erfarer ulik matematikkundervisning. Elever i den ene klassen erfarer tradisjonell undervisning, mens elevene i den andre klassen erfarer en mer undersøkende form for undervisning. Undervisningen observeres for å gi et bilde av hvilke tråder i matematisk kyndighet som vektlegges. Et utvalg på fire elever fra hver klasse intervjues for å undersøke hvilke forestillinger de kan ha om forståelse i matematikk. Datamaterialet fra observasjonen og intervjuene analyseres ved hjelp av analyseverktøyet. Resultatene fra studien indikerer at det kan være sammenhenger mellom forestillinger elever har om forståelse i matematikk og undervisningen de erfarer. Analysen av datamaterialet tyder på at i klasserommet preget av tradisjonell undervisning, fokuserer læreren på den instrumentelle delen av regneferdigheter. Lærerens fokus gjenspeiles i de fire elevenes forestillinger om forståelse i den forstand at den instrumentelle delen av regneferdigheter inngår i deres forestillinger. Analysen tyder på at i klasserommet som preges av undersøkende undervisning, vektlegger læreren trådene forståelse, strategisk kompetanse og resonnering. De fire elevene som erfarer slik undervisning, har forestillinger om forståelse i matematikk som har likhetstrekk med de tre nevnte trådene.

I masteroppgaven fokuseres det på kommunikasjon mellom lærer og elever i matematikklasserommet. Målet med studien er å få dypere innsikt i hva som kjennetegner kommunikasjonen mellom læreren og elevene i to klasser som arbeider med matematikk på to ulike måter. Studiens problemstilling er: Hva kjennetegner kommunikasjonen mellom læreren og elevene i en klasse som arbeider innenfor en undersøkende matematikkundervisning, og i en klasse som arbeider innenfor en tradisjonell matematikkundervisning? I studien benyttes et analyseverktøy bestående av teori om ulike kommunikasjonsmønstre. Det skilles mellom om mønstrene først og fremst knyttes til tradisjonell eller til undersøkende matematikkundervisning. I studien blir det brukt kvalitative forskningsmetoder, i form av observasjon kombinert med lyd- og bildeopptak. Utvalget består av en klasse som arbeider innenfor en undersøkende matematikkundervisning, og en klasse som arbeider innenfor en tradisjonell matematikkundervisning. Datamaterialet blir samlet inn over fire dager med to undervisningsøkter i hver klasse. Gjennom observasjon blir det sett på hva som kjennetegner kommunikasjonen mellom deltakerne i klassen. Dialoger som er typiske for hvordan læreren og elevene kommuniserer med hverandre velges ut og analyseres opp mot de ulike kommunikasjonsmønstrene.Resultatene fra studien viser at i klassen som arbeider innenfor en undersøkende matematikkundervisning, kommuniserer læreren med enkeltelever eller mindre elevgrupper hovedsaklig gjennom et undersøkende kommunikasjonsmønster. Læreren og elevene deltar da i en felles utforskningsprosess, og læreren tar alltid utgangspunkt i hva eleven selv har tenkt om en oppgave. I helklassesamtaler er både tradisjonelle og undersøkende mønstre typiske for kommunikasjonen. I klassen som arbeider innenfor en tradisjonell matematikkundervisning er det ett bestemt kommunikasjonsmønster som er dominerende. Lærerens samtaler med enkeltelever eller mindre elevgrupper kjennetegnes her av at hun hjelper elevene å løse matematikkoppgaver ved å forklare hvilke regler de skal bruke eller ved å beskrive fremgangsmåten som elevene forventes å følge. I tillegg leder læreren dem frem til svaret gjennom en serie eksplisitte spørsmål eller ved å vise til tidligere løste oppgaver. Læreren tar da ikke utgangspunkt i hva elevene selv har tenkt. Dette mønsteret, kombinert med andre tradisjonelle mønstre, er også typiske for helklassesamtalene.

Made available in DSpace on 2011-03-23T21:19:35Z (GMT). No. of bitstreams: 0 / Item created via OAI harvest from source: http://www.bdtd.ufpa.br/tde_oai/oai2.php on 2011-03-23T21:19:35Z (GMT). Item's OAI Record identifier: oai:bdtd.ufpa.br:255 / The present work shows the research results carried on five academic institutions of the State of Pará, Brazil. We present the opinion and feeling of students and teachers with respect to the use of the computer in the teaching of Mathematics, having Tikhomirov theories as backgrounds. Through a counter point between Instructionism and Constructionism, we are leaded to favor Constructionism. By the end, we present an elaborated reflection about the role of the computer in the teaching of Mathematics. / O presente trabalho mostra o resultado da pesquisa realizada em cinco instituições universitárias de formação de professores de Matemática do Estado do Pará. Apresentamos o sentimento de que formandos e formadores têm em relação ao uso do computador no ensino da Matemática, relacionando-o com as teorias de Tikhomirov. São abordados, ainda, dois paradigmas: o Instrucionismo e o Construcionismo, onde o Instrucionismo deve ser substituído pelo Construcionismo, no qual a ênfase maior está na aprendizagem e na construção do próprio conhecimento do aluno. São ainda exibidas as falas dos sujeitos da pesquisa, devidamente analisadas e, ao final, há uma reflexão sobre o ensino da Matemática e o emprego do computador, e como este se relaciona com fórmulas, algoritmos e símbolos sem uma maior significação e que são tão presentes na prática docente dos formandos e formadores de Matemática, com objetivo de mostrar que o ensino tradicional, por si só, não justifica a não utilização do computador no processo ensino-aprendizagem de Matemática.

