<p>Dette prosjektet har satt søkelyset på to problemstillinger knyttet til samevolusjonen mellom parasitt og vert; 1) utvikling av vertstilpasninger som mottrekk mot tilpasninger hos parasitten, med spesiell fokus på eggtilpasninger, og 2) mekanismer som kan forklare den store variasjonen i forsvarsatferd mot kullparasittisme blant ulike verter.</p><p>1) Flere gjøk- (Cuculus canorus) stammer eller gentes har utviklet egg som er veldig like vertens egne egg, såkalt eggmimikry, for å vanskeliggjøre vertenes eggavvisning. For å svare på dette har mange verter på sin side gjort det vanskeligere for parasitten ved å utvikle en lavere variasjon i utseende mellom sine egg innen kullet (innenkull-variasjon), og en høyere variasjon mellom egg fra kull til kull (mellomkull-variasjon). Mange nordamerikanske spurvefugler blir benyttet som verter av brunhodetrupialen (Molothrus ater), men denne parasitten har ikke utviklet eggmimikry i forhold til vertseggene. Vi sammenlignet kullvariasjonen mellom spurvefugler i Europa og Nord-Amerika og fant en høyere innenkull-variasjon og en lavere mellomkull-variasjon i eggutseende hos nordamerikanske spurvefugler, selv om forskjellen i innenkull-variasjon mellom kontinentene var mindre enn forventet.Hos europeiske spurvefugler er det i tidligere eksperimenter funnet at det er en sammenheng som forventet mellom avvisningsraten overfor parasittiske ikkemimikry egg og kullvariasjonen i eggutseende. Vi fant at det ikke var noen slik sammenheng hos spurvefugler i Nord-Amerika. Resultatene gir støtte til hypotesen om at parasitter med eggmimikry utøver et betydelig seleksjonstrykk for utvikling av bestemte eggkarakterer hos sine verter.</p><p>Vi undersøkte om det var noen forskjell i innenkull-variasjon hos avvisere og akseptorer av parasittegg innen bestemte populasjoner av tre europeiske spurvefugler; rørsanger (Acrocephalus scirpaceus), bokfink (Fringilla coelebs) og munk (Sylvia atricapilla). Det ble funnet at det var en signifikant forskjell i innenkull-variasjon i eggutseende mellom avvisere og akseptorer av kunstige ikke-mimikry gjøkegg i en rørsanger-populasjon i Tsjekkia; avviserne hadde en lavere innenkull variasjon enn akseptorer av slike egg. Denne vertspopulasjonen har en intermediær avvisningsrate overfor ikke-mimikry egg. Et tilsvarende forsøk ble utført hos en bokfink-populasjon i Norge og en munk-populasjon i Tsjekkia. Begge artene er meget gode avvisere av ikke-mimikry egg, noe som indikerer at de aller fleste individer er i stand til å avvise slike egg. Vi valgte derfor å benytte egg fra artsfrender i forsøkene med disse artene. I motsetning til hos rørsangeren fant vi at det ikke var noen forskjell i innenkullvariasjon mellom akseptorer og avvisere av fremmede egg hos bokfink og munk. Hos begge artene ble det funnet at avvisningen av fremmede egg i stor grad avhenger av kontrasten (grad av mimikry) mellom egne egg og parasittegget. Dette viser at selv om individene er i stand til å avvise parasittegg, så finnes det kognitive begrensninger som medfører at egg som utseendemessig ligger under en viss terskelverdi med hensyn til likhet med egne egg vil bli akseptert. Det ble ikke funnet noen indikasjoner på at avvisningsatferden var avhengig av vertenes alder eller av kondisjonelle stimuli for noen av de tre artene. Dette kan tyde på at det er en genetisk basert kobling mellom det å kunne gjenkjenne fremmede egg og innenkull-variasjon. </p><p>2) Mange vertsarter viser ingen eller kun intermediære avvisningsrater overfor fremmede ikke-mimikry egg. En slik tilsynelatende suboptimal atferd kan skyldes at det er kostnader forbundet med avvisningen som forhindrer evolusjon av perfekt avvisningsatferd. Slike kostnader kan være feilaktig avvisning av egne egg i uparasitterte reir (gjenkjenningsfeil), eller