Cancer är av de vanligaste sjukdomarna i västvärlden. Sjukdomen innebär för många smärta och minskad livskvalitet. För att bidra till ökad livskvalitet även hos personer med cancer som inte går att bota, har palliativ vård utvecklats. Denna vård syftar bland annat till att bedöma och utvärdera smärta och utifrån detta erbjuda behandling. Syftet med studien var att kartlägga hur patienter upplever cancersmärta, vilka faktorer som påverkar upplevelsen och hur patienterna upplever sjukvårdens insatser för att lindra smärtan. Ett ytterligare syfte var att undersöka om det fanns skillnader i ovanstående mellan patienter av olika ålder och kön. Studien var deskriptiv och kartlade upplevelser av smärta hos patienter med i huvudsak gastrointestinal cancer. Patienterna beskrev ”just nu” och den ”vanliga” smärtans intensitet, kvalitet, lokalisation och duration samt hur smärtan påverkades av fysisk aktivitet och vila. Patienterna fick också beskriva smärtbehandlingen och dialogen med vårdpersonalen. Instrumentet som användes för att bedöma smärta kallas Pain-O-Meter. Detta ger möjlighet att utvärdera både den sensoriska och affektiva komponenten av smärtan samt dess lokalisation och duration Resultaten visade att även patienter som tas omhand på en specialiserad smärtmottagning upplever smärta. Emellertid beskrev patienterna smärtan under en vanlig dag som mer intensiv än den smärta de upplevde vid mottagningsbesöket. Vi fann också skillnad i smärtupplevelse i vila och under aktivitet. Många patienter som upplevde smärta, hade dåliga kunskaper om smärtans negativa påverkan på livskvaliteten, och om olika möjligheter till smärtbehandling. Studien visar vikten av att sjukvårdspersonalen systematiskt analyserar patienternas smärta, och hur den varierar i olika situationer, för att kunna ge bästa möjliga palliation och smärtlindring, eftersom målet med den palliativa vården är att skapa bästa möjliga hälsorelaterade livskvalitet även för personer med obotlig cancer. / Cancer is one of the most common diseases in the West World. Cancer is also a disease that accounts for much pain and decreases in quality of life in the suffering individuals. The assessment of dimensions of pain is very important for the individual treatment in the palliative care to increase quality of life in patients with cancer. The aim of this study was to describe the incidence and intensity, quality, location and duration of the present or “just now” and the usual or “every-day” cancer pain. An other aim was to describe the differences of factors, even deference of age and gender. Pain experiences were assessed with Pain-O-Meter (POM): The POM combines the qualities of McGill Pain Questionnaire and the Visual Analogue Scale into one tool, and is therefore useful for evaluation of different dimensions of the pain experience. POM also makes it possible to assess the location and duration of the pain. The result showed that all subjects experienced moderate to severe usual pain even though they were patients at a clinic specialized in palliative care for individuals suffering from cancer. The most interesting finding was that the patients in the assessment situation experienced their present pain to be more intensive then the usual or “every day” pain. These finding have implications for how to ask the patients about their pain. The results also indicated that the individuals experienced more intense pain during physical activities compared to the pain during rest. This will increase incidences of complications and decrease quality of life in this group of patients / <p>ISBN 91-7997-120-2</p>

