Denne masteravhandlingen undersøker holdningene ledere har til eldre arbeidstakere. Deltakerne i denne undersøkelsen er ledere i sektorene barnehage, SFO og skole i Trondheim Kommune. Avhandlingen har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke holdninger har lederne i denne undersøkelsen til eldre arbeidstakere? Forskningsmetoden som er benyttet for å svare på problemstillingen er Q-metodologi, som er en velegnet måte å undersøke subjektive meninger. 15 ledere i Trondheim kommune utgjorde utvalget analysen bygger på. Disse 15 personene har tatt stilling til 48 utsagn som omhandler egne holdninger til eldre arbeidstakere. Utsagnene er laget med utgangspunkt i teori om menneskesyn, relasjon og ressurser. Deltakerne har sortert utsagnene ut ifra sin egen oppfatning, og sortert dem på en skala fra enig til uenig. På den måten er det deltakernes subjektive opplevelser som ligger til grunn for det empiriske forskningsmaterialet. Ved hjelp av faktoranalyse ble en trefaktorløsning valgt, der hver faktor innehar ulike holdninger til eldre arbeidstakere. Faktor en vektlegger eldres kompetanse og ressurser, og er opptatt av samspill på arbeidsplassen. Faktor to har et omsorgsbasert syn på eldre arbeidstakere, og har forståelse for at eldre kan ha problemer med omstilling og utvikling. Den tredje faktoren ser ikke på eldre arbeidstakere som forskjellige fra andre, og møter eldre med samme krav og muligheter som andre arbeidstakere. Q-metodologi benytter seg av en abduktiv tilnærming til forskningsmaterialet. Gjennom en slik tilnærming ble fire tema vektlagt og drøftet i denne avhandlingen. Temaene er "Positive holdninger – et felles utgangspunkt", "Å møte den eldre arbeidstakeren – tre tilnærminger", "Likestilling" og "Teknologi – eldre møter sin begrensning?". For å belyse temaene for drøfting på en hensiktsmessig måte, ble ny teori om indre motivasjon, situert læring og deltakselse i praksisfellesskap introdusert i drøftingen. / The purpose of this Master thesis has been to analyze the attitudes of leaders towards senior employees. The leaders who participated in this study are managers in the sector for kindergardens, after school programs, and schools in the City of Trondheim, Norway. The thesis has as its point of departure the following research question: Which attitudes do leaders in this study hold towards senior employees? The research method used to answer the research question is Q-methodology, which is well suited to study subjective attitudes. 15 managers in the City of Trondheim have constituted the participants in the study. These individuals have been asked to sort and prioritize 48 statements regarding their personally held attitudes towards senior employees. The statements were constructed based on theories regarding views on human nature, relations, and resources. The participants have sorted the statements based on their own attitudes on a scale from "agree" to "disagree". In this way, the subjective experiences constitute the basis for the empirical research material. Subsequently, a factor analysis revealed three factors in the material that each capture different attitudes towards senior employees. One factor emphasizes senior employees’ competencies and resources and is preoccupied with interaction in the work place. The second factor captures a view of senior employees based on a caregiving attitude, and displays an understanding of senior employees as potentially having problems related to reforms and development. The third factor does not view senior employees as different from other employees, and approaches senior employees with the same demands and give them the same opportunities as other employees. Q-methodology utilizes an abductive approach to the research material. Through this approach, four themes were emphasized and discussed in this Master thesis. These themes were: "Positive attitudes – a common starting point", "To meet the senior employee – three approaches", "Equality", and "Technology – seniors meet their limitations?". New theory concerning inner motivation and situated learning as well as participation in communities of practice were introduced in the discussion to highlight the topics for discussion in a useful

No description available.

Bakgrunn Depresjon og demens er blant de to hyppigst forekommende psykiatriske sykdommene blant eldre globalt sett. Depresjon opptrer ofte sammen med demens. Sykdomene er underdiagnostisert. Pårørende kan oppleve stor belastning av å være omsorgsperson. Hensikt Studiens hensikt er a) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos hjemmeboende personer som utredes for demens og ulike demografiske variabler som kjønn, sivilstand, alder, kognitiv funksjon og hjelpetilbud før og etter demensutredning, og b) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos personer med mistanke demens og pårørendes belastning som omsorgsgiver. Metode Studien baserer seg på informasjon fra klinisk praksis om pasienter utredet for demens av demensteam i 33 kommuner i Norge i løpet av ett år (n=474). Anonymisert informasjon om pasientene og pårørende ble innhentet. Kun pasienter hvor en depresjonsvurdering ble gjennomført i demensutredningen ble inkludert (n=165). Resultat Depresjonsvurdering gjøres i 34.8 % av demensutredningene, og 46.1 % av de undersøkte har symtomer på depresjon (n=74). Pasientene med depresjon skiller seg ikke fra pasientene uten depresjon med hensyn til kjønn, alder, sivilstatus og kognitiv funksjon. Det er ingen sammenheng mellom forekomst av depresjon og det hjelpetilbudet som ytes av det kommunale tjenesteapparat. Det er imidlertid en sammenheng mellom depresjon ved mistanke om demens og belastning hos pårørende (r=0.44). Det er 31.6 % av de deprimerte pasientene som har en alvorlig grad av depresjon og deres pårørende oppgir at de har lett/moderat til alvorlig grad av belastning (n=24). Konklusjon Halvparten av pasientene har symptomer på depresjon. Pasientene med sympomer på depresjon skiller seg ikke ut fra de øvrige pasientene uten depresjon. Det finnes en sammenheng mellom depresjon hos pasientene og belastning hos pårørende.Depresjonsvurdering bør vektlegges mer av de som driver demensutredning i kommunene. / Background Depression and dementia are two of the most prevalent mental disorders among elderly individuals worldwide. Depression and dementia may occur simultaneously, and the disorders are often underdiagnosed. Relatives may experience great stress as caregivers. Aim This study aimed to a) examine whether depression in home-dwelling elderly assessed for dementia is associated with variables such as gender, marital status, age, cognitive function and need for assistance before and after a dementia assessment, and b) to examine if there is a association between depression in elderly undergoing dementia assessment and burden of their caregivers. Method The study is based on information about the patients treated in clinical practice for dementia assessment in 33 municipalities in Norway over the course of one year (n=474). Anonymised information was obtained from patients and their caregivers. The study included only patients who were assessed for depression as part of the dementia assessment (n=165). Results Depression assessments are conducted in 34.8 % of all dementia assessments, and 46.1 % of these patients have symptoms of depression (n=74). Patients with depression do not differ from patients without depression regarding gender, age, marital status and cognitive function.  Services from the community healthcare system do not differ, regardless of whether the patient has signs of depression. Depression is associated with caregiver burden (r = 0.44). In 31.6% of cases the patients had a severe degree of depression and their relatives reported a burden of care that ranged from easy/moderate to severe (n=24). Conclusion Half of the patients who participated in this study had symptoms of depression. Patients with depression do not differ from patients without depression. Depression is associated with caregiver burden. Dementia assessments in municipalities should place greater emphasis on assessments of depression. / <p>ISBN 978-91-86739-23-2</p>