avvisning av egne egg i tillegg til parasittegget i parasitterte reir (avvisningskostnader). Hos gjøkverter, som ved suksessfull gjøkparasittisme har en reproduktiv suksess tilnærmet lik null, vil kun gjenkjenningsfeil være kilde til et potensielt seleksjonstrykk mot utvikling av høy avvisning av fremmede egg. Vi undersøkte om slike kostnader forekommer hos bokfink og munk; to arter som antas å ha blitt benyttet av gjøken tidligere, men som i dag ikke blir regelmessig parasittert. På grunn av at avvisningsatferden opprettholdes i fravær av parasittisme, forventet vi at disse artene begår få gjenkjenningsfeil.</p><p>Undersøkelsen gav støtte til denne prediksjonen; avvisningskostnader i parasitterte reir var relativt høye, men gjenkjenningsfeil i uparasitterte reir var meget sjeldent forekommende.</p><p>En hypotese ("spatiell habitat-struktur hypotesen") basert på metapopulasjonsdynamikk og med vekt på karakteristikker vedrørende vertsartenes hekkebiotop ble framsatt for å forklare de store variasjonene i avvisning hos europeiske spurvefugler. Hypotesen bygger på at gjøken benytter de verter som hekker nær utkikkspunkter for parasitten, dvs. nær trær. Arter som hekker både nær og langt fra trær er de beste gjøkvertene, i og med at genflyt fra uparasitterte populasjoner vil forhindre utvikling av perfekt avvisning i parasitterte populasjoner. Arter som alltid hekker nær trær har høye avvisningsrater fordi få eller ingen populasjoner har unnsluppet parasittering, og det har derfor vært sterk seleksjon for utvikling av vertsforsvar. Data for gjøkverter i Europa gav god støtte til hypotesen. Grad av parasitt eggmimikry og parasitteringsrater er høyest hos de vertsarter som kan hekke både langt fra trær og nær trær, noe som tyder på at gjøken har størst suksess hos slike arter.</p> / <p>This thesis deals with two topics in the coevolution between brood parasites and their hosts: 1) evolution of host adaptations against parasite egg mimicry, and 2) sources that could explain the considerable variation in rejection behaviour found among various passerines.</p><p>1) Several common cuckoo (<i>Cuculus canorus</i>) tribes or gentes in Europe have evolved eggs that are remarkably similar to the host eggs in both size and appearance (i.e. egg mimicry). To counter this adaptation in the parasite, hosts can produce eggs with similar appearance within clutches (low intraclutch variation) as well as eggs with diverging appearance between different clutches (high interclutch variation). Many North American passerines are utilised as hosts by the brown-headed cowbird (<i>Molothrus ater</i>). However, this parasite generally lays non-mimetic eggs. As predicted, we found that European passerines had a lower intraclutch variation and a higher interclutch variation in egg appearance than North American passerines.</p><p>However, the difference in intraclutch variation between the continents was less than expected. A relationship has previously been found among European passerines between the rejection rate of non-mimetic eggs and clutch variation in egg appearance, and this is thought to reflect the stage in the coevolution between parasite and host. We found no evidence of such patterns among North American species. These results provide support for the hypothesis that specific host clutch variation is a counteradaptation against parasite egg mimicry.