Hensikten med denne studien var å søke kunnskap om brukerne ved dagsenter i Norge, og hvilken betydning det hadde for deres hverdag at dette tilbudet eksisterte. Dybdeintervju med ni brukere av dagsenter ble foretatt. I innsamling og analyse av data ble Grounded Theory brukt. En kjernekategori kom frem: Gjennom aktivitet og sosial kontakt med andre motvirkes opplevelsen av sosiale savn og depresjoner. Funnene viste at det var mye ensomhet og isolasjon blant informantene. Dagsenter-tilbud to-tre ganger i uken ga dem mulighet for et sosialt nettverk og sosial aktivitet. Dette førte til at de følte seg friskere og ved bedre helse. De viktigste funnene var at dagsentrene representerte fellesskap med andre eldre, aktivitet, trivsel ,og omsorg. / The aim of this study was to gain more insight about the users of day-care centres for the elderly and how their every-day lives benefited from having access to this service. For the purpose of this study, in-depth interviews with nine users were conducted. The principle of Grounded Theory was used in the data collection and analyses. One of the core categories that emerged was: The feeling of social deprivation and depression is amended through activities and social contact with other senior citizens. The results showed that loneliness and isolation were widespread among the participants. Having access to the day-care service two-three times a week provided them with a social network and social activities. This, in turn, made them feel more comfortable and in better general health. The most important findings were that the day-care centre represented a sense of community with other senior citizens, activity, a sense of well-being, and care / <p>ISBN 91-7997-122-0</p>

Att öka möjligheterna för unga att leva ett hälsosamt liv framstår som allt angelägnare både ur ett individuellt och ur ett samhälleligt perspektiv. Skolan är därför en utmärkt arena för ett hälsofrämjande arbete. WHO:s konferenser i Ottawa 1986 och i Sundsvall 1991 betonade behovet av en perspektivförskjutning inom folkhälsoarbetet från att förebygga ohälsa till att främja hälsa. WHO tog också initiativ till flera internationella nätverk. ”Health promoting school” är ett sådant som handlar om att skapa en kontinuerlig process där hela skolans vardag utvecklas som en stödjande och främjande fysisk och psykosocial miljö för hälsa, välbefinnande och lärande samt att stärka hälsoundervisningen. Syftet med föreliggande studie var att kartlägga och beskriva samband mellan några hälso- respektive riskvariabler för att testa en hypotes om skolan som en hälsofrämjande arena. Hypotesen formulerades enligt följande:-Skolor med en hög andel elever med hälsofrämjande upplevelser har en låg andel elever med riskbeteenden och vice versa. Studien genomfördes med hjälp av befintliga data från två enkätundersökningar, ”Hälsoenkäten” och den mer riskrelaterade ”CAN-enkäten”. De båda enkätundersökningarna var totalundersökningar riktade till år 9 elever i Gävleborgs län. Undersökningarna genomfördes vid skilda men nära tidpunkter under våren 2002. Fem frågeställningar valdes ur respektive enkät. Elevernas egna utsagor på dessa frågeställningar utgör materialet till denna studie. Analysen genomfördes i två steg. I steg ett studerades om det förelåg något samband på skolnivå och i steg två studerades samband på individnivå. Resultatet visade inga samband mellan hälsofrämjande upplevelser och riskbeteenden. Den formulerade forskningshypotesen förkastas alltså. I litteraturen finns flera studier som styrker resultatet i denna studie samtidigt som litteraturen också fortsatt visar på vikten av hälsofrämjande arbete i skolan. I framtiden bör begreppet ”Hälsofrämjande skola” förtydligas, en tydlig organisation skapas, tydliga strategier utarbetas och ges ett ledningsansvar. / It is increasingly stressed as more important to increase the possibility for young people to live a healthy life, both through an individual as well as a community perspective. The school is therefore a perfect health promoting setting. WHO:s conferences in Ottawa, 1986 and Sundsvall, 1997 both stressed the need to shift perspective from prevention to promotion. WHO also took initiative to set up several international networks. “Health promoting school” was one example involving creating a supportive and health promoting physical, mental and social environment for health, wellbeing and learning as well as strengthening the health education. The aim of this study was to survey and describe the connection between some health- and risk related variables to test a hypothesis about the school as a health promoting setting. The hypothesis was formulated: -schools with a high percentage of