Introduktion: De nordiske hospitaler er i disse år præget af talrige organisationsændringer. Evalueringer heraf foregår traditionelt kvantitativt. Der er ikke tradition for at anvende kvalitative metoder. Patientperspektivet undersøges i Danmark kvantitativt gennem årlige patienttilfredsheds-undersøgelser, men resultaterne her af kan ikke ses i sammenhæng med en given aktivitet på et givent sengeafsnit. Medarbejderperspektivet medtages slet ikke i forbindelse med evalueringer af organisatoriske ændringer i sundhedsvæsenet. Formål: Formålet med denne evaluering er at undersøge sammenhænge mellem den konkrete målopfyldelse på udvalgte kvalitetsindikatorer, medarbejdernes oplevelser af og syn på at arbejde på det geriatriske sengeafsnit samt de pårørende og patienternes oplevelser under indlæggelsen.  Det er hensigten at tegne et så nuanceret billede som muligt af det geriatriske sengeafsnit og at få afdækket såvel hensigtsmæssige som uhensigtsmæssige forhold i medarbejdernes arbejdsliv og i patienternes oplevelse af indlæggelsen. Metode: Andel af opfyldte kvalitetsindikatorer måles ved auditgennemgang af 50 konsekutivt udvalgte patientjournaler fra indlæggelser på det geriatriske sengeafsnit. Patient- og pårørendeperspektivet belyses gennem 4 interviews i umiddelbar tilslutning til patienternes udskrivelse og Medarbejderperspektivet undersøges gennem to individuelle interviews med lederne af afsnittet og et fokusgruppeinterview med otte medarbejdere fra det geriatriske sengeafsnit. De kvantitative data fremstilles i tabelform og de kvalitative data indholdsanalyseres og fremstilles i citatform. De indbyrdes sammenhænge mellem de bearbejdede data undersøges og fremstilles. Resultater: Medarbejderne udtrykker frustration og mangel på ledelse. De har svært ved at se sammenhæng i hverdagens aktiviteter og oplever mangel på ro og meningsfuldhed i dagligdagen. De finder ikke de kliniske kvalitetsindikatorer relevante for deres arbejde. Der er lav andel af opfyldte kliniske kvalitetsindikatorer. Dette understøttes af patienterne og de pårørendes oplevelser under indlæggelsen og det forklares til en vis grad af medarbejdernes opfattelse af nødvendigheden af at opfylde de forventede krav og i særlig grad af medarbejdernes oplevelse af mangel på ledelse, sammenhæng og meningsfuldhed. Konklusion: Der findes konsistent sammenhæng mellem de tre perspektiver. Medarbejderperspektivet beskriver årsagsforklaringer til den lave andel af opfyldte kliniske kvalitetsindikatorer og patient- og pårørendeperspektivet peger på konsekvenserne af samme. Metodetrianguleringen til evaluering af en organisationsændring har dermed vist sig hensigtsmæssig til at forstå baggrund og sammenhænge i resultatet af en organisationsændring i højere grad end de traditionelle evalueringsmetoder. / Introduction:  The Nordic Hospitals have these years seem a lot of organizational changes. They are traditionally quantitatively evaluated. There is no tradition to use qualitative evaluation methods. The perspective of the patients is examined quantitatively by a patient satisfaction survey each year, but it is not possible to see the results of these surveys in coherence to a given activity in a given ward in the hospital. The perspective of the employees is not included in evaluations of organizational changes. Purpose: The purpose of this evaluation is to examine coherence between the indicators that have been fulfilled, and the employees’ experience of their daily work, together with the patients – and their relatives’ experience of the admittance at the ward.  It is the intention to show a picture as varied as possible of the geriatric ward and both reasonable and not reasonable conditions in the employees work life and in the patients’ experiences.  Method: The clinical indicators of quality are examined by an audit reading of 50 consecutively chosen patient files from the geriatric ward. The patients – and the relatives perspective is illuminated by four interviews with patients and relatives directly following their admittance to the ward and the perspective of the employees is illuminated by two interviews with the managers of the ward and a focus group interview with eight staff members of the ward. Results: The employees express frustration and lack of management. It is not easy for them to see coherence in the daily activities and they experience absence of peace and meaning in their daily work. In their opinion, the clinical indicators of quality are not relevant for their work. Only a low part of the indicators of clinical