Bakgrunn: Det er med bekymring man ser det økende antallet personer i arbeidsfør alder som står utenfor norsk arbeidsliv. Det er ansatte i helse- og sosialsektoren som har den høyeste raten nye uføre. Dette bildet forsterkes av at Norge har et udekket og økende behov for helsearbeidere.   Hensikt: Hensikten med denne studien var å få mer kunnskap om faktorer en gruppe kvinnelige seniorsykepleiere subjektivt opplever som positive for å stå lenge i lønnet arbeid.   Metode: Det ble gjort halvstrukturerte individuelle intervju av 11 kvinnelige sykepleiere med lang yrkeserfaring. Intervjuene ble analyserte ved bruk av innholdsanalyse, i tråd med retningslinjer gitt av Graneheim og Lundman (2004).   Resultat: Det overbyggende tema ble uttrykt som Mening og selvrealisering. Dette temaet bestod av to hovedkategorier: (1) Drivkrefter, som består av indre og interpersonelle aspekter, og (2) Muliggjørende faktorer, hovedsakelig arbeidsrelaterte og/eller organisatoriske forhold, inklusive det psykososiale klimaet og meningsfull verdsetting fra ledelse og kolleger.   Konklusjoner: Studien viser at når indre Drivkrefter og Muliggjørende faktorer i arbeidet virker i gjensidig samspill, skapes en god sirkel som leder til jobbtilfredshet, og opplevelse av mening og selvrealisering. Informantene uttrykker disse forhold som betydningsfulle for sitt lange yrkesliv / Background: In Norway increasing numbers of working-age people are not actively employed. The health and social services sector have the highest rates of people collecting disability benefits. This is of concern also due to the current demand for qualified staff within the health and social services.      Purpose: This study aimed to uncover factors and incentives subjectively experienced by a group of senior female nurses that affect motivation to remain actively employed until retirement.   Method: We conducted individual, semi-structured interviews with 11 senior female nurses. Content analysis followed the guidelines of Graneheim and Lundman (2004).   Result: The overall theme was labelled Meaning and Self-realization. This theme consisted of two main categories: (1) driving forces (mainly internal or interpersonal aspects), and (2) facilitating factors (mainly work-related and/or organizational aspects including psycho-social climate and meaningful appreciation by management and colleagues).   Conclusions: The study shows that the interaction between internal driving forces and facilitating factors generates positive feedback loops that can lead to increased job satisfaction, meaningful experience, and self-realization. The interviewees deemed these factors essential for a long-lasting professional career. / <p>ISBN 978-91-85721-74-0</p>

Bakgrunn: Medarbeiderundersøkelsen i 2006 ved anestesiavdelingen seksjon 2, Rikshospitalet iOslo, avdekket dårlige skår for anestesisykepleieres mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge faktorer i anestesisykepleierens arbeidssituasjon som oppleves som helsefremmende og å finne ut på hvilken måte ledelsen kunne bidra til et mer helsefremmende arbeidsmiljø. Nytteverdien av studien blir at de faktorer som fremmer helse foranestesisykepleiere blir synliggjort overfor ledelsen. Metode: Det ble brukt en kvalitativ metode med intervjuer av fjorten yrkesaktive anestesisykepleiereved seks forskjellige anestesiavdelinger. En modifisert Grounded Theory ble benyttet somanalysemetode. Resultat: Analysen av intervjuene resulterte i kjernekategorien: Samarbeid på godt og vondt,anestesisykepleierens lodd i yrkeslivet og tre kategorier: Ledelsen som premissleverandør; Trivsel iet operasjonsmiljø; Rolleklarhet.Kjernekategorien belyser den koordinerende helheten som anestesisykepleieren i varetar i forhold tilpasient og andre profesjoner. Den beskriver både en stor tilfredsstillelse i arbeidssammenheng men samtidig gir den en anelse om at uoverensstemmelser kan forekomme. Ledelse utkrystalliserte segsom en viktig faktor for å tilrettelegge for et helsefremmende arbeidsmiljø, slik at grunnleggende behov ble tilfredsstilt. Produksjonspress og kommunikasjonsvansker i forhold til de nære samarbeidspartnere var faktorer som opplevdes som demotiverende og kunne noen ganger skapemistillit. Kollegastøtte spilte en avgjørende rolle i anestesisykepleiernes opplevelse av et godtarbeidsmiljø. En sammenfattende modell ble utviklet som beskriver grunnforutsetninger for utøvelseav sitt fag, hinder og begrensninger, opplevelsen av optimal pasientbehandling og ledelsens overordnede påvirkningspotensiale på både de positive og negative faktorene. Konklusjoner: Studien viser at flere viktige faktorer medvirker til at arbeidsmiljøet oppleves som helsefremmende for anestesisykepleiere. Ledelsen er en viktig faktor og den bør være mer aktiv vedå gi forsvarlige rammer for drift, og i større grad initiere helsefremmende tiltak og motivere til bedresamarbeid mellom profesjonene. Andre viktige faktorer for trivselen var det selvstendige arbeidet og det tverrfaglige samarbeidet om pasienten. / Background: The 2006 employee survey from Anaesthesia Unit 2, at Oslo’s Rikshospital, revealedlow scores regarding