The thesis studied resilience in drilling and well operations at an oil company operating on the Norwegian continental shelf, with a major focus on the onshore drilling support function in the case company. Drilling for oil and gas involves significant risks, according to scientists, authorities and the industry itself. The risks of offshore oil extraction have also been manifested through major accidents like the Deepwater Horizon. At the same time, the industry faces challenges like less reservoirs and rising operating costs. The development of new technology for collecting and transmitting data and new ways of working emerged about a decade ago and is often referred to as Integrated Operations or simply IO. The changes made new ways of working over distance possible, which were said to have produced numerous advantages that would lead to improved productivity and profitability as well as HSE. Some scientists however have warned against possible negative risks associated to Integrated Operations that should be accounted for. At the same time, within the safety management science Resilience Engineering has evolved as a well acknowledged theory for building resilient organizations. However, the literature on Resilience Engineering is rather new, and some authors have called for more empirical studies of resilience in practice. To perform a study on resilience in practice in an IO environment, the following research questions were formulated:•How does collaboration technology and integrating of operations influence resilience?•How can resilience be engineered in an IO environment?A case study design was chosen, and the case was delimited to compass the selected case company's drilling and well operations units with the organization's onshore drilling support center as the core object of study. The qualitative research methods semi structured interviews of key personnel at the case company and observation of work practice were used for data collection. In addition some documents were used.The study started off by investigating how the case operates, and in particular how they utilize collaboration technology and work over geographical and organizational borders. Specifically, the focus of attention was to identify the risks and challenges in drilling and well operations and how the organization operates in such an environment. The data collection then focused on how the organization manages risks and what factors contribute to resilience. Relevant literature was reviewed in order to identify characteristics resilient organizations. The data collected at the case company were then compared with the literature study and the organization's resilience was then sought to explain.The analysis resulted in a set of recommendations that was seen as key contributors to resilience for the case, and may be useful recommendations for organizations in other relevant contexts. The suggested steps towards a resilient organization are:•Organize the workers into teams of experts in collaborative open space offices•Make sure employees have experience from relevant work practice•Have organizational processes that facilitate collaboration in place•Use analytics on historical and realtime data extensively•Have knowledge databases with lessons learned and best practices•Invest in new technology and workplace facilities•Create positive attitudes towards change•Encourage curiosity and employees' interest in their field of expertise

Bakgrunn: Studien tar utgangspunkt i resultatet av en brukerundersøkelse om pasient-tilfredshet ved fysioterapipoliklinikken, Avdeling for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering, Ullevål universitetssykehus i2003. Resultatet: av denne studien var at pasienter med et ikke-skandinavisk morsmål var signifikant mindre tilfredse med behandlingen enn øvrige pasienter. Hensikten med studien var å undersøke hvilke faktorer som er viktige for å oppnå pasienttilfredshet blant pasienter med et ikke-skandinavisk morsmål. Metode: Materialet besto av pasienter som hadde avsluttet sin behandling for en langvarig muskel-skjelettlidelse. De fleste hadde kommet fra Asia. De hadde ikke brukt tolk. Kvantitative og kvalitative forskningsmetoder samt en metodetriangulering ble benyttet. Tretti pasienter ble inkludert i den anonyme spørreskjemaundersøkelse. To