Historiskt har den medicinska professionen sökt exklusiva rättigheter att praktisera i en miljö där många olika yrkesgrupper fanns. I Sverige har detta lett till att komplementär och alternativ medicin (CAM) hamnade utanför den etablerade sjukvården, vilket inneburit en bristfällig kunskap om hur bl.a. CAM terapeuter arbetar. Användning av alternativ medicin har ökat i Sverige vilket motiverar att studier genomförs för att få bättre kunskap om yrkets utövande. Syftet med uppsatsen är att beskriva CAM terapeuters praktikmönster och inställning till samarbete med traditionell skolmedicin. Utifrån en litteraturstudie utarbetades en enkät som skickades till 102 CAM terapeuter i Sverige för att undersöka deras praktikmönster och sociodemografiska egenskaper. 63 terapeuter (62 %) svarade, varav 59 uppfyllde forskningskriterierna och kunde delta i de fördjupande telefonintervjuer som följde efter enkätstudien och som syftade till att ta reda på deras syn på samarbete med den skolmedicinska sjukvården. Resultaten av undersökningen visade att 55 %, av de 59 intervjuade var kvinnor, 10 % hade legitimation i andra sjukvårdsyrken, 69 % arbetade ensamma med i snitt 24 patienter i veckan. 79 % var positiva till samarbete med skolmedicinen och 37 % hade redan regelbunden kontakt med läkare. Intervjuerna visade att CAM terapeuter generellt ansåg att det var viktigast att patienters behov och önskemål beaktades i utformningen av den vård som erbjöds. Patienternas kostnad för behandling, respekt för CAM terapeuter, legitimation, konkurrens, samarbete med och kunskap om de olika yrken var andra viktiga faktorer som belystes ur olika perspektiv. Studien ger ny kunskap om CAM i Sverige och avslöjar många hinder som gör samarbete mellan skolmedicin och CAM till en utmaning för CAM terapeuter. Resultaten från denna studie kan hjälpa till att utveckla en sjukvård som omfattar olika utövare av läkekonsten / This study aims to describe the practice patterns of complementary and alternative medicine (CAM) practitioners and their collaboration with traditional medical professionals in Sweden. Historically, the medical profession has dominated medical practice in an environment of different healing professions. This domination placed CAM professionals outside the established medical system. Consequently, information about CAM is inadequate. Since today’s patients increasingly seek consultations with CAM practitioners, the need for a better understanding of these professions has grown.       To investigate the practice patterns and sociodemographic characteristics of CAM practitioners, we developed a literature-based questionnaire and sent it to 102 CAM practitioners. Among the 63 practitioners (62%) who replied, only 59 matched our research criteria for participating in further telephone interviews that allowed them to state their opinions on collaborating with conventional medical professionals.       Fifty-five percent of the telephone interviewees were women, 10% were licensed in other medical professions, and 69% worked in solo practices, seeing 24 patients per week on average. Furthermore, 79% felt collaboration would be positive, and 37% had already established regular contacts with medical doctors. CAM practitioners generally considered patients’ needs and desires to be an essential component of healthcare provision. They also elucidated the importance of treatment costs, respect for CAM professionals, licensing, competition, collaboration, and knowledge of a variety of professions.  This study provides new information about the challenges faced by CAM profession in Sweden and reveals many obstacles to collaboration. Our results can assist in the development of a health care system that includes a variety of different professions. / <p>ISBN 978-91-85721-79-5</p>

Medisinsk utvikling samt krav til kostnadseffektivitet i Norge har bidratt til et stort fokus på hvordan man kan redusere kostnadene, samtidig som man opprettholder/forbedrer kvaliteten på behandlingstilbudet. Pasienthotell omtales som en god driftsform for økt fleksibilitet og kostnadseffektivitet. Det er et tilbud for pasienter som er oppegående og selvhjulpne pasienter som har behov for innleggelse i sykehus. Pasienthotell har en salutogen tilnærming mens sengeposter tradisjonelt har hatt en patogenesetilnærming. Det er lite forskning på om omgjøring av ordinære senger til pasienthotell er kostnadseffektivt, spesielt når hotellsengen er et alternativ til ordinær sengepost. Hensikten er å studere hvilke pasienter som er innlagt i ordinære sengeposter, men egner seg for internt pasienthotell. Det benyttes tverrsnittsundersøkelse for å samle informasjon. Spørreskjemaet er utarbeidet med fokus på kriterier for å være i pasienthotellet, komplementerende behandling og observasjonsbehov samt medarbeidernes oppfatning om pasienten egner seg for pasienthotell.   