Formålet med undersøkelsen er å beskrive og analysere, med utgagnspunkt i den tidligere kvinnelige heroinmisbrukers opplevelser, hvordan hun har erfart livet med heroinbruk og nå opplever livet uten rus. Metode: Studien er gjennomført med kvalitativ metode, narrativ kasusstudie. Syv kvinner har fortalt sine historier om prosessen fra de startet med rusbruk, ble avhengige av illegale rusmidler og veien fram mot en rusfri tilværelse. Ståstedet de har i dag som rusfrie er også beskrevet. Resultater: Et hovedtema i fortellingene er ulike relasjoners betydning for identitet og identitetsendringer. I historiene dokumenteres spesielt opplevelser av krenkelser og maktmisbruk av hjelpere innenfor sosial- og helsevesenet. Kampen for å få hjelp til å beholde relasjonen til og ansvaret for barn er sterkt preget av mistillit til barnevernet og skaper barrierer for konstruktive prosesser. Kvaliteten av hjelp eller om du får hjelp i det hele tatt synes å være avhengig av hvor du bor og hvem du møter. Relasjon til menn har vært preget av mishandling og avhengighet for å få tilgang til dop. Fedre er usynlige i historien. Overgangen til å være rusmisbruker til å bli nykter er smertefull. Livet som rusfri oppleves som meningsfylt, men hverdagslivet preges tildels av trange sosioøkonomiske rammebetingelser, psykiske og fysiske helseplager. Konklusjoner: Forståelse for rusproblematikk må knyttes til prosesser som går over tid og sees i et livsløpsperspektiv. Psykososiale støttetiltak må opprettholdes ut fra individuelle behov både når det gjelder omfang, innhold og tid. I forbindelse med oppbrudd fra rusmisbruk er kvinner spesielt avhengige av et godt utviklet nettverk. Nøkkelsituasjoner som graviditet og omsorgsoppgaver må ivaretas. Det er behov for å løfte fram kjønnperspektivet når det gjelder samfunnets inngripende over for tidligere og nåværende misbrukende kvinner og menn og deres barn. Kjønnsperspektivet når det gjelder støtte eller behandlingstiltak for kvinner, er et virksomt redskap når det gjelder å forstå, ikke bare kvinners, men også menns behov for spesifikk støtte og behandling. Når det gjelder samfunnsinnsats, er det derfor nødvendig å være lydhør for betydningen av nye maskuliniteten og femininiteten som utvikles. Det er behov for forskning som løfter fram tidligeres misbrukeres egne fortellinger om erfaringer og behov i prosessen fra å være hekta til å bli nykter. / Aim: Using the experiences of recovered, female heroine abusers, their lives as heroin users, process of rehabilitation and how they experience drug free lives will be described and analyzed. Method: The study, using qualitative methods/narrative case study, included seven women. They recounted their stories of the beginning of their drug use, their addiction to illegal drugs, their road to recovery and living a drug free life. Results: A main theme in their narratives was the significance their various relationships have for identity and identity changes. In particular, their stories document experienced violations/infringements and misuse of power of workers in the public health and social services. The battle to get help in maintaining relationships to and responsibility for their children is characterized by mistrust of the child welfare authorities; this creates barriers to constructive processes. The quality of assistance and whether one receives assistance seems to be dependent on where one lives and personal contacts. Relationships to men have been characterized by abuse and dependency on them for access to drugs. Fathers are invisible in their stories.The transition from drug abuser to drug free is painful. They experience a sense of purpose in life as a drug free person, but daily living holds its own problems such as tight socioeconomic framework conditions and mental and physical health problems. Conclusions: Understanding for drug abuse and recovery issues must be bound to long term processes and be seen in a life course perspective. Psychosocial support measures should be based on individual needs concerning scope, content and time. In regards to ending drug abuse, women are especially dependent on a developed network. Key situations must be attended to such as pregnancy and their role in care giving. Society’s interventions towards women and men who are past or current drug abusers and their children must be accomplished with a focus on a gender specific perspective. The gender perspective concerning support and treatment of/for women is of great importance in understanding both women and men’s need for specific types of support and treatment. This is especially true when society intervenes; it must be done in light of the changing roles of the masculine and the feminine in modern culture. Research that focuses on the personal story and experience of the drug abuser’s journey from becoming drug addicted to living drug free is necessary / <p>ISBN 978-91-85721-01-6</p>