fokusgruppe- intervjuer, ett med kvinner og ett med menn, ble gjennomført. Fenomenografi ble benyttet. Resultat: Det var i store trekk sammenfallende funn i den kvantitaive og kvalitative undersøkelsen. I spørreskjemaundersøkelsen var resultatetat eldre pasienter var mer fornøyde enn yngre. Det var ingen forskjell mellom kjønnene. Mange pasienter var ikke blitt bedre av behandlingen, men mange var likevel fornøyde. Det som betydde mest for tilfredsheten var at informasjonen og kommunikasjon var god, at fysioterapeuten var dyktig og hadde nok tid til pasienten. Lokalene, utstyr, etc hadde mindre betydning. Konklusjon: Resultatet indikerte at i tillegg til bedring av tilstanden var informasjon, kommunikasjon og tilstrekkelig med tid viktige faktorer for tilfredsheten blant disse pasientene. Dette er det viktig å ta hensyn til ved behandling av pasienter med fremmed kultur og språk / Background: This study is a follow up of a patient survey study done in the Physiotherapy outpatient clinic, Department of Physical Medicine andRehabilitation, Ullevaal university hospital, 2003. The previous study showed that patients with a non- Scandinavian mother tongue were less overall satisfied with the treatment than other patients. Purpose: of this study was to find out why patients with a non- Scandinavian mother tongue were less overall satisfied with the treatment than other patients, and to assess with which factors the patients were most dissatisfied and how the patients had experienced the treatment. Methods: The material consisted of patients who had finished their physiotherapy treatment for muscle skeleton diseases. Most of them came from Asia. Both quantitative and qualitative (phenomenography) research methods were used. In the patient survey 30 patients were included. Another four patients were included in focus group interviews. Results: Older patients were more satisfied than younger. There was no significant association between gender and satisfaction. The main dissatisfaction factor was no improvement following treatment. However, many patients were satisfied despite that there had not been any improvement. Other factors that had impact on the overall satisfaction were communication, professional skills, information, enough time and expectations. Facilities and equipment were of less importance. Conclusion: The results indicate that in addition to improved condition, communication, information and enough time were of great importance for patient satisfaction. These factors should be taken into consideration while treating patients with foreign culture and language / <p>ISBN 978-91-85721-01-6</p>

<p>Internasjonal forskning har gjennom flere studier koblet menns helse til mannsrollen, mens det finnes få norske studier innen dette feltet. Hensikten med foreliggende studie er å få økt kunnskap om hvordan menn opplever helse, aktiviteter og sosialt nettverk når yrkesrelatert aktivitet ikke lenger er hovedinnholdet i hverdagen. Studien er gjennomført blant faste deltagere i et uformelt sosialt nettverk, etablert for og av menn bosatt i en middels stor norsk by. Mennenes møteplass var en hytte i skogen omkring 15 minutters gange fra nærmeste bilvei og parkeringsplass. Nettverket besto av ca 25 ikke-yrkesaktive menn i aldersgruppen fra rett over 60 til godt over 80 år som møttes nesten hver dag året rundt i forbindelse med turaktivitet på dagtid. Data ble samlet gjennom 10 gruppeintervjuer samt deltagende og ikke-deltagende observasjon i miljøet. Komparativ analyse inspirert av metoden “grounded theory” ble gjennomført for å komme frem til mest mulig dekkende kategorier av innholdet i intervjudataene. Resultatene viser at nettverket og hytten med omgivelsene blir mennenes ”eget rom” med et kameratslig felleskap som de daglig oppsøker i en bevisst og aktiv ivaretakelse av egen helse og mestring. Deltagelse i et miljø hvor den enkelte mann kan fremtre slik han vil og klarer til en hver tid, skaper trivsel og opplevelse av sammenheng og mening som gir egenopplevd god helse. Undersøkelsen viser hvordan sammenhenger mellom helse, aktivitet og nettverk kan være mulig å forklare ved at enkeltindividet internaliserer nettverkets verdier og omdanner dem til positiv helseeffekt gjennom en følelse av velvære og fellesskap.