Kartleggingen er gjennomført ved Sørlandet sykehus, Kristiansand. Alle innlagte pasienter i ordinære sengeposter og pasienthotell er inkludert i kartleggingen. Pasienter i palliativpost, barselpost og observasjonsposten er ekskludert fra undersøkelsen. Kartleggingen ble gjennomført over en to ukers periode høsten 2007, og omfatter 951 pasientregistreringer. Flere pasienter ble registrert flere dager, noe som var hensikten fordi pasientene ble vurdert ut fra funksjonsnivå.   Resultatet viser at ca 18 % av pasientene som er innlagt i sengepostene fyller kriteriene for pasienthotell. Fordelingen mellom Medisinsk og Kirurgisk klinikk er lik, men det er variasjoner per enhet. En stor andel av pasientene får komplementerende behandling og det er en overvekt i Kirurgisk klinikk. En stor andel av pasientene som fyller kriteriene har behov for spesielle observasjoner. Undersøkelsen viser en variasjon mellom pasientene som fyller kriteriene og medarbeidernes vurdering av hvilke pasienter som egner seg pasienthotellet. Det er liten variasjon mellom det faktiske resultat og medarbeidernes oppfatning av andel pasienter som fyller kriteriene når det er korrigert for komplementerende behandling og behov for spesielle observasjoner. På bakgrunn av resultatene er det grunnlag for å overføre flere pasienter fra sengepost til Pasienthotell. Det er kostnadseffektivt, og vil trolig ikke svekke kvaliteten. / Medical advances and demands for improved cost-effectiveness in Norway have contributed to a major focus on how to reduce costs while maintaining/improving the quality of treatment. A patient hotel is described as a way of achieving both increased flexibility and cost-effectiveness by offering more or less self-reliant patients an alternative to traditional hospitalization. Treatment in a patient hotel is based on a salutogenetic approach, while traditional hospital wards usually approach treatment pathogenetically. There is little research on whether converting traditional ward beds  to the patient hotel model is indeed cost-effective, especially when patient hotel beds are considered an alternative to traditional ward beds. This study sought to determine which patients in traditional wards were suitable for admittance to an internal patient hotel. The study used a cross-sectional survey/questionnaire to collect data and focused on (i) the criteria for admission to a patient hotel, (ii) supplementary treatment, (iii) the patient’s need for special observation, and (iv) the employee’s perception of the patient suitability for the patient hotel. Our survey included 951 patients and was conducted at Sørlandet Sykehus, Kristiansand, Norway, during a two-week period in the autumn of 2007. The survey included all patients admitted to traditional wards and to the patient hotel, except patients in the palliative, maternity, and observation wards. Because we evaluated the patients according to their functional level, we intentionally recorded several patients over a span of several days. We determined that about 18% of patients admitted to traditional wards met the admission criteria for the patient hotel. Patient distribution between the Medical and Surgical Clinic was even, but there were variations per unit. A large proportion of the patients received supplementary treatment, including many from the Surgical Clinic. Many patients who fulfilled the criteria for admission to the patient hotel required special observation. The survey revealed a variation in the employees’ evaluation of which patients were suitable for the patient hotel. However, there was little variation between the actual results and the employees' perception of the proportion of patients who met the criteria when adjusted for supplementary treatment and the need for special observation. Based on the results of the study, it is reasonable to transfer patients from traditional wards to a patient hotel. Furthermore, this option is cost-effective and will not reduce the overall quality of patient care. / <p>ISBN 978-91-85721-77-1</p>

Hensikt Hensikten med studien har vært å få dypere kunnskap om hva det har betydd for Marte Meo terapeuter i demensomsorgen å ha lært metoden.   Metode Grounded theory har blitt benyttet som analysemetode av åtte åpne intervjuer.   Resultat Informantene som alle er Marte Meo terapeuter, sier at de har fått en metode som de har savnet i demensomsorgen. Metoden hjelper dem til å oppdage taus kunnskap, støtte kunnskap som de allerede har og den styrker selvtilliten deres. De har fått økt bevissthet og et felles språk som har ført til et bedre arbeidsmiljø og en opplevelse av å se og møte pasientenes individuelle behov på en bedre måte.   Konklusjon Studien har vist at Marte Meo metoden har positiv innvirkning både fordi personalet får et bedre arbeidsmiljø og fordi personalet opplever at de etter å ha lært Marte Meo metoden  bedre kan møte pasientenes behov. / Purpose This qualitative study aimed to increase understanding of  what the consequences have been for Marte Meo therapists in dementia health care to have learned the method.   