</p><p>We investigated whether there was any difference in clutch variation between acceptors and rejecters of parasitic eggs within populations of three European passerines; reed warblers (<i>Acrocephalus scirpaceus</i>), chaffinches (<i>Fringilla coelebs</i>), and blackcaps (<i>Sylvia atricapilla</i>). In a Czech reed warbler population with an intermediate rejection rate of non-mimetic cuckoo eggs, it was found that rejecters had a statistically significant lower intraclutch variation than acceptors of such eggs. Age or conditional stimuli did not seem to have any influence on the rejectionbehaviour. A similar experiment was carried out in a Norwegian chaffinch population and a Czech blackcap population, which, however, were experimentally parasitised with foreign conspecific eggs because they are both very good rejecters of nonmimetic parasitic eggs. We found no difference in intraclutch variation among acceptors and rejecters of foreign eggs in chaffinches and blackcaps. However, it was found that the rejection of conspecific eggs greatly depends upon the contrast (i.e. mimicry) between the parasitic and their own eggs. It therefore seems that even though individuals have the ability to reject foreign eggs, limitations in their cognitive system entails that parasitic eggs that are too similar to the host eggs will be accepted. We also looked for potential effects of age on rejection behaviour and intraclutch variation, but no relationship between these variables was found. The results indicate that in these three species both rejection behaviour and clutch variation are more or less innate features, and also that there is a genetically based linkage between recognition of odd eggs and intraclutch variation in egg appearance.</p><p>2) Many hosts of brood parasites show no or only intermediate rejection rates of foreign non-mimetic eggs. Evolution of proper rejection behaviour could be prevented by costs related to egg rejection. Important in this respect are erroneous rejection of their own eggs in non-parasitised nests (recognition errors) and rejection of their own eggs in addition to the parasitic egg in parasitised clutches (rejection costs). Because successful cuckoo parasitism usually is detrimental to the breeding success of the host, only recognition errors are believed to be important as an opposing selective pressure against proper host defence in cuckoo hosts. We examined whether such costs exist in chaffinches and blackcaps. These species maintain a high rejection rate of foreign eggs, even though they are not currently used as hosts by the cuckoo. We therefore predicted that recognition errors should be absent or at least rare in these species. We found support for this prediction; rejection costs were relatively high but recognition errors were at best rare events.</p><p>In another investigation, we proposed a hypothesis (the "spatial habitat structure hypothesis") based upon metapopulation dynamics and characteristics concerning host breeding habitats to explain the variation in rejection behaviour found among European passerines. This hypothesis is based upon the fact that the cuckoo, as well as other avian brood parasites, needs access to vantage points in trees to monitor host nests, and thus only species breeding near trees are available as hosts. Our results were very much in accordance with this hypothesis. Species that breed both near and far away from trees are the best cuckoo hosts, because gene flow from non-parasitised populations breeding far from trees will prevent the evolution of proper rejection behaviour in parasitised populations breeding near trees. However, species that always breed near trees have high rejection rates because the majority of the populations have been utilised as hosts, and thus there has been a strong selection for the evolution of host defences. Furthermore, the level of parasite egg mimicry and the level of parasitism was found to be highest among hosts breeding both near and far away from trees, indicating that the cuckoo is most successful when utilising such species as hosts.</p> / Paper VI is not included as a paper in this thesis, but is included as the introduction.

