Bakgrunn: Forskning viser at tverrfaglig samarbeid er vanskelig. Folkehelsearbeid er sektorovergripene og krever ofte at ulike fag og sektorer samarbeider. Hensikt:Formålet med denne studien er å få større innsikt i hva roller og yrkesbakgrunn betyr for kommunikasjonen i samarbeideti folkehelse. Metode:Studien har benyttet triangulering som strategi med dokumentgranskning, tre teamobservasjoner og 12 individuelle semistrukturerte intervju. Det er benyttet en fenomenografisk tilnærming til analyse av intervjuene. Resultat: Dokumentgranskningen ga forståelse for sammensetningen i de observerte teamene.Observasjonen ga rom for å analysere den muntlige kommunikasjonen og metakommunikasjonen, mens intervjuene ga innblikk i kommunikasjonen som helhet og dens kompeksitet. Intervjuanalysen ga de fire hovedkategoriene; Representasjon av yrker og sektorer,Deltakere som samarbeider i team, Person og menneske i samarbeidet og Betydning av helhet. I analysen kom det fram at yrkesbakgrunn har betydning for kommunikasjon og samarbeid. En er preget av faget som yrkesutøver. Ulik kompetanse og bredde i representasjon bidrar til en rikere diskusjon og et breiere grunnlag for løsninger. Mange av faktorene var ellers uavhengig av yrke og kunne heller relateres til egenskaper hos den enkelte. Evne til å se utover eget fag og ha forståelse for betydningen av andre yrkesgrupper er vesentlig. Konklusjon: Studien viser tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon som fungerer og synliggjorde betydningen av trygge fagpersoner med blikk for helhet og evne til refleksjon. Funnenepeker på ulike faktorer av betydning for roller og kommunikasjon slik som tillit, respekt, likeverd, læring og åpenhet. Rollen og hvordan den bekles harbetydning for kommunikasjonen. Yrkesbagrunnen får betydning gjennom den enkelte deltaker og dennes rolle,men da som en del av hele personenmed sine egenskaper, sin personlighet og innstilling. Folkehelsearbeid er et område ingen eier men alle har del i og ansvar for. / Background:Research shows that interdisciplinary collaboration is difficult. Public health work spansmany sectors and demands collaboration among different professionsand sectors. Purpose:This study aimed to gain greater insight into the impact of roles and professional backgrounds on communication in the collaborative process of public health. Method:This study used a triangulation strategy involving document analysis, three observations and 12 semi-structured interviews. A phenomenographic approach was used to analyze the interviews. Result: Document analysis enhanced understanding of the composition of the teams observedin this study. The observations allowed for analysis of verbal communication as wellas meta-communication, and the interviews offeredinsight into communication both as an entiretyandinits complexities. Interviewanalysis produced four main categories:representationof professionals and sectors, participants who collaborate in teams, the individual and the human in collaboration,and the meaning of the whole. Analysis showed that professional background plays a significantrole incommunication and collaboration (i.e.aperson is characterized by his/her profession). Differences in competence and breadth ofrepresentation contribute to richer discussion and a wider ground forsolutions. Many of the factors that emerged were otherwise independent ofprofession and related instead to individual characteristics.The ability to see beyond one`sown profession and understand the importance of other professional groups is essential. Conclusion: The study shows functionality of interprofessional collaboration and communication,it’s revealingthe meaning of confidentprofessionals who areable to see the big pictureand reflect upon its meaning. The findings point to various factors that are important for roles and communication such astrust, respect, dignity, learning and openness. Roles and their interpretation are important incommunication. Professional background derivesmeaningnot only through the individual participant andhis/herrole, but also through his/her properties, personality and perspectives. Public health is an area no one owns but everyone takes part in and has responsibility fo / <p>ISBN 978-91-86739-39-3</p>

