Fraksjonering av atmosfærisk kvikksølv ble i perioden 1. juni 2010 til 25. august 2011 utført ved Zeppelinstasjonen for atmosfærisk forskning og overvåkning, Ny-Ålesund(78˚54’N, 11˚53’E). Målet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan fordelingen mellom de tre kvikksølvfraksjonene elementært gassfasekvikksølv (GEM), oksidert gassfasekvikksølv (GOM) og kvikksølv bundet til partikler (PBM) påvirkes av metrologiske forhold, og endringer i størrelsesfordeling og tetthet av aerosoler. GEM ble detektert ved bruk av et Tekran 2537-instrument. RGM og PBM ble bestemt ved et fraksjoneringssystem bestående av Tekran 1130 og 1135-enheter koblet til en annen Tekran 2537-enhet. Instrumentet detekterer kvikksølv i gassfase ved bruk av metoden kalddamps atomfluoressensspektroskopi. Størrelsesfordeling og tetthet av aerosoler ble også målt ved Zeppelinstasjonen, det samme ble metrologiske forhold som temperatur, trykk, relativ luftfuktighet og vindforhold. Flere episoder med markert endring i fordelingen mellom de ulike fraksjoner av atmosfærisk kvikksølv ble valgt ut for å studere hvilke forhold som påvirker endringen. Hovedfunnene i denne oppgaven er at fraksjonene GOM og PBM er negativt korrelert med luftfuktighet og temperatur, men positivt korrelert med trykk. Endringer i vindforhold synes også å være en viktig faktor, men grunnet den lokale topografien er det usikkerhet knyttet til vindmålingene ved Zeppelinstasjonen.Tettheten av aerosoler i atmosfæren varierer til en viss grad på samme vis som GEM. Det er ingen klar sammenheng mellom tetthet av aerosoler og konsentrasjon av PBM. PBM korrelerer i mange episoder med aerosoler i størrelsesområdet 0,2-0,6µm, GOM korrelerer ofte med de samme størrelsesfraksjonene som PBM. Når en størrelsesfraksjon er positivt korrelert med GOM og/eller PBM er ofte at den samtidig negativt korrelert med GEM, og motsatt.Fenomenet hvor GOM forekommer i høye konsentrasjoner i korte perioder sommerstid i Ny-Ålesund har også blitt undersøkt i denne oppgaven. Fenomenet ser ut til å ha lignende metrologiske forhold som AMDEer, men foregår ved høyere temperatur. Videre undersøkelser er nødvendig for å forstå mekanismene bak fenomenet, fortrinnsvis undersøkelser hvor overvåkning av ozon og BrO inngår. PBM ble funnet ved konsentrasjoner godt over deteksjonsgrensen gjennom hele vinterhalvåret. Dette har ikke blitt observert i Ny-Ålesund tidligere. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen for PBM i hele måleperioden var 25,5(±25)pgm-3.