students with health-related experiences has a low percentage of students with risk behaviours and vice versa. Available data from two different questionnaires were used, the “Health questionnaire” and the more risk-related “CAN questionnaire”. The two questionnaires were both conducted among all students within the ninth school year in the county of Gävleborg. They were administrated as separate but adjacent studies during the spring term of 2002. Five questions were chosen from each questionnaire. Responses from the students consists the material used in this study. The analyses were made in two steps. Initially, school level connections were studied, later individual level connections. The result did not find any connections between more health related and risk related variables. The formulated hypothesis is therefore rejected. There are several studies in the literature supporting the findings in this study. At the same time there is continuing or increasing support for the idea of a health promoting school. In the future the concept “Health promoting school” needs to be clarified as well as strategies, organisation and leadership. / <p>ISBN 91-7997-125-3</p>

Staten fører tilsyn med at kommunene i Norge oppfyller lovkrav som gjelder for kommunehelsetjenesten. Siden 1995 har tilsynsmetodikken i hovedsak vært systemrevisjon. I tillegg til at Fylkeslegen/Helsetilsynet i fylket kontrollerer at lovbestemmelser blir fulgt, er systemrevisjonene ment å bidra til systematisk forbedringsarbeid i kommunehelsetjenesten. Målsettingen med denne studien har vært å beskrive hvordan systemrevisjoner påvirker forbedringsarbeidet. Dette er en kvalitativ studie gjennomført som et case-study i to norske fylker. Datainnsamlingen ble gjort høsten 2001 gjennom dokumentgranskning og i fire fokusgrupper – to i hvert fylke. Det ble fokusert på hvilke forventninger 28 ansatte (14 ledere og 14 ”førstelinjepersonell”) i 19 ulike kommuner hadde til systemrevisjonene, hvordan resultatene var håndtert i kommunen og hvilken nytte de ansatte mente tilsynet hadde hatt. Resultatet viser at systemrevisjonene fikk fart på prosesser i kommunene. Tilsynet forarget noen og gledet andre. Hovedskillet går mellom et ønske om hjelp til faglig forbedring av helsetjenesten og ønsket om et friere kommunalt selvstyre. Det var tre forhold ved gjennomføringen av tilsynet som viste seg å være betydningsfulle med tanke på å bidra til systematisk forbedringsarbeid i kommunehelsetjenesten: språket/kommunikasjonen, individuell tilpasning og at kommunens øverste ledelse ble direkte involvert under tilsynsbesøket / Norwegian Board of Health controls that the municipal authorities in Norway fulfil their legal obligations as regards the municipal health service. Since 1995 system auditing has been the main method of supervision. In addition to Norwegian Board of Health in the Counties controlling that the legal obligations of the municipalities are upheld, system audits are meant to encourage systematic improvement efforts in the municipal health services. The aim of this essay has been to describe how the system audits affect improvement efforts. This is a qualitative study conducted as a case study in two Norwegian counties. Data collection was done during the autumn of 2001, by studying documents and in four focus groups – two in each county. The main focus was on what expectations 28 employees (14 leaders and 14 professionals) in 19 different municipalities had to the system audits, how the results were handled in the municipalities, and how useful the employees felt that the auditing had been. The results show that the system audits lead to greater activity in processes in the municipalities. The audits upset some and pleased others. The main differences were between a wish for more aid regarding professional improvements of the health service and a desire for greater municipal autonomy. Three areas of the audits were shown to be important for encouraging systematic improvement efforts in the municipal service: language/communication, individual adjustments, and that the municipality top management was directly involved during the audits.