<p>Contemporary business process systems are built to automate routine procedures. Automation demands well-understood domains, repetitive processes, clear organisational roles, an established terminology, and predefined plans. Knowledge work is not like that. Plans for knowledge intensive processes are elaborated and reinterpreted as the work progresses. Interactive process models are created and updated by the project participants to reflect evolving plans. The execution of such models is controlled by users and only partially automated. An interactive process system should</p><p>- Enable modelling by end users,</p><p>- Integrate support for ad-hoc and routine work,</p><p>- Dynamically customise functionality and interfaces, and</p><p>- Integrate learning and knowledge management in everyday work.</p><p>This thesis reports on an engineering project, where an interactive process environment called WORKWARE was developed. WORKWARE combines workflow and groupware. Following an incremental development method, multiple versions of systems have been designed, implemented and used. In each iteration, usage experience, validation data, and the organisational science literature generated requirements for the next version.</p>

Contemporary business process systems are built to automate routine procedures. Automation demands well-understood domains, repetitive processes, clear organisational roles, an established terminology, and predefined plans. Knowledge work is not like that. Plans for knowledge intensive processes are elaborated and reinterpreted as the work progresses. Interactive process models are created and updated by the project participants to reflect evolving plans. The execution of such models is controlled by users and only partially automated. An interactive process system should - Enable modelling by end users, - Integrate support for ad-hoc and routine work, - Dynamically customise functionality and interfaces, and - Integrate learning and knowledge management in everyday work. This thesis reports on an engineering project, where an interactive process environment called WORKWARE was developed. WORKWARE combines workflow and groupware. Following an incremental development method, multiple versions of systems have been designed, implemented and used. In each iteration, usage experience, validation data, and the organisational science literature generated requirements for the next version.

This thesis is about the implementation of individual plans in the municipal mental health sector. Persons with need for long-term and coordinated services are entitled to have an individual plan. The objectives of an individual plan are to see that the service provides user participation, individual adaptation, comprehension and coordination. The purpose of this thesis is to see if an individual plan really contributes to reaching these objectives. It is possible to see individual plans as a tool based on the ideology of New Public Management (NPM). As such, their basis is rational-instrumental logic. Mental health is, however, a sector recognized for different knowledge bases, indefinite relations between cause and result, and users with vague and complex needs. The reason for choosing this field of investigation is to see what happens when a sector recognized for ambiguity meets products designed upon a rational-instrumental logic. The study shows that it is difficult to achieve user participation and individual adaptations. The reason for this is first of all insignificant resources in the municipal sector. The service providers are mostly positive to user participation and user involvement. This is, however, difficult to achieve as long as the users do not understand the reason for an individual plan and they lack concrete goals for their lives. The prospect of making a comprehensive and coordinated service is only to a small extent dependent on individual plans. Instead it seems as if factors like how the municipality is organized, professional boundaries and insight into rehabilitation ideology and cooperation, account for how comprehensive and coordinated the service becomes. The individual plan should be administered by a service provider with overall responsibility to follow up the work (a coordinator). My results show that this coordinator usually has a very important role in assisting the users in getting the service they need. Often the plan is followed by a team meeting where the different service providers together meet the user. For some of the users, these meetings are an arena where they can influence decisions about the service.