Method We used grounded theory to analyze eight open interviews.   Results The informants, all Marte Meo therapists reported that they gained a method they long have missed for dementia health care. The Marte Meo method helps them detect tacit knowledge, support and enforce known knowledge, and strengthen their self-confidence. They also gained increased awareness and a common language leading to an improved working environment and the individual needs of the patients are better seen and met.   Conclusion The study shows that Marte Meo method has positive influence both because the staff have an improved working environment and because the staff experience that they are better able to detect the patients needs after having learned the method. / <p>ISBN 978-91-85721-76-4</p>

Bakgrunn: Mange barn og unge med flyktningbakgrunn sliter med psykiske vansker. Dette er en utfordring for helsetjenesten. Hensikt: Å beskrive tsjetsjenske foreldres opplevelse av foreldrerollen i henholdsvis Tsjetsjenia og Norge, og hvilke tiltak de opplever som best for deres barns psykiske helse. Metode: Deskriptiv studie med en kvalitativ tilnærming. Ti foreldre er intervjuet. Data er analysert med innholdsanalyse. Temaene i intervjuguiden: Foreldrerollen i hjemlandet. Barnas psykiske situasjon. Foreldrenes ønsker, synspunkter og tanker om hva som kan bedre evt. dårlig psykisk helse hos barnet. Hvordan introduksjonsordningen påvirker foreldrerollen. Funn: Foreldrene forteller at mange av barna/ungdommene, etter mange år i Norge, har det dårlig psykisk og sosialt. De er ensomme, og har problemer med å finne seg til rette blant venner og i fritidsaktiviteter. Noen har atferdsforstyrrelser, og sosial mestring og funksjon er vanskelig. Barnas dårlige psykiske og sosiale situasjon gjør dem ekstra krevende for foreldrene. Informanter beskriver manglende erfaring med ansvar for og oppdragelse av barn.  Ved flyttingen til Norge har de reist fra oppdragerkompetansen i familie og nettverk. Samtidig forteller de om store forskjeller i mål og verdier i Norge og hjemlandet. Særlig mødrene forteller om en meget slitsom hverdag, som mor, deltager i introduksjonsordningen  og med egne psykiske vansker. Tidsmarginene i det daglige blir knappe, og i mange tilfeller umulige, og dette gir en høy stressfaktor. Foreldrene ønsker hjelp til helsefremmende tiltak som fritidsaktiviteter, kulturaktiviteter, hjelp til å etablere nettverk, mestring og foreldreveiledning, men har dårlig erfaring med terapi til barna. Aller mest ønsker de tid til å være foreldre for barna sine. Konklusjoner: Mottak av store familier med traumatiske opplevelser hos foreldre og barn er komplisert, og krever et samordnet tilbud i kommunen, hvor barneperspektivet må være like mye i fokus som foreldrenes kvalifisering, gjerne med en egen introduksjonslov for barna. Spesielt må det i større grad tilrettelegges for god foreldrefunksjon / Background: Many refugee children struggle with mental problems. This presents a challenge for the Norwegian health service. Purpose: This thesis aims to describe Chechenian parents’ experience of parenting in Chechnya and Norway respectively, and which initiatives they perceive to be best for their children’s mental health. Method: This descriptive study used a qualitative approach to interview ten parents who had immigrated to Norway from Chechnya. The themes in the interview guide were:  Parenting role in the homeland; the children’s psychological situation; the wishes, viewpoints and thoughts of the parents concerning what might improve the possible poor mental health of the child; how the rigours of participation in the qualification programme demanded by immigration laws affect the parenting role. Data were analysed by content analysis. Findings: The parents reported that, after many years in Norway, their children and teenagers experience both mental and social difficulties including loneliness, difficulty fitting in with friends and adjusting to leisure activities.  Some are behaviourally disturbed, and functioning socially is difficult. The children’s poor mental health and social challenges place great demands on the parents. Informants explained that they lack experience in having responsibility for raising children. Moving to Norway, they have left behind the child-rearing skills found in their family and social network. At the same time, they describe considerable differences in the parental goals and values of their homeland and Norway. Mothers especially, described a very exhausting daily life whilst participating in the qualification programme, balancing parental responsibilities whilst having their own mental difficulties. Having little or no free time increased their stress levels. Parents want help with health-promoting initiatives such as leisure activities, network building, cultural activities, and teaching of parenting skills, but their experience of child-therapy has been negative. Most of all, they want time to be parents for their children. Conclusions: The reception of large families where both parents and children have endured traumatic experiences is complicated, and demands a coordinated effort from the local council, where the child’s perspective must be as central as the parents’ circumstances, preferably with a separate qualification programme for children. In particular, programmes must be organised with good parenting function in mind. / <p>ISBN 978-91-85721-63-4</p>