anaesthesia nurses` opportunity to influence their own work situation. Purpose: This study aimed to examine work factors that anaesthesia nurses perceive health promoting and to analyze how hospital leadership could initiate a healthier work environment. The value of this assessment is that factors that promote a healthy work environment for anaesthesia nurses will become visible to department management. Method: A qualitative method was used, which included interviews with fourteen anaesthesianurses, working in six different departments. A modified Grounded Theory was applied as a methodfor analysis. Result: Analysis of the interviews yielded a core category: Cooperation for Better or Worse-Anaesthesia Nurses` “Ticket” in the Workplace, and three categories: Leadership, An Organizer of Conditions; Well-being in an Operations Environment and Clarity of Roles.The core category illustrates the coordinated entirety that anaesthesia nurses consider a safeguard inrelation to the patients and other professions. Nurses described great satisfaction in their work aswell as an inkling that differences can occur. Leadership was crystallized as an important factor infacilitating a healthy working environment that satisfies basic personal and professional needs. The respondents perceived production pressure and communication difficulties with close collaborators,as demotivators that sometimes caused lack of trust. Collegial support was a crucial factor in creatingthe perception of a good working environment. A model was developed, which illustrates the basic conditions of practicing the profession, obstacles and restrictions, how nurses experience optimal patient care and fundamental and potential influence of department leadership on both positive and negative factors. Conclusions: The study shows that several important factors contribute to a healthy working environment for the anaesthesia nurses. Leadership should work more actively toward developing ajustifiable framework of management and initiating health promoting efforts that motivate better cooperation between team members. Other important factors for well-being in the workplace included independent work and interdisciplinary collaboration around patient care. / <p>ISBN 978-91-85721-75-7</p>

Bakgrunn: Studien tar utgangspunkt i resultatet av en brukerundersøkelse om pasient-tilfredshet ved fysioterapipoliklinikken, Avdeling for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering, Ullevål universitetssykehus i2003. Resultatet: av denne studien var at pasienter med et ikke-skandinavisk morsmål var signifikant mindre tilfredse med behandlingen enn øvrige pasienter. Hensikten med studien var å undersøke hvilke faktorer som er viktige for å oppnå pasienttilfredshet blant pasienter med et ikke-skandinavisk morsmål. Metode: Materialet besto av pasienter som hadde avsluttet sin behandling for en langvarig muskel-skjelettlidelse. De fleste hadde kommet fra Asia. De hadde ikke brukt tolk. Kvantitative og kvalitative forskningsmetoder samt en metodetriangulering ble benyttet. Tretti pasienter ble inkludert i den anonyme spørreskjemaundersøkelse. To fokusgruppe- intervjuer, ett med kvinner og ett med menn, ble gjennomført. Fenomenografi ble benyttet. Resultat: Det var i store trekk sammenfallende funn i den kvantitaive og kvalitative undersøkelsen. I spørreskjemaundersøkelsen var resultatetat eldre pasienter var mer fornøyde enn yngre. Det var ingen forskjell mellom kjønnene. Mange pasienter var ikke blitt bedre av behandlingen, men mange var likevel fornøyde. Det som betydde mest for tilfredsheten var at informasjonen og kommunikasjon var god, at fysioterapeuten var dyktig og hadde nok tid til pasienten. Lokalene, utstyr, etc hadde mindre betydning. Konklusjon: Resultatet indikerte at i tillegg til bedring av tilstanden var informasjon, kommunikasjon og tilstrekkelig med tid viktige faktorer for tilfredsheten blant disse pasientene. Dette er det viktig å ta hensyn til ved behandling av pasienter med fremmed kultur og språk / Background: This study is a follow up of a patient survey study done in the Physiotherapy outpatient clinic, Department of Physical Medicine andRehabilitation, Ullevaal university hospital, 2003. The previous study showed that patients with a non- Scandinavian mother tongue were less overall satisfied with the treatment than other patients. Purpose: of this study was to find out why patients with a non- Scandinavian mother tongue were less overall satisfied with the treatment than other patients, and to assess with which factors the patients were most dissatisfied and how the patients had experienced the treatment. Methods: The material consisted of patients who had finished their physiotherapy treatment for muscle skeleton diseases. Most of them came from Asia. Both quantitative and qualitative (phenomenography) research methods were used. In the patient survey 30 patients were included. Another four patients were included in focus group interviews. Results: Older patients were more satisfied than younger. There was no significant association between gender and satisfaction. The main dissatisfaction factor was no improvement following treatment. However, many patients were satisfied despite that there had not been any improvement. Other factors that had impact on the overall satisfaction were communication, professional skills, information, enough time and expectations. Facilities and equipment were of less importance. Conclusion: The results indicate that in addition to improved condition, communication, information and enough time were of great importance for patient satisfaction. These factors should be taken into consideration while treating patients with foreign culture and language / <p>ISBN 978-91-85721-01-6</p>