quality fulfil the expected goals. This find is in concordance with the experiences of the patients and the relatives and to some extent, can be explained, by the employees’ way of understanding the quality indicators. The most probable explanation to the low fulfilment of the goals is the employees’ experience of lack of management, coherence, and meaningfulness in their daily activities. Conclusion: There is a consistent connection between the three perspectives. The perspective of the employees describes possible causes to the low part of clinical indicators of quality, which fulfil the goals. The perspective of patients and relatives points at the consequences of this. The triangulation of the methods in an evaluation of organizational changes has shown a successful way, to understand conditions and coherence in the results of an organizational change, than the traditional method of evaluation. / <p>ISBN 978-91-85721-20-7</p>

Målet med dette arbeidet er å få kunnskaper om lederes mobbing, relatere det til konseptet destruktiv ledelse, og undersøke hvilken betydning makt og verdier kan ha i denne prosessen. Hensikten er å bruke kunnskapen til å bekjempe mobbing. Metode: Dette er en litteraturstudie med et systemteoretisk perspektiv. Mobbingen blir sett på som en dynamisk prosess med interaksjon mellom lederen som mobber, mobbeofferet, arbeidsgruppen og organisasjonen, hvor de alle inngår i et flerdimensjonalt system. Det er lagt stor vekt på å presisere begrepene. Resultater: Det er funnetgode holdepunkter for å hevde at ledere som mobber utøveren meget skadelig form for ledelse. I denne prosessen som har en tendens til å eskalere over tid, spiller makt og verdier en viktig rolle. Ledere med en psykopatisk personlighet kan praktisere ledelse på en måte som får store negative konsekvenser for organisasjonen og de ansatte, og slike personer har en tendens til å misbruke makt. De kan likevel bli ansatt som ledere fordi de har egenskaper som organisasjonen søker og setter pris på. Det er ikke enighet om at mobbing er en uetisk handling. Litteraturen viser at enkelte ledere bruker mobbing strategisk for å oppnå egne fordeler, eller for kontrollere eller straffe de ansatte. Mobbing kan inngå i en bevisst ”organisasjonspolitikk” som blir aksepterti visse organisasjoner. Bedriftsetikk ser i mange sammenhenger ut til å være et begrep uten forpliktende innhold. Det er undersøkt hvordan begrepene managementideologi, instrumentell rasjonalitet og paradokser kan påvirkelederes mobbing. Managementideologien som gjennomsyrer synet på ledelse i store deler av samfunnet, i offentlige organisasjoner i form av New Public Management, er preget av instrumentelle verdier og en utilitaristisk etikk. Dette kan stå i motsetning til den grunnleggende respekt for mennesket som er et fundament i Emmanuel Kants etikk. Konklusjon:Studiet viser atlederes mobbingav ansatte er et meget utbredt og alvorlig problem som er svært ødeleggende for personer og organisasjoner. Det er dermed et betydelig folkehelseproblem. / Objectives: This study aimed to gain insight into the process of leaders bullying their subordinates, relate it to the concept of destructive leadership, and examinethe role of power and values in this process. The overall aim was to provide knowledge about how toreduce bullying. Method: This literature study looked at workplace bullying from the perspective of systems theory. Bullying is seen as a dynamic process characterized by interactions between the perpetrator, the victim, the workgroup, and the organization. The author has given priority toprecision of concept definitions. Results: The literature suggests that leaders who bully practicea very destructive form of leadership. Powerand values play an important rolein the bullying process, which tends to escalate over time.Leaders with a psychopathic personality practicea leadership style that may have serious negative consequences for the organization and its employees. Although psychopathic leaders often misuse power they may retain their leadership role because they seem to have personality traits the organization seeks and appreciates. Interestingly, the author found no agreement about bullying being an immoral act. The literature shows that some leaders use bullying strategically for personal gain or to control or punish employees. Bullying may be part of the organization politics accepted by some organizations,and business ethics often sees to be a concept without areal obligation. An overview discusse show the concepts of management ideology, instrumental rationality and paradoxes may affect leaders ́bullying and harassment. Instrumental values and utilitarian ethics dominate the management ideology that strongly influences leadership in a large part of society, and in public organizations such as New Public Management.This is often in opposition to the fundamental respect for the person that is central to the ethics of Emmanuel Kant. Conclusions: This study shows thatorganization leaders who bully their subordinates representa large and serious problem, with very destructive consequences for persons and organizations. Bullying is thus an important public health problem / <p>ISBN 978-91-86739-83-6</p>

