Pharmacoepidemiological analyses are needed as a background for evaluation of drug use and for making cost-effective priorities. Drug sales and prescription databases provide useful tools for analysis of drug consumption and expenditures. In this essay, an analysis of the sales and prescribing of proton pump inhibitors (PPIs), drugs used for acid related gastric disorders, are presented. Since 1996, the consumption of PPIs in Norway has increased by approximately 10 % per year, with esomeprazole as the most commonly used drug. An increasing number of individuals are using these drugs with considerable costs for the reimbursement schemes, e.g., in 2006 more than 450 million NOK. Verified reflux oesophagitis is the predominant indication for reimbursement prescribing. There are, however, indications of an overprescribing of PPIs. The prescribing in Norway is different from Denmark and Sweden, both regarding choice of drug and level of consumption. The prevalence of PPI use increased with age, reaching a maximum of nearly 12 % in the age groups 70-79 and 80-89 years of age. A considerable proportion is long-term users (&gt; 2 years). These groups have a high risk of polypharmacy treatment. Even though the PPIs have been on the market for many years, negative effects associated with long term use are being discussed and need to be further explored. Attention should be focused on the rational use of PPIs and not only on the reduction of costs for PPI therapy. / Farmakoepidemiologiske analyser er nødvendige som bakgrunn for å evaluere legemiddelbruk og gjøre kostnads-effektivitets prioriteringer. Databaser med informasjon om salg og forskrivning av legemidler er nyttige redskaper for slike analyser. I denne oppgaven presenteres en analyse av salgs- og forskrivningsdata for protonpumpehemmere, en legemiddelgruppe som brukes ved syrerelaterte gasterointestinale sykdommer. Forbruket av protonpumpehemmere i Norge har siden 1996 økt med 10 % per år, med esomeprazol som vanligste legemiddel. Et økende antall personer bruker disse legemidlene. Utgiftene for det offentlige trygdesystemet er omfattende, mer enn 450 millioner NOK i 2006. Verifisert spiserørbetennelse er den dominerende årsak til forskrivning angitt på reseptene. Det er indikasjoner på en for høy forskrivning av protonpumpehemmere. Forskrivningen i Norge er forskjellig fra Danmark og Sverige, både med hensyn på valg av legemiddel og forbruksnivå. Prevalens for bruk av protonpumpehemmere øker med alder og når et maksimum på nær 12 % av befolkningen i aldersgruppene 70-79 og 80-89 år. En betydelig andel bruker legemidlene over lengre tid (&gt; 2 år). Dette er grupper som bruker mange legemidler samtidig (polyfarmasi). Selv om protonpumpehemmerne har vært på markedet i mange år, diskuteres fortsatt negative følger av langtidsbruk og det er behov for å studere bruken nærmere. Oppmerksomheten bør rettes mot rasjonell bruk av disse legemidlene, ikke bare hvordan utgiftene til dem skal kunne reduseres. / <p>ISBN 978-91-85721-14-6</p>

Ældre udgør en stigende del af befolkningen. En del ældre får funktionsnedsættelser, både på grund af de naturlige aldersforandringer og på grund af kroniske sygdomme, der ofte forstærkes med alderen. Derved øges antallet af mennesker, der får behov for hjælpemidler. Formålet med undersøgelsen var, at kortlægge forbruget af hjælpemidler hos den ældre del af befolkningen i en dansk kommune, med henblik på at undersøge om der var forskel i antal og typer af hjælpemidler hos de yngste og de ældste af befolkningen over 65 år. Data blev indsamlet via registre i kommunen og blev inddelt i aldersgrupper fra 65 – 99 år. Undersøgelsen omfattede i alt 736 personers hjælpemiddeldata. Data blev analyseret og resultatet viste, som forventet, at behovet for hjælpemidler stiger med alderen, men at forbruget ikke stiger lige meget for alle typer af hjælpemidler. Behovet for specielt ganghjælpemidler, bade-/toilethjælpemidler og inkontinenshjælpemidler stiger markant mere end andre typer af hjælpemidler. Endvidere viste undersøgelsen, at der bruges flere personlige hjælpemidler end genbrugshjælpemidler blandt de ”unge” gamle, og at det omvendte gælder for de ”gamle” ældre. Resultatet kan bruges til at forudsige den økonomiske udgift på hjælpemiddelområdet i de kommende år, samt til at give en indikation af, hvor der kan sættes ind med træningstilbud for at opnå et bedre funktionsniveau i hverdagen og dermed mindre forbrug af hjælpemidler. / The elderly in the population are