Stortingsmeldingen “Rent og Rikt hav“ (2001-2002) fra Miljøverndepartementet satte miljøtilstanden til marine sediment i kyst- og fjordområder i fokus. Selv om utslipp fra industri har minsket de siste årene vil sjøbunnen fortsatt være forurenset og sterkt preget av tidligere miljøsynder i lang tid fremover. Det har derfor blitt utført en større kartlegging av forurensningssituasjonen i sjøbunnen langs norskekysten der Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har prioritert 17 områder for ytterligere undersøkelser og tiltak. For hvert av områdene er det utarbeidet en tiltaksplan der hensikten med planen er å oppnå en helhetlig behandling av forurenset sjøbunn. Klif er interessert i videre undersøkelser av kvaliteten på risikovurderingene og konsekvensen av ulike statistiske tilnærmelser som brukes for å dokumentere miljøtilstanden før og etter opprydding av sjøbunn.I oppgaven er forskjellige prosjekter med ferdigstilte risikovurderinger og utført tiltak evaluert, hvorav fire områder ble plukket ut til videre vurdering. Disse områdene er Trondheim, Sandefjord, Kristiansand og Stamsund. På bakgrunn av datasettene har risikovurderingen blitt re-evaluert for å se om kvaliteten og resultatene av undersøkelsen er tilfredsstillende og prosjekter som har utført tiltak har blitt vurdert på nytt for å se om miljøtilstanden er forbedret etter opprydding. I arbeidet er programmene R (statistical computing environment) blitt benyttet for å lage kumulative frekvensfordelingsplott og ArcGIS for å lage geokjemisk kart. Risikoverkøyet TA2802 som er utviklet av NGI og NIVA på oppdrag fra Klif har blitt brukt for å estimere spredning av miljøgifter fra et sediment. Ved bruk av disse programmene og TA2802-verktøyet er nye datatolkninger av sedimentkonsentrasjonene før opprydding gjennomført. Kumulativ frekvensfordeling gir mye verdifull informasjon om et område. Man kan se om forurensningen har opphav i flere kilder, skille mellom bakgrunn og antropogene nivå, og utfra denne informasjonen finne ut hvilken statistisk tilnærmelse som er best for å dokumentere måloppnåelsen i området før og etter opprydding. Havnene er også sammenlignet med data fra Barentshavet ved hjelp av kumulative frekvensfordelinger. Sedimentkonsentrasjonene fra Barentshavet er samlet inn gjennom prosjektet MAREANO, og miljøundersøkelser fra prosjektet har stadfestet at området er et rent hav med lave konsentrasjoner av de miljøgifter som er analysert. Sammenligningen viser hvor viktig det er med stedsspesifikke vurderinger for et område. Det er tydelig at alle havnene er forskjellige med hensyn på arealstørrelse, kilder til forurensning og berggrunn. Etter opprydding viser beregninger at et område statistisk sett har oppnådd tiltaksmålet, men de kumulative frekvensfordelingene viser at området har prøver som kan indikere at sjøbunnen fortsatt er forurenset. Prøvetettheten etter tiltak bør derfor være høy nok for å være sikker på at forurensningen som ligger igjen ikke stammer fra en aktiv kilde som potensielt kan bli et miljøproblem i fremtiden og for å forsikre at oppryddingen ikke har ført til videre kontaminering av området. Det er beregnet spredning basert på to hypotetiske tiltaksmål med et hypotetisk datasett. Beregningene ble sammenlignet med beregnet spredning for delområdene Nyhavna, Brattøra Nord og Ilsvika Øst i Trondheim havn. Enkelte parametere (kadmium og arsen) hadde samme spredningsnivå som de verste parameterne i Nyhavna (arsen og kobber), et område som er ansett for å være sterkt forurenset. Det er vanskelig å avgjøre om spredning for disse to tiltaksmålene er uakseptabel, men beregnet spredning etter tiltak bør vektlegges i like stor grad som før tiltak.

Arbetet har jämfört de emissioner som olika tjocklek på lacklagren samt olika torkningstemperaturer ger upphov till. Det konstaterades att tjocka lager ger upphov till oproportionerligt höga emissioner både på kort och framförallt på lång sikt. En högre torkningstemperatur orsakar lägre emissioner på kort sikt men lika höga eller högre på lång sikt. Inverkan från underlaget som lacken applicerades på undersöktes också och där konstaterades att ett porösare medium, i detta fall en MDF-skiva, orsaker lägre emissioner. Sannolikt pga att ämnena sugs upp av materialet. Den tredje delen bestod i att jämföra olika testkammares förmåga att registrera de sökta ämnena. Två stycken kammare med volymen 1m3 och en liten kammare med volymen 3ml användes. Det visade sig att de båda stora kamrarna visade liknande resultat om tiden efter att lacken applicerats på proverna var densamma. Den mindre visade klart lägre koncentrationer i försöksluften men omräknat till ytspecifik utsöndring var värdena jämförbara. Ämnen med hög kokpunkt var överrepresenterade i den lilla kammaren och ämnen med låg kokpunkt underrepresenterade, vilket gör att kammaren lämpar sig bäst för jämförande studier.