Dette prosjektet har satt søkelyset på to problemstillinger knyttet til samevolusjonen mellom parasitt og vert; 1) utvikling av vertstilpasninger som mottrekk mot tilpasninger hos parasitten, med spesiell fokus på eggtilpasninger, og 2) mekanismer som kan forklare den store variasjonen i forsvarsatferd mot kullparasittisme blant ulike verter. 1) Flere gjøk- (Cuculus canorus) stammer eller gentes har utviklet egg som er veldig like vertens egne egg, såkalt eggmimikry, for å vanskeliggjøre vertenes eggavvisning. For å svare på dette har mange verter på sin side gjort det vanskeligere for parasitten ved å utvikle en lavere variasjon i utseende mellom sine egg innen kullet (innenkull-variasjon), og en høyere variasjon mellom egg fra kull til kull (mellomkull-variasjon). Mange nordamerikanske spurvefugler blir benyttet som verter av brunhodetrupialen (Molothrus ater), men denne parasitten har ikke utviklet eggmimikry i forhold til vertseggene. Vi sammenlignet kullvariasjonen mellom spurvefugler i Europa og Nord-Amerika og fant en høyere innenkull-variasjon og en lavere mellomkull-variasjon i eggutseende hos nordamerikanske spurvefugler, selv om forskjellen i innenkull-variasjon mellom kontinentene var mindre enn forventet.Hos europeiske spurvefugler er det i tidligere eksperimenter funnet at det er en sammenheng som forventet mellom avvisningsraten overfor parasittiske ikkemimikry egg og kullvariasjonen i eggutseende. Vi fant at det ikke var noen slik sammenheng hos spurvefugler i Nord-Amerika. Resultatene gir støtte til hypotesen om at parasitter med eggmimikry utøver et betydelig seleksjonstrykk for utvikling av bestemte eggkarakterer hos sine verter. Vi undersøkte om det var noen forskjell i innenkull-variasjon hos avvisere og akseptorer av parasittegg innen bestemte populasjoner av tre europeiske spurvefugler; rørsanger (Acrocephalus scirpaceus), bokfink (Fringilla coelebs) og munk (Sylvia atricapilla). Det ble funnet at det var en signifikant forskjell i innenkull-variasjon i eggutseende mellom avvisere og akseptorer av kunstige ikke-mimikry gjøkegg i en rørsanger-populasjon i Tsjekkia; avviserne hadde en lavere innenkull variasjon enn akseptorer av slike egg. Denne vertspopulasjonen har en intermediær avvisningsrate overfor ikke-mimikry egg. Et tilsvarende forsøk ble utført hos en bokfink-populasjon i Norge og en munk-populasjon i Tsjekkia. Begge artene er meget gode avvisere av ikke-mimikry egg, noe som indikerer at de aller fleste individer er i stand til å avvise slike egg. Vi valgte derfor å benytte egg fra artsfrender i forsøkene med disse artene. I motsetning til hos rørsangeren fant vi at det ikke var noen forskjell i innenkullvariasjon mellom akseptorer og avvisere av fremmede egg hos bokfink og munk. Hos begge artene ble det funnet at avvisningen av fremmede egg i stor grad avhenger av kontrasten (grad av mimikry) mellom egne egg og parasittegget. Dette viser at selv om individene er i stand til å avvise parasittegg, så finnes det kognitive begrensninger som medfører at egg som utseendemessig ligger under en viss terskelverdi med hensyn til likhet med egne egg vil bli akseptert. Det ble ikke funnet noen indikasjoner på at avvisningsatferden var avhengig av vertenes alder eller av kondisjonelle stimuli for noen av de tre artene. Dette kan tyde på at det er en genetisk basert kobling mellom det å kunne gjenkjenne fremmede egg og innenkull-variasjon. 2) Mange vertsarter viser ingen eller kun intermediære avvisningsrater overfor fremmede ikke-mimikry egg. En slik tilsynelatende suboptimal atferd kan skyldes at det er kostnader forbundet med avvisningen som forhindrer evolusjon av perfekt avvisningsatferd. Slike kostnader kan være feilaktig avvisning av egne egg i uparasitterte reir (gjenkjenningsfeil), eller avvisning av egne egg i tillegg til parasittegget i parasitterte reir (avvisningskostnader). Hos gjøkverter, som ved suksessfull gjøkparasittisme har en reproduktiv suksess tilnærmet lik null, vil kun gjenkjenningsfeil være kilde til et potensielt seleksjonstrykk mot utvikling av høy avvisning av fremmede egg. Vi undersøkte om slike kostnader forekommer hos bokfink og munk; to arter som antas å ha blitt benyttet av gjøken tidligere, men som i dag ikke blir regelmessig parasittert. På grunn av at avvisningsatferden opprettholdes i fravær av parasittisme, forventet vi at disse artene begår få gjenkjenningsfeil. Undersøkelsen gav støtte til denne prediksjonen; avvisningskostnader i parasitterte reir var relativt høye, men gjenkjenningsfeil i uparasitterte reir var meget sjeldent forekommende. En hypotese ("spatiell habitat-struktur hypotesen") basert på metapopulasjonsdynamikk og med vekt på karakteristikker vedrørende