Baggrund: Antibiotikaresistente mikroorganismer er et globalt folkesundhedsproblem. Trods forebyggende indsatser ses en fortsat en markant stigningi resistensudviklingen,som er en alvorlig trussel for både nuværende og fremtidens patienter. Formål: Studiet skulle belyse hvordan læger og sygeplejersker fra de danske infektions-hygiejniske enheder oplevede og håndterede risikoen for udvikling af antibiotikaresistente mikroorganismer, og om der var behov for initiativer til at sikre bedre overensstemmelse mellem den officielle og de enkelte beslutningstageres forståelse og håndteringaf problemet. Metode: Kvalitativt design,hvor det empiriske materiale blevindsamlet ved semi-strukturerede interviewsaflæger og sygeplejersker fra infektionshygiejniske enheder. Data blev analyseret med kvalitativ indholdsanalyse. Den teoretiske ramme for studiet var ledelse, intersektorielt og tværsektorielt samarbejde, samt kvalitetsforbedring og evaluering. Resultat: Studietviser at den hidtidige indsats i Danmark ikke har været tilstrækkelig for at hindre smittespredning og udvikling af nye resistente mikroorganismer. Som årsag anføres, at man ikke i tilstrækkeligt omfang efterlever anbefalingerne til, hvad der bør indgå i et infektionskontrolprogram, såsom videreuddannelse, retningslinjer, information og undervisning, overvågning og en national antibiotikapolitik. Udmeldingen var, at der var tilstrækkeligt mange og overensstemmende nationale og internationale guidelines; der var ikke behov for flere, men derimod behov for en langt bedre implementering og information til alle involverede personalegrupper Konklusion: Der bør etableres et intersektorielt og tværsektorielt nationalt samarbejde, bl.a. med fokus på at minimere antibiotikaforbruget. Til dette kræves deltagelse af praktiserende læger, fagprofessionelle fra sundhedsvæsenet, landbruget, Fødevarestyrelsen og -ikke mindst -involvering af ledere samt relevante organisationer og ministerier / Background: Antimicrobial resistance is a serious threat to present and future patients. Despite several interventions, the increase in multidrug-resistant microorganisms is a global challenge in public health. Aim: This study describes and analyzesthe viewpoint of infection control specialists (physicians and infection control nurses) regarding the threat of antimicrobial resistance. It was also evaluated whether specialists perceive a need to improve the match between individual specialist and decision makers. Methods: Qualitative content theory was used to analyze empirical data based upon semi-structured interviews with infection control specialists. Management, inter-and cross-sector cooperation, and quality improvement and evaluationformed the theoretical framework for this thesis. Results: Interviewees reported thatDenmark’s efforts to prevent the spread of infection and the development of new resistant micro-organisms have been insufficient. The interviewees viewed current national and international guidelines as sufficient but the interviewees expressed that there is in adequate compliance withvarious elements of the infection control program, including vocational training, guidelines, information and education, monitoring, and a national antibiotic strategy. However, there is a need for more focus and emphasis on implementation and information to all involved personnel. Conclusion: Antimicrobial resistance requires greaterinter-and cross-sector cooperationin Denmark, regarding the overuse of antibiotics. This effort will require the participation of general practitioners, healthcare professionals, veterinarian specialists, as well as the involvement of leaders and relevant organizations and ministries / <p>ISBN 978-91-86739-91-1</p>