increasing. Some old people get disabilyties caused by natural changes due to age and by cronical diseases, which will often increase with increasing age. Thus the number of people, who needs assistive devices, are also increasing. The purpose of the study was to investigate the consumption of assistive devices by the elderly in a Danish municipality, to see if there was any difference in the number and type of assistive devices in the younger and older part of the population passed the age of 65 years. Data were collected via files in the municipality and was then divided in groups according to age between 65-99 years of age. The investigation included all data of assistive devices from 736 persons. The data were analysed and the result showed as expected that the need of assistive devices increases with age but that the consumption does not increase equally for all types of assistive devices. The need for especially assistive devices concerning walking, bathing and problems with incontinens was increasing much more than other types of assistive devices. Furthermore the investigation showed that the younger part of the target group used more of personal assistive devices than of recycled assistive devices. The facts are reversed when concerning the oldest part of the target group. The result may be used to predict the economically expense on the field of assistive devices in the years to come, and to indicate where rehabilitation could be offered in order to get a higher level of function in daily life and thereby less use of assistive devices. / <p>ISBN 978-91-85721-05-4</p>

ackground. There are a number studies related to patients’ satisfaction with health care. Since the Baltic States regained independence in 1990, a reform of the health care system took place in which a serious consideration is paid to health care quality. Patients' views are becoming increasingly important in the current health system. They provide information on effectiveness of healthcare and how it may be improved.The main objective of this study was to investigate inpatients experiences with the care and treatment given in Klaipeda hospitals in order to improve the quality of care and patients’ satisfaction. Material and methods. A cross-sectional survey with questionnaires was made. The subjects of the investigation were patients (from 18 years old), hospitalized in internal and surgery departments in different Klaipeda city hospitals. The survey questions were divided into sections that broadly followed the patient's experience in the hospital. The analyses included descriptive statistics, interrelationship analysis between the different characteristics, and multiple logistic regression to estimate Odds for each of the independent variables in the model.Results. The study shows that 60-80 % of the respondents were satisfied with different parts and aspects of health care services. Satisfaction with getting enough time for discussion with the doctor was higher for younger, male and employed patients. Those from the city needed more understandable explanation from doctor about health condition or treatment plan. Doctors listened more to male patients compare to female. Those results were statistically significant. Conclusions. Majority of the patients were satisfied with hospitalization order in Klaipeda hospitals. Better physician communication skills can improve patient satisfaction and clinical outcomes. Physicians could more effectively facilitate patient involvement by more frequently using partnership-building and supportive communication. Hospital cleanliness is quite important factor to overall satisfaction with hospital care. Waiting time is a significant component of patient satisfaction and depends from patients’ characteristics and their behavior. Different aspects of reception can influence patients’ satisfaction and must be considered. Information about continuity of the treatment were needed more for patients with an increased need for follow up, younger and living alone patients. It is important to provide the setting customers expect and create an environment that meets or exceeds customer needs for safety, security, support, competence, physical comfort, and psychological comfort. / <p>ISBN 91-7997-146-6</p>