Kvinners opplevelse av hva deres rusproblem er, påvirker hva de søker hjelp for og hvordan de opplever den hjelpen de får. Rusbruken påvirker deres egenskaper (vilje, evner, deres normalitet og deres fasade), deres tilhørighet (normal, vanlig kvinne, likevel unormal og anderledes, en del av en familie og et sosialt nettverk, men likevel ensomme og isolerte) og deres tilstand (som syke og nærmest døende, men likevel friske og levende). De beveger seg langs disse aksene. Hvor de befinner seg er avhengig av situasjoner de er i og følelser de har, eller får som et resultat av situasjonene. Kvinnenes opplevelse av hva rusbruken er for dem, påvirker hvordan de opplever at ansatte møter dem. De opplever å bli inkludert eller ekskludert, å bli forstått eller misforstått, å eie sitt problem eller bli fremmedgjort for det. De opplever å bli møtt som likeverdige personer eller å bli degradert som menneske og de opplever å få tro på at det nytter, at de får håp om en framtid eller opplever mistro og håpløshet. Ansatte konfronterte, var i dialog over tid og avgrenset problemet i sine møter med kvinnene. Ble kvinnene ble møtt på sammensattheten i deres problemforståelse og verdsatt som hele personer, var konfrontasjon og dialog over tid gode strategier. Erkjennelse av rusproblemene kommer fram over tid og er ikke en bevisst og avgrenset tanke hos kvinnene når de oppsøker hjelp. Fokus på rusbruk må derfor holdes oppe over tid / How women experience their drug dependency influence why they seek help and how they experience the help they are receiving. Use of drugs affects their human qualities (will or abilities, normality and appearance), it influence their experience of belonging (being normal, ordinary, abnormal and different, as part of a normal family with an ordinary social network but yet isolated and lonesome) and their condition (sickness and nearly dying, well-being and healthy). They move along these axis. Where they are depend on the situations they are in and the feelings they have or get in the situation. This influence on how they experience communication with helpers. They experience inclusion and exclusion, understanding and misunderstanding. They experience ownership of their problems and becoming aliensto them. They are either treated as equals or degrated as human beings. They experience hope and trust or mistrust and hopelessness. The professionals used confrontation, dialogue over time or delimitation of the problem.Dialogue and confrontation was useful strategies if the the professionels showed understanding for the compexity of the womens problems. Their experiences in the meetings influenced whether they were working along with their drug/alcohol problems or whether they continued to use drugs and alcohol. Their recognition of their problems with drugs/alcohol reveals over time. It is not conscious and concrete in their minds. Focus on drugs/alcohol must therefore be persistant over time / <p>ISBN 91-7997-117-2</p>

Da industrien for alvor grep tak i Norge rundt 1870 fikk skipsfarten vind i seilene. Blant de største eksportvarene var trevirke, der mengder av tremasse ble fraktet til England for bruk i papirindustrien.2 Skipsfarten var essensiell for å kunne opprettholde handel mellom landene, og for å kunne holde produksjonen av varer i gang. I perioden mellom 1820 – 1880 økte Norges handelsflåte fra 284 000 nettotonn til hele 1,5 millioner nettotonn. I spissen for skipsfartsveksten var blant annet vestlandsbyene Bergen og Stavanger.3Haugesund, som er lokalisert midt imellom Bergen og Stavanger, ble grunnlagt på fiske- og sjøfartsnæringene. Byen ligger vest i havgapet, og er kjent for sin sterke tilknytning til sildefisket. I moderne tid har næringsgrunnlaget utviklet seg til å også å gjelde industri og skipsfart, og byen har fostret mange suksessrike rederivirksomheter.4 Et av rederiene som skiller seg ut i mengden av næringsdrivende fra tidlig 1900-tall, er Brummenæs &amp; Torgersen rederi. På en auksjon 1909 kjøper de to kvinnene ved navn Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen dampskipet D/S «Goval», og med dette starter de landets, om ikke verdens, første kvinnelige rederi. Kvinnene gjorde stor suksess som forretningsdrivende, og var på et tidspunkt det femte største rederiet i Haugesund. Men, hvordan oppfattet samfunnet i Haugesund de kvinnelige rederne? Jamstiltes de mannlige redere fra samme periode? Denne oppgaven undersøker hvordan ettermælet til fire redere er utformet. Spilte kjønn noen rolle for hvordan de framstiltes etter sin død, eller var det prestasjonene personene stod for i livet som var det viktigste?

