Ablation and run-off on the White Glacier (38 km2), Axel Heiberg Island, N.W.T., were studied during the summers 1959-61 and some comparisons were made with nearby glaciers. Techniques of measuring ablation and run-off are described and assessed and the results of longterm, including full season, and short term measurements of both are presented. [...]

Oppgaven utforsker outsiderposisjonen i Axel Jensens bøker Ikaros (1957) og Joacim (1961). Problemformuleringen legger særlig vekt på protagonistenes motivasjon for å søke outsiderposisjonen, samt stiller spørsmålet om det i det hele tatt lar seg gjører å flykte fra samfunnet og i hvilken grad outsiderposisjonen oppnås. Analysene er foretatt på bakgrunn av Colin Wilsons teoriverk om outsiderens karakter, The Outsider (1956). Wilson bruker eksempler fra tidligere outsiderlitteratur til å skissere opp en typologi av outsidere og belyse ulike sider ved det han kaller «outsiderens problem». Dette «problemet» er grunnet i outsiderens identitet og gir seg utslag i hans mentalitet og syn på tilværelsen. Ulikheten i protagonistenes motiver for å snu ryggen til samfunn og sivilisasjon har gjort at outsiderposisjonen fortoner seg ulikt i Ikaros og Joacim, noe som også har gjort at analysene består av nærlesning av ulike aspekter ved outsidertematikken. I tillegg til Wilsons teori består av en kontekstualiserende del som kommenterer hvordan Jensens outsidere kan leses i lys av andre samtidige litterære outsidere, og hvordan tidsperioden bøkene er skrevet i påvirker lesningen av outsidertematikken. Resepsjonskapittelet tar for seg forskjellene i kvalitetsvurderingene av bøkene, og vektlegger hvordan anmelderne reagerte på outsidertematikken. I avslutningskapittelet samles trådene og det reflekteres rundt outsiderposisjonen i Ikaros og Joacim, særlig med hensyn til hvordan, og i hvilken grad outsiderens problemer løser seg, sett i lys av Wilsons teorier.

Zugl.: Berlin, Freie Univ., Diss., 2005

Inaug.-diss.--Greifswald. / At head of title: Deutsche geschichte. Lebenslauf. "Literatur": p. [6]-7.

No description available.

La presente tesis de licenciatura tiene como tema central indagar sobre la posibilidad de una individualidad plena y autónoma en el marco de la teoría de reconocimiento planteado por Axel Honneth. Desde este contexto, nos acercaremos a problemáticas que las injusticias epistémicas representan en el individuo y, asimismo, a la relación existente entre el campo epistémico y las expectativas normativas de una sociedad. El objetivo principal de esta tesis es, por lo tanto, exponer los aportes de la teoría del reconocimiento de Honneth a la realización de un individuo autónomo y destacar la importancia del análisis crítico de las bases epistemológicas que sirven de apoyo a la concepción normativa de una sociedad democrática. La estructura a desarrollar en esta investigación consiste en tres capítulos, cuyos propósitos son los siguientes. En el primer capítulo, se buscará exponer una lectura contemporánea de la obra de Hegel respecto a su concepción del reconocimiento intersubjetivo en miras a comprender la influencia hegeliana en la teoría social de Axel Honneth. En el segundo capítulo se realizará una explicación de la teoría del reconocimiento de Axel Honneth y su planteamiento sobre la autonomía en la sociedad. Finalmente, en el tercer capítulo se presentará el caso de las injusticias epistémicas y se tratará de esclarecer el vínculo entre las base normativa y el campo epistémico de una sociedad democrática. / Tesis