Aim: Thisstudy aimedto investigatethe knowledge and attitudes of healthcareworkers regardinginfluenza, influenza vaccination,and vaccination practicesin emergency departments in Gothenburg, Sweden. Method: This cross-sectional studyuseda self-administered questionnaire distributed tonurses, assistant nurses,and physiciansin three emergency departments atThe Sahlgrenska University Hospital in January–February2014. Results: Among214 participants, 56% were nurses, 27% assistant nurses,and 17% physicians. The response ratewas 77%. A total of 66 participants (31%)werevaccinated against influenza during the previous12 months.The highest vaccination coverage occurredin the oldestage group(56%;P&lt;0.05).Past vaccinationstrongly predicted future vaccinationbehavior (P&lt;0.001). Ourdata revealed nosignificant difference invaccination coverage betweenprofession, work experience, hospital,or gender. The mean knowledge score was higher among vaccinated vs. unvaccinated health care workers (17.9 ± 2.7vs.16.8 ± 2.6, respectively; P&lt; 0.05). Moreover, influenza risk perception was higher among participants who were vaccinated during the previous12 months compared to unvaccinated participants (P&lt; 0.001). Interestingly, more un vaccinated health care workers believed that personal behavior determines health (higher internal locus of control) compared to vaccinated workers(P&lt; 0.05). More than half of vaccinated health care workers stated that they got vaccinated to avoid influenza. Almost half of the unvaccinated workers voiced concern about vaccine side effects. Fourteen percent of all respondents mentioned patient protection as an important factor in their decision to receive influenza vaccination. Conclusion:This study demonstrates a need for improved knowledge about influenza and influenza vaccinationin health care workers. Increased risk perception of influenza can increase vaccination coverage in emergency department personnel,and may reduce the incidence of healthcare-associated influenza. / <p>ISBN 978-91-86739-77-5</p>

Railway suicide constitutes a limited but significant fraction of all suicides, and a majority of all railway-related deaths, in Sweden as well as in many other countries. The aim of this thesis is to develop the scientific basis for the prevention of railway suicide, with special regard to knowledge and strategies within the reach of the railway system owners themselves. An initial descriptive epidemiologic study showed that railway suicide episodes cluster in densely populated areas, and that victims often seem to await approaching trains for some time on or close to tracks before being hit. This means that preventive efforts can be prioritized to geographically limited areas and that there exists a time margin for early detection, forewarning, braking, rescuing, and the like. Secondly, a theoretical study was conducted in order to derive an overview of theoretically possible barriers aimed at preventing railway suicide. The approach is based on the comparison and synthesis of theories and models from suicidology and safety sciences applied to the railway suicide phenomenon. This led to a list of possible barriers, also intended as a checklist. This was followed by a multiple case study, where a number of authentic cases were analysed in-depth on the basis of investigation reports by the police and railway officials, plus complementary researcher observations from the actual sites of the suicide occurrences. The study revealed some deficiency in current investigation and reporting routines from a preventative viewpoint and indicated the potential for a broader and more systematic collection of prevention-relevant information in immediate connection with the events. Finally, a focus group study, involving safety practitioners from both the railway and other sectors, confirmed a general understanding and acceptance among practitioners of the theoretically derived principles, and a readiness to broaden the scope of railway safety to include approaches to prevent suicide. In conclusion, it should be possible to influence the occurrence of railway suicides by means available within the railway transport system itself. A spectrum of possible alternative barriers is identified, as well as an, as yet, underutilized potential in the form of more systematic data collection and learning routines from actual events. Last but not least, there is a readiness among practitioners to incorporate these principles in regular railway safety work.