Bakgrunn:I norske levekårsundersøkelser oppgirinnvandrere at de hardårligere helse enn resten av befolkningen. Et mål i norsk integreringspolitikk er å fremmelevekår for innvandrerbefolkningen. Fysisk aktivitet slik som svømming har en sosial og kulturell verdi i det norske samfunnet,samtidig som det er en forebyggende innsats vedat manglende ferdigheter i svømming bidrar til at innvandrergrupper har høyere risiko for å drukne. Hensikt: Formålet med studien var åutvikle et svømmekurs som en helsefremmende intervensjon for kvinner med innvandrerbakgrunn og undersøke om svømmekurset bidro til økte svømmeferdigheter og sosial integrering. Metode: Å utføre enintervensjon gjennom et svømmekurs med deltagelse fra 16 kvinner fra 6 forskjellige land.Triangulering av metoder med spørreundersøkelser, gruppeintervjuerog observasjoner fra 15.november 2012 til 26. oktober 2013. Forskningsspørsmål har søkt svar innenfor temaene øktesvømmeferdigheter, sosial integrering ogandre faktorer som kunnepåvirke helsetilstanden til kvinner med innvandrerbakgrunn. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt for å analysere det kvalitative datamaterialet. Resultat: Deltagerne visteøkte svømmeferdigheter parallelt med økt trygghetsfølelse i forhold til vann fra kursstart til kurset varavsluttet. Deltagerne viste en kulturell åpenhet og personlig utvikling som ble synlig gjennom utvidet sosialt nettverk på tvers av kulturer og utvidet omfang av sosiale aktiviteter slik sombruk av offentlig basseng. Andre funn var en bedre selvopplevd helse og at deltagernefungerte som rollemodellerfor egen familie og venner med tanke på ålære svømmeferdigheten. Konklusjon: Denne intervensjonen visteat aktivitet tilrettelagt for kvinner med innvandrerbakgrunn fremmet faktorer som haddeen positiv effekt på helsetilstanden, Dette gjennombedring av svømmeferdigheter,og sominngangsport til sosial integrering / Background:Norwegian surveys have reported that the health of immigrants compares negatively with the health of the general population. Norwegian society emphasizes thesocial and cultural value ofphysical activity such as swimming,andintegration policypromotes improved living conditions for immigrants. Moreover, inability to swim heightens the risk of drowning. Purpose: This study aimed to develop swimming instruction as a health-promoting intervention among immigrant women.It also examined whether such swimming lessons improve women's health by increasing skills and social integration. Method: Sixteen women from six different countries participated in swimminglessons between 15 November 2012 and 26 October 2013. This thesis used a triangulation of methods (i.e., surveys, group interviews,and observations)to investigate whether increased swimming skill, social integration, and other factors affect the health of immigrant women. I used qualitative content analysis to evaluate alldata. Results: As immigrant women became better swimmers, their sense of security in the water improved. Additionally, swimming enhanced cultural openness and personal development, and participants’ social networks expanded across cultures. Public swimming pools increasedsocial activity. Finally, as participants’perceptions of their own health improved,they encouraged their family and friends to learn how to swim. Conclusion: This intervention shows that activities organized for immigrant women promote factors that have a positive effect on health, such as improved swimming skills. Swimmingis a gateway to social integration / <p>ISBN 978-91-86739-67-6</p>