Bakgrunn: Medarbeiderundersøkelsen i 2006 ved anestesiavdelingen seksjon 2, Rikshospitalet iOslo, avdekket dårlige skår for anestesisykepleieres mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge faktorer i anestesisykepleierens arbeidssituasjon som oppleves som helsefremmende og å finne ut på hvilken måte ledelsen kunne bidra til et mer helsefremmende arbeidsmiljø. Nytteverdien av studien blir at de faktorer som fremmer helse foranestesisykepleiere blir synliggjort overfor ledelsen. Metode: Det ble brukt en kvalitativ metode med intervjuer av fjorten yrkesaktive anestesisykepleiereved seks forskjellige anestesiavdelinger. En modifisert Grounded Theory ble benyttet somanalysemetode. Resultat: Analysen av intervjuene resulterte i kjernekategorien: Samarbeid på godt og vondt,anestesisykepleierens lodd i yrkeslivet og tre kategorier: Ledelsen som premissleverandør; Trivsel iet operasjonsmiljø; Rolleklarhet.Kjernekategorien belyser den koordinerende helheten som anestesisykepleieren i varetar i forhold tilpasient og andre profesjoner. Den beskriver både en stor tilfredsstillelse i arbeidssammenheng men samtidig gir den en anelse om at uoverensstemmelser kan forekomme. Ledelse utkrystalliserte segsom en viktig faktor for å tilrettelegge for et helsefremmende arbeidsmiljø, slik at grunnleggende behov ble tilfredsstilt. Produksjonspress og kommunikasjonsvansker i forhold til de nære samarbeidspartnere var faktorer som opplevdes som demotiverende og kunne noen ganger skapemistillit. Kollegastøtte spilte en avgjørende rolle i anestesisykepleiernes opplevelse av et godtarbeidsmiljø. En sammenfattende modell ble utviklet som beskriver grunnforutsetninger for utøvelseav sitt fag, hinder og begrensninger, opplevelsen av optimal pasientbehandling og ledelsens overordnede påvirkningspotensiale på både de positive og negative faktorene. Konklusjoner: Studien viser at flere viktige faktorer medvirker til at arbeidsmiljøet oppleves som helsefremmende for anestesisykepleiere. Ledelsen er en viktig faktor og den bør være mer aktiv vedå gi forsvarlige rammer for drift, og i større grad initiere helsefremmende tiltak og motivere til bedresamarbeid mellom profesjonene. Andre viktige faktorer for trivselen var det selvstendige arbeidet og det tverrfaglige samarbeidet om pasienten. / Background: The 2006 employee survey from Anaesthesia Unit 2, at Oslo’s Rikshospital, revealedlow scores regarding anaesthesia nurses` opportunity to influence their own work situation. Purpose: This study aimed to examine work factors that anaesthesia nurses perceive health promoting and to analyze how hospital leadership could initiate a healthier work environment. The value of this assessment is that factors that promote a healthy work environment for anaesthesia nurses will become visible to department management. Method: A qualitative method was used, which included interviews with fourteen anaesthesianurses, working in six different departments. A modified Grounded Theory was applied as a methodfor analysis. Result: Analysis of the interviews yielded a core category: Cooperation for Better or Worse-Anaesthesia Nurses` “Ticket” in the Workplace, and three categories: Leadership, An Organizer of Conditions; Well-being in an Operations Environment and Clarity of Roles.The core category illustrates the coordinated entirety that anaesthesia nurses consider a safeguard inrelation to the patients and other professions. Nurses described great satisfaction in their work aswell as an inkling that differences can occur. Leadership was crystallized as an important factor infacilitating a healthy working environment that satisfies basic personal and professional needs. The respondents perceived production pressure and communication difficulties with close collaborators,as demotivators that sometimes caused lack of trust. Collegial support was a crucial factor in creatingthe perception of a good working environment. A model was developed, which illustrates the basic conditions of practicing the profession, obstacles and restrictions, how nurses experience optimal patient care and fundamental and potential influence of department leadership on both positive and negative factors. Conclusions: The study shows that several important factors contribute to a healthy working environment for the anaesthesia nurses. Leadership should work more actively toward developing ajustifiable framework of management and initiating health promoting efforts that motivate better cooperation between team members. Other important factors for well-being in the workplace included independent work and interdisciplinary collaboration around patient care. / <p>ISBN 978-91-85721-75-7</p>

No description available.