</p> / <p>Internationally several studies have focused on men’s health connected to masculinity ideology. In Norway there is a lack of knowledge about men’s health related to gender. This study aimed at exploring retired men’s experiences of health, activities and social network. Data were collected by 10 group interviews with participants in an informal social network, established for and by men inhabiting a medium-sized Norwegian town. The men gathered at a cabin in the town woods about 15 minutes walking distance from the nearest road and parking lot. This social network consisted of 25 retired males, aged from 60 to well past 80 years. This group of men was meeting on a regular basis nearly every day all year connected to daytime hiking activities. Comparative analysis inspired by Grounded Theory was conducted to extract relevant categories from the interview data. The results showed that the social network and the cabin in the woods had become the men’s ‘own room’ combining friendship with conscious and active caring for ones own health and coping. Participation in an accepting environment allowed every man to appear as he wanted. The companionship at the cabin in beautiful surroundings created a feeling of wellbeing and a sense of coherence supporting the men’s experiences of having good health in spite of their relative high age and, for some, severe medical diagnosis. The study showed how connections between health, activity and social network in terms of individuals internalizing the values of the network can be transformed into personal health and feeling of wellbeing.</p>

<p><i>Middagen er et betydningsfullt hverdagsrituale</i>. Over 90 prosent oppgir å ha spist middag sist hverdag, når de blir spurt om sine spisevaner. Avhandlingen viser at måltidet er en sentral del av folks hverdagsliv. Måltidet har betydelige kulturelle, sosiale og emosjonelle potensialer. Det å utforme et middagsmønster er en komplisert praksis. Det involverer både hodet som en form for tankearbeid, hånden som en form for hånd-/rutinearbeid og hjertet som en form for kjærlighets-/ omsorgsarbeid.</p><p>Middag er et sosialt produkt som vi produserer gjennom de betydninger og konvensjoner som er tilgjengelige for oss i historisk tid og i den sosiale konteksten som vi lever i. De ulike tilberedningsteknikkene, matrettene og spisemønstrene som inngår i moderne middagspraksis har en lang historie. Å navigere i dette feltet krever at middagskokken tar i bruk et komplekst sett av strukturerte og kulturelle begreper om hva som er rett og galt. </p><p>Det er mange kamper i det sosiale livet om hvordan ting bør forstås også forståelsen av en god og ordentlig middag. Det ble identifisert tre fremtredende tallerkenmodeller for god middag: Den tradisjonelle som har til hensikt å realisere verdier som nasjonal og familiær tilhørighet, den trendy som har til hensikt å demonstrere matkulturell kompetanse og klassetilhørighet, og den terapeutiske som har til hensikt å unngå sykdomstilstander og oppnå god helse. En middag er altså ikke god eller dårlig i seg selv, men i forhold til hvilke verdier den skal realisere. Slike beskrivelser kan også sees på som argumenter for å styrke sin egen posisjon og praksis som familiens middagsforvalter.</p><p>De ulike matrettene som til sammen utgjør et middagsmønster, er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes innenfor middagskulturen. Disse valgene har mer å gjøre med begrensninger enn med muligheter. Det vil si at det man velger å spise til middag i det store og det hele er et resultat av en strengt sosialt og kulturelt organisert logikk: Hva passer å spise på mandag? Hvordan spiser man foran TV? Hva serverer man når henholdsvis besteforeldre eller klubbvenninner kommer til middag? Svarene på slike spørsmål viser at det egentlig gis ganske få alternativer det er like utenkelig å servere kjøttkaker i brun saus i sofakroken på lørdagskvelden som det er å servere taco til besteforeldre eller Pizza Grandiosa til klubbvenninner. Studien viser også at variabler som kjønn, alder, livsfase, klasse og bosted er relativt bestemmende for folks middagspraksis.</p>