Introduksjon: QuantiFERON®TB Gold (QFT) er en ny blodtest for påvisning av tuberkulosesmitte, men med få data så langt fra undersøkelse av immigranter. Målet med studien var å sammenligne resultat av QFT og tuberkulin hudtest blant nyankomne asylsøkere i Norge og å vurdere hvilken rolle QFT bør ha i screening for latent tuberkulose. Metode: Alle asylsøkere, 18 år eller eldre, som ankom Tanum asylmottak fra september 2005 ble invitert til å delta og ble inkludert etter informert samtykke. Inkludering pågikk inntil et forhåndsbestemt antall på 1000 inkluderte ble nådd. Siste deltager ble inkludert i juni 2006. Deltagelse innebar en QFT test og standardiserte spørsmål, i tillegg til den lovpålagte tuberkulintesten og lungerøntgen. Resultat: Totalt 2813 asylsøkere ankom Tanum asylmottak i inkluderingsperioden (sept 05-juni 06).  Blant de 1000 deltagerne hadde 912 gyldige testresultater og ble inkludert i analysen, 29 % (264) hadde positiv QFT, mens 50 % (460) hadde positiv tuberkulintest (indurasjon &gt; 6mm). Det indikerer en høy andel smittede personer i denne gruppen. Blant deltagere med positiv tuberkulintest hadde 50 % negativ QFT, mens 7 % av dem med negativ tuberkulintest hadde positiv QFT. Det var en signifikant sammenheng mellom økning i tuberkulinutslag og sannsynligheten for å ha positiv QFT. Samsvar mellom testene var 71-79%, avhengig av grenseverdi for tuberkulin. Det var bedre samsvar mellom testene for ikke-vaksinerte personer. Konklusjon: Ved å implementere QFT som rutine kan videre oppfølging avsluttes for 42% av dem som ville ha blitt henvist basert kun på tuberkulinresultat (&gt; 6mm). Andelen som henvises vil være den samme enten QFT implementeres som erstatning for eller som supplement for å bekrefte en positiv tuberkulinreaksjon, men antallet som testes vil variere mye. Ulike tilnærminger vil identifisere samme andel (88-89%) av asylsøkere med positiv QFT og/eller sterkt positiv tuberkulinutslag (&gt;15mm), men ulike grupper vil mistes. / Introduction: QuantiFERON®TB Gold (QFT), a new blood test that detects tuberculosis infection, currently provides few data from immigrant screening. This study aimed to compare results of QFT and tuberculin skin tests (TST) among newly arrived asylum seekers in Norway and also assess the role of QFT in screening for latent tuberculosis. Methods: All asylum seekers, 18 years or older, who arrived at Tanum reception center from September 2005 were invited to participate and included after informed consent. Enrollment was continued until a fixed sample size of 1000 participants was reached. The last participant was included in June 2006. In addition to mandatory TST and chest X-ray, study participants underwent a QFT test and answered standardized questions. Results: A total of 2813 asylum seekers arrived at Tanum reception center during the inclusion period. Among the 1000 study participants, 912 showed valid test results and were included in analysis; 29% (264) had a positive QFT test and 50% (460) tested positive with TST (indurations &gt;6 mm), indicating a high proportion of latent infection within this population. Among the TST-positive participants, 50% were QFT-negative, whereas 7% of the TST-negative participants were QFT-positive. A significant association occurred between increase in size of TST induration and positive QFT result. Test agreement (71%–79%) depended on the chosen TST cut-off and was higher for nonvaccinated individuals. Conclusions: By implementing QFT as a routine screening test further follow up can be avoided for 42% of asylum seekers who would have been referred based only on a positive TST (&gt;6 mm). The proportion of individuals referred remained the same whether QFT replaced TST or confirmed a positive TST; however, the number of individuals tested varied greatly. Different approaches would identify the same proportion (88%-89%) of asylum seekers with either a positive QFT or a strongly positive TST (&gt;15 mm), but different groups will be missed. / <p>ISBN 978-91-85721-53-5</p>