vertsartenes hekkebiotop ble framsatt for å forklare de store variasjonene i avvisning hos europeiske spurvefugler. Hypotesen bygger på at gjøken benytter de verter som hekker nær utkikkspunkter for parasitten, dvs. nær trær. Arter som hekker både nær og langt fra trær er de beste gjøkvertene, i og med at genflyt fra uparasitterte populasjoner vil forhindre utvikling av perfekt avvisning i parasitterte populasjoner. Arter som alltid hekker nær trær har høye avvisningsrater fordi få eller ingen populasjoner har unnsluppet parasittering, og det har derfor vært sterk seleksjon for utvikling av vertsforsvar. Data for gjøkverter i Europa gav god støtte til hypotesen. Grad av parasitt eggmimikry og parasitteringsrater er høyest hos de vertsarter som kan hekke både langt fra trær og nær trær, noe som tyder på at gjøken har størst suksess hos slike arter. / This thesis deals with two topics in the coevolution between brood parasites and their hosts: 1) evolution of host adaptations against parasite egg mimicry, and 2) sources that could explain the considerable variation in rejection behaviour found among various passerines. 1) Several common cuckoo (Cuculus canorus) tribes or gentes in Europe have evolved eggs that are remarkably similar to the host eggs in both size and appearance (i.e. egg mimicry). To counter this adaptation in the parasite, hosts can produce eggs with similar appearance within clutches (low intraclutch variation) as well as eggs with diverging appearance between different clutches (high interclutch variation). Many North American passerines are utilised as hosts by the brown-headed cowbird (Molothrus ater). However, this parasite generally lays non-mimetic eggs. As predicted, we found that European passerines had a lower intraclutch variation and a higher interclutch variation in egg appearance than North American passerines. However, the difference in intraclutch variation between the continents was less than expected. A relationship has previously been found among European passerines between the rejection rate of non-mimetic eggs and clutch variation in egg appearance, and this is thought to reflect the stage in the coevolution between parasite and host. We found no evidence of such patterns among North American species. These results provide support for the hypothesis that specific host clutch variation is a counteradaptation against parasite egg mimicry. We investigated whether there was any difference in clutch variation between acceptors and rejecters of parasitic eggs within populations of three European passerines; reed warblers (Acrocephalus scirpaceus), chaffinches (Fringilla coelebs), and blackcaps (Sylvia atricapilla). In a Czech reed warbler population with an intermediate rejection rate of non-mimetic cuckoo eggs, it was found that rejecters had a statistically significant lower intraclutch variation than acceptors of such eggs. Age or conditional stimuli did not seem to have any influence on the rejectionbehaviour. A similar experiment was carried out in a Norwegian chaffinch population and a Czech blackcap population, which, however, were experimentally parasitised with foreign conspecific eggs because they are both very good rejecters of nonmimetic parasitic eggs. We found no difference in intraclutch variation among acceptors and rejecters of foreign eggs in chaffinches and blackcaps. However, it was found that the rejection of conspecific eggs greatly depends upon the contrast (i.e. mimicry) between the parasitic and their own eggs. It therefore seems that even though individuals have the ability to reject foreign eggs, limitations in their cognitive system entails that parasitic eggs that are too similar to the host eggs will be accepted. We also looked for potential effects of age on rejection behaviour and intraclutch variation, but no relationship between these variables was found. The results indicate that in these three species both rejection behaviour and clutch variation are more or less innate features, and also that there is a genetically based linkage between recognition of odd eggs and intraclutch variation in egg appearance. 