Combined sewer overflows (CSOs) are a part of the combined storm water and foul sewer system. CSOs should protect the downstream sewer system against overloading during heavy rainfall and snow melting. This report investigates how three-dimensional computational fluid dynamics (CFD) can be applied to evaluate the quality performance of combined sewer overflows (CSOs).Separation efficiency is a performance indicator defined as the fraction of sediments that are treated and not overflowing. Emissions from poorly constructed CSOs have a harmful impact on receiving water quality. Predicted increase in rainfall in the northern hemisphere due to climate change is enhancing stresses imposed on these structures. EU established the Water Framework Directive (WFD) in 2000 to ensure good ecological and chemical quality for receiving streams and lakes. To meet this standard, a reduction in emissions of pollutants is required through improvement of separation efficiency of CSOs. Numerical modelling creates new opportunities for detailed analyzes of existing and new structures as such tools where not available when the first CSOs where built.In this report, the assessment of a CSO with CFD is presented in the context of a geometry from Århus. The CSO is one of the case studies in the EU project PREPARED Enabling Change, which aims to adapt Europe’s water supply and sanitation systems to climate change. It is a complex device with one inlet, four overflow chambers and two outlet pipes.Prior to the modelling, a literature review was carried out to identify the characteristics of combined sewage. The purpose was to determine what particles that should be modelled and find appropriate boundary conditions.The sewer quality showed large variations dependent on flow rate, locations inside the system and between different systems. The combined sewage consists of a mixture of organic and inorganic material and no unique relationship between density and particle size could therefore be found. A wide range of sediments with size 100m - 5mm and densities 1002kg/m3, 1170kg/m3, 1400kg/m3, 1720kg/m3, 2000kg/m3 and 2650kg/m3 were therefore selected to represent sewer sediments in the numerical model.At the bed of the CSO a criteria was needed to determine if a particle settled or was suspended in the fluid. A bed shear stress (BSS) boundary condition was found to be appropriate. The shear stress at the bed was compared to a critical value specified by the user. A study by Berg (1988) showed that the critical value for settling of particles in a combined sewer with sand traps was 1.0Pa.The numerical modelling was done with the commercial software FLUENT. Analyzes where carried out for two scenarios; (1) filling of the CSO with throughflow to the treatment plant, and (2) during overflow to receiving waters. Three velocities was used (0.3m/s, 0.5m/s and 0.7 m/s) to test the influence of velocity on the separation efficiency.The paper demonstrates how the discrete phase model (DPM) can be utilized to predict particle trajectories and final destination of particles and how this can be used to calculate separation efficiency. The conclusion is that the particle tracking routine was found to be suitable for analyzes of sediment transport and separation efficiency. Overall the CSO in Århus showed a good separation efficiency higher than 50% for all velocities. The exception was sand particles with size 0.1mm and organic material withdensity 1170kg/m3 and diameters up to 0.5mm. The results showed that velocity had a strong influence on separation efficiency and flow streamlines on the distribution of particles on the different overflows. It was crucial to define appropriate boundary conditions as it has a significant effect on the result. Difference in separation efficiency for different types of particles was most significant during slow flow conditions. A references to previous work has shown that the particle tracking routine probably overestimates the separation efficiency for high velocities (Stovin & Saul, 1998). In future work the results from Århus should be compared with measurements, to determine if this is the case for the Århus results as well.CFD modelling in combination with modern measurement techniques provide great opportunities for optimization of CSOs. The intention is that this can serve as a pilot project for future research and work with adaption of CSOs under climate change.