A presente dissertação tem como objetivo investigar as bases fundamentais da Teoria do Reconhecimento apresentada por Axel Honneth. Para cumprir tal intento o presente texto é dividido em duas partes centrais. Em um primeiro momento, nos dois primeiros capítulos, são apresentados de forma analítica os textos hegelianos do período de Jena, visando abordar as origens do conceito de reconhecimento e sua implicação teórica no desenvolvimento honnethiano de uma luta por reconhecimento. Em um segundo momento, no último capítulo, são apresentados e analisados os argumentos honnethianos de uma atualização dos conceitos hegelianos que possibilitariam, por sua vez, uma reconstrução de uma eticidade normativa. A forma como Honneth compreende a experiência do reconhecimento permite a ele rever o modelo de como ocorre às relações intersubjetivas de autorrealização. Aqui essas relações são demonstradas de acordo com as três esferas do reconhecimento, a saber, o Amor, o Direito e a Solidariedade e suas respectivas formas de autorrealização. / Submitted by Ana Guimarães Pereira (agpereir@ucs.br) on 2016-03-04T13:18:53Z No. of bitstreams: 1 Dissertacao Marcelo Lucas Cesco.pdf: 711491 bytes, checksum: 838d8baf4e64c93bb3008d1bc783a780 (MD5) / Made available in DSpace on 2016-03-04T13:18:53Z (GMT). No. of bitstreams: 1 Dissertacao Marcelo Lucas Cesco.pdf: 711491 bytes, checksum: 838d8baf4e64c93bb3008d1bc783a780 (MD5) / Fundação de Amparo à Pesquisa do Estado do Rio Grande do Sul, FAPERGS / The present work intends to investigate the foundations for Axel Honneth’s Recognition Theory. In order to reach our goal, the text is divided into two central parts. Firstly, we analytically present Hegel’s Jena Lectures, aiming to approach the origins of the concept “recognition” and its theoretical involvement in the honnethian development of a “fight for recognition”. Secondly, we present and analyze the honnethian arguments for an update of Hegelian concepts which have enabled a normative ethics reconstitution. Honneth’s comprehension of recognition experience allows us to revise the model for the occurrence of intersubjective relations of self-realization. Herein, we evince these relations according to three spheres of recognition, namely, Love, Rights and Solidarity and their forms of self-realization.

A presente dissertação tem como objetivo investigar as bases fundamentais da Teoria do Reconhecimento apresentada por Axel Honneth. Para cumprir tal intento o presente texto é dividido em duas partes centrais. Em um primeiro momento, nos dois primeiros capítulos, são apresentados de forma analítica os textos hegelianos do período de Jena, visando abordar as origens do conceito de reconhecimento e sua implicação teórica no desenvolvimento honnethiano de uma luta por reconhecimento. Em um segundo momento, no último capítulo, são apresentados e analisados os argumentos honnethianos de uma atualização dos conceitos hegelianos que possibilitariam, por sua vez, uma reconstrução de uma eticidade normativa. A forma como Honneth compreende a experiência do reconhecimento permite a ele rever o modelo de como ocorre às relações intersubjetivas de autorrealização. Aqui essas relações são demonstradas de acordo com as três esferas do reconhecimento, a saber, o Amor, o Direito e a Solidariedade e suas respectivas formas de autorrealização. / Fundação de Amparo à Pesquisa do Estado do Rio Grande do Sul, FAPERGS / The present work intends to investigate the foundations for Axel Honneth’s Recognition Theory. In order to reach our goal, the text is divided into two central parts. Firstly, we analytically present Hegel’s Jena Lectures, aiming to approach the origins of the concept “recognition” and its theoretical involvement in the honnethian development of a “fight for recognition”. Secondly, we present and analyze the honnethian arguments for an update of Hegelian concepts which have enabled a normative ethics reconstitution. Honneth’s comprehension of recognition experience allows us to revise the model for the occurrence of intersubjective relations of self-realization. Herein, we evince these relations according to three spheres of recognition, namely, Love, Rights and Solidarity and their forms of self-realization.

Denna studie är en kandidatuppsats i designteknik. Studien undersöker hur tre olika graderingssätt påverkar olika typer av överdelsplagg med förlängd axel. Företaget producerar för tillfället denna typ av modell då den har hög efterfrågan på marknaden. Avdelningen har tidigare inte arbetat så centralt med denna typ av modell och har därför ingen välbeprövad metod för att gradera dessa modeller. På grund av detta har företaget heller inget optimalt graderingsblock för dessa modeller. Det står dock klart att ett överdelsplagg med förlängd axel inte kan graderas på samma sätt som ett överdelsplagg med normallång axel, då detta leder till att graderingen upplevs få en diagonal sluttning från bystviddspunkt till yttre axelspets. Syftet med studien är att undersöka hur olika graderingssätt påverkar två modeller med olika mycket förlängd axel.  Metoder som använts i studien har varit mönsterkonstruktion, gradering, mönsterjämförelse och 3D simulering i Lectras programvaror; Modaris, KaledoStyle och 3D prototyping. Dessutom har verklig avprovning i storlek 46 skett samt att graderingens mått och visuella utseende har analyserats.  Studiens resultat visar att axelvidden bör graderas med samma värde som bystvidden för att åstadkomma en lämplig gradering för de två modellerna av förlängd axel men att detta kan komma att påverka ärmens totala längd från mitt bak. Därför kan en längdgradering av ärmen behöva appliceras på storlekar från 46-54.

Cirkushallen i Alby. Cirkusmaskinen. Projektet har haft fokus på maskinen och hur den relaterar till nycirkus.