Middagen er et betydningsfullt hverdagsrituale. Over 90 prosent oppgir å ha spist middag sist hverdag, når de blir spurt om sine spisevaner. Avhandlingen viser at måltidet er en sentral del av folks hverdagsliv. Måltidet har betydelige kulturelle, sosiale og emosjonelle potensialer. Det å utforme et middagsmønster er en komplisert praksis. Det involverer både hodet som en form for tankearbeid, hånden som en form for hånd-/rutinearbeid og hjertet som en form for kjærlighets-/ omsorgsarbeid. Middag er et sosialt produkt som vi produserer gjennom de betydninger og konvensjoner som er tilgjengelige for oss i historisk tid og i den sosiale konteksten som vi lever i. De ulike tilberedningsteknikkene, matrettene og spisemønstrene som inngår i moderne middagspraksis har en lang historie. Å navigere i dette feltet krever at middagskokken tar i bruk et komplekst sett av strukturerte og kulturelle begreper om hva som er rett og galt. Det er mange kamper i det sosiale livet om hvordan ting bør forstås også forståelsen av en god og ordentlig middag. Det ble identifisert tre fremtredende tallerkenmodeller for god middag: Den tradisjonelle som har til hensikt å realisere verdier som nasjonal og familiær tilhørighet, den trendy som har til hensikt å demonstrere matkulturell kompetanse og klassetilhørighet, og den terapeutiske som har til hensikt å unngå sykdomstilstander og oppnå god helse. En middag er altså ikke god eller dårlig i seg selv, men i forhold til hvilke verdier den skal realisere. Slike beskrivelser kan også sees på som argumenter for å styrke sin egen posisjon og praksis som familiens middagsforvalter. De ulike matrettene som til sammen utgjør et middagsmønster, er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes innenfor middagskulturen. Disse valgene har mer å gjøre med begrensninger enn med muligheter. Det vil si at det man velger å spise til middag i det store og det hele er et resultat av en strengt sosialt og kulturelt organisert logikk: Hva passer å spise på mandag? Hvordan spiser man foran TV? Hva serverer man når henholdsvis besteforeldre eller klubbvenninner kommer til middag? Svarene på slike spørsmål viser at det egentlig gis ganske få alternativer det er like utenkelig å servere kjøttkaker i brun saus i sofakroken på lørdagskvelden som det er å servere taco til besteforeldre eller Pizza Grandiosa til klubbvenninner. Studien viser også at variabler som kjønn, alder, livsfase, klasse og bosted er relativt bestemmende for folks middagspraksis.

Som følge av sunnhetsloven av 1860 ble det opprettet sunnhetskommisjoner i Norges kjøbsteder. I Moss ble det opprettet en slik sunnhetskommisjon. Denne oppgaven omhandler sunnhetskommisjonen i Moss sitt virke i årene mellom 1860 og 1906. Årene mellom 1883 og 1905 er ikke representert da det ikke har vært mulig å finne forhandlingsprotokollene i denne perioden. Dette er en analyse av de initiativ sunnhetskommisjonen i Moss tok for å bedre innbyggernes helse, heve sunnhetsnivået og levestandarden, samt bekjempe epidemiske sykdommer. Oppgaven tar for seg etableringen og oppstartfasen som foregikk i deres første tiår, 1860-tallet. I den tidligste fasen gjorde kommisjonen et solid opplysningsarbeid for å øke kunnskapen til innbyggerne om hvordan de måtte gjøre endringer for å bedre den hygieniske tilstanden. I løpet av den første halvdelen av 1870-årene brukte kommisjonen mye tid på å iverksette tiltak for å bekjempe to kopperepidemier samt at de arbeidet for å forebygge kolera. I den andre halvdelen av 1870-årene og fram til 1906 tok sunnhetskommisjonen initiativ til å arbeide med nye saker. Disse sakene stod i forhold til det som skjedde i samfunnet ellers. I denne perioden foregikk det moderniseringsprosesser og urbaniseringsprosesser der ny industri vokste fram i byene. I tillegg var det en befolkningsøkning. Sunnhetskommisjonen fikk stadig nye ansvarsområder i takt med denne utviklingen og de iverksatte dermed tiltak for å regulere de nye områdene. Kommisjonen tok initiativ til å arbeide med det vi i dag kaller fabrikktilsyn, mattilsyn og barnevern. I kommisjonen ble det valgt inn en statsingeniør i 1873 som fikk stor betydning både for sunnhetskommisjonens virke og for Moss bys utvikling. Han var en sterk pådriver for blant annet byens vannverk, kloakkanlegg og skoler. I tillegg ryddet han opp i byens gater og monterte lykter. Hans engasjement bidro til å bedre den hygieniske tilstanden betraktelig. Denne oppgaven gir et innblikk i en sunnhetskommisjons arbeid for å heve levestandarden, øke sunnhetsnivået og bekjempe sykdommer på lokalt nivå, i Moss.