<p>Arbetet har jämfört de emissioner som olika tjocklek på lacklagren samt olika torkningstemperaturer ger upphov till. Det konstaterades att tjocka lager ger upphov till oproportionerligt höga emissioner både på kort och framförallt på lång sikt. En högre torkningstemperatur orsakar lägre emissioner på kort sikt men lika höga eller högre på lång sikt. Inverkan från underlaget som lacken applicerades på undersöktes också och där konstaterades att ett porösare medium, i detta fall en MDF-skiva, orsaker lägre emissioner. Sannolikt pga att ämnena sugs upp av materialet. Den tredje delen bestod i att jämföra olika testkammares förmåga att registrera de sökta ämnena. Två stycken kammare med volymen 1m3 och en liten kammare med volymen 3ml användes. Det visade sig att de båda stora kamrarna visade liknande resultat om tiden efter att lacken applicerats på proverna var densamma. Den mindre visade klart lägre koncentrationer i försöksluften men omräknat till ytspecifik utsöndring var värdena jämförbara. Ämnen med hög kokpunkt var överrepresenterade i den lilla kammaren och ämnen med låg kokpunkt underrepresenterade, vilket gör att kammaren lämpar sig bäst för jämförande studier.</p>

Fra 27. april 2010 til midten av juni 2011 ble det m&#229;lt konsentrasjoner av element&#230;r gassfasekvikks&#248;lv (GEM) ved fire ulike h&#248;yder, og med to ulike instrumenter. Ved hjelp av disse m&#229;lingene ble det beregnet flukser av GEM mellom atmosf&#230;ren og sn&#248;- eller jordoverflaten (emisjon og deposisjon). Flukser har blitt beregnet ved bruk av mikrometeorologiske m&#229;linger som har m&#229;lt n&#248;dvendige parametere som er n&#248;dvendig for &#229; beregne flukser mellom luft og jordoverflaten. P&#229; grunn av ulike problemer med meteorologim&#229;lingene har man bare kontinuerlige m&#229;linger av flukser for perioden januar-juni 2011.Studien har vist netto avsetning av GEM p&#229; mellom 2000 og 3500 ng m-2 for v&#229;ren 2011. Hoveddelen av avsetningen fant sted i april etter solas tilbakekomst. Da sn&#248;en forsvant minket avsetningen. I forhold til studier gjort ved Ny-&#197;lesund tidligere er disse resultatene overraskende. Tidligere har det v&#230;rt netto emisjon av kvikks&#248;lv fra sn&#248; til luft gjennom v&#229;ren. Dette kvikks&#248;lvet har kommet fra tidligere avsatt reaktivt kvikks&#248;lv (RGM), som blir re-emitert som element&#230;rt kvikks&#248;lv.

Diss. (sammanfattning) Stockholm : Karolinska institutet, 2005. / Härtill 4 uppsatser.

Syftet med studien är att undersöka lärares synsätt och resonemang angående metoder för läs- och skrivundervisning samt vilka faktorer som anses betydelsefulla för barns läs- och skrivinlärning i förskoleklassen. Studien baseras på en kvalitativ undersökning där vi har intervjuat fyra lärare i förskoleklassen. Vårt teoretiska ramverk grundar sig på läs- och skrivtraditionerna phonics och whole language samt en kombination av dessa två. Utifrån traditionen phonics har det utvecklats syntetiska metoder och utifrån whole language har det utvecklats analytiska metoder.   I vårt resultat kan lärarnas utsagor klassificeras i två grupper, där den ena gruppen lärare har ett synsätt som framhäver undervisning som fokuserar på språkljud och grundläggande fonologisk medvetenhet. Den andra gruppen har ett mer avancerat synsätt som framhäver undervisning som integrerar språkljud med bokstavskännedom och skrivning.   Studien visar att lärarna ser betydelsen av att väcka barns intresse för läsning och skrivning genom lekfulla aktiviteter. Lärarna använder både syntetisk och analytisk metod. Barn med språksvårigheter gynnas av syntetisk metod eftersom den ger tydliga instruktioner i sambandet mellan språkljud och bokstäver. Genom den analytiska metoden får barn träna sin läsförståelse. Lärarnas utsagor visar att kombinationen av syntetisk och analytisk metod är ett fördelaktigt metodval. Lärarna bör ha kunskap om olika metoder för att på så sätt kunna anpassa undervisningen efter barngruppens behov. Barns läs- och skrivinlärning påverkas av olika faktorer. Språkutbudet i hem och skola påverkar barnets ordförråd. Studien visar vikten av en språkrik miljö med tillgång till barnlitteratur och högläsning som väcker barns intresse.