Hensikten med denne undersøkelsen var å belyse et lite studert område, nemlig: Stemmer enkeltvedtak overens med hjelpen hjemmeboende personer med demens får, og om tap av ferdigheter påvirker vedtakene og hjelpen som gis. Materiale: I alt 460 hjemmeboende personer med demens fra 24 kommuner i alle landets fem helseregioner ble inkludert i undersøkelsen. Alle fikk hjelp fra hjemmebaserte tjenester og hadde en demenssykdom diagnostisert av lege og/eller hjemmesykepleien antok at det forelå demens på grunnlag av en Klinisk Demensvurdering I alt 489 pasienter ble rekruttert, 249 med demensdiagnose og 240 uten. Blant de 240 med antatt demens hadde 211 en KDV skåre 1 eller høyere. Disse ble inkludert, mens de 29 med lavere skåre ble ekskludert. Metode: Pasienten ble vurdert med Klinisk Demensvurdering og et skjema som måler funksjoner i dagliglivet, Rapid Disability Rating Scale-2. Enkeltvedtak for pasientene ble samlet inn og kategorisert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse slik at kategoriene stemte overens med hjelpetiltakene som ble tilbudt. Hjelp til pasientene ble registret i en sju dagers periode. Resultater: Vi fant liten sammenheng mellom vedtakene og utført hjelp, og liten sammenheng mellom behov for hjelp og utført hjelp. Åttiseks prosent av vedtakene ble fulgt opp av hjemmetjenesten, men svært mange får hjelp uten vedtak. Undersøkelsen viser at mange som har behov for hjelp, ikke får hjelp. Undersøkelsen viser at det ikke er lovverket som svikter, men håndhevelsen av gjeldende lover og forskrifter. / he purpose of this study was to look more closely at a previously neglected area namely: Do administrative decisions for provisions of care correspond to the actual care given to persons with dementia living at home, and does the loss of skills effect the decision and care provided?The method used was collection of data, which was than categorised by a qualitative analysis of content. Although individual administrative decisions are governed by law, and most local authorities have passed guidelines on how these decisions should be formulated, and how the care should be provided, our study showed a large variation in the quality of provisions and professional practice. Four hundred and sixty persons with dementia, from all health regions, were included in the study. Inclusion criteria were patients with known dementia, diagnosed by a doctor and/or assumed to be demented by the community nurse. In total, 489 patients were recruited, 249 with a confirmed diagnosis of dementia, and 240 without. Of these 240 patients, with assumed dementia, 211 had a KDV score of one or greater. These were included, whilst the 29 with lower scores were excluded from the study. Data for the study was thus collected from 460 patients. The results show little relationship between the administrative decisions for care, the need for care, and actual care provided. Eighty-six percent of administrative decisions were followed up by the home services, but many receive help without formal decisions. The study also found many in need of help who did not receive it. Routines for arriving at and formalising administrative decisions were incomplete. The study shows a failure of implementation of existing laws, regulations and patient rights, rather than a failure of the laws and regulations themselves / <p>ISBN 91-7997-148-2</p>

I de vesteuropeiske landene har nedgangen i forekomst av tuberkulose stagnert de senere tiårene hovedsakelig på grunn av økt tilstrømning av mennesker fra høyinsidensland for tuberkulose. Det er stilt spørsmål om tuberkulosekunnskapene blant helsepersonell er tilstrekkelige. Studier har vist betydelige variasjoner i utformingen av tuberkulosekontrollen av innvandrere. WHO har medvirket til utvikling av policydokumenter for tuberkulosekontroll i europeiske lavinsidensland. Hensikten med denne studien var tosidig: 1) å se på i hvilket omfang nasjonale og engelskspråklige legetidsskrifter hadde publisert fagartikler om tuberkulose blant innvandrere i Danmark, Norge og Sverige og beskrive artiklene som kunnskapskilder for leger og annet helsepersonell, og 2) å beskrive de tre landenes policydokumenter for tuberkulosekontroll på noen spesifikke områder. Materialet består av 27 tidsskriftsartikler publisert i 1995-2004 og 18 policydokumenter. Studien er utvidet og oppdatert på basis av en tidligere publisert undersøkelse. Tidsskriftsartiklene inneholdt mye relevant fagstoff for helsepersonell. Artiklene viste at tuberkuloseforekomst, smitteforhold og praktisk kliniske utfordringer har mange likhetstrekk i de tre landene. Antallet artikler i nasjonale tidsskrifter ble imidlertid vurdert som for lavt til å kunne utgjøre en viktig kunnskapskilde. Det bør publiseres