Bakgrunn: Sosial- og Helsedirektoratet publiserte i 2008 rapporten mennesker med alvorlig psykisk lidelse og behov for særlig tilrettelagte tilbud, som bidro til at det ble øremerket 50 millioner kroner til utprøving av ACT- modellen og lignende samarbeidsmodeller. Dette ble gjort i håp om å forandre på at det forsatt er brukere som opplever å stå fast mellom kommunen og spesialisthelsetjenensten, til tross for økt fokus på dette blant annet gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) og nå samhandlingsreformen. ACT (Assertive Community Treatment) er en modell for oppsøkende virksomhet som retter seg mot personer med dobbeltdiagnoser, og kommer opprinnelig fra USA. Det første pilotprosjektet i Norge kom i 2005-2006, men siden de øremerkede midlene i 2009 har det blitt etablert flere team og teller nå fjorten team på landsbasis. ACT- teamet i Trondheim ble opprettet i 2009 og er et samarbeid mellom flere kommuner og spesialisthelsetjenensten. Deres samarbeid med botiltak psykisk helse (et botilbud for personer med psykiske lidelser, hvor noen også har rusproblematikk) er av interesse fordi beboere ikke umiddelbart kan plasseres i ACT sin målgruppe. På bakgrunn av at teamet ut ifra ACT- modellen hovedsakelig skal arbeide med brukere som har lite eller ingen kontakt med tjenesteapparatet. Formål: Oppgavens formålet er å gi innspill i forhold til hvilke funksjoner oppsøkende team kan ha ovenfor kommunen, her botiltak, og i forholdet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten med tanke på opplevelse av avstand/nærhet mellom de to nivåene. De ansattes opplevelse av samarbeidet med vekt på hvilke gevinster de mener samarbeidet kan gi både for dem selv og brukerne er derfor vesentlig. Metode: Oppgaven er kvalitativ og datainnsamlingen bestod av ni dybdeintervju (fire fra ACT- teamet og fem fra botiltak psykisk helse), observasjoner samt deltagelse på nettverkssamling for landets ACT-team. Tilnærmingen til materialet er abduktiv/induktiv og bygger på et hermeneutisk fenomenologisk vitenskapsfilosofisk utgangspunkt. Behandlingen av datamaterialet har tatt utgangspunkt i analysefasene til grounded theory, og dataprogrammet NVivo9 ble brukt som redskap for å systematisere og få oversikt over dataene. 2 Funn: ACT- teamet har ifølge informantene en veilednings-, container-, og brobyggerfunksjon for de ansatte i botiltak psykisk helse. Disse funksjonene har gevinster som kan ses som helsefremmende effekter av samarbeidet, da de bidrar til at ansatte i botiltakene klarer og stå i jobben sin. De ulike funksjonene bidrar også til å styrke det Danbolt, Kjønsberg og Lien (2010) kaller gjensidighetskunnskap, som fremheves som den mest betydningsfulle faktoren når det gjelder opplevelsen av samarbeidet på tvers av nivå. Å ha kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver, rammer og kompetanse synes å bidra til å redusere opplevelsen av avstand samtidig som det fremmer følelsen av verdsetting av egen kunnskap, kompetanseoverføring og utvikling av samarbeidet. Ovenfor beboerne har ACT- teamet en behandlingsfunksjon men også en rolle som de beskriver som "besteforeldre", som innebærer en risiko for overlappende oppgaver og konkurrerende relasjoner. Konklusjon: Oppgavens konklusjon er dermed at oppsøkende team som ACT kan ha en brobyggerfunksjon i samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Samtidig som samarbeidet med botiltakene kan gi helsefremmende effekter for de ansatte gjennom å opprettholde en balanse mellom jobbkrav og jobbressurser, som er avgjørende for å unngå utbrenthet. Dette på bakgrunn av at deres veilednings- og containerfunksjon gir rom for utløp av frustrasjoner, feedback, kunnskap om brukernes diagnoser og andre perspektiver på egen praksis. På grunnlag av et forhold basert på gjensidig respekt, forståelse for de andres arbeidshverdag og anerkjennelse av hverandres kompetanse. For brukernes del kan gevinstene av dette samarbeidet føre til økte muligheter for arbeid med bedringsprosesser i boligene. Samarbeidet er derfor nyttig for beboerne, noe som viser betydningen av lokale tilpasninger i implementering av internasjonale modeller i en norsk kontekst.

No description available.