<p>Sammendrag</p><p>Problemstillingen i vår oppgave er som følger: Har aktørene i prosjekt innlandsuniversitetet et omforent felles mentalt bilde for utvikling av strategien og derigjennom felles visjon for utvikling av Innlandsuniversitetet.</p><p>Vi har brukt ”den lærende organisasjon” som rammeverk for å belyse disse dimensjonene felles visjon og felles mentalt bilde. I tillegg har vi sett at enhver prosess avkrever ledelse.</p><p>Gjennom kvalitative intervju med 11 sentrale personer som har vært eller er knyttet til prosjektet har vi gjort funn som tydelig peker på at aktørene i prosjektet mangler felles visjon og at de mangler en felles referanseramme.</p><p>Dette skaper strategiske og ledelsemessige utfordringer, både på kort og lengre sikt.</p><p>Vi vurderer det slik at Prosjekt Innlandsuniversitetet kan lykkes, men det krever at det tas noen kraftigere ledelsesgrep.</p> / <p>Abstract</p><p>The subject in our thesis is as follows: Do the participants in the Project Innlandsuniversitetet have a shared mental picture of strategy development and by that a shared vision for the development of Innlandsuniversitetet?</p><p>We have used “The Learning Organization” as a framework to enlighten the dimensions “shared vision” and “shared mental picture”. We have in addition observed that any process demands leadership.</p><p>Through qualitative interviews with 11 key persons who have been or still is connected with the project we have made findings which clearly points out that the participants in the project are in lack of a “shared vision” and a “shared framework”. This leads to demands of strategy and leadership.</p><p>In our view the project Innlandsuniversitetet can succeed, but it needs a stronger hand of leadership.</p>

Sammendrag Problemstillingen i vår oppgave er som følger: Har aktørene i prosjekt innlandsuniversitetet et omforent felles mentalt bilde for utvikling av strategien og derigjennom felles visjon for utvikling av Innlandsuniversitetet. Vi har brukt ”den lærende organisasjon” som rammeverk for å belyse disse dimensjonene felles visjon og felles mentalt bilde. I tillegg har vi sett at enhver prosess avkrever ledelse. Gjennom kvalitative intervju med 11 sentrale personer som har vært eller er knyttet til prosjektet har vi gjort funn som tydelig peker på at aktørene i prosjektet mangler felles visjon og at de mangler en felles referanseramme. Dette skaper strategiske og ledelsemessige utfordringer, både på kort og lengre sikt. Vi vurderer det slik at Prosjekt Innlandsuniversitetet kan lykkes, men det krever at det tas noen kraftigere ledelsesgrep. / Abstract The subject in our thesis is as follows: Do the participants in the Project Innlandsuniversitetet have a shared mental picture of strategy development and by that a shared vision for the development of Innlandsuniversitetet? We have used “The Learning Organization” as a framework to enlighten the dimensions “shared vision” and “shared mental picture”. We have in addition observed that any process demands leadership. Through qualitative interviews with 11 key persons who have been or still is connected with the project we have made findings which clearly points out that the participants in the project are in lack of a “shared vision” and a “shared framework”. This leads to demands of strategy and leadership. In our view the project Innlandsuniversitetet can succeed, but it needs a stronger hand of leadership.