Bakgrunn: Mange barn og unge med flyktningbakgrunn sliter med psykiske vansker. Dette er en utfordring for helsetjenesten. Hensikt: Å beskrive tsjetsjenske foreldres opplevelse av foreldrerollen i henholdsvis Tsjetsjenia og Norge, og hvilke tiltak de opplever som best for deres barns psykiske helse. Metode: Deskriptiv studie med en kvalitativ tilnærming. Ti foreldre er intervjuet. Data er analysert med innholdsanalyse. Temaene i intervjuguiden: Foreldrerollen i hjemlandet. Barnas psykiske situasjon. Foreldrenes ønsker, synspunkter og tanker om hva som kan bedre evt. dårlig psykisk helse hos barnet. Hvordan introduksjonsordningen påvirker foreldrerollen. Funn: Foreldrene forteller at mange av barna/ungdommene, etter mange år i Norge, har det dårlig psykisk og sosialt. De er ensomme, og har problemer med å finne seg til rette blant venner og i fritidsaktiviteter. Noen har atferdsforstyrrelser, og sosial mestring og funksjon er vanskelig. Barnas dårlige psykiske og sosiale situasjon gjør dem ekstra krevende for foreldrene. Informanter beskriver manglende erfaring med ansvar for og oppdragelse av barn.  Ved flyttingen til Norge har de reist fra oppdragerkompetansen i familie og nettverk. Samtidig forteller de om store forskjeller i mål og verdier i Norge og hjemlandet. Særlig mødrene forteller om en meget slitsom hverdag, som mor, deltager i introduksjonsordningen  og med egne psykiske vansker. Tidsmarginene i det daglige blir knappe, og i mange tilfeller umulige, og dette gir en høy stressfaktor. Foreldrene ønsker hjelp til helsefremmende tiltak som fritidsaktiviteter, kulturaktiviteter, hjelp til å etablere nettverk, mestring og foreldreveiledning, men har dårlig erfaring med terapi til barna. Aller mest ønsker de tid til å være foreldre for barna sine. Konklusjoner: Mottak av store familier med traumatiske opplevelser hos foreldre og barn er komplisert, og krever et samordnet tilbud i kommunen, hvor barneperspektivet må være like mye i fokus som foreldrenes kvalifisering, gjerne med en egen introduksjonslov for barna. Spesielt må det i større grad tilrettelegges for god foreldrefunksjon / Background: Many refugee children struggle with mental problems. This presents a challenge for the Norwegian health service. Purpose: This thesis aims to describe Chechenian parents’ experience of parenting in Chechnya and Norway respectively, and which initiatives they perceive to be best for their children’s mental health. Method: This descriptive study used a qualitative approach to interview ten parents who had immigrated to Norway from Chechnya. The themes in the interview guide were:  Parenting role in the homeland; the children’s psychological situation; the wishes, viewpoints and thoughts of the parents concerning what might improve the possible poor mental health of the child; how the rigours of participation in the qualification programme demanded by immigration laws affect the parenting role. Data were analysed by content analysis. Findings: The parents reported that, after many years in Norway, their children and teenagers experience both mental and social difficulties including loneliness, difficulty fitting in with friends and adjusting to leisure activities.  Some are behaviourally disturbed, and functioning socially is difficult. The children’s poor mental health and social challenges place great demands on the parents. Informants explained that they lack experience in having responsibility for raising children. Moving to Norway, they have left behind the child-rearing skills found in their family and social network. At the same time, they describe considerable differences in the parental goals and values of their homeland and Norway. Mothers especially, described a very exhausting daily life whilst participating in the qualification programme, balancing parental responsibilities whilst having their own mental difficulties. Having little or no free time increased their stress levels. Parents want help with health-promoting initiatives such as leisure activities, network building, cultural activities, and teaching of parenting skills, but their experience of child-therapy has been negative. Most of all, they want time to be parents for their children. Conclusions: The reception of large families where both parents and children have endured traumatic experiences is complicated, and demands a coordinated effort from the local council, where the child’s perspective must be as central as the parents’ circumstances, preferably with a separate qualification programme for children. In particular, programmes must be organised with good parenting function in mind. / <p>ISBN 978-91-85721-63-4</p>