mer om tuberkulose blant innvandrere i nasjonale tidsskrifter da disse har en viktig klinisk og helsepolitisk betydning. Policydokumentene viste forskjeller i landenes policy for ankomstscreening, forebyggende behandling, BCG-vaksinering og bruk av direkte observert terapi. Ankomstscreening for personer fra høyinsidensland for tuberkulose er frivillig i Danmark og Sverige og obligatorisk i Norge. Studien kunne ikke forklare ulikhetene i de tre nabolandenes policy. Lokal motstand mot internasjonale føringer på tuberkuloseområdet er vist ved studier fra andre land. Obligatorisk ankomstscreening er omdiskutert og reiser etiske problemstillinger når det gjelder individers integritet og slike undersøkelsers betydning for folkehelsen / In recent decades, the decline of tuberculosis has stagnated in Western Europe mainly due to increased immigration from high-prevalence countries. Policies for control of tuberculosis among immigrants in these countries are very varied. Frameworks for tuberculosis control in European countries with a low incidence of disease have been published in collaboration with the WHO. The aim of this study was twofold: 1) To find out what has been published on tuberculosis among immigrants in Denmark, Norway and Sweden in medical journals and to describe the scientific literature as a source for updated knowledge for doctors and other health professions, and 2) to describe national policy documents on specified parts of the policy. The material consists of 27 medical papers published between 1995 and 2004 and 18 policy documents. This paper is based on a previously published study and an updated literature review. The medical papers were highly relevant as scientific information for health personnel. The review of the papers showed that there were many similarities between the three countries. However, the number of papers in the national medical journals was too low to represent an important source of knowledge. More publishing in national medical journals is recommended because these have clinically and health political importance. The policy documents showed differences in the countries policy on screening on arrival, preventive therapy, BCG-vaccination and use of direct observed therapy. Screening on arrival for people from countries with a high incidence of tuberculosis is voluntary in Denmark and Sweden and mandatory in Norway. The study could not explain the differences in policy in the three neighbouring countries. Local resistance to international guidelines for tuberculosis control is described in studies from other countries. Mandatory screening of new entrants is controversial and raises ethical issues concerning individuals’ integrity and the importance of screening for public health. / <p>ISBN 91-7997-150-4</p>

Syftet med denna studie var att beräkna preliminär prevalens för sjukdomen multipel skleros (MS) i Värmland, med prevalensdag 21 december 2002, och jämföra den med andra prevalensstudier i Sverige. Utifrån patientjournaler vid länets sjukvårdsinrättningar noterades basala och medicinska data på ett registreringsformulär. För klassificering av MS har Poser ́s kriterielista tillämpats och granskningen av journaler har utförts av specialist neurologer. Prevalensen för definite/probable MS i Värmland, baserad på siffror som var insamlade augusti 2004, var 151/105 (95% CI 136-165), för kvinnor var prevalensen 211/105 (95% CI 187-235) och för män 89/105 (95% CI 73-105), vilket innebär att MS var 2,37 gånger vanligare för kvinnor. Vid jämförelse av den preliminära prevalens för Värmland och Västerbotten visade det sig att Värmland hade nästan lika hög prevalens och kan liksom Västerbotten betecknas som högriskområde för MS. / The purpose of this study was to estimate the preliminary prevalence of multiple sclerosis (MS) in the County of Värmland, with prevalence date 21 December 2002, and to compare this with other prevalence studies in Sweden. The clinical data of the patients were collected from medical files at the medical care facilities in the county. For classification of MS the criteria by Poser were used. The diagnoses were scrutinised by neurologists. Based on the collected data, August 2004 the prevalence of definite/probable MS in Värmland is 151/105 (95% CI 136-165), for women 211/105 (95% CI 187-235), for men 89/105 (95% CI 73-105), resulting in a female to male ratio of 2,37. When comparing these results with prevalence numbers from Västerbotten County in the north of Sweden and Gothenburg respectively, our prevalence number reaches the level of that from Västerbotten, indicating that Värmland, as well as Västerbotten, is a high risk zone for MS. / <p>ISBN 91-7997-154-7</p>