2) Many hosts of brood parasites show no or only intermediate rejection rates of foreign non-mimetic eggs. Evolution of proper rejection behaviour could be prevented by costs related to egg rejection. Important in this respect are erroneous rejection of their own eggs in non-parasitised nests (recognition errors) and rejection of their own eggs in addition to the parasitic egg in parasitised clutches (rejection costs). Because successful cuckoo parasitism usually is detrimental to the breeding success of the host, only recognition errors are believed to be important as an opposing selective pressure against proper host defence in cuckoo hosts. We examined whether such costs exist in chaffinches and blackcaps. These species maintain a high rejection rate of foreign eggs, even though they are not currently used as hosts by the cuckoo. We therefore predicted that recognition errors should be absent or at least rare in these species. We found support for this prediction; rejection costs were relatively high but recognition errors were at best rare events. In another investigation, we proposed a hypothesis (the "spatial habitat structure hypothesis") based upon metapopulation dynamics and characteristics concerning host breeding habitats to explain the variation in rejection behaviour found among European passerines. This hypothesis is based upon the fact that the cuckoo, as well as other avian brood parasites, needs access to vantage points in trees to monitor host nests, and thus only species breeding near trees are available as hosts. Our results were very much in accordance with this hypothesis. Species that breed both near and far away from trees are the best cuckoo hosts, because gene flow from non-parasitised populations breeding far from trees will prevent the evolution of proper rejection behaviour in parasitised populations breeding near trees. However, species that always breed near trees have high rejection rates because the majority of the populations have been utilised as hosts, and thus there has been a strong selection for the evolution of host defences. Furthermore, the level of parasite egg mimicry and the level of parasitism was found to be highest among hosts breeding both near and far away from trees, indicating that the cuckoo is most successful when utilising such species as hosts. / Paper VI is not included as a paper in this thesis, but is included as the introduction.

Syftet med denna studie var att få kunskap om hur pedagogers arbetssätt inom biologi skiljer sig åt beroende på barngruppens ålder, samt vilken inställning pedagoger generellt sett har till ämnet. Undersökningsmetoden som är använt i undersökningen är enkäter, då syftet var att göra en kvantitativ studie för att kunna generalisera mitt resultat. Resultatet visar på att pedagogerna har en positiv inställning till biologi i verksamheten och ser det som spännande, rolig och intressant. Man kan också se att över hälften av respondenterna tycker sig ha grundläggande kunskaper i ämnet biologi men en stor del saknar kunskapen de vill ha och önskar vidareutbildning i ämnet. Pedagogerna ansåg också att det tydligt står i förskolans läroplan hur man kan integrera biologi och andra naturvetenskapliga ämnen i verksamheten. Resultatet visar också på att skillnaden på arbetssättet i biologi skiljer sig åt beroende på barngruppens ålder, speciellt när det kommer till begreppsanvändning tillsammans i barngruppen. / The purpose of the study was to find out if the work methods differs in work with younger compared to older children. And to see which attitude pre-schoolteachers have to biology in pre-school. The method that is used is surveys, because the purpose was to do a quantitative study to be able to generalize the results. The results shows that the pre-schoolteachers have a positive attitude to biology in pre-school, and they see the subject as exciting, fun and interesting. The results also shows that more than half of the respondents seems to have basic knowledge in biology, but a large part want more knowledge of the subject and wishes to get further education in biology. The pre-schoolteachers also considered that the curriculum for preschool clearly explains how to integrate biology and other science subjects to the preschool program. The result also shows that the work method differs depended on the children’s ages, especially when it comes to the use of biological concepts

Bedömning och betyg är något som berör och påverkar alla elever och lärare. Denna studie utgörs av en enkätundersökning i tre olika klasser i år 9 samt deras tre respektive biologilärare. Eleverna fick svara på frågor om hur de själva uppfattar och anser sig förstå bedömning och betyg. Studien visade att elever generellt är positivt inställda till betyg och anser att det är motiverande men även stressande. Resultaten visade stor spridning både mellan klasser och inom klasser i hur mycket information eleverna säger sig få från sin biologilärare, vilket kan tolkas som att elevernas olika intresse och förutsättningar skapar skillnader i deras uppfattning av vad läraren informerat om. Eleverna rapporterade även att de tycker sig förstå betygskriterierna men ingen elev ansåg sig känna till de 14 kunskapkrav som finns inom biologi på högstadiet.