<p>Alla har någon gång mot sin vilja fått en störande tanke på hjärnan. En skrämmande bild eller en känsla av att någonting är fel.</p><p>I den här artikelserien möter du personer vars tankar och beteenden inte stannat vid vanlig skrockfullhet – de har skenat iväg och blivit ett hinder för normalt umgänge med andra människor.</p><p>Läs om livet som tvångssjuk.</p>

Praktisering av brukermedvirkning krever at sykepleierne ser på brukerne som likeverdige partnere. Det bryter med det tradisjonelle sykepleier–pasientforholdet og krever andre arbeidsmetoder og holdninger. For å kunne få til en slik endring forutsetter det at sykepleierne har nødvendig kunnskap og forståelse for brukermedvirkning og den bakenforliggende ideologien. Hensikt: Hensikten med studiet var å studere sykepleiernes teoretiske forståelse av begrepet brukermedvirkning og kartlegge hvordan sykepleierne selv opplever at de praktiserte brukermedvirkning i kommunens omsorgstjeneste. Metode: Det har blitt gjennomført en kvalitativ studie med halvstrukturerte intervjuer. Analysemetode var meningsfortettning og meningskategorisering etter beskrivelse av Kvale. Studien har 20 respondentern fra sykehjem og hjemmetjenesten i en stor norsk kommune. Resultater: Sykepleiernes kunnskap om brukermedvirkning var i stor grad situasjonsbestemt. Den ble beskrevet ut fra pasientene de selv arbeider med, situasjonene og konteksten. Det ble knyttet usikkerhet til den teoretiske forståelse av begrepet. Brukermedvirkning blir i hovedsak beskrevet som samråd og må forstås som symbolsk deltagelse der pasientenes deltar og gir uttrykker behov eller gir råd uten at de har reell innflytelse eller myndighet. Langt færre beskrev brukermedvirkning som brukerinnflytelse i form av partnerskap der pasienten gis anledning til å ta avgjørelse og oppleve kontroll.I hvilken grad brukermedvirkning praktiseres avhenger av avveininger i tjenesteutforming, institusjonelle forhold og strukturelle rammer. Sykepleiere opplevde ved håndtering av meningsforskjeller mellom pasient og pårørende en lojalitet overfor pasienten samtidig som de viser forståelse overfor pårørende. Konklusjon: Sykepleiernes forståelse av brukermedvirkning handler i stor grad om symbolsk deltagelse fordi de gis mulighet til å uttrykke ønsker men ikke fatte endelig avgjørelse. Implementering av brukermedvirkning på systemnivå og en kombinasjonen av teoretisk kunnskap og refleksjon over praksis, vil kunne styrke bevisstheten og vektleggingen av brukermedvirkning. / The practice of user participation requires nurses to regard users as equal partners. It breaks with the traditional nurse-patient relationship and demands different working methods and attitudes. Achieving such a change requires nurses to have the necessary knowledge and understanding of user participation and the ideology behind it. Objective: This study aimed to investigate nurses’ understanding and practice of user participation in the municipal care service. Method: We implemented a qualitative study by conducting semi-structured interviews with 20 respondents from nursing homes and home care services in a major Norwegian municipality.Analysis involved consolidating and categorizing the subjects’ intent, as described by Kvale. Results: The nurses’ knowledge of user participation was situational (i.e., they based their descriptions on current patients, situations, and context). Their theoretical understanding of the concept was uncertain. Most described user participation as a consultation that must be understood as symbolic participation, where the patients express their needs or give advice without having any real influence or authority. Far fewer nurses described user participation as user influence in the form of a partnership, where patients are given the opportunity to make decisions and experience control. The extent to which nurses practice user participation depends on trade-offs among services, institutional situations, and structural frameworks. When faced with differing opinions between patients and their relatives, nurses experienced loyalty toward their patients and simultaneously showed empathy for the relatives. Conclusion: Nurses’ understanding of user participation largely deals with symbolic participation because it enables patients to express desires without making any final decisions. Implementing user participation at the system level and combining theoretical knowledge and reflection in practice would strengthen awareness and focus attention on user participation / <p>ISBN 978-91-85721-73-3</p>