Hensikten med denne studien var å søke kunnskap om brukerne ved dagsenter i Norge, og hvilken betydning det hadde for deres hverdag at dette tilbudet eksisterte. Dybdeintervju med ni brukere av dagsenter ble foretatt. I innsamling og analyse av data ble Grounded Theory brukt. En kjernekategori kom frem: Gjennom aktivitet og sosial kontakt med andre motvirkes opplevelsen av sosiale savn og depresjoner. Funnene viste at det var mye ensomhet og isolasjon blant informantene. Dagsenter-tilbud to-tre ganger i uken ga dem mulighet for et sosialt nettverk og sosial aktivitet. Dette førte til at de følte seg friskere og ved bedre helse. De viktigste funnene var at dagsentrene representerte fellesskap med andre eldre, aktivitet, trivsel ,og omsorg. / The aim of this study was to gain more insight about the users of day-care centres for the elderly and how their every-day lives benefited from having access to this service. For the purpose of this study, in-depth interviews with nine users were conducted. The principle of Grounded Theory was used in the data collection and analyses. One of the core categories that emerged was: The feeling of social deprivation and depression is amended through activities and social contact with other senior citizens. The results showed that loneliness and isolation were widespread among the participants. Having access to the day-care service two-three times a week provided them with a social network and social activities. This, in turn, made them feel more comfortable and in better general health. The most important findings were that the day-care centre represented a sense of community with other senior citizens, activity, a sense of well-being, and care / <p>ISBN 91-7997-122-0</p>

Målsetning:De sentrale problemstillingene oppsummeres gjennom følgende spørsmål: hvor mange andregangsfødende med keisersnittønske endret seg til å ønske vaginal fødsel ved tilbud om aten jordmor de blir kjent meder med på fødselen?Hvordan gikk fødselen i kjent jordmorgruppen?Hvordan var forekomsten av fødselskomplikasjoner ved første fødsel i hele gruppen sammenlignet med normalbefolkningen?Var det forskjeller mellom kjent jordmorgruppen og gruppen som holdt fast ved keisersnittønsketm.h.t. komplikasjoner ved første fødsel, mors alder, diagnoser hos mor eller barn og antall ultralydundersøkelser? Metode:En kvantitativ studie som ved gjennomgang av pasientjournaler fra 2006-2010 på Rikshospitalet fantalle andregangsfødende med et barn i hodeleie som ønsket keisersnitt og fikk tilbud om kjent jordmor. Statistikk fra Medisinsk fødselsregister, fra fødeavdelingens databaserog data fra journaler ble benyttetfor å undersøke forekomsten av fødselskomplikasjoner. Hovedresultat: 129 andregangsfødende med keisersnittønske fikk tilbud om kjent jordmor, 48 ble med i kjent jordmor gruppen og planla vaginal fødsel. Av disse fødte 81,2% vaginalt. De 129 kvinnene hadde opplevd signifikant mer komplikasjonerenn landsgjennomsnittet ved sin første fødsel. Iinnleding og diskusjon ble det lagt vekt på de helsemessige konsekvenser av den økende forekomsten av keisernitt, både planlagte og akutte. Kvinnene i keisersnittgruppen hadde fire ganger så ofte et helseproblem oppstått før svangerskap nummer to og de hadde signifikant oftere opplevd fødselsangst allerede i første svangerskap. Konklusjon: Den sterke økningen i keisersnitt over store deler av verden fører til at det skapes flere helseproblemer enn det løses. Populasjoners og individers helse blir negativt påvirket både mentalt og fysisk, på kort og lang sikt.Helsekonsekvensene diskuteresbåde på individ og gruppeplan i lys av begrepene health locus of control, sense of coherence, mestring, empowerment og folkehelse.Det er av avgjørende betydning å perfeksjonere fødselshjelpen ved vaginale fødsler og å forebygge negative fødselsopplevelser. Tiltak som ”kjent jordmor” hjelper kvinner medkeisersnittønsketil å ville føde vaginalt er viktige bidrag i denne sammenhengen / Aim: This study primarily aimed to determine how many second-time mothers hoping for a caesarean section changed their mind and requested a vaginal delivery when they had the opportunity to know their midwife in advance. Second it wasdetermined which delivery method was experienced by mothers in the known midwife group. The study also compares the rate of delivery complications experienced during first-time delivery for the whole study population compared to the mean population of