The purpose of the thesis is to gain insight into parents and teacher’s subjective views on cooperation between school and home. The study will show if the selection of people, consisting of parents of children with additional facilitation needs, and teachers of these children at the primary level have common or divergent experiences of cooperation. By studying the similarities and differences in the participants subjective views on cooperation, it will be possible to assess whether the study can be used as a basis for the guidance of participants. The study was conducted to answer the research question: Which subjective experiences, does parents and teachers have, in cooperation between school and home? Q-methodology is used to collect research material from selected persons, consisting of 9 teachers and parents. The individuals sorted 36 statements from their joint communication universe of cooperation between home and school, after three sorting instructions: How do you experience the cooperation today? Previous experience of cooperation with the school? How do you want that cooperation to be? It was revealed 2 factor views which was clearly defined by factor analysis. Factor 1 indicated that they have a common focus on the child's development. They say they are confident in themselves, and that mutual experiences, descriptions and knowledge contributes to good solutions, and strengthens both their competencies when they work together. Factor 2 felt that they were unable to agree on a common focus, because the other did not acknowledge their solutions. But they want to have a mutual relationship. The discussion was based on the findings and relevant theories on the relationship. / Formålet med masteroppgaven er å få innsikt i foreldre og læreres subjektive syn på samarbeid mellom skole og hjem. I studien vil man se om personutvalget bestående av foreldre til barn med ekstra tilretteleggingsbehov og lærerne til disse barna på barnetrinnet i grunnskolen har felles eller avvikende opplevelser av samarbeidet. Ved å studere likheter og ulikheter i deltakernes subjektive syn på samarbeidet vil man kunne vurdere om studien kan brukes som et utgangspunkt for veiledning av deltakerne. Studien er gjennomført for å få svar på forskningsspørsmålet: Hvilke subjektive opplevelser har foreldre og lærere av samarbeid mellom skole og hjem? Q-metodologi er brukt for å samle inn forskningsmaterialet fra et personutvalg bestående av 9 lærere og foreldre. Personutvalget sorterte 36 utsagn fra deres felles kommunikasjonsunivers om samarbeid mellom hjem og skole etter tre sorteringsinstrukser: Hvordan opplever du samarbeidet i dag? Tidligere erfaringer av samarbeid i skolen? Hvordan ønsker du at samarbeidet skal være? Det ble avdekket 2 faktorsyn som var klart avgrenset ved faktoranalysen. Faktor 1 ga uttrykk for at de har et felles fokus på barnets utvikling. De sier at de er trygge på seg selv og på at felles erfaringer, beskrivelser og kunnskap bidrar til gode løsninger og styrker begges kompetanse når de samarbeider. Faktor 2 følte at de ikke klarte å enes om et felles fokus fordi den andre ikke lyttet til deres løsningsforslag. Men de vil gjerne ha et gjensidig samarbeid. Drøftingen tok utgangspunkt i funnene og relevante teorier om relasjon.

Skolen er en institusjon der alle skal gis anledning til realistiske utfordringer og krav. I uterommet er det snakk om kontekstbasert læring, hvor elevene gis førstehåndserfaringer ved å bruke hele kroppen og utnytte flere sanser gjennom aktivitet. I denne mastergradsoppgaven er det presentert teori og empiriske studier som belyser temaet uterommet som læringsarena, fysisk aktivitet, holdninger og læring. Formålet med studien har vært å kartlegge bruken av uterommet som læringsarena i en kommune i Sør-Trøndelag, og hvilken betydning holdninger har i dette arbeidet. Dataene som er med i undersøkelsen er en del av en mer omfattende spørreundersøkelse, i samarbeid med NTNU og en kommune i Sør-Trøndelag. I min del av undersøkelsen har lærere, rektorer og elever fra 4.-10. trinn tatt stilling til en rekke påstander, der de har svart i henhold til en Likert-skala der 1 = «helt uenig» til 6 = «helt enig». Datamaterialet ble analysert ved bruk av versjon 20 av SPSS. Analysene ble gjort for helheten i utvalget, med separate analyser for lærere, rektorer og elever. Korrelasjonsanalyser og T – tester ble brukt for å finne eventuelle sammenhenger og forskjeller. I tillegg har jeg brukt effektmålene Cohens d og Cramers V. Analysene viser begrenset bruk av uterommet som læringsarena, men lærere som ønsker mer kunnskap om tema. Det er en klar sammenheng mellom lærernes holdning til uterommet, og hvor mye de bruker uterommet. Det er også en klar sammenheng mellom lærernes holdning til uterommet og hvor fornøyde de er med arbeidsmiljøet i uterommet, samt hvorvidt lærerne ser positive konsekvenser for elevene som resultat av denne arbeidsmåten. Uteområdene på skolene er til dels fysisk tilrettelagt elever med funksjonsnedsettelser, men har nesten ingen naturlekeplasser. / At school everyone is supposed to meet realistic challenges and expectations. The outdoor environment provides context-based learning, and the students are given first hand experiences by using their whole body and exploiting their senses through activities. Relevant theory and research has been presented in this thesis, enlightening the subjects of teaching outdoors, physical activities, attitudes and learning. The main aim has been to chart the use of outdoor teaching in a Norwegian county in Sør-Trøndelag, and what extent attitude has in this teaching method. The data from this survey is a part of a more extensive project in co operation with NTNU and a Norwegian county. In my part of the survey, teachers, principals and 4th – 10th graders concider different propositions in a survey, based on a Likert scale, from 1 = “fully wrong” to 6 = “fully right”. The material was analyzed using SPSS version 20. The analysis was done for the sample in its totality, with separate analysis for teachers, principals and students. Correlation analysis and T-tests was used to find coherence and compare means. In addition I used Cohens d and Cramers V for effect sizing. The analysis indicated little use of the outdoor environment, and teachers that want more knowledge on this subject. There is correlation between teacher’s attitude towards working with the outdoor as a learning environment and how often they use the outdoors as a learning environment. There is also correlation between teachers attitude towards working with the outdoors as a learning environment and the positive consequences teachers can see affects the pupils, as well as how satisfied the teachers are with the working environment in the outdoors. The outdoor areas at the schools are to a certain degree arranged for students with mobility dysfunctions, but nature playgrounds are missing. Keywords: teaching outdoors, attitude, outdoor environment, learning, physical activity, senses, school.