Det har skjedd store omstillinger og moderniseringer i norsk offentlig sektor. Mange norske kommuner har innført flat organisasjonsstruktur med to mydighetsnivåer. Desentralisering av ansvar til utførernivå, myndiggjøring og sterk ledelse er sentrale trekk. Den økte effektiviseringen av helse- og omsorgstjenestene, kombinert med økt krav til resultater og rasjonalisering, har hatt negativ innvirkning på arbeidsmiljøene. Tjenesteområdene er store kvinnearbeidsplasser og behovet for oppmerksomhet rundt kvinnenes innsats i norske velferdstjenester er stort. Hensikten med studien er å få kunnskap om hvordan kvinnelige ledere av omsorgstjenestene opplever og håndterer presset mellom økonomisk knapphet og det økende behovet for offentlige velferdsoppgaver, og om hvilken betydning kjønn, tjenestens innhold og struktur, samt ledernes profesjonelle fagbakgrunn, har for ledelse. Det er gjort kvalitative intervjuer med ti kvinnelige ledere av sykehjem og hjemmetjenester i en større bykommune i Norge. Konklusjon: Hovedfunn i studien er at ledelse i to-nivåmodell er kontekstuelt betinget, og styrere og soneledere utfører ledelse forskjellig. Desentralisering av ansvar gir tilsynelatende makt og myndighet over ressurser og budsjett. Styrerne opplever å ha alle muligheter til å lykkes og opplever mestring i jobben. Sonelederne utøver ”avmektig lederskap” og har et distansert forhold til systemet oppover. Familien er en viktig støtte og grensesetter for begge ledergruppene. / There have been great readjustments and modernizations within the Norwegian public sector. Many Norwegian local authorities have implemented a flat organizational structure with 2 levels of authority. Decentralization of responsibility to level of execution, empowerment, and a strong management are key features. The increased efficiency of health- and care services, combined with increased demands for results and rationalization, have had a negative effect on the work environment. The health and care services are large female workplaces, and the need for attention around the female contribution to the Norwegian welfare sector is great. The purpose of this study is to gain knowledge about how female leaders within the welfare sector perceive and handle the pressure that arises between the lack of funds and the increase in demand for public welfare services. Furthermore, it explores the significance gender, the services’ content and structure, and professional backgrounds of the leaders affect the management. There has been done qualitative interviews with ten female leaders of caring services and institutions for elderly in a larger city municipal in Norway. Conclusion: The main findings in this study is that management in the two-level model, is contextually conditioned, and the directors and zone leaders carry out their management in different ways. The decentralization of responsibility seemingly gives power and authority over resources and the budget. Directors feel they have the opportunity to succeed and experience mastering in their work. Zone leaders perform “powerless leadership” and have a distant relationship with the higher system. Family is an important support and also sets boundaries for both of the managerial groups / <p>ISBN 978-91-85721-22-1</p>

Hensikt: Hensiktenmed studien var å undersøke forutsetningene for å være faglig leder for anestesisykepleiere i dagens norske helseforetak. Metode: Studien ble gjennomført med en kombinert metodikk: 1) Spørreundersøkelse med et skjema som forfatteren selv utviklet til alle førstelinjeledere for anestesisykepleiere i norske helseforetak,totalt77, med 80,5 % svarfrekvens. Datable analysert med kvantitative metoder.2) Halvstrukturerte individuelle intervju med syv ledere, strategisk utvalgt, både kvinner og menn, i alle landets fire regionale helseforetak, som det ble gjort en kvalitativ innholdsanalyse av. Resultat: I denne studien fant man at mange andre presserende oppgaver for lederne gjør at faglig ledelse ofte blir nedprioritertog delegert til andre, som fagutviklingssykepleierne. Lederne har et betydelig fokus på helsefremmende ledelse. Lederrollen er belastende, til tider slik at helsen påvirkes. Det er liten interesse for og nærmest ingen konkurranse om lederjobben. Av lederne er forholdsvis mange menn. Konklusjon: På grunn av de endrede rammebetingelsene,som følge av blant annet enhetlig ledelse og helseforetak,har lederrollen endret seg. Den har gått fra å stort sett være faglig leder til stadig mer personalledelse og administrative oppgaver. Lederne har i høy grad tilpasset seg de nye kravene, ogfungerer på mange måter som hybridlederemedettydelig fokus på helsefremmende ledelse.Anestesisykepleiefaget ivaretas gjerne av fagutviklingssykepleierne. Lederjobben oppleves som belastende og ikke særlig attraktiv for anestesisykepleiere / Aim: This study aimed to investigate the conditions being a professional leader of nurse anesthetists in Norwegian public