Studiens mål er å belyse deltakernes erfaringer med selvmordsadferd og tolke fortellingenemed henblikk på mening. De spørsmål studien forsøker å besvare er hvordan mening ogkommunikasjon i relasjon til selvmordsadferden konstrueres og hvilken funksjonfortellingen har for fortelleren. Åpne dybdeintervjuer ble brukt for å samle data. Enfenomenologisk-hermeneutisk tilnærming basert på Ricoeurs filosofi, kombinert medLabovs struktur av personlige narrativer ble brukt for å tolke data.Studien antyder at selvmordsadferden hos deltakerne er et resultat av sammensatte prosessermellom personen, gruppen og samfunnet. Analysen av narrativene resulterte i 26 koder, somble abstrahert til seks sub-kategorier og tre kategorier. Kategoriene var: 1) Meningen med åbli bekreftet og ha tilhørighet, 2) Meningen med å ønske endring av livsbetingelsene og 3)Meningen med å velge mellom mulige løsninger. En tolket helhet formet tema ”Mellomdøden som befrielse og drømmen om et liv”.Selvmordsadferden fremstår hovedsakelig som en kommunikativ handling om personensemosjonelle relasjon til seg selv. Hvordan mannlighet konstrueres har hatt betydning forselvmordsadferden, særlig i relasjon til farsfiguren. Deltakernes egne ressurser i livet harvært knyttet til naturen, gudsfiguren, daglige normalaktiviteter og vennskap. Ikke-dømmende holdninger hos hjelpepersonell og lett tilgang til akutt psykososial omsorg erviktige elementer i et forebyggende folkehelseperspektiv / The aim of the present study was to illuminate the experiences of suicidal behaviour in someNorwegian males with long-term drug addiction, and interpret their personal narratives inregards of meaning and communication. Open-ended, in-depth interviews were chosen forcollecting data. A phenomenological-hermeneutic approach, based on the ideas of Ricoeurin combination with Labovs structural perspective on personal narratives was used toanalyse the data.This study suggests that the suicidal behaviour is a result of a complex interrelationshipbetween the person himself, the group he is a part of and the society at large. Analysis of thepersonal narratives resulted in six sub-categories. Three main categories were identified: 1)The meaning of being confirmed and attached, 2) The meaning of wishing changes in lifecircumstances and 3) The meaning of choosing between possible solutions”. The analysis asa whole formed a theme: “Between death as a solution and dreaming of a life”.The suicidal behaviour can be viewed as a speech about the individuals’s emotional relationto themselves. How masculinity is constructed has had a great impact on the participant’ssuicidal behaviour, specially their relationship with their father. The participants ownrecourses in life have been associated with a sense of coherence. Non-judgemental attitudesin professional helpers and easy access to acute psychosocial care are of importance from apreventing public health perspective / <p>ISBN 91-7997-084-2</p>

Studien tar utgangspunkt i et metodeutviklingsprosjekt ved et barnevernkontor i Oslo, kalt ”DuKanJo” – et forsøk på å anvende eksternaliserende samtaler som en form for empowermentstrategi allerede i undersøkelsesfasen i en barnevernsak. I alt fire familier ble invitert til å delta i såkalte ettersamtaler – en form for evaluering av et empowermentprosjekt – samtaler som også utgjorde de primære forskningsdata i studien. Studien bruker en narrativ tilnærming både som forskningsmetode og som metodisk tilnærming i ettersamtalene og kan derfor betraktes som både en evaluering av en empowermentsrategi og som et forskningsprosjekt. Hensikten med studien er å belyse om hvorvidt en narrativ metodikk i undersøkelsessaker kan bidra til å flytte fokuset i barnevernssaker fra problemorientering til ressursorientering. Studien søker også å svare på om det er mulig for barnevernet - med et så klart definert kontrollmandat -, å gjøre bruk av en ressursorientert tilnærming for å fremme familienes salutogene krefter og mestringsstrategier. Studien bekrefter at en slik tilnærming er mulig, men at det fortsatt finnes faglige og etiske dilemmaer knyttet til en slik tilnærming. / The study is a result of, and an ambition of, using a narrative approach as an empowerment strategy at a child protection office in Oslo. Externalising conversations is the main method in the