Syftet med denna studie är att ta reda på hur pedagoger ser på naturen som lärandemiljö, samt hur de samspelar, interagerar och kommunicerar med de yngsta barnen i mötet med naturen. Vidare är syftet att ta reda på vilka kommunikationsformer pedagogerna använder för att skapa ett meningsfullt lärtillfälle tillsammans med de icke-verbala barnen i förskolan. Naturen som lärmiljö är en enorm tillgång för utveckling och lärande hos barnen, dock krävs det pedagoger som tar tillvara på denna tillgång. Studien har utgått från kvalitativa intervjuer med sex förskollärare på tre olika förskolor, där intervjuerna har analyserats utifrån två olika perspektiv, livsvärld och sociokulturellt perspektiv. Resultatet visar att pedagogerna använder verktyg för att förstärka det verbala språket i kommunikation med de yngsta barnen, men att de skulle vilja ha mer kunskap om alternativa kommunikationsformer utöver det verbala språket. Slutsatsen i studien visar på att det krävs engagerade och närvarande pedagoger för att genom de icke-verbala barnens kroppsspråk försöka tyda vad de intresserar sig för.

Syftet med min studie var att jämföra en grupp 3-åringar och en grupp 5-åringar när det gäller kunskap om knoppar och förmågan att tillgodogöra sig kunskap om knoppar. I min studie har jag även undersökt vilka intressen och samtal som barnen själva haft under pågående aktivitet. Bakgrunden till min undersökning var att som nyutbildad förskollärare få kunskap om vad barn själva väljer att titta på under en planerad naturvetenskaplig aktivitet i skogen och om samma upplägg på aktivitet passar två olika åldersgrupper barn. För att få svar har jag gjort observationer av två olika åldersgrupper med barn under två skogsaktiviteter samt intervjuat samtliga barn. Resultatet av min undersökning visar att trots likvärdiga förkunskaper om knoppar hade 5-åringarna tillgodogjort sig mer kunskap än 3-åringarna. 3-åringarnas fokus hamnade mest på det som naturen hade att erbjuda även om de bitvis intresserade sig för ”knoppletandet”. 5-åringarna visade på ett betydligt större engagemang och intresse och skötte nästan hela ”knoppis” aktiviteten själva. / The purpose of my study was to compare  a group of 3-years old and a group of 5-years old children in matter of their knowledge about buds and their ability to utilize knowledge about buds. In my examination I have also investigated what interested them and their conversations during the activity. The background to my examination was, as a recently educated preschool teatcher, achieve knowledge in matter of what children themselves choose to watch during a natural science activity in the forest, and if the same kind of activity fits two children groups of different age. To get the answers to my questions I have made observations of two groups of children, of different age, during two forest activities as well as interviewing all children. The result of my investigation shows that despite similar prior knowledge of buds the 5-years old has acquired more knowledge than the 3-years old. The 3-years old focused more on the nature itself rather than the task. The 5-years old showed a greater dedication and interest to the task and handled the task almost the whole activity by themselves.