Hensikt Studiens hensikt er å få kunnskap om hvilke holdninger, meninger og verdier ansatte i norske barnehager har om bruk av fri natur til lek og aktivitet. Vi undersøkte også deres meninger om barnehagens rolle, samt fremmende og hemmende faktorer forbruk av natur til lek og aktivitet i barnehagen. Metode Tjueen barnehageansatte fra fire kommuner i Midt-Norge deltok på seks fokusgruppe-intervju.Informantene kom både fra barnehager som signaliserte et spesielt fokus på friluftsliv gjennom navnet på barnehagen eller på sin hjemmeside, og barnehager uten et slikt spesielt fokus. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt til analyseav datamaterialet. Resultat Tre kategorier ble identifisert: (i) Naturen som arena for fysisk og psykososial utvikling og læring,(ii) Barnehagen som formidler av friluftsliv og gode naturopplevelserog (iii)Faktorer som påvirker bruk av natur. Påvirkningsfaktorer ble identifisert både internt i den enkelte barnehage, iforhold utenfor barnehagen, og fra sentrale myndigheter Konklusjon Natur kan være en god arena for læring, helhetlig utvikling og helse for barn i barnehagen. I tillegg kan bruk av natur også bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Hvis barnehagene skal kunne legge til rette for jevnlig aktivitet og lek i natur, må flere interne og eksterne faktorer tas i betraktning. / Purpose This study aimed to increase knowledge about the stance, opinion, and valuesof kindergarten employees regarding the use ofnature in playand general activity. We also investigated the role of kindergarten, and factors that promote or inhibit how kindergartens use nature. Method Twenty-one kindergarten employees from four municipalities in Central Norway participated in six focus group interviews. Study participants came from kindergartens that provided aspecificfocus on outdoor and nature in the name of the kindergarten, or on their homepages, as well as kindergartens that lacked such focus. We used qualitative contentanalysis to analyzethe data. Results Our analysis identified three categories: (i) nature as an arena for physical and psychosocial development and learning, (ii) kindergarten as a promoter of outdoor activities, and (iii) factors that influence the use of nature. We found that such influencesoccur within the kindergarten, in arenas outsidethe kindergarten,and from central authorities. Conclusion The use of nature can contribute to learning and the overall development and health of kindergartners. Moreover, nature may help reducesocial health inequalities. To enhance the facilitation of regular activity and playing in nature, several internal and external factorsshould be considered

Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)er assosiert med økt risiko for komplikasjoner og død. I Norge anbefales omfattende smitteverntiltak for å forebygge spredning av MRSA i helseinstitusjoner, inklusiv i sykehjem. Tidligere ble det anbefalt å isolere MRSA-positive sykehjemsbeboere på enerom. I nasjonal MRSA-veileder publisert i 2009 frarådes langvarig isolering. Målet med studien var å undersøke om nye anbefalinger om ikke å isolere beboere med MRSA er like effektive som tidligere anbefalinger om å isolere beboere med MRSA, i forhold til å forebygge spredning av MRSA blant beboere i sykehjem. Metode: Studien er en non-inferiority kohortstudie basert på historiske data om registrerte MRSA-tilfeller ved sykehjem i Norge, informasjon om smitteverntiltak ved hvert sykehjem og statistikk om ressursbruk i kommunenes pleie-og omsorgstjenester. Hovedresultat: Insidensratene for sekundærtilfeller av samme MRSA spa-type ved samme sykehjem i løpet av oppfølgingstiden var 6.3 per 1000 beboerår på sykehjem som ikke isolerte og 18.5 per 1000 beboerår på sykehjem som isolerte beboere med MRSA. Insidensrate ratio for nytt MRSA-regime versus tidligere MRSA-regime var på 0.34 (95 % konfidensintervall: 0.17 –0.63). Konklusjon: Studiens resultat tilsier at nytt MRSA-regime uten isolering er like effektivt i å forebygge spredning av MRSA som tidligere MRSA-regime der beboere med MRSA ble isolert. Resultatene i studien bør benyttes aktivt for å få alle sykehjem i Norge til å implementere rutiner som er i tråd med anbefalinger i gjeldende nasjonal MRSA-veileder. / Methicillin-resistant Staphylococcus aureus(MRSA) associates with increased risk of morbidity and