strategy, in order to implement this kind of narrative orientation, at an early stage in the co-operation between the family and the social workers. Four families were invited to an interview, which also was designed as an evaluation dialog of the empowerment process, which they have been attending to during the project. The data from the interviews was then examined by a narrative research method. The main purpose of the study is to confirm that a salutogenic approach is a useful orientation for social workers in their attempt to invite families into a more formal partnership at an early stage in the investigation process. The study confirms the advantages of the orientation, but also that there still is some methodological and ethical dilemmas related to this orientation. / <p>ISBN 91-7997-142-3</p>

Kvinners opplevelse av hva deres rusproblem er, påvirker hva de søker hjelp for og hvordan de opplever den hjelpen de får. Rusbruken påvirker deres egenskaper (vilje, evner, deres normalitet og deres fasade), deres tilhørighet (normal, vanlig kvinne, likevel unormal og anderledes, en del av en familie og et sosialt nettverk, men likevel ensomme og isolerte) og deres tilstand (som syke og nærmest døende, men likevel friske og levende). De beveger seg langs disse aksene. Hvor de befinner seg er avhengig av situasjoner de er i og følelser de har, eller får som et resultat av situasjonene. Kvinnenes opplevelse av hva rusbruken er for dem, påvirker hvordan de opplever at ansatte møter dem. De opplever å bli inkludert eller ekskludert, å bli forstått eller misforstått, å eie sitt problem eller bli fremmedgjort for det. De opplever å bli møtt som likeverdige personer eller å bli degradert som menneske og de opplever å få tro på at det nytter, at de får håp om en framtid eller opplever mistro og håpløshet. Ansatte konfronterte, var i dialog over tid og avgrenset problemet i sine møter med kvinnene. Ble kvinnene ble møtt på sammensattheten i deres problemforståelse og verdsatt som hele personer, var konfrontasjon og dialog over tid gode strategier. Erkjennelse av rusproblemene kommer fram over tid og er ikke en bevisst og avgrenset tanke hos kvinnene når de oppsøker hjelp. Fokus på rusbruk må derfor holdes oppe over tid / How women experience their drug dependency influence why they seek help and how they experience the help they are receiving. Use of drugs affects their human qualities (will or abilities, normality and appearance), it influence their experience of belonging (being normal, ordinary, abnormal and different, as part of a normal family with an ordinary social network but yet isolated and lonesome) and their condition (sickness and nearly dying, well-being and healthy). They move along these axis. Where they are depend on the situations they are in and the feelings they have or get in the situation. This influence on how they experience communication with helpers. They experience inclusion and exclusion, understanding and misunderstanding. They experience ownership of their problems and becoming aliensto them. They are either treated as equals or degrated as human beings. They experience hope and trust or mistrust and hopelessness. The professionals used confrontation, dialogue over time or delimitation of the problem.Dialogue and confrontation was useful strategies if the the professionels showed understanding for the compexity of the womens problems. Their experiences in the meetings influenced whether they were working along with their drug/alcohol problems or whether they continued to use drugs and alcohol. Their recognition of their problems with drugs/alcohol reveals over time. It is not conscious and concrete in their minds. Focus on drugs/alcohol must therefore be persistant over time / <p>ISBN 91-7997-117-2</p>

Det er stor enighet innenfor fagmiljøene at ”bryst er best” og morsmelkens fordeler er grundig dokumentert. Norske myndigheter anbefaler i tråd med WHOs retningslinjer amming som fullgod ernæring de første seks måneder, og deretter ved siden av annen føde til barnet er minst ett år gammelt. Helsepersonell har en rolle i å legge til rette for at kvinnen skal kunne amme slik det anbefales. Samtidig som amming er noe naturlig i den betydningen av at kvinnen er skapt med evnen til å føde og å amme, kreves det øvelse og kunnskap for å unngå eller å løse ammeproblemer. I Norge har vi hitill ikke hatt systematisk kunnskap om i hvilken grad norske kvinner opplever ammeproblemer, og når de oppstår. Hensikten med studien var