SANTANA, José Ernandes Oliveira de. Matemática aplicada à química. 2016. 89 f. Dissertação (Mestrado Profissional em Matemática) - Departamento de Matemática, Universidade Federal do Ceará, Fortaleza, 2016 / Submitted by Rocilda Sales (rocilda@ufc.br) on 2017-03-09T13:21:15Z No. of bitstreams: 1 2016_dis_ jeosantana.pdf: 932381 bytes, checksum: 836a9ac0e75762271815e633c828df8d (MD5) / Approved for entry into archive by Rocilda Sales (rocilda@ufc.br) on 2017-03-09T13:22:36Z (GMT) No. of bitstreams: 1 2016_dis_ jeosantana.pdf: 932381 bytes, checksum: 836a9ac0e75762271815e633c828df8d (MD5) / Made available in DSpace on 2017-03-09T13:22:36Z (GMT). No. of bitstreams: 1 2016_dis_ jeosantana.pdf: 932381 bytes, checksum: 836a9ac0e75762271815e633c828df8d (MD5) Previous issue date: 2016 / The work is divided into three chapters. Chapter 01: Basic Applied Mathematics to Chemistry; Chapter 02: Math Middle Applied Learning Chemistry; Chapter 03: Mathematics higher education Applied to Chemistry. The first chapter consists of we use mathematics subjects in primary education as a direct and inverse proportion, weighted arithmetic average percentage to solve chemical calculation problems. For the understanding of this chapter it is necessary to have full control of all the mathematics of elementary school which will be a prerequisite also for chapters two and three. In the second chapter we focus on the application of logarithms and linear systems for specific troubleshooting as calculation of pH and balancing chemical equations respectively. For that we must to be skilled in handing properties of logarithms and solving linear equations and interpretation of solutions. The third chapter is the applicability of differential and integral calculus in calculating the concentrations, time and rate of chemical reactions. This is a subject more difficult to understand, giving that requires a chapter of the domain derivatives and integrals a theoretical review was made of both mathematics and chemistry before each application to facilitate a better understanding of this work. / O presente trabalho divide-se em três capítulos. Capítulo 01: Matemática básica aplicada à química; capítulo 02: Matemática do Ensino médio aplicada à química; capítulo 03: Matemática ao ensino superior aplicada à Química> O primeiro capítulo consiste em usarmos assuntos de matemática no ensino fundamental como proporção direta e inversa, média aritmética ponderada, porcentagem para resolvermos problemas de cálculo químico. Para o entendimento desse capítulo é necessário que se tenha pleno domínio de toda a matemática do ensino fundamental que será pré-requisito também para os capítulos dois e três. No segundo capítulo nos concentramos na aplicação dos logaritmos e de sistemas lineares para solução de problemas específicos como cálculo do pH e balanceamento das equações químicas respectivamente. Para isso temos que estar hábeis no trato das propriedades dos logaritmos e na solução de equações lineares bem como na interpretação das soluções. No terceiro capítulo faz-se a aplicabilidade do cálculo diferencial e integral no cálculo das concentrações, do tempo e da velocidade das reações químicas. Trata-se de um assunto de mais difícil compreensão, tendo em vista que requer domínio do capítulo de derivadas e integrais. Foi realizada uma revisão teórica tanto de matemática quanto de química precedendo cada aplicação para facilitar um melhor entendimento deste trabalho.

In this thesis, an integrated wind erosion assessment and prediction system has been developed. This system couples a physically based dust emission scheme, a high resolution limited area weather prediction model, a dust transport model, and a high resolution GIS (Geographic Information System) database. A simple expression for particle threshold velocity has been derived by considering the force balance of a single particle resting on the surface. Theoretical analyses have been performed to confirm that the main mechanism for dust uplifting is sand saltation bombardment rather than direct aerodynamic entrainment. A new model for dust emission by saltation bombardment is proposed and validated against experimental data. Preliminary sensitivity tests for the new dust emission model have been carried out by examining the dependence of dust emission rate on a range of parameters. The transport of airborne dust is modelled by using the particle mean concentration equation. The time-dependent advection terms are discretized and solved numerically by a multi-dimensional wave-propagation slope-limiter scheme. Some computational features of the integrated model are discussed in terms of its coupling, module decomposition, data handling and efficiency. A systematic sub-grid treatment is designed to extract soil surface parameters from the GIS database for large scale modelling. The integrated system is applied to investigate the February 1996 dust storms over the Australia continent. The simulated wind erosion pattern and intensity are in good agreement with available meteorological records and satellite images. It reveals that the system can be used to identify areas and periods under wind erosion threat as well as the responsible environmental factors.

<p>Forskning har visat att elevers intresse för matematik avtar ju äldre de blir. En av orsakerna till detta kan vara den traditionella matematiken som till stor del består av symboler och tekniker för att hitta rätt svar. För att få engagerade elever som intresserar sig för matematik måste undervisningen förändras. I min uppsats vill jag därför lyfta fram författare och lärare som intresserar sig för den matematiska utvecklingen.</p>

Forskning har visat att elevers intresse för matematik avtar ju äldre de blir. En av orsakerna till detta kan vara den traditionella matematiken som till stor del består av symboler och tekniker för att hitta rätt svar. För att få engagerade elever som intresserar sig för matematik måste undervisningen förändras. I min uppsats vill jag därför lyfta fram författare och lärare som intresserar sig för den matematiska utvecklingen.