Norwegian first time mothers. Finally the differences between the women choosing “known midwife” and those who choose caesarean section are explored regarding delivery complications and experience during first pregnancy Method:This quantitative study was conducted at Rikshospitalet in Oslo. All second-time mothers wanting a cesarean delivery without medical indication in 2006 to 2010 and having been offered to participate in the in “the known midwife project” were identified. The study used data from the Norwegian medical birth registry, delivery ward databases, and the patients’ personal journals. Among129 second time mothers desiring a caesarean delivery, 48 joined the “known midwife team” and planned a vaginal birth;the remaining 81 women choseto have a planned caesarean section and were called the “caesarean section group”. In the “known midwife group” 81.2% had a vaginal delivery. The 129 women had experienced significantly more complications than the mean population of Norwegian first time mothers during their first delivery. The women in the “caesarean section group” were four times more likely to have a health problem compared to women in the “known midwife group”. They were also more likely to have experienced birth anxiety during their first pregnancy. Conclusion: The consequences of caesarean section were discussed using terms such as health locus of control, sense of coherence, coping, empowerment, and public health.The major increase in caesarean sections worldwide has resulted in more health problems than they solve. Caesarian section has a negative short-and long-term impact on both mental and physical health. Therefore, it is vitally important to optimize vaginal delivery and prevent bad delivery experiences. Projects such as “the known midwife” help women who are afraid of having a vaginal delivery. Such projects should be encouraged / <p>ISBN 978-91-86739-36-2</p>

Bakgrunn: I helsesektorener det mange pleiere som arbeider ufrivillig deltid, noe som gjør at de ikke får forutsigbar inntekt og arbeidstid. En bemanningsenhet kan være et virkemiddel for å redusere omfanget av ufrvillig deltid. Hensikt: Studiens hensikt er å få kunnskap om hvilke faktorer som er viktige for at en bemanningsenhet skal kunne være en god og varig arbeidsplass for pleiereog samtidig gi tjenester av god kvalitet. Metode: Utvalget bestod av 14 pleiere som hadde arbeidet i en bemanningsenhet i syv til atten måneder. Datainnsamlingen ble hovedsakelig foretatt gjennom tre fokusgruppeintervjuer, og datamaterialet ble analysert ved metoden kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Tre kategorier ble identifisert og beskrevet: Organisering og kultur, Helsefremmende arbeidsplasser og Medarbeidernes kvalifikasjoner. Konklusjon: Studien viser at full fast stilling er en grunnleggende forutsetning for å rekruttere ansatte til bemanningsenheter. For å beholde de ansatte, er det viktig med systematisk og strukturert opplæring og vedlikehold og utvikling av kompetanse. Tydelig ledelse som skaper helsefremmende arbeidsplasser ved å legge til rette for mestring, anerkjennelse og tilhørighet er viktig for å beholde pleierne, og for at de skal gi tjenester av god kvalitet. De ansattes mestringsressurser og personlige egenskaper ser ut til å ha en betydning / Background: In healthcare manyc aregivers work part-time involuntarily, resulting in unpredictable income and work schedule. A staffing unit could providean efficient tool for reducingthe scope of involuntary work. Purpose: This study aimed to determine the important factors in supporting a good staffing unit and full-time work for caregivers while simultaneously providing quality services. Method: We recruited 14 caregivers,who had worked ina staffing unit for 7-18 months, to participate inthree focus-group interviews. We reviewed all data using qualitative content analysis. Result: We identified and describedthree categories: organization and culture, health promoting work places, and the qualifications of the employees. Conclusion: Our results show that a full-timeposition is a basic requirement for recruitment to staffing units. Retaining employees requires systematic and structured training as well as skill development and maintenance. Management should promote a healthy workplace by facilitating coping skills and recognizing achievement, ambition, and affiliation. Such promotion ensures careg ivers’ ability to provide quality care. The employees’ coping resources and personal skills appear to be significant. / <p>ISBN 978-91-86739-94-2</p>