Formål: At undersøge, hvordan forældre til børn med spastisk cerebral pare­se (CP) oplevede effekt af behandling med Botulinumtoxin type A (BTX) på deres barns funktioner. Metode og materiale: Der blev anvendt triangulering af metode, kilder og observatører. Den kvali­ta­tive del bestod af to fokusgruppeinterview af eksperter og tre forælderinterview. Analyseme­toden var indholdsanalyse. Den kvantitative del bestod af en spørgeskemaundersøgelse til forældre til børn behandlet med BTX på Hillerød Hospital. Spørgeskemaer blev sendt til begge forældre til 47 børn. Resultat: Fokusgruppeinterviewene gav indblik i, at der i spørgeskemaet skulle spørges detaljeret til alle funktioner i barnets hverdag fra BTX blev tilbudt til efter endt effekt af BTX-behandling. Forældreinterviewene viste, at to af tre forældre ville tage imod et nyt tilbud om BTX-behandling; at ventetid på BTX-dagen var uacceptabel lang; at arbejdsgange på BTX-dagen burde optimeres, så de passede til handicappede børn. Spørgeskemaet blev returneret af 41 forældre til ialt 30 børn (to – 17 år). Børnene var behandlet med BTX på Hillerød Hospital i perioden 2004-2007. Af de 41 forældre var der 12 fædre og 29 mødre. Størst effekt af BTX oplevede forældrene på nedsættelse af barnets spasticitet. To tredjedele af de børn, som kunne gå før BTX behandling, fik forbedret gang. Derud­over sås effekt i nye måder at bevæge sig på. Toogtyve af 41 forældre så den effekt af BTX, som de havde fået stillet i udsigt. Størst effekt af BTX sås indenfor tre til seks måneder. Virkningen af BTX for det enkelte barn var forskellig fra behandling til behandling med en dalende tendens. Studiet viste, at forældre og børn blev godt mødt og blev hørt på børneafdelin­gen, var trygge ved persona­let, og oplevede BTX-dagen som god. Ventetid og et manglende måltid mad efter BTX var et stort pro­blem. Der sås ingen forskel i fædres og mødres opfattelse af sundhedsydel­ser til børn med CP. Nationale retningslinier for behandling med BTX ef­terspørges. Konklusion: Majoriteten af forældre ville tage mod et nyt tilbud om behandling med BTX. De væ­sentligste begrundelser var, at forældrene havde set god effekt af behandlingen, eller at de håbede på en effekt. Et mindretal af forældre ville ikke tage imod et nyt tilbud om behandling med BTX, fordi de enten ikke havde set effekt af behandlingen, eller fordi de oplevede mange strabadser for et meget lille udbytte. Praksis omkring BTX dagen bør udvikles og forbedres i forhold til handicappede børn / This study aimed to assess how parents of children with spastic Cerebral Palsy (CP) evaluated the efficacy of Botulinum Toxin A (BTX) treatment on their child. Method: Triangulation of measurement processes, i.e., qualitative assessment including two focus group interviews with experts and three interviews with parents; quantitative assessment involving questionnaires send to parents of 47 children treated with BTX at Hilleroed Hospital. The qualitative data were analysed using content analysis. Results: Focus group interviews indicated that questionnaires should seek detailed information about the daily activities of children undergoing BTX treatment, beginning treatment initiation and continuing until BTX effect declined. Parent interviews showed that two out of three would allow another BTX injection; waiting time on treatment day was too long; and hospital routines should be optimized to meet the needs of disabled children. Forty-one parents (12 fathers and 29 mothers) completed the questionnaire. The study included 30 children receiving BTX between 2004 and 2007. Parents described the best effect of BTX as reduced spasticity. Walking ability improved in 67% of children who could walk before treatment, and improved motor skills provided new ways of moving. Twenty-two parents believed that BTX treatment fulfilled doctors’ expectations. Maximum BTX effect occurred after three to six months. Effects differed with each treatment, mostly on a declining scale. Parents felt very welcome in the children’s ward and also felt that the staff listened to them; their overall assessment of treatment day experience was good. Major concerns included waiting time and a missing meal following treatment. Views of healthcare services for children with CP did not differ between fathers and mothers. The study indicates that development of national guidelines for BTX treatment will be highly recommended. Conclusion: The majority of parents agreed to repeat BTX injections, mainly because outcome was positive or met their expectations. A minority would refuse future BTX treatment, primarily due to lack of effect or because of significant problems for small benefit. Optimizing hospital routines on treatment day would help disabled children navigate BTX treatment more successfully / <p>ISBN 978-91-85721-52-8</p>