mortality. In Norway,public health officials recommend comprehensive infection control measures to prevent the spread of MRSA in healthcare institutions, includingnursing homes. Previous recommendations advisedsingle-room isolation for MRSA-positive nursing home residents. National MRSA-guidelines (2009)recommended avoidinglong-time isolation. Aim: Thisstudy aimed to determine whether the new MRSAregime,which no longer requires isolation ofresidents with MRSA,was equally effective as the former regime,which required isolation ofMRSA-positive patients,in preventing the spread of MRSA among residents in nursing homes. Method: This noninferioritycohort study used historical data on registered MRSA-cases in Norwegian nursing homes, information aboutinfection control measures in each nursing home,and statistics regarding the use of resources in primary health care. Results: The incidence rate for secondary cases of the same MRSA spa-type in the same nursing home was 6.3 per 1,000 person-years in nursing homes thatdid not isolateMRSA-infected residentsversus 18.5 per 1,000 person-years in nursing homes that did isolate such residents. The incidence rate ratio for new versus former MRSAregime was 0.34 (95% CI: 0.17–0.63). Conclusions: Thenonisolating MRSA regimeis equally effective as the isolatingregime in preventing the spread of MRSA. Our results suggest that allNorwegian nursing homes should implement the current national guidelines regarding MRSA / <p>978-91-86739-55-3</p>

Målsetning:De sentrale problemstillingene oppsummeres gjennom følgende spørsmål: hvor mange andregangsfødende med keisersnittønske endret seg til å ønske vaginal fødsel ved tilbud om aten jordmor de blir kjent meder med på fødselen?Hvordan gikk fødselen i kjent jordmorgruppen?Hvordan var forekomsten av fødselskomplikasjoner ved første fødsel i hele gruppen sammenlignet med normalbefolkningen?Var det forskjeller mellom kjent jordmorgruppen og gruppen som holdt fast ved keisersnittønsketm.h.t. komplikasjoner ved første fødsel, mors alder, diagnoser hos mor eller barn og antall ultralydundersøkelser? Metode:En kvantitativ studie som ved gjennomgang av pasientjournaler fra 2006-2010 på Rikshospitalet fantalle andregangsfødende med et barn i hodeleie som ønsket keisersnitt og fikk tilbud om kjent jordmor. Statistikk fra Medisinsk fødselsregister, fra fødeavdelingens databaserog data fra journaler ble benyttetfor å undersøke forekomsten av fødselskomplikasjoner. Hovedresultat: 129 andregangsfødende med keisersnittønske fikk tilbud om kjent jordmor, 48 ble med i kjent jordmor gruppen og planla vaginal fødsel. Av disse fødte 81,2% vaginalt. De 129 kvinnene hadde opplevd signifikant mer komplikasjonerenn landsgjennomsnittet ved sin første fødsel. Iinnleding og diskusjon ble det lagt vekt på de helsemessige konsekvenser av den økende forekomsten av keisernitt, både planlagte og akutte. Kvinnene i keisersnittgruppen hadde fire ganger så ofte et helseproblem oppstått før svangerskap nummer to og de hadde signifikant oftere opplevd fødselsangst allerede i første svangerskap. Konklusjon: Den sterke økningen i keisersnitt over store deler av verden fører til at det skapes flere helseproblemer enn det løses. Populasjoners og individers helse blir negativt påvirket både mentalt og fysisk, på kort og lang sikt.Helsekonsekvensene diskuteresbåde på individ og gruppeplan i lys av begrepene health locus of control, sense of coherence, mestring, empowerment og folkehelse.Det er av avgjørende betydning å perfeksjonere fødselshjelpen ved vaginale fødsler og å forebygge negative fødselsopplevelser. Tiltak som ”kjent jordmor” hjelper kvinner medkeisersnittønsketil å ville føde vaginalt er viktige bidrag i denne sammenhengen / Aim: This study primarily aimed to determine how many second-time mothers hoping for a caesarean section changed their mind and requested a vaginal delivery when they had the opportunity to know their midwife in advance. Second it wasdetermined which delivery method was experienced by mothers in the known midwife group. The study also compares the rate of delivery complications experienced during first-time delivery for the whole study population compared to the mean population of Norwegian first time mothers. Finally the differences between the women choosing “known midwife” and those who choose caesarean section are explored