Hensikt: Hensikten med studien var å få en dypere forståelse av hva operasjonssykepleierne opplever som positivt, og dermed helsefremmende, i arbeidsmiljøet i operasjonsavdelingen, og som bidrar til at de fortsetter å utøve sin profesjon. Metode: En modifisert Grounded theory har blitt benyttet som analysemetode av ti åpne intervjuerResultat: I analysen fremkom kjernekategorien: Samarbeider utfyllende og inkluderende med fokus på pasienten,tre vilkårskategorier: Blir sett og hørt som medarbeider, Har kontinuerlig faglig oppdatering,Har forutsigbarhet i arbeidetog tre konsekvenskategorier: Fyller arbeidstiden og rekker det meste, Opplever at arbeidet er meningsfullt og Opplever samhold og fellesskap med kollegene.Kjernekategorien belyser et samarbeid i operasjonsteamet basert på støtte, gjensidig respekt, tillit, klar kommunikasjon og koordinering samt et tydelig pasientfokus. Vilkår for et slikt samarbeid er mulighet for medvirkning, fokus på operasjonssykepleiefaget og forutsigbarhet gjennom god planlegging og koordinering. Konsekvensene av et godt samarbeid er økt jobbtilfredshet med effektivitet i arbeidet, opplevelse av å gjøre noe av betydning for andre og samhørighet med kolleger. Konklusjon: Et positivt interprofesjonelt samarbeid slik operasjonssykepleierne opplever det, kan bidra til et helsefremmende arbeidsmiljø med positiv effekt på jobbtilfredshet ved god kontroll over kravene i arbeidet, noe som gir økt pasientsikkerhet. Vilkårene for et godt samarbeid som har fremkommet i studien, kan iverksettes i praksis umiddelbart. Det er imidlertid behov for mer forskning på området når det gjelder alle profesjonene i det interprofesjonelle teamet. / Purpose: This qualitative study aimed to gain deeper knowledge of what operating room nurses consider positive in their work environment, thereby promoting employee health and making them stay working in the operating theatre. Method: A modified grounded theory was used to analyze ten open interviews. Result: Analysisof the interviews yielded a core category: inter-professional teamwork that focuses on patient safety. It also identified three subcategories that generate positive teamwork (employee validation, increased opportunities for continuing education, work predictability) and three subcategories that show the consequences of positive teamwork (effective work patterns, experiencing work as meaningful and positive relationships with colleagues). The core category illustrates teamwork that is based on support, mutual respect, trust, clear communication, and coordination. Such teamwork demands the possibility of participating in the decision-making process, focusing on professional work, and making work highly predictable. The consequences of such teamwork include increased jobsatisfaction, an effective and meaningful work experience, and supportive relationships with colleges. Conclusion: From the perspective of operating room nurses interviewed during this study, positive inter-professional teamwork can create a work environment that promotes health, enhances jobsatisfaction, exerts control over work demands,and increases patient safety. The conditions mentioned in this study can be implemented immediately in the workplace. Future research should focus on the different aspects of the inter-professional team / <p>ISBN 987-91-85721-99-3</p>

Aim: The aim of this comprehensive thesis is to explore different perceptions of public health nursing practice. The intention being to contribute to developing the service, theoretically and practically, in throe with current and future public health needs. Methods: The thesis comprises five studies. Public health nurses, young people, parents and decision makers are interviewed and share their perceptions of public health nursing practice (studies I, II, III and IV). Consultations at local child health clinics, clinics for young people and at school health services are observed (study III). A cross sectional study amongst a sample of doctors, public health nurses, midwives and child protection workers is carried out (study V). The first four studies have an explorative, descriptive design. Study V, with its focus on interprofessional collaboration, is based on the results of studies I, II, and IV. Findings: Study I, a case study, provides a backdrop for the remaining four studies. It focuses on changes the nurses have faced during the period 1984-2005. The results point to issues of visibility and that respect is more important for the nurses than authority or status. Study II is a philosophical study based on interviews with public health nurses. It gives an introduction to the philosophy of Emmanuel Levinas and develops a novel theoretical and practical understanding of aspects