No description available.

Utviklingstrekkene framover med en stadig økning av antall eldre, gjør utfordringene for pleie-og omsorgstjenestene store med hensyn til å utforme tjenester som samsvarer med brukerenes behov og ressurser. Hensikten med studien er å beskrive og analysere de eldres opplevelse av eget hjelpebehov Det kvalitative forskningsintervju er valgt som datainnsamlingsmetode, og analysert ut fra metoden grounded theory. Ni hjemmeboende eldre, som var avhengig av hjelp flere ganger i døgnet av pleie-og omsorgstjenesten i kommunen, ble intervjuet. ”En brukerrettet tjeneste” ble definert som overordnet kjernekategori. Videre framkom tre kategorier som var relatert til kjernekategorien; eldres ressurser og behov, hjelpernes møte med de eldre, og ytre rammer for tjenesten. Konklusjon: Hovedfunnet i studien peker på at de eldre opplever hjelpen de får som lite individuelt tilpasset, uforutsigbar og lite fleksibel. Tross dette, har de eldre vilje og ressurser til å mestresituasjonen, og de ønsker å bo hjemme. Resultatet av denne undersøkelsen kan muligens føre til at tjenestene ser nødvendigheten av en grundigere kartlegging av de eldres ressurser og mestringsevne før hjelpetiltak settes inn, og dermed rette fokus mer mot tiltak som tar hensyn til eldres opplevelse og forebygger ytterligere funksjonssvikt. / Demografic development points to a significant increase in elderly people, creating challenges in how health care services are shaped in correspondence with user needs and resources. The aim of this study was to describe and analyse, how elderly people, experienced their own need for help. Qualitative research interviews were chosen as a method of collecting the material for this survey. Grounded theory was used for analysis of the gathered information. The interviews were based on the experience of nine elderly people living at home by themselves. All nine selected interviewees were dependent upon regularly daily help from the communal health care and home help services. “A user related service” was defined as a superior core category. Three categories were related to the core category: Resources and needs among the elderly people, the encounter with the “helper” and outer boundaries of the service provided. Conclusion: The major results of this study points to the lack of individual response, flexibility and predictability of the help provided. Despite of this the elderly seem to cope with their situation, and preferred to live in their own homes as long as possible.The results may lead to a closer look on the necessity of a more thorough survey related to the elderly population and their coping needs, before help and care services are provided. The focus has to be aimed on health assesment to prevent dysfunctional services from developing even further. / <p>ISBN 91-7997-110-5</p>

Hensikten med denne studien var å søke kunnskap om brukerne ved dagsenter i Norge, og hvilken betydning det hadde for deres hverdag at dette tilbudet eksisterte. Dybdeintervju med ni brukere av dagsenter ble foretatt. I innsamling og analyse av data ble Grounded Theory brukt. En kjernekategori kom frem: Gjennom aktivitet og sosial kontakt med andre motvirkes opplevelsen av sosiale savn og depresjoner. Funnene viste at det var mye ensomhet og isolasjon blant informantene. Dagsenter-tilbud to-tre ganger i uken ga dem mulighet for et sosialt nettverk og sosial aktivitet. Dette førte til at de følte seg friskere og ved bedre helse. De viktigste funnene var at dagsentrene representerte fellesskap med andre eldre, aktivitet, trivsel ,og omsorg. / The aim of this study was to gain more insight about the users of day-care centres for the elderly and how their every-day lives benefited from having access to this service. For the purpose of this study, in-depth interviews with nine users were conducted. The principle of Grounded Theory was used in the data collection and analyses. One of the core categories that emerged was: The feeling of social deprivation and depression is amended through activities and social contact with other senior citizens. The results showed that loneliness and isolation were widespread among the participants. Having access to the day-care service two-three times a week provided them with a social network and social activities. This, in turn, made them feel more comfortable and in better general health. The most important findings were that the day-care centre represented a sense of community with other senior citizens, activity, a sense of well-being, and care / <p>ISBN 91-7997-122-0</p>