regarding delivery complications and experience during first pregnancy Method:This quantitative study was conducted at Rikshospitalet in Oslo. All second-time mothers wanting a cesarean delivery without medical indication in 2006 to 2010 and having been offered to participate in the in “the known midwife project” were identified. The study used data from the Norwegian medical birth registry, delivery ward databases, and the patients’ personal journals. Among129 second time mothers desiring a caesarean delivery, 48 joined the “known midwife team” and planned a vaginal birth;the remaining 81 women choseto have a planned caesarean section and were called the “caesarean section group”. In the “known midwife group” 81.2% had a vaginal delivery. The 129 women had experienced significantly more complications than the mean population of Norwegian first time mothers during their first delivery. The women in the “caesarean section group” were four times more likely to have a health problem compared to women in the “known midwife group”. They were also more likely to have experienced birth anxiety during their first pregnancy. Conclusion: The consequences of caesarean section were discussed using terms such as health locus of control, sense of coherence, coping, empowerment, and public health.The major increase in caesarean sections worldwide has resulted in more health problems than they solve. Caesarian section has a negative short-and long-term impact on both mental and physical health. Therefore, it is vitally important to optimize vaginal delivery and prevent bad delivery experiences. Projects such as “the known midwife” help women who are afraid of having a vaginal delivery. Such projects should be encouraged / <p>ISBN 978-91-86739-36-2</p>

Bakgrunn: Bakgrunn for studien er Barsel hjemme, et prosjekt som har sett på en helhetlig modell for svangerskap, fødsel og barselomsorg. Det har vært et samarbeid mellom Ullevål universitetssykehus og Bydelene Sagene/St.Hanshugen. Kvinnene som har deltatt har gått til jordmødre fra prosjektet som er/har vært ansatt på sykehuset i svangerskapet, født på Ullevål og reist tidlig hjem i barsel med besøk fra samme gruppe jordmødre. Hensikt: Evaluere Barsel hjemme ved å se på pasienterfaringer med prosjektet og undersøke kvinnenes opplevelse og ønsker når det gjelder kontinuitet og helhet i svangerskap, fødsel og barselomsorg. Metode: En triangulering av metoder er brukt: Dette inkluderer en pasienterfaringsundersøkelse, en anonym spørreundersøkelse som er sammenliknet med en liknende undersøkelse fra en barselavdeling, og fokusgruppediskusjon med kvinner fra prosjektet som er analysert med inneholdsanalyse. Funn: Kvinnene som har deltatt i Barsel hjemme er svært fornøyd med prosjektet, gjennomgående mer fornøyd enn kvinner som har hatt vanlig barselopphold ved sykehuset. De hadde deltatt igjen om det hadde vært mulig. De er ikke opptatt av kontinuitet i den forstand at samme person trenger å følge de i hele forløpet. Her spiller forventninger en viktig rolle. Personalets evne til å skape en god relasjon, en følelse av trygghet og se individuelle behov er mer viktig. De ønsker mer kontinuitet i informasjonen de får under svangerskap, fødsel og barseltid. Konklusjoner: Barsel hjemme er et prosjekt som kvinnene anbefaler, og som de skulle ønske fortsatte. Når det gjelder kontinuitet og helhet er dette avhengig av forventinger. Det at personalet kan skape personlige relasjoner og møte kvinnene på deres individuelle behov er det viktigste. / Background: This study is based on a project known as “Barsel hjemme” (“postnatal careat home”), whose main goal has been to develop a model for prenatal, birth, and postnatalcare, focusing particularly on continuity. Participants had prenatal check-ups with projectmidwives, delivered their babies at Ullevål University Hospital, and were discharged fromthe hospital early in the postnatal period. Project midwives visited all participants at home. Aim: This study aimed to evaluate Barsel hjemme by examining patient satisfaction andassessing their experiences and desires through the prism of continuity. Methods: A triangulation of methods was used. This included a patient satisfaction survey;an anonymous survey that was then compared with a similar survey from a standardpostnatal department; and content analysis of focus group