Bakgrunn: Kontroll og overvåking av institusjonservervede infeksjoner (sykehusinfeksjoner) ble regulert i lov og forskrift i 1996. Helseinstitusjoner ble pålagt å ha infeksjonskontrollprogram. Hensikt: Å beskrive i hvilken utstrekning sykehjem i Akerhus fylke fulgte lovverket med å ha infeksjonskontrollprogram, inkludert infeksjonsforebyggende- og overvåkende tiltak. Metode: To tverrsnittsundersøkelser ble gjennomført i sykehjem i Akershus fylke i 2001 og 2005. En spørreundersøkelse ble utformet i 2001 for å kartlegge infeksjonskontrollprogram, inkludert lovverk, retningslinjer, ansattes helse og opplæring. I 2005 ble spørreundersøkelsen utvidet til å inkludere retningslinjer for meticillin resistente Staphylococcus aureus (MRSA), isolering, samarbeid med mikrobiolgoisk laboratorie og vaksinering. Spørreskjemaet ble sendt til institusjonssjef ved hvert sykehjem i fylket. I tillegg kontrollerte vi om institusjonene deltok i nasjonale prevalens registreringer og om de hadde erfaring med beboere med MRSA ved å benytte Nasjonale Folkehelseinstitutt sin database. Resultater: Antallet sykehjem som hadde etablert infeksjonskontrollprogram hadde steget fra 24 (48%) i 2001 til 45 (80%) i 2005 (Relativ risiko (RR)=1.6, 95% Konfidens interall (KI): 1.2-2.3). Det var en økning i kjennskap til fylkets lokale infeksjonskontrollprogram (RR=1.5, 95% KI: 1.1-2.1). Institusjonssjef vurderte det svært viktig å ha et infeksjonkontrollprogram (gjennomsnitt=6.2, variasjonsbredde 6.0-6.5 på en skala fra 1 til 7). Konklusjon: Det har vært økende oppmerksomhet på infeksjonskontroll og overvåking i sykehjem i Akershus fylke, Norge. Nasjonalt lovverk og gjentatte nasjonale prevalensregistreringer av institusjonservervede infeksjoner kan ha bidratt til dette / Background:In 1996, regulations regarding control and prevention of healthcare-associated infections in all healthcare institutions were implemented in Norway. It became mandatory for all healthcare facilities to have an infection control program. Objective: To describe to what extent long-term care facilities (LTCFs) in Akershus County have implemented infection control programs including guidelines and surveillance. Methods: A repeated, cross-sectional survey was performed among the LTCFs in Akershus County in 2001 and in 2005. A questionnaire was developed in 2001 investigating infection control programs including regulatory issues, guidelines, occupational health and training. In 2005, the questionnaire was expanded to include additional questions regarding policies and guidelines on methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA), isolation containment, collaboration with the microbiology laboratory and immunization policies. The questionnaire was sent to the head managing nurse of each LTCF in the county. Additionally, we searched for participation of LTCFs in the national prevalence surveys on healthcare-associated infections and for MRSA positive cases in the databases of Norwegian Institute of Public Health. Results: The number of LTCFs with an infection control program increased from 24 (48%) in 2001 to 45 (80%) in 2005 (Relative risk (RR) =1.6, 95% Confidence interval (CI): 1.2-2.3). There was an increasing knowledge about the county’s infection control program (RR=1.5, 95% CI: 1.1-2.1). The LTCF’s head managing nurses perceived having an infection control program as important (mean=6.2, range 6.0-6.5 on a scale of 1 to 7). Conclusion: There has been an increased attention towards infection control in LTCFs in Akershus County, Norway. National regulations and repeated national prevalence surveys on healthcare-associated infections may have contributed to this improvement. / <p>ISBN 978-91-85721-19-1</p>

Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan unge med diagnosen attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) erfarte denne lidelsen, dens behandling med sentralstimulerende medisin, og konsekvensene diagnosen og medisineringen hadde for deres daglige liv. Metode: En kvalitativ studie med intervju av ti ungdommer i alderen fra 13 – 18 år, hvor alle har diagnosen ADHD og ni var medisinert. Fem av informantene var gutter, fem var jenter. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og analysert etter prinsippene i Grounded Theory. Resultat: De unge definerte sin opplevelse av diagnosen på fire områder. Skole, fritid og venner. Sin egen opplevelse definerte de som; lettelse, skjule diagnosen, annerledes, anstrengelse. De unges opplevelse inngår i en kjernekategori” å leve et dobbelt liv” som inneholder fire hovedkategorier. Det er opplevelsen av å være avvikende, opplevelsen av å kjenne uro for framtiden, det er å føle skam for diagnosen og skjule at de tar medisin. Analysen indikerer en sammenheng mellom diagnose og medisinering og stigma for den enkelte unge på tre av områdene, unntatt hjemmet. Bruk av denne sammenhengen kan bidra til å utvikle et helsefremmende arbeid i forbindelse med diagnostiseringen av ADHD til unge menneske / The aim of the study was to investigate how youths with a diagnosis