of responsibility in public health nursing. Study III shows the importance of relationships with service users in public health nursing practice; and that not only pleasantness but also honesty and openness are important. This study has contributed to further developing models of public health nursing interventions. Decision makers in study IV point to the challenges public health nurses face regarding collaboration, visibility and boundaries. Study V is a cross sectional questionnaire study that focuses on interprofessional collaboration. The results show that size of municipality can influence frequency of meeting points and views on issues relating to collaboration; and that mental health services are those most missed in collaborative relationships. The findings warrant further research and should be of interest when organising municipal health- and social services in Norway. Conclusions: The thesis concludes that service users and decision makers are satisfied with public health nursing services, but that public health nurses face challenges related to collaboration, to boundaries for knowledge and involvement, and in making their health promotive function visible / Denne doktorgradsavhandling: Perceptions of public health nursing practice - on borders and boundaries, visibility and voice, fokuserer på ulike oppfatninger av helsesøsters praksis. Helsesøstre, ungdom, foreldre, samt lokale politikere og administratorer er intervjuet om deres syn på helsesøstertjenesten. Konsultasjoner på helsestasjon for barn, ungdom og i skolehelsetjenesten er observert. Et utvalg av samarbeidspartnere har svart på et spørreskjema om samarbeidsforhold. Avhandlingen består av fem studier. De første fire studier har eksplorativ, deskriptiv design. Studie V er en tverrsnittsstudie som bygger på resultatene fra studiene I,II, og IV. Avhandlingen har til hensikt å løfte frem områder som respondentene mener fortjener oppmerksomhet og som kan ha praktiske og teoretiske implikasjoner for utvikling av tjenesten. Studie I, en case studie danner et bakteppe for de andre studiene. Den fokuserer på endringer i helsesøstertjenesten i perioden 1984-2005. Resultatene fra denne studien peker på helsesøstrenes opplevelse av usynlighet og at respekt er mer viktig for helsesøstrene i studien enn autoritet og status. Studie II er en filosofisk studie basert på intervjuer med helsesøstre. Den gir en introduksjon til Levinas’ filosofi og utvikler en dypere forståelse for teoretiske og praktiske aspekter av etisk ansvar i helsesøsters praksis. Studie III peker på betydningen av relasjoner i helsesøsters praksis. Det var viktig at konsultasjonene var hyggelige for helsesøstrene og brukerne, men ærlighet og åpenhet var også vesentlig for gode relasjoner. Beslutningstakere i studie IV peker på utfordringer helsesøstre har når det gjelder samarbeid, usynlighet, samt grenser for deres kunnskap og involvering. Studie V er en spørreskjemaundersøkelse som fokuserer på samarbeid. Resultatene viser at kommunestørrelse har betydning for hyppighet av møtepunkter og syn på samarbeid og at psykiske helsetjenester er savnet mest i samarbeidsrelasjoner. Disse funn burde være av interesse i fremtidig organisering av helse- og sosialtjenester. Avhandlingen konkluderer med at foreldre, ungdom og beslutningstakere er fornøyde med helsesøstertjenesten, men at helsesøstre står overfor viktige utfordringer i samarbeidsrelasjoner, i forhold til grenser for involvering og i å synliggjøre deres helsefremmende funksjon

I denne studien analyseres sikkerhetspolitiske utviklingstrekk i USA fra Bush til Obama. Fokuset rettes mot betydningsfulle kontinuiteter og endringer i overordnede syn på maktmidler, interesser og samarbeidstilnærminger. Empirisk materiale utgjøres hovedsakelig av ulike utgaver av amerikansk “National Security Strategy”. Slike strategier inneholder brede budskap, og som hjelp til å identifisere spesielt viktige momenter utarbeides først en teoretisk analyseramme basert på perspektiver til de samtidsaktuelle forskerne John J. Mearsheimer og Joseph S. Nye. Studiens resultater viser at militærmakten har en stabil posisjon som det høyest prioriterte maktmiddel i USA, men ny regjering satser mer på myke maktmidler og mindre på militærmakt ved fremming av egne verdier. Vedrørende interesser finner vi kontinuitet i at forsvar av nasjonen og håndtering av militære trusler er styrende for sikkerhetspolitikken, og USA har intensjoner om å opprettholde militær overlegenhet. Videre er også spredning av demokrati, respekt for menneskerettigheter og åpen markedsøkonomi konstante interesser, men en endring er at nasjonens økonomi er oppjustert på den sikkerhetspolitiske agenda. I et samarbeids-perspektiv synes unilateral militær