discussions. Findings: Women who participated in Barsel hjemme were very satisfied, generally moresatisfied than women from a standard postnatal department. They would participate again ifpossible. They did not define continuity of care as being cared for by the same person.Expectations played an important role in how they experienced the project. Midwives’ability to create a personal connection and treat participants as individuals were paramount.Participants wanted greater continuity in the information given during pregnancy, birth, andthe postnatal period. Conclusions: Women recommend the Barsel hjemme project and want it to continue.Continuity of care hinges on individual expectations. Personal relationships and recognitionof individuality are of primary importance. / <p>ISBN 978-91-85721-94-8</p>

Bakgrund: Dagens ungdomar utgör den första generation som växer upp med den nya digitala tekniken och den kan ses som integrerad del av deras liv. Studier har visat att ungdomar uppskattar tillgång till hälsoinformation via Internet som annars kan kännas pinsamt att fråga efter personligen. De uppskattar även möjligheter att möta och utveckla relationer med andra människor via Internet. Ungdomar ställs inför olika utmaningar i övergången från barndom till vuxen ålder och psykiska och psykosociala problem ökar bland åldersgruppen i Sverige liksom i andra europeiska länder. För att utveckla Internet som en möjlig källa till hälsoinformation och socialtstöd är det viktigt att få information om ungdomars egna synpunkter och önskemål. Syftet med studien är att fördjupa kunskapen om ungdomars inställning till Internets roll i främjandet av hälsa och välbefinnande. Metod: Fokusgruppdiskussioner genomfördes i sex grupper om totalt 26 ungdomar, 16-20 år och datamaterialet analyserades enligt modifierad grounded theory. Resultaten av studien visar att ungdomar är ambivalenta i sin inställning till Internets roll i främjandet av hälsa och välbefinnande. De beskriver en positiv syn och erfarenhet av internet, men är samtidigt väl medvetna om de negativa aspekterna och gör ansträngningar för att hitta strategier för att minimera dem. Resultaten belyser att trots denna ambivalens, betraktar ungdomar Internet som en naturlig del av sina liv, en viktig källa till hälsoinformation och socialt stöd, vilket leder till kärnkategori Ambivalent, men en naturlig del av våra liv. Konklusion: Insatser bör fokusera på att minimera de negativa aspekterna av Internet för att öka ungdomars tillgång till socialt stöd och hälsoinformation av hög kvalité. / Background: Adolescents and young people of the 21st century represent the first generation togrow up with the new digital technology and view it as an integrated part of their lives. Previousstudies show that young people value the potential of the Internet for acquiring information thatotherwise might be difficult to obtain. They also recognize the potential of the Internet for meetingand developing relationships with other people. Young people face diverse challenges during theirtransition from childhood to adulthood and need to have easy access to health information and socialsupport. Developing the potential of the Internet as a source of health information and social supportrequires increased information about young people's own views and preferences. The aim of thestudy was to deepen the knowledge about young people’s views on the role of the Internet inpromoting health and wellbeing. Method: Focusgroupdiscussions were conducted and included 26youths between 16 and 20 years of age, divided into six groups. Collected data was analyzed usingmodified grounded theory. The results show ambivalence among young people regarding the role ofthe Internet in promoting health and well-being. Although young people report a positive view of theInternet and their experience with it, they were very aware of its negative aspects and tried to findstrategies to minimize those aspects. Despite this ambivalence, the young people in this studyconsidered the Internet as an essential part of their lives and a natural source of health informationand social interaction. Conclusions: Efforts should be made to minimize the negative aspects of theInternet in order offer young people access to health information and social support in ways that suitsthem. / <p>ISBN 978-91-85721-80-1</p>