Det hydro-pneumatiske strekksystemet til stigerørene virker som en passiv hivkompensator med en olje/gass-akkumulator for a utligne de relative bevegelsene mellom semien og stigerørene. Semiresponsen fører direkte til at stempelet beveger seg i sylinderen, noe som gir kompressjon eller ekspansjon av gassen basert på ideell gasslov. Dette gir en ekstra ikkelineær stivhet, som også er avhengig av gassvolumet i systemet. Effekten av semiresponsen for et strekksystem med variabelt gassvolum har blitt evaluert.Strømmen av hydraulisk væske mellom sylinderen og akkumulatoren i kombinasjon med strømmen av gass mellom akkumulatoren og gassreservoaret, gir viskøs dempning i strekksystemet. Disse friskjonskreftene er bestemt av lengde og diameter i rørsystemet, ventiler og andre komponenter i det hydraulisk-pneumatiske systemet. I denne masteroppgaven er det brukt forenklede beregningsmodeller som gir gode, men ikke eksakte resultat. En numerisk metode har blitt skrevet for å beregne trykktap basert på Bernoullis ligning og konservering av masse og moment i systemet.En numerisk metode har også blitt skrevet for å løse svingeligningen i tidsdomenet med ikkelineær stivhet og dempning fra det hydro-pneumatiske strekksystemet. En sensitivitetsanalyse basert på forskjellige perioder og bølgehøyder ble gjort for å separere de forskjellige bidragene fra stigerør-strekksystemet, og lettere finne trender og sammenhenger som definerer dette. I forprosjektet ble transferfunksjoner regnet ut for noen gitte senarioer. Disse gir viktig og mye brukt informasjon i tidlig designfase for prosjekter. Nye transferfunksjoner er tatt ut ved å plotte maksimum respons i stabil fase, basert på tidsserier fra de forskjellige bølgehøydene og periodene.Det finnes friskjonskrefter i ulike kontaktpunkter mellom bevegelige deler på semien, noe som er spesielt viktig for små sjøtilstander. Semiresponsen blir påvirket av friksjonskreftene mellom stigerørene og kjølguiden, og i pakninger i strekksystem-sylinderene. Når friskjonskreftene blir større enn eksitasjonskreftene fra bølgene, vil semien bli «forankret» til stigerørene. Dette fører til at bølgekreftene blir overført direkte til stigerørene, og denne belastningen kan redusere forventet levetid. Analyser har blitt gjort for hvilke regulærbølger dette vil skje. Det er også sett på hvordan den økte stivheten ved en «forankret» tilstand reduserer egenperioden til systemet.

Oppgaven omhandler en trespenns betongbru der det er undersøkt effektene av skjeve opplegg. Det har blitt modellert og analysert fire brumodeller med ulike oppleggsvinkler i både Diana og NovaFrame. De ulike oppleggsvinklene er 0, 15, 30 og 45 grader. NovaFrame er et rammeprogram som bruker en bjelkebetraktning, mens Diana er et plateprogram som baseres på plateteori. Formålet med oppgaven har vært å vurdere om NovaFrame vil gi tilfredsstillende resultater sammenliknet med Diana når bruene gis skjeve opplegg.

Bakgrunnen for oppgaven er et ønske om å redusere lekkasjetapet på vannledningsnettet i Narvik by. Reduksjon av lekkasjetapet kan gjøres ved utskiftning/rehabilitering av ledninger, lokalisering og reparasjon av lekkasjer og trykkreduksjon.Målet med prosjektet er å gi et grunnlag for videre arbeid med reduksjon av lekkasjer, ved hjelp av fin-lokalisering, trykkreduksjon og generell planlegging av hvilke ledningsstrekk som skal saneres i de kommende år.I rapporten gjennomgås vannbalanse for lekkasjesonene på ledningsnettet i Narvik, lekkasjetap med ulike indikatorer presenteres og lekkasjesonene rangeres. Det utredes muligheter for reduksjon av lekkasjetapet ved å redusere trykket der det er praktisk gjennomførbart. Videre sammenlignes lekkasjetapet i Narvik med andre kommuner og forslag til organisering av lekkasjesøk fremstilles.Utarbeidelsen av vannbalansen er gjort på grunnlag av foreliggende data om målt forbruk på kommunalt ledningsnett, innrapporterte målerverdier fra større abonnenter og folkeregisterdata. Det er i enkelte tilfeller manglende data fra målere på ledningsnettet som har måttet blitt erstattet av erfaringsdata som gir visse muligheter for feil. Resultatene viser et totalt vanntap på ca. 55 % for Narvik. Etter sonebalanse er satt opp og lekkasjesonene rangert er sone 7, 12, 10 og 4 rangert som verst. Disse tre sonene står for ca. halvparten av det totale lekkasjetapet. Resultatene fra simuleringene ved en trykkreduksjon i sone 12 gir en lekkasjereduksjon på ca. 13 % i denne sonen. Ut fra erfaringer fra andre kommuner og størrelsen på forsyningsområdet i Narvik anbefales det å benytte ca. et halvt årsverk til lekkasjelytting.