De urbana miljöerna i världen fortsätter öka, städer förtätas och expanderar. Naturen som finns i den urbana miljön är viktig, både för biologisk mångfald, men likväl för de tjänster och värden som den tillhandahåller för människan. Att bevara och gynnagrönområden i staden är därför viktigt. Detta görs i mångt och mycket genom att införliva den tätortsnära naturen i politik och samhällsplanering. Det görs också genomrent praktiska skötselåtgärder i fält, som är gynnande för den urbana naturen. Skötselåtgärder varierar beroende på vilka naturvärden man vill gynna och bevara.I Borås kommun ansvarar parkförvaltningen för skötseln av kommunens naturområden. Dock saknas riktlinjer och råd för hur vissa av dessa områden kan skötas. Syftet med arbetet har därför varit att ta fram en skötselplan för ett av dessa tätortsnära naturområden. Området i fråga; Ollonstupet, är ett av de högst naturvårdsklassadeområdena i Borås stad. Baserat på de naturvärden och rekreationsvärden som finns iområdet föreslås olika skötselåtgärder, mål och riktlinjer. Underlaget för skötselplanenhar tagits fram genom tidigare inventeringar och naturvärdesbedömningar, samt egna fältbesök. De värden som lyfts fram i skötselplanen är olika naturvårdsarter; dvs. regionaltintressanta arter, rödlistade arter och signalarter, samt olika miljöer som är gynnande för biologisk mångfald. Skötseln för dessa går i huvudsak ut på att öppna upp kring grova ekar, upprätthålla god förekomst av död ved och gynna skuggprefererande arter genom att inte ta bort för mycket gran. Invasiva arter bör bekämpas och området bör hållas rent från skräp. Ollonstupet, samt närliggande grönytor och stråk, bör dessutom få fortsattplats i stadsplaneringen för att på ett strukturellt plan säkra området. / The urban areas in the world continues to increase, cities becomes denser at the same time as they’re expanding. The nature found in the urban environments is important, both for its biodiversity and the services it provides for humans. To preserve and promote green spaces in the city is important. This is done largely by incorporating the urban nature in politics and city-planning. It is also done by more practical managementmeasures in the field, which are favourable for the urban nature. These measures vary depending on the nature values you want to promote and preserve. In Borås municipality the park management is responsible for the management of the municipality's natural areas. However, there are a lack of guidance and advice on how some of these areas can be managed. The aim of this work has therefore been to developa management plan for one of these urban nature areas. The area in question;Ollonstupet, is one of the most highly classified nature areas in the city of Borås. Various management measures, targets and guidelines are proposed, based on the nature- and recreational-values in the area. The basis for the management plan has been developed through field work, as well as previous inventories and assessments of biodiversity values.

<p>Abstract</p><p>This study is based on qualitative interviews with five-year-old children from a nursery school and two teachers with great experience. The purpose with the interviews is to find out what knowledge these children have about the Right of Common and what the teachers think they need to find this knowledge.</p><p>The children didn't know what the word Right of Common stands for but when they got more concrete alternatives they had good experiences. The two teachers had different opinions about what is the most important concerning the stays in the nature. Exercise meant a lot for one teacher. To have fun and to use all your senses were more important for the other one. To give the wooded strolls new permanent experiences it is recommended to use your imagination.</p><p>Key words: The Right of Common, science, process of learning</p>

<p>Sammanfattning</p><p>Genom kvalitativa intervjuer har sex förskolebarn medverkat i den här undersökningen, de har svarat på frågor angående djurlivet vid havsstranden. Syftet med undersökningen var att få en bild av hur och vad barn tar till sig, av utforskande aktiviteter och den ämneskunskap som gavs under en temadag på västkusten. Barnen gav många intressanta svar, och resultatet visade motsatsen av vad tidigare undersökningar visat. Inblicken av förskolebarns kunskapsslukande och inspirerande fart av att lära och ta till sig har med den här undersökningen ökat markant.</p>

<p>Abstract</p><p>The comprehensive purpose of this essay is to get deeper insight, and more knowledge of how it is possible as an educationalist to integrate Swedish with outdoor education at a junior level. Children learn to read in different ways. In order to improve their reading and writing it is important to be open for alternative ways. In my survey I have chosen to interview three active educationalists. The method I selected was quality interviews. I have done interviews and a teaching experiment because I want to see how you can expound reading and writing Swedish and how it can be developed through outdoor education. The result of my survey shows that the interviewed teacher often uses outdoor education, and that often leads to subject integrated education, which has many positive effects for the pupils and their learning. The result of my own teaching experiment where the pupils built letters from materials in the nature also shows that you can move some parts of learning reading and writing outdoors.</p><p>Keywords: Swedish subject, outdoor education, teaching experiment</p>