Bakgrunn: Bygninger med universell utforming vil kunne gi økt deltakelse og aktivitet for flere. Mål: Studiet har målsetting om å vise hvordan implementering av universell utforming kan foregå i en norsk kommune og vise til hvilke implementeringskriterier som er viktig med hensyn til å oppnå universell utforming. Metode: Case study er brukt som forskningsmetode. Studiet består av fire case; to skole- og to barnehagebygg. Visning av bilder ble brukt som metode for å illustrere universell utforming og gi økt kunnskap om temaet til berørte parter. Bygningene ble kartlagt med hensyn til hvorvidt bygningsmassen tilfredstiller ytelser nedfelt i veileding til tekniske forskrifter. Videre vil utfylte kartleggingsverktøy beskrive hva som bør gjøres av tiltak med hensyn til universell utforming.Ett år etter kartleggingsarbeidet intervjuet vi seks sentrale informanter; kommunalsjef, leder av eiendomsavdelingen, politiker, avdelingsleder for barnehagene samt leder for hver av de to barnehagene. Følgende spørsmål ble stilt: Hvilke politiske beslutninger er tatt? Hvilken forståelse og kunnskap har informanten om universell utforming?  Hvordan har planprosessen forløpt i kommunen? Økonomiske betraktninger? Hva er viktig for implementering av universell utforming? Resultat: Funn fra kartleggingsarbeidet viser mangelfull universell utforming vedrørende fremkommelighet, orienterbarhet og inneklima. Ett år etter kartleggingsarbeid ble det gjennomført intervju av seks sentrale informanter. Studiet identifiserte implementerings-kriterier for å oppnå universell utforming. Det er nødvendig med politisk og administrativ forankring, felles forståelse og samhandling mellom helse – og teknisk sektor, samarbeid med brukerorganisasjoner, plassering av et pådriveransvar for universell utforming og økonomiske ressurser avsatt til arbeidet for å oppnå implementering av universell utforming. Konklusjon: kartleggingsarbeid og bruk av implementeringskriterier er viktig for å oppnå universell utforming. Det er viktig med innspill vedrørende universell utforming tidlig i planprosesser. Med fordel kan videre forskning vise sammenheng mellom universell utforming og opplevelse av helse. / Background: Buildings that implement universal design provide increased participation and activity levels for many people. Purpose: This study aimed to show how a Norwegian community could use universal design for a planned rehabilitation of school and pre-school buildings. We sought to describe the steps necessary to achieve universal design. Methods: Our case study formed the basis of our investigation regarding the potential of universal design in school buildings. To raise awareness in study participants, we showed them photographs illustrating universal design. We also mapped the buildings according to their fulfillment of the “Guidelines to technical regulations” provided by both the construction plan and building legislation. One year following the mapping exercise, we surveyed six central participants; executive officer, manager of the property department, local politicians, managers and department heads of 2 childcare units. The following questions were posed: Which political decisions have been taken? What does the participant know about universal design? Describe planning processes in the local authority? What economical considerations have been taken? Describe the important factors necessary to implement universal design? Results: Mapping revealed insufficient design regarding mobility, adaptation ability, and indoor climate. Our study identified criteria that are essential to achieving universal design, including increased knowledge and understanding of universal design; political and administrative funding of the work; common understanding and interaction between the health sector, user organizations, and the technical sector; accountability; and economic recourses. Interviews indicated that study reports aided the municipality in laying groundwork for further rehabilitation of the buildings. Conclusions: While reports and implementation criteria contribute importantly to achieving universal design, it is important to use such information and guidelines early in the planning process. Further research is required to determine a possible connection between universal design and perception of health. / <p>ISBN 978-91-85721-65-8</p>