derfor å beskrive selvrapporterte ammeproblemer hos et utvalg norske kvinner Dette ble gjort gjennom å fokusere på hvilke ammeproblemer som var de hyppigste og når de oppsto. Det ble også sett på hvem kvinnene kontaktet for å få hjelp og hvordan hjelpen ble vurdert. Kunnskapen skal gi grunnlag for å sette helsearbeidere i bedre stand til å gi en mer målrettet og optimal ammeveiledning. Datamateriellet kommer fra en deskriptiv tverrsnittsstudie. Instrumentet var et strukturert spørreskjema med 32 spørsmål, hvor enkelte spørsmål har plass til egne kommentarer. De vanligste problemene var såre brystknopper, melkespreng, tilstoppede melkeganger/ brystbetennelse og usikker melkemengde. De fleste problemer oppsto de første dagene etter fødsel. Bare 12 % av mødrene rapporterte at de ikke hadde hatt noen ammeproblemer i løpet av ammeperioden. Undersøkelsen bekrefter at i Norge ammer de fleste kvinner på tross av problemer, og ikke nødvendigvis fordi problemene etter hvert går over. Selv om det var mange som hadde hatt problemer, var det de færreste som rapporterte om ammepress. De fleste var fornøyd med ammeveiledningen på barselavdelingen, men mange oppsøkte ikke helsestasjonen for hjelp ved problemer etter utskrivning fra sykehuset. Klinisk praksis så vel som forskning bør fokusere ytterligere på hvordan ammeveiledningen blir formidlet, og på bruk av metoder som fører til at mødrene opparbeider seg konkret kompetanse og ferdigheter. Dermed vil de være mest mulig selvhjulpne før de utskrives fra sykehuset. Det bør også utarbeides rutiner som gjør at helsestasjonen varsles automatisk ved utskriving fra barsel om kvinnen har ammeproblemer, slik at systemet ikke baserer seg på at kvinnen selv må ta initiativ, men fanger opp alle / There is a consensus that "Breast is best” within the health care professions. Norwegian health care authorities subscribe to the recommendations of WHO, and promote breastfeeding as the sole source of nutrition for the first six months followed by solid food for the remainder of the first year. Health care workers share a responsibility for providing information, help and support to mothers in order to implement these recommendations. While breastfeeding is a natural ability for women, experience and other forms of knowledge are required to avoid or solve problems associated with breastfeeding. Systematic knowledge of the incidence and nature of Norwegian mothers’ experience of breastfeeding problems has until now not been available. Thus, the purpose of this study was to describe self-reported problems with breastfeeding in a nation-wide sample of Norwegian mothers, focusing on the most frequent problems reported and the time of their debut. Additionally, sources of help and the efficacy of help as perceived by the mothers was evaluated. Data stem from a cross sectional and descriptive study. A questionnaire included 32 structured items, where space also was provided for the respondents’ free commentary. The findings will contribute towards a knowledge base from which health care professionals may develop more efficient counseling. Sore nipples, engorgement, mastitis and perceived inadequacy of milk supply were the four most frequently reported problems. Debut of breastfeeding problems was concentrated to the first days after giving birth. Only 12% of the mothers experienced no breastfeeding problems during the period of lactation. Thus, this study confirms that Norwegian women breastfeed despite problems, and not because the problems experienced eventually disappear. Even though a majority reported problems, few mothers indicated being under external pressure to continue breastfeeding. Most respondents were satisfied with the advice and counseling provided. However, many mothers did not seek additional help at the well-baby clinic after discharge from the hospital, if breastfeeding problems occured. Clinical practice and future research should focus on the communication process, and on the mother as the central resource. In this perspective, the health care professional is a mentor communicating skills and competencies that every mother can adapt for her own unique needs before discharge from hospital. Also, it appears crucial to develop systems for alerting the well-baby clinic to breastfeeding problems prior to discharge. This will serve to avoid the uncertainty associated with current practice, where it is dependent on the mother to request assistance for problems already documented. / <p>ISBN 91-7997-121-0</p>