of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) experienced the disorder, it`s treatment and the consequences of the diagnosis and treatment on their daily life. Method: Ten youths between 13 and 18 years on age (five were females and five were males) with a diagnosis of attention deficit disorder who were patients in an outpatient unit for children and adolescents were interviewed by the author. The interviews were audiotaped and analyzed by principles and methods of Grounded Theory. Findings: Four main themes/basic areas were identified: Friends, school, leisure time and home. Friends: They characterised their relationships with friends as different. School: their experience of the school was centred around make a secret about the illness. Leisure time was described as to conceal their illness. Home was described as relief. A core category uniting these basic themes was the feeling of having a “double life” the essence of which was feeling shame about the diagnoses, fear of being different form other youths and insecurity about their future. This led to considerable effort being spent on concealing their use of medication. Their view on the medication was dominated by ambivalence. On one hand it helped them handle their daily routines, on the other it was a signal of being different from other youths. The study indicated that essential parts of the subjective life of these youths consisted of thoughts about their diagnosis, negative social consequences and efforts to avoid stigma. / <p>ISBN 978-91-85721-16-0</p>

Det har skjedd store omstillinger og moderniseringer i norsk offentlig sektor. Mange norske kommuner har innført flat organisasjonsstruktur med to mydighetsnivåer. Desentralisering av ansvar til utførernivå, myndiggjøring og sterk ledelse er sentrale trekk. Den økte effektiviseringen av helse- og omsorgstjenestene, kombinert med økt krav til resultater og rasjonalisering, har hatt negativ innvirkning på arbeidsmiljøene. Tjenesteområdene er store kvinnearbeidsplasser og behovet for oppmerksomhet rundt kvinnenes innsats i norske velferdstjenester er stort. Hensikten med studien er å få kunnskap om hvordan kvinnelige ledere av omsorgstjenestene opplever og håndterer presset mellom økonomisk knapphet og det økende behovet for offentlige velferdsoppgaver, og om hvilken betydning kjønn, tjenestens innhold og struktur, samt ledernes profesjonelle fagbakgrunn, har for ledelse. Det er gjort kvalitative intervjuer med ti kvinnelige ledere av sykehjem og hjemmetjenester i en større bykommune i Norge. Konklusjon: Hovedfunn i studien er at ledelse i to-nivåmodell er kontekstuelt betinget, og styrere og soneledere utfører ledelse forskjellig. Desentralisering av ansvar gir tilsynelatende makt og myndighet over ressurser og budsjett. Styrerne opplever å ha alle muligheter til å lykkes og opplever mestring i jobben. Sonelederne utøver ”avmektig lederskap” og har et distansert forhold til systemet oppover. Familien er en viktig støtte og grensesetter for begge ledergruppene. / There have been great readjustments and modernizations within the Norwegian public sector. Many Norwegian local authorities have implemented a flat organizational structure with 2 levels of authority. Decentralization of responsibility to level of execution, empowerment, and a strong management are key features. The increased efficiency of health- and care services, combined with increased demands for results and rationalization, have had a negative effect on the work environment. The health and care services are large female workplaces, and the need for attention around the female contribution to the Norwegian welfare sector is great. The purpose of this study is to gain knowledge about how female leaders within the welfare sector perceive and handle the pressure that arises between the lack of funds and the increase in demand for public welfare services. Furthermore, it explores the significance gender, the services’ content and structure, and professional backgrounds of the leaders affect the management. There has been done qualitative interviews with ten female leaders of caring services and institutions for elderly in a larger city municipal in Norway. Conclusion: The main findings in this study is that management in the two-level model, is contextually conditioned, and the directors and zone leaders carry out their management in different ways. The decentralization of responsibility seemingly gives power and authority over resources and the budget. Directors feel they have the opportunity to succeed and experience mastering in their work. Zone leaders perform “powerless leadership” and have a distant relationship with the higher system. Family is an important support and also sets boundaries for both of the managerial groups / <p>ISBN 978-91-85721-22-1</p>