Aim: This study aimedto illuminateawareness of hygiene regimens andinfection control guidelines for cystic fibrosis (CF) care at Scandinavian cystic fibrosis centers (SCFCs)and Norwegian cystic fibrosis satellite teams (NCFSTs).Method: We modified a knowledge, attitudes and practices (KAP) surveyused earlier for CF and infection control care teams in the United States. Our modified questionnaire sought responses regarding sputum cultures, hand hygiene, education and infection control measures in hospital/at home. We distributed individual questionnaires to 8SCFCs and 10 NCFSTs. Awareness exceeding 75% per item was considered sufficient for clinical practice. Results: Respondents represented different disciplines atSCFCs with 61 (37%) and 30 (58%) at NCFSTs core team professionals (mainly doctors, nurses and physiotherapists).SCFC respondents demonstrated higher KAP (range 49-100%) than NCFST (range 23-100%). Both groups showed a high awareness of outcome expectancy for selected guideline components (80-100%), but only moderate awareness regarding familiarity. Additionally, both SCFC and NCFST respondents demonstrated greater awareness of items connected closely to practical care and medical treatment(73% and 80% versus 93% and 74% respectively). As opposed, SCFC and NCFST respondentsshowed lower awareness of guideline content(49% and 23% respectively).Conclusion: Becauseinfection control is a cornerstone in CF care, reducing the risk of cross infection among CF patients in health-and non-health caresettings requireshealth care professionals to maintain increased awareness of CF guidelines. This study revealed generally good knowledge of infection control measures. Importantly, bestcarerequires continious collaboration and educationfor health care professionals and patients regardingthe written guidelines for CF infection control. / Hensikt:Studiens hensikt var å belyse etterlevelse av regimer for hygiene og infeksjonskontroll innen cystisk fibrose (CF) omsorg ved de seks skandinaviske CF sentrene (SCFC) og ti norske CF satelitt team (NCFST). Metode:Individuelle spørreskjema ble distribuert til seks SCFC og ti NCFST. Spørreskjemaet var tilpasset fra en tidligere Knowledge, Attitude and Practice (KAP) spørreundersøkelse for helsepersonell innen CF og smittevern i USA med spørsmål angående ekspektoratprøver, håndhygiene, opplæring og tiltak for infeksjonskontroll i sykehus og hjemme. Etterlevelse &gt;75% for alle komponenter var vurdert som tilfredsstillende i klinisk praksis.Resultat: Det var 61 (37 %) respondenter fra SCFC, og 30 (58 %) fra NSCFT, hovedsakelig leger, sykepleiere og fysioterapeuter. SCFChar flere ulike profesjoner medulike erfaringer fra klinisk virksomhet, og respondentene viser et høyt KAP nivå på de fleste komponenter av undersøkelsen (100-49%). NCFST representerer kjerneteamprofesjoner, og respondentene viser moderat til høyt nivå av KAP på de fleste komponenter ved anbefalinger og undersøkelsen (100-23 %). Et nøkkelfunn var det høye nivå av forventet resultat hos begge studiegrupper for alle utvalgte komponenter av undersøkelsen (100-80%), i kontrast til et mer moderat nivå av kunnskap om anbefalingene. Tiltak med nær tilknytning til klinisk praksis og medisinsk behandling viste høyere grad av etterlevelse hos begge grupper (73 % og 80 %, 93 % og 74 %), mens kunnskap om innhold i skriftlige anbefalinger var lavere (49 % og 23 %). Konklusjon: Infeksjonskontroll er en hjørnestein i CF behandling, og betydningen av helsepersonells etterlevelse av anbefalinger for CF infeksjonskontroll er essensielt for å redusere risiko for kryssmitte mellom CF pasienter i og utenforsykehus. Studien har avdekket generelt god kunnskap om tiltak for infeksjonskontroll, men også et behov for kontinuerlig samarbeid og opplæringfor helsepersonell og pasienteri skriftlige anbefalinger for CF infeksjonskontroll. / <p>ISBN 978-91-86739-62-1</p>

Baggrund : Meget få forskningsprojekter har udforsket den unge voksne cancerpatients mestring. Selvom antallet af unge voksne, som diagnosticeres med cancer er lille, anses det for væsentligt at opnå en kompleks og dyb helhedsforståelse af deres mestring, eftersom prognosen for helbredelse i denne aldersgruppe generelt er god, ogde således efterfølgende forventes at have et helt voksenliv at planlægge og håbe for, leve og mestre. Hensigt : at opnå en fordybet indsigt iden unge voksne cancerpatients levede erfaring af egen mest-ring gennem hendes/hans egne fortællinger med fokus på bevarelse/genskabelse af selvforståelse, virkelighedsforståelse og livsforståelse i behandlingsfasen af cancersygdommen. Metode : Som en væsentlig del af dette forskningsprojekt er udviklet en narrativ hermeneutisk - fænomenologisk forskningsmetode funderet i Paul Ricoeurs filosofi. Otte unge cancerpatienter imellem 21 og 31 år har deltaget i forskningsprojektet.Resultat :Fire metafortællinger om primært eksistentielle mestringstemaer i det unge voksenliv med cancer er vokset frem af deltageres fortællinger. Narrative mestringstemaer i disse er forandring og konstans i det unge voksenliv med cancer, nærhed og afstand i hverdagslivet med cancer, livsmod oglidelse i livetmed cancer, som parvis optræder i en kontinuerlig og samtidig