<p>The main question to be answered in this thesis is under what conditions bare singulars are acceptable in Norwegian. Although every native speaker of Norwegian masters the art of determining (unconsciously) when bare singulars can occur, it has turned out to be an amazingly complicated task to explicitly state the sufficient and necessary conditions for appropriate use of these phrases in Norwegian. This thesis is an attempt to reach that goal.</p>

<p>The subject of this dissertation is Norwegian modal verbs, modal auxiliaries or, if one prefers, simply modals. The term modals will be employed in this dissertation, since this term, unlike the other two, is not inherently encumbered with theoretical assumptions about the categorical status of these linguistic elements.</p>

<p>Avhandlingen tar utgangspunkt i landskaps- og stedsbeskrivelser i et utvalg av Dag Solstads noveller, kortprosatekster og romaner fra 1965-99. Avhandlingen viser hvordan de skiftende figurasjonene av landskap og omgivelser kan tolkes som uttrykk for vilkårene for å gjøre historiske erfaringer i Solstads norske, geografiske livsverden i andre halvdel av det 20. århundret. </p>

<p>Many students in the Swedish and Norwegian compulsory school do not have quali­fi­cation to search for further education. There is a large part of those pupils who have a different native language than the country’s majority language. These students’ possi­bi­lities to a fair and equal education is regulated in national laws and regulations of school activity, the so-called governing documents.</p><p> </p><p>The purpose of this study is to compare Norwegian and Swedish governing docu­ments regarding education for pupils with another native language. The comparison also app­lies to the requirements that each country has for the students who are looking to the Swedish upper secondary school, and its counterpart in Norway, “den videre­gående skolen”.</p><p> </p><p>It is possible to see some similarities in the design of the governing documents and the school as an institution. However, there are some differences in the content of teaching and the document that governs this. The Norwegian school and Norwegian governing documents put more focus on the Norwegian language, while the Swedish school system and Swedish governing documents have a more generous attitude towards the native language.</p> / <p>Många elever i svenska och norska grundskolan har inte behörighet att söka till vidare utbildning. Det är en stor andel av dessa elever som har ett annat modersmål än landets majoritetsspråk. Dessa elevers möjligheter till en rättvis och likvärdig utbildning finns reglerade i ländernas lagar och regler för skolverksamheten, de så kallade styr­doku­menten.</p><p> </p><p>Syftet med denna undersökning är att jämföra norska och svenska styrdokument an­gående undervisningen för elever som har annat modersmål. Jämförelsen gäller även vilka krav respektive land har för de elever som söker till den svenska gymnasie­skolan, och dess motsvarighet i Norge, ”den videregående skolen”.</p><p> </p><p>Det går att se vissa likheter i utformningen av styrdokumenten och grundskolan som in­stitution. Däremot finns en del skillnader när det gäller innehållet i undervisningen och de dokument som styr denna. Den norska skolan och de norska styrdokumenten lägger mera fokus på det norska språket, medan den svenska skolan och de svenska styr­dokumenten har en generösare attityd till modersmålet.</p>

The subject of this dissertation is Norwegian modal verbs, modal auxiliaries or, if one prefers, simply modals. The term modals will be employed in this dissertation, since this term, unlike the other two, is not inherently encumbered with theoretical assumptions about the categorical status of these linguistic elements.

Avhandlingen tar utgangspunkt i landskaps- og stedsbeskrivelser i et utvalg av Dag Solstads noveller, kortprosatekster og romaner fra 1965-99. Avhandlingen viser hvordan de skiftende figurasjonene av landskap og omgivelser kan tolkes som uttrykk for vilkårene for å gjøre historiske erfaringer i Solstads norske, geografiske livsverden i andre halvdel av det 20. århundret.

The main question to be answered in this thesis is under what conditions bare singulars are acceptable in Norwegian. Although every native speaker of Norwegian masters the art of determining (unconsciously) when bare singulars can occur, it has turned out to be an amazingly complicated task to explicitly state the sufficient and necessary conditions for appropriate use of these phrases in Norwegian. This thesis is an attempt to reach that goal.

Many students in the Swedish and Norwegian compulsory school do not have quali­fi­cation to search for further education. There is a large part of those pupils who have a different native language than the country’s majority language. These students’ possi­bi­lities to a fair and equal education is regulated in national laws and regulations of school activity, the so-called governing documents.   The purpose of this study is to compare Norwegian and Swedish governing docu­ments regarding education for pupils with another native language. The comparison also app­lies to the requirements that each country has for the students who are looking to the Swedish upper secondary school, and its counterpart in Norway, “den videre­gående skolen”.   It is possible to see some similarities in the design of the governing documents and the school as an institution. However, there are some differences in the content of teaching and the document that governs this. The Norwegian school and Norwegian governing documents put more focus on the Norwegian language, while the Swedish school system and Swedish governing documents have a more generous attitude towards the native language. / Många elever i svenska och norska grundskolan har inte behörighet att söka till vidare utbildning. Det är en stor andel av dessa elever som har ett annat modersmål än landets majoritetsspråk. Dessa elevers möjligheter till en rättvis och likvärdig utbildning finns reglerade i ländernas lagar och regler för skolverksamheten, de så kallade styr­doku­menten.   Syftet med denna undersökning är att jämföra norska och svenska styrdokument an­gående undervisningen för elever som har annat modersmål. Jämförelsen gäller även vilka krav respektive land har för de elever som söker till den svenska gymnasie­skolan, och dess motsvarighet i Norge, ”den videregående skolen”.   Det går att se vissa likheter i utformningen av styrdokumenten och grundskolan som in­stitution. Däremot finns en del skillnader när det gäller innehållet i undervisningen och de dokument som styr denna. Den norska skolan och de norska styrdokumenten lägger mera fokus på det norska språket, medan den svenska skolan och de svenska styr­dokumenten har en generösare attityd till modersmålet.

Hovedopgave. / Format: PDF. Bibl.

Denne masteroppgaven tar for seg to ulike sterke fortidspartisipper i nordnorsk (hovedsakelig Troms-mål), der man i intransitive verb har ei veksling mellom vanlig supinumsending -e og det som antakelig opphavlig har vært hankjønnsforma -en, uavhengig av kjønn. Disse to fortidspartisippa opptrer også med ulike hjelpeverb, henholdsvis ha og være. Vekslinga blir analysert semantisk som ei aspektuell markering av hendelsesstruktur, der være + -en koder det som blir kalt resultativt aspekt, mens ha + -e koder perfektivt aspekt. Resultativt aspekt forutsetter at hendelsesstrukturen består av to distinkte hendelser, en aktivitet og en tilstand som blir forårsaka av denne aktiviteten. Det blir også forsøksvis vist hvordan hendelsesstrukturen og aspektet oppstår i derivasjonen av ei setning, og gjennom dette framgår det dessuten hva betydningsbidraget til de to ulike morfema og til hjelpeverba er.