Denne forskningsstudien undersøker skolerådgiveres opplevelse av viktige egenskaper i forhold til elever de møter i sin arbeidshverdag. Formålet med studien har vært å få økt forståelse og innsikt i hva rådgiverne vektlegger i relasjonen av relasjonskvaliteter. Dette munner ut i følgende problemstilling: Hvilke relasjonskvaliteter opplever skolerådgivere som betydningsfulle i møte med elever som rådsøkere? Forskningen er basert på en Q-metodisk undersøkelse, der 18 deltakere sorterte 48 utsagn i et sorteringsskjema med instruksen ”…se deg selv i lys av skolerådgiverrollen din når du sorterer”. Tretten av deltakerne er skolerådgivere fra enten ungdomsskole eller videregående skole, mens de fem resterende er lektorstudenter som tar en mastergrad i rådgivning. Utsagnene er bygd opp fra et forskningsdesign som vektlegger aspektene bevissthet, relasjon og kommunikasjon. Gjennom dataanalyse av deltakernes sorteringer ble to faktorer synlige. Disse er faktor 1: ”En profesjonell gjensidighetsrelasjon med vekt på å dele av seg selv”, og faktor 2: ”Å være profesjonell innebærer ikke å dele av seg selv, men ha fokus på rådsøker”. Faktorene har noen felles vektlegginger, som forener dem i et felles synspunkt. Dette baserer seg på å se eleven, og vise oppmerksomhet, omsorg og omtanke. Samtidig er det ulike vektlegginger som skiller faktorene fra hverandre. Faktor 1 vektlegger å være personlig i forholdet, ved å dele av seg selv. Forholdet bygges på gjensidighet, som er et ideal for relasjonen. Faktor 2 derimot ser betydningen av å skille det personlige fra forholdet, og være uavhengig, for å fremme formidling og troverdighet. God rådgivning innebærer god kunnskap, som rådsøkeren er avhengig av. Funnene omhandles i diskusjonskapittelet.

Frafall i videregående opplæring er et stort samfunnsproblem. En tredjedel fra hvert årskull slutter årlig i videregående opplæring. I denne sammenheng iverksatte regjeringen vinteren 2011 det statlige prosjektet Ny Giv: Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Denne studien fulgte Overgangsprosjektet, som er ett av tre delprosjekter. Overgangsprosjektet har til hensikt å hindre frafall i videregående opplæring ved å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, og motivasjon for skolen. De 10 prosent svakest presterende elevene i 10.trinn etter første termin tilbys intensiv opplæring gjennom siste termin i grunnskolen. Intensiv opplæringen i denne casen besto av fire timers spesialundervisning i uken med regning, lesing og skriving i fokus. Elevene følges videre opp de to første årene av videregående opplæring. Det ble utformet følgende problemstilling: Har Ny GIV prosjektet effekt på Ny GIV gruppens opplevelse av og motivasjon for skolen i 10.trinn?  Problemstillingen ble besvart gjennom metodetriangulering. Observasjon ble brukt for å se på gjennomføringen av prosjektet i den aktuelle skolen. Elevene i Ny Giv gruppen ble intervjuet for å fange opp elevenes meninger og oppfatning av skolen og deltagelsen i prosjektet. Transkriberingen ga følgende tre kategorier: Opplevelse av undervisningen, tanker om seg selv og sosial støtte. Tredje metode var en survey – undersøkelse, der alle elevene i 10.trinn svarte på spørreundersøkelsen ved to anledninger. Dette for å undersøke om prosjektet hadde hatt effekt på elevenes motivasjon, malorientering, selvvurdering og opplevd sosial støtte.  Resultatene fra studien indikerer at prosjektet har hatt noe effekt på elevenes opplevelse og motivasjon for skolen. Intervjuene viste at elevene opplevde Ny Giv undervisningen som et positivt tiltak, og at de opplever den sosiale støtten i gruppen som meget bra. Survey – undersøkelsen viste at elevene hadde lavere grad av amotivasjon og høyere grad av indre motivasjon etter deltagelse i prosjektet. Prosjektet har hatt positiv effekt på elevenes opplevelse og motivasjon for skolen.