bevægelse/spændingimellem hinanden og den eksistentielle betydning af metaforisk og symbolsk billedsprog og præfigurative, konfigurative og refigurative dimensioner i fortællingen for mestring i det unge voksenliv med cancer. Konklusion : Deltageres mestring fremstår meget situationsbunden, hvor samtidighed og kontinu-erlig bevægelse imellemovenstående mestringstemaer er kendetegnende for den unge voksne cancerpatients mestring, således at de kontinuerligt er/bevæger sig mange steder på samme tid i deresmestring. Deltageres mestring kommer til eksistens gennem fortælling, med tilblivelsen af narrativ identitet i en kreativ, refleksiv efterligning eller gendigtning af begivenheder/erfaringer i det levede liv. Fortællingens mimetiske dimensioner i deltageres samlede fortællinger fremstår således både som væsentlige kendetegn for deltageres fortælleproces og mestringsproces / Background : Very few research projects have studiedthe coping of the young adult cancer patient.Even though the number of young adults diagnosed with cancer is small, it is considered essential togain a comprehensive and deep understanding of the coping of this age group as the prognosis of being cured is verygood. The majority may therefore have a whole adult life to plan and hope for, live and cope with. Purpose : To gain a comprehensive and deep understanding of the lived experience of coping of the young adult cancer patient through personal narratives focusing on preservation/recreation of self-understanding, understanding of realityand understanding of life in the treatment phase of the cancerdisease. Method : As an integral part of this research project a narrative hermeneutic - phenomenological research method based on the philosophy of Paul Ricoeur has been developed. Eight young adultcancer patients have participated in the research project. Result : Four metanarratives about primarily existential coping themes in the young adult life with cancer have developed from the narratives of the participants. Narrative metathemes of these arechange and constancy in young adult life with cancer, nearness and distance in everyday life withcancer, life-force and suffering in life with cancer, which appear in couples in a continuous and simultaneous movement/tension between each other, and the existential meaning of metaphoric andsymbolic figurative language and prefigurative, configurative and refigurative dimensions in nar-ration/narratives for coping in the young adult life with cancer. Conclusion : The coping of the participants appears very situational, in that simultaneity and continuous movement between the above coping themes are characteristics of the coping of the young adult cancer patient, as they continuously and simultaneously are/are moving in many places in their coping. The coping of the participants come to existence through narration/narratives with the creation of narrative identityin a creative,reflective imitation or reinvention of events/ experiences of the lived life. The mimetic dimensions of narration/narratives in the narratives of theparticipants appear thus as essential characteristics of their narration process as well as coping process. / <p>ISBN 91-7997-102-4</p>

Hensikten med denne studien er å få innsikt i hvordan helsesøstrene oppdager og formidler et godt samspill mellom foreldre og barn i alderen 0-3 år. Dessuten er det et mål å få kjennskap til helsesøstrers interesse, kompetanse og muligheter for å gå inn i vanskelige situasjoner i arbeid med foreldre-barn-relasjon. Det kvalitative forskningsintervju er valgt for å samle inn data og det ble gjennomført ti intervjuer av helsesøstrer som representerer fire forskjellige kommuner, og fra åtte forskjellige helsestasjoner i Norge. Alle informanter unntatt en har tatt sin helsesøsterutdanning for mer enn ti år siden. Etter at de tok utdanningen har de stort sett arbeidet som helsesøstrer. Metoden for å analysere datamaterialet er innholdsanalyse i kombinasjon med Kvales tre tolkningsnivåer. Funnene i studien viser at foreldre-barn-samhandling påvirker tilknytningens kvalitet. Barn som opplever en god tilknytning til sine nære omsorgspersoner utvikler en god modell for relasjoner til andre mennesker. God tilknytning betraktes som en viktig faktor for den sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Samfunnet har i løpet av de ti siste årene vært gjennom store forandringer. Disse forandringene har også påvirket familiemønstrene.Helsetjenesten må i større grad tilpasse seg de nye helsekrav. En konklusjon i studien sier at helsesøstrer kan være viktige omsorgspersoner i situasjoner hvor det er en emosjonell brist i tilknytningen mellom foreldre og barn. Trass i dette viser studiens funn at dette arbeidet lett blir underprioritert p.g.a. alle andre krav og gjøremål som må utføres i løpet av en arbeidsdag. Det er derfor mye som tyder på at denne oppgaven for helsesøstrer med fordel kan