Syftet med studien var att fördjupa kunskapen om läsundervisning i årskurs 1 och därmed undersöka hur lärare beskrev att de arbetade med läsinlärning, både i helklass och för elever med lässvårigheter. I bakgrunden ges en tillbakablick på läsinlärning i ett historiskt perspektiv vidare presenteras viktiga begrepp som rör läsundervisningen. Den teoretiska utgångspunkten i studien bygger på den syntetiska och den analytiska principen. Data som samlas genom kvalitativa intervjuer analyseras genom ett analysverktyg som grundar sig i teorin. Resultatet visade att lärarna tenderade att arbeta syntetiskt i helklass, dock hade de flesta även analytiska inslag i sin läsundervisning. Helklassundervisningen benämns därför som balanserad. De elever som hade lässvårigheter undervisades huvudsakligen syntetiskt, med några undantagsfall där läraren även arbetade analytiskt. Arbetet som berör elever med lässvårigheter bedöms därför i huvudsak vara syntetiskt.

The amyloid-β peptide is an amphiphilic peptide that exhibits self-aggregating properties, forming the amyloid fibrils that can be found in the brains of Alzheimer patients. Today it is believed that it is the soluble Aβ oligomers rather than the mature fibrils that are the main neurotoxic species. These small peptide assemblies are known to associate with lipid membranes and form pores that can transport Ca2+ into the cell, which in part could be responsible for their neurotoxic properties. However, most biophysical methods that have been developed to study Aβ target either the monomer or the mature fibrils, and not the low abundance and polydisperse oligomers. In this work, a soft ionization mass spectrometry method that retains non-covalent oligomer interactions in the gas phase has been developed. Using this method, monomeric and oligomeric Aβ (1-40) from dimers up to octamers, except heptamers, were detected in vitro. It was also possible to detect and study the effects of peptide modifications such as methionine-35 oxidation. As mass spectrometry is a non-averaging technique the aggregation kinetics for reduced and oxidized peptides are followed simultaneously, and the results showed that the oxidized form of Aβ(1-40) aggregates slower and forms lower amounts of soluble oligomers than the reduced form. Additionally, Aβ(1-40) interactions with zwitterionic SB3-14 detergent micelles were studied in the gas phase, and it was demonstrated that Aβ-micelle complexes can survive in the mass spectrometer and be identified. Detergent head group charges seem to be essential for peptide-micelle interaction, both in the gas phase and in solution as no structure induction is observed upon addition of the non-ionic detergent DDM. Overall gas phase and solution properties agree well, which is encouraging for future gas phase studies of Aβ interactions with membrane mimetics.

The two additive brominated flame retardants, tetrabromoethylcyclohexane (TBECH) and hexabromocyclododecane (HBCD) are used to prevent fire to start and spread. They are simply mixed with material and are most likely to leach out in the environment, because of non-covalently binding to the material. TBECH can exist as four pairs of enantiomers, α-, β-, γ- and δ-TBECH. The technical HBCD can exist as three pairs of enantiomers, α-, β- and γ-HBCD and two meso forms δ- and ε-HBCD. None of these compounds are produced in Sweden, but they are imported to industries. TBECH has been found in Beluga blubber and can accumulate in zebrafish. HBCD has been found in water environments and can be toxic to and bioaccumulate in water-living animals. In this study, a method was developed for separation and detection of α-, β-, γ- and δ-TBECH on HRGC/HRMS. All TBECH-isomers could be separated with the developed method. How much of the TBECH isomers that were recovered after applying existing extraction and clean-up procedures, normally applied for clean-up and extraction of PCBs and PCDD/Fs, was evaluated. Low recovered amounts (6.8-35.5 %) of TBECH-isomers added in known amounts to three different whale samples indicate severe evaporation losses and possibly photolytic degradation. None of the four enantiomers were detected in the three whale samples. For HBCD analysis, both the chromatography and MS/MS parameters were optimised for δ- and ε- HBCD yielding good chromatography and sensitivity. However, due to technical difficulties during the time-period of this project, no whale samples could be analysed for HBCD on UPLC/MS/MS.