hospitals today. Method: Thestudy used a combination of quantitative and qualitative methods, including a survey questionnaire constructed by the author and distributed to all first-line managers of nurse anesthetists in 77 Norwegian public hospitals, with a response rate of 80.5 %. The questionnaires were analyzed by quantitative methods. The author also conducted semi-structured individual interviews with seven strategically chosen leaders, both women and men, at hospitals in Norway’s four health regions. The interviews were analyzed using qualitative content analysis. Result: The results showed that leaders give less priority to professional leadership, largely due to many other urgent tasks, and frequently delegate this part of their leadership role to others (e.g., nurse anesthetists working with professional development). In leadership roles, nurse anesthetists focus on health promotion. They describe their managerial role as burdensome, at times even affecting their health. There is not much interest in and hardly any competition for managemen tpositions. Among the leaders, there is a relative dominance of men. Conclusion: Due to altered framework conditions, such as unitary management and health enterprises, the managerial role has changed, moving in responsibility from something more like a traditional foreman to becoming a first-line manager, who increasingly deals with personnel management and administration. Leaders have mostly adapted to the new demands.In many ways, they functionas hybrid leaders whofocus on health promoting leadership.Nurse anesthetistsperceive the management position as burdensome and not particularly attractive / <p>ISBN 978-91-86739-38-6</p>

Resultat: To tema fremkom i studien Ledelse i et krysspress og Ledelse i en omsorgsrolle. De to temaene ble belyst med fem hovedkategorier med til sammen 14 underkategorier, som viste at lederne opplever et visst krysspress med hensyn til krav fra overordnede gjeldende resultater, måloppnåelse, og forventninger fra ansatte om ivaretakelse av deres arbeidsmiljø. Endringer i offentlig sektor medfører et økt fokus på det helsefremmende aspekt og et større press på lederne for å innfri dette. De beskrivelser som fremkommer i studien viser at lederne er bevisste hvilken rolle de som ledere har i arbeidsmiljøet med hensyn til kommunikasjon, inkludering og tilrettelegging, samt samhandling og egen tilstedværelse i miljøet. Lederne har et flerdimensjonert og ulikt bilde av hva helsebegrepet innholder og omfatter. Lederne uttrykker et helhetlig syn på helse. Konklusjon: Helsefremmende arbeidsplasser representerer både noe nytt og noe kjent for lederne. Sentrale momenter i utøvelse av ledelse for å implementere konseptet er bevissthet og balansering av lederrollen, samhandling og tilstedeværelse og å ha en løsnings fokusert tilnærming til problemstillinger og en støttende lederstil.Endringene i offentlig sektor i Norge er basert på New Public Management prinsippene med fokus på resultatoppfølging og økonomi. Dette har medført at lederne opplever å ha et mindre handlingsrom for å fremme helsen til ansatte på arbeidsplassen. / Aim: This study is aimed to increase understanding of how leaders in the public sector experience and understand their role and responsiblity regarding health promotion in the workplace. Our results might prove useful in leadership training programs. Method: Data collection comprises a total of 10 semi-structured individual interviews with both male and female leaders from the public sector. Interview analysis was conducted using a phenomenographic approach. Result: Two main themes emerged: Leadership under pressure and Leadership in a caring role. Analysis also revealed 5 main categories, and 14 subcategories. The main results showed that the leaders must deal with the expectations of their superiors, who demand achievements and results, and their employees, who expect a healthy workplace environment. Changes in the public sector increasingly have focus on health promotion and on the demand that leaders fulfill this goal. The leaders understood their roles in communication, inclusion, and interaction, and also understood their own presence in the work environment. They all shared multidimensional and miscellaneous understanding of health promotion, and they expressed a holistic view of health in the workplace. Conclusion: Leaders in the public sector view healthy workplaces as both new and already familiar. Key leadership factors (ie. concept implementation, awareness and balancing of leadership roles, interaction, and presence) all require a focused approach to solutions and a supportive leadership style. Based on the new principals of public management in Norway, changes in the public sector currently focus on performance monitoring and economy. Consequently, leaders anticipate fewer possibilities for employees regarding health promotion in the workplace. / <p>ISBN 978-91-86739-02-7</p>