No description available.

AFRIKAANS : Artikel 30 (1) van die Suid-Afrikaanse Skolewet (Wet 84 van 1996) bepaal dat skoolbeheerliggame van openbare skole die reg het om finansiële komitees in die lewe te roep wat die daaglikse bestuur van finansies in hul skole behartig. Individue wat dien op finansiële komitees van skoolbeheerliggame moet waarskynlik finansieël kundig wees om skoolfonds korrek te kan bestuur. Hierdie studie is uitgevoer met die doel om die volgende vrae te beantwoord: hoe bevoeg is finansiële komitees ten opsigte van finansiële vaardighede; op watter kennis steun finansiële komitees in hul finansiële besluitneming; en watter verband is daar tussen die skole se finansiële posisie en die finansiële kennis / opleiding van die finansiële komitees? Ten einde bogenoemde vrae te beantwoord het ek gebruik gemaak van ’n kombinasie van kwantitatiewe- en kwalitatiewe navorsingsmetodes om data te verkwantifiseer en te vergelyk, sowel as om kwalitatiewe interpretasies te maak. ’n Semi-gestruktureerde vraelys is vir hierdie doel ontwerp en versprei onder die respondente van 20 openbare skole in die Ekurhuleni–Noord Distrik ( Gauteng). ENGLISH : Section 30 (1) of the South African Schools Act (Act 84 of 1996) state that School Governing Body of a public school do have the right to establish a Finance Committee to assist the school in managing it’s finances on a daily basis. It is surely recommended that individuals serving on these committees must have some form of financial knowledge or background. This study was conducted in order to get answers to the following questions: how equipped are Finance Committees with regard to financial skills; on what type of knowledge do Finance Committee members rely in their decision making; is there a connection between the financial state of the school and the financial knowledge / training of the Finance Committee? A semi-structured questionnaire was designed to gather quantitative and qualitative data from 20 public schools in the Ekurhuleni North District (Gauteng) in this regard. Copyright / Dissertation (MEd)--University of Pretoria, 2009. / Education Management and Policy Studies / unrestricted

Proefskrif--PU vir CHO

Denne studien er en kvalitativ intervjustudie hvor jeg ser på hvordan skolerådgivere møter elever med dypere spørsmål i livet. Jeg har valgt en fenomenologisk inspirert metode for å få frem opplevelsene og erfaringene til informantene mine. Funnene i datamaterialet mitt resulterte i tre hovedkategorier;De unge – i samfunnet, Møter med ungdom og Tiden vår. Hver av disse kategoriene har også tre underkategorier. Ut fra disse kategoriene har jeg drøftet tre emner som jeg ser på som særlig sentrale opp mot problemstillingen min; Psykiske lidelser som vikarierende for mening, Hva betyr det å akseptere? Og  Verdiene i samfunnet . Målet har vært å belyse en tematikk som jeg opplever at i liten grad er tema i diskusjonen om hva skole generelt og skolerådgivning spesielt skal være. Studien min vil ikke kunne gi et fullstendig bilde av hvordan skolerådgivere møter elever med eksistensielle spørsmål og store livsspørsmål. Likevel håper jeg at den kan vise noen viktige aspekter i en større diskusjon om skolerådgiving. / This study is a qualitative interview study where I address how school councilors deal with pupils’ deeper questions of life. I have chosen a phenomenological inspired method to examine the experiences of the school councilors. Examination of the data resulted in three main categories: Youth – in the society, Interactions with youth, and Our time. Each of these categories has a further three subcategories. Based on this set of categories I have discussed three subjects which are of particular interest with regards to my thesis statement: Psychological suffering as a substitute for meaning, What does positive regards means? and Values in the society. The objective has been to shed some light on a subject matter that plays a minor role in the overall discussion on what the school, and particularly school counseling, should be. This study will not be able to give a render a complete picture of how school councilors interact with pupils on existential and life deciding questions. Nonetheless, I hope it can serve to illustrate some important aspects in the larger discussion on school counseling.

Disputats, Linköpings universitet, 2007. / Med litteraturhenvisninger og internetadresser.

Masteroppgaven handler om skolegangen til barn i Trondheim under andre verdenskrig. Hovedfokuset i oppgaven er hvordan andre verdenskrig påvirket momenter av skolegangen, som for eksempel skolebygget, lærerne og hverdagen generelt. Et viktig fokus i oppgaven er også på minner, og hvordan og hvorfor man husker.