styrkes. / The purpose of this study is to gain knowledge of how health visitors discover and affect a happyinterplay between parents and children in the age of 0-3 years. Besides, its goal is also to get insight into health visitors' interest, competence, and possibilities to enter into difficult situations in their work with parent-child-interaction. The qualitative research interview is chosen to collect data. Interviews were undertaken with ten health visitors, who worked in eight different health stations, fromfour different urban districts in Norway. All informants, but one, finished their healthvisitor education for tenyears ago. They have mainly worked as health visitors since they finished their education. The method used to analyze the collected data is content analysis combined with Steinar Kvale’s three levels of interpretation. The study shows that the parent-child-interaction affects the quality of attachment of the latter to the former. The children, who are experiencing a good attachment to the caregivers, care providers close to them, develop a good rolemodel in relations towards other people. A good attachment is considered important to the child’s social, emotional and cognitive development. Norwegian societyhas during the last ten years been through many great changes. These changes have also influenced family patterns. Health services have to adjust in a larger scale to these new demands for health care. One conclusion of the study is that health visitors can be important caregivers in situations, in which there is an emotional flaw in the attachment between parents and children. Another conclusion drawn from the study is that the health visitors’ task or felt duty to improve the child-mother attachment is easily put aside, due to plenty of other duties that have to be done byhealth visitors during a days work. There is however sufficient reason to believe that this particular task for health visitors should be strengthened, since as researches show, a good child-mother attachment plays a fundamental role in the child development. / <p>ISBN 91-7997-103-2</p>

Utviklingstrekkene framover med en stadig økning av antall eldre, gjør utfordringene for pleie-og omsorgstjenestene store med hensyn til å utforme tjenester som samsvarer med brukerenes behov og ressurser. Hensikten med studien er å beskrive og analysere de eldres opplevelse av eget hjelpebehov Det kvalitative forskningsintervju er valgt som datainnsamlingsmetode, og analysert ut fra metoden grounded theory. Ni hjemmeboende eldre, som var avhengig av hjelp flere ganger i døgnet av pleie-og omsorgstjenesten i kommunen, ble intervjuet. ”En brukerrettet tjeneste” ble definert som overordnet kjernekategori. Videre framkom tre kategorier som var relatert til kjernekategorien; eldres ressurser og behov, hjelpernes møte med de eldre, og ytre rammer for tjenesten. Konklusjon: Hovedfunnet i studien peker på at de eldre opplever hjelpen de får som lite individuelt tilpasset, uforutsigbar og lite fleksibel. Tross dette, har de eldre vilje og ressurser til å mestresituasjonen, og de ønsker å bo hjemme. Resultatet av denne undersøkelsen kan muligens føre til at tjenestene ser nødvendigheten av en grundigere kartlegging av de eldres ressurser og mestringsevne før hjelpetiltak settes inn, og dermed rette fokus mer mot tiltak som tar hensyn til eldres opplevelse og forebygger ytterligere funksjonssvikt. / Demografic development points to a significant increase in elderly people, creating challenges in how health care services are shaped in correspondence with user needs and resources. The aim of this study was to describe and analyse, how elderly people, experienced their own need for help. Qualitative research interviews were chosen as a method of collecting the material for this survey. Grounded theory was used for analysis of the gathered information. The interviews were based on the experience of nine elderly people living at home by themselves. All nine selected interviewees were dependent upon regularly daily help from the communal health care and home help services. “A user related service” was defined as a superior core category. Three categories were related to the core category: Resources and needs among the elderly people, the encounter with the “helper” and outer boundaries of the service provided. Conclusion: The major results of this study points to the lack of individual response, flexibility and predictability of the help provided. Despite of this the elderly seem to cope with their situation, and preferred to live in their own homes as long as possible.The results may lead to a closer look on the necessity of a more thorough survey related to the elderly population and their coping needs, before help and care services are provided. The focus has to be aimed on health assesment to prevent dysfunctional services from developing even further. / <p>ISBN 91-7997-110-5</p>