agering mindre aktuelt for ny regjering, og internasjonale institusjoner er mer vektlagt. USA har imidlertid et videreført siktemål om å inneha en tydelig lederrolle og få stort gjennomslag for egeninteresser i internasjonalt samarbeid. Totalt sett indikerer de to regjeringenes sikkerhetsstrategier at styrende interesser er uendret, men den nye regjeringen har intensjoner om en mer balansert anvendelse av maktmidler og kommuniserer en mindre unilateral samarbeidsprofil. Forekomsten av vektige stabile trekk har imidlertid en dempende effekt på endringene, og bidrar til å gi inntrykk av at USA for tiden ikke staker ut en ny kurs, men justerer eksisterende kurs. / This study analyzes the development of the United States security policy from the administrations of Bush to Obama. Its focus is directed towards significant continuities and changes in the context of political means, interests and approaches to international cooperation. The empirical data mainly consists of U.S. National Security Strategies issued in 2002, 2006 and 2010. Such strategies contain broad messages and, therefore, to help identify issues of special significance, a theoretical framework based on the perspectives of the international relations scholars John J. Mearsheimer and Joseph S. Nye is first developed.  The findings of the study show that the position of military power as the most prioritized political instrument in the U.S. remains stable. However, in an effort to promote the nation’s values, the new administration intends to make more use of soft power and less use of military power. Regarding its interests, defending the nation and handling military threats are still top priorities, and an important aspect is that the U.S. intends to maintain its global military superiority. Spreading democracy, respect for human rights and free trade in an open international economic system are also constant interests, but one notable development is that the national economy figures more prominently on the security agenda. Looking at the approaches for cooperation, it seems that unilateral military action is an option which is less likely to be used by the new administration. Furthermore, this administration places greater emphasis on the value of international institutions than the previous administration. Still, an important continuity is the intention of maintaining a clear leadership role and strongly advancing U.S. interests when cooperating internationally. To summarize, the two administrations security strategies indicate that governing interests are unchanged, but the new administration is aiming for a better balance of the tools of American power, and is communicating a less unilateral profile. Still, the presence of significant stable aspects reduces the level of change, and contributes to the impression that the U.S. is not developing a new course, but rather adjusting the current one.

Den här uppsatsen avser undersöka hur Försvarsmaktens roll inom den civila krisberedskapen uppfattas av de civila aktörerna som ingår i krisberedskapsorganisationen (kommuner, landsting, bevakningsansvariga myndigheter, samt länsstyrelser) samt vilken formell roll Försvarsmakten ska spela, utifrån hur myndigheten styrts politiskt genom undersökning av Försvarsbeslutet 2015 samt efterföljande regleringsbrev och direktiv, under perioden 2015 - 2017. Uppsatsen avser endast undersöka Försvarsmaktens stöd till civila (icke-beväpnade) insatser, och således är ex. stöd till Polisen i samband med terrorismbekämpning inte undersökt. / This bachelor thesis examines the role of the Swedish Armed Forces (SAF) in civilian crisis management. The Swedish crisis management system is based upon the principle of responsibility (Ansvarsprincipen), which means that an actor responsible for a certain function of society during a normal state also is responsible for maintaining this function during disturbance or crisis. This gives each actor a clear role to plays in times of crisis. The SAF has no clear peacetime role within the frame of national defense except for maintaining readiness to face an armed assault or violation of Swedish territory by foreign powers. The SAF is also supposed to give support to other parts of society when needed, but this support is to be given within already existing abilities and resources. The task is also non-dimensional, which means the SAF is not expected to organize itself primarily for this task.  The analysis will focus only on the role of the SAF, and not on the roles of other actors within civilian crisis management, and only on unarmed operations. A consequence of this demarcation is that the SAF's role within anti-terrorist operations will be left out. Demarcation in time is the period of 2015 - 2017.