Hovedproblemet med betongpeling er knyttet til impulsivt støy og rystelser fra ramming. Med dagens krav til ytre miljøpåvirkning vil man i praksis alltid måtte søke om dispensasjon fra lokale myndigheter for de aktuelle periodene man skal arbeide. I den senere tid har man sett et økt fokus på miljøhensyn omkring utførelse og installasjon av peler og en kan ikke lenger se på dispensasjoner for brudd på støy- og vibrasjonskrav, som en god og langsiktig løsning. Det bør derfor utvikles mer miljøvennlige maskiner for ramming, eventuelt sees på andre peletyper som kan erstatte betongpelene. Målet med denne rapporten er å vurdere konkurransedyktigheten til injeksjonspeler som et alternativ.Det er utført en litteraturstudie innenfor aktuelle tema tilknyttet problemstillingen. Her gis en teoretisk beskrivelse av bæreprinsipp, installasjonsmetode, utstyr, samt en beskrivelse av prosjektmålene tid, kostnad, kvalitet, SHA og ytre miljø. Årsaken er at betong- og injeksjonspeler er to svært forskjellige løsninger, både med tanke på oppbygning, installasjonsmetode og ofte bruksområde. Man ønsker derfor å ha et teorigrunnlag for videre diskusjon og analyse.Gjennom rapporten har man kommet frem til at injeksjonspeler er en mer miljøvennlig løsning, både med tanke på støy og rystelser. Det vil derfor være andre faktorer som avgjør om den blir valgt. For å sammenligne løsningene økonomisk, har man gjennomført beregninger av forankringslengde ved ulike laster og grunnforhold. Resultatene viser at injeksjonspeler, forutsatt løse til middels faste sand- og grusmasser, kan oppnå godt over det dobbelte av kraftkapasiteten per meter pel, sammenlignet med betongpeler. Følgende differanse indikerer en betydelig kostnadsbesparelse, både i form av materialforbruk og tid for installasjon. Videre er det brukt et allerede gjennomført byggeprosjekt som analysemetode. Formålet med prosjektgjennomgangen er å vurdere prosjektmålene kostnad, tid, SHA og ytre miljø. Med utgangspunkt i det undersøkte prosjektet, normaliserte kostnadsdata, samt ulike referanseprosjekter har man kommet frem til at injeksjonspeler er cirka dobbelt så dyr som betongpeler (kr/meter installert pel). Dette kostnadsestimatet gjelder midlere laster i størrelsesorden 600 – 1000 kN.Etter sammenstilling av kostnadsdata og beregningsresultater, er det konkludert med at injeksjonspeler kan være et økonomisk konkurransedyktig alternativ til betongpeler i løse og middels faste sand- og grusmasser. Denne rapporten danner et godt utgangspunkt for videre arbeid innenfor et interessant og aktuelt tema som ellers er lite beskrevet. Ved en eventuell videreføring av arbeidet anbefales det å inkludere flere prosjekter for sammenligning av prosjektmålene tid og kostnad. Data- og informasjonsgrunnlaget som ligger til grunn for konklusjonene i denne rapporten, begrenser seg til kalkyler og produksjonsmålinger fra få prosjekter. Ved å skaffe et bedre erfaringsgrunnlag, som inkluderer analyser av flere prosjekter, samt forskning på andre områder (beskrevet i kapittel 8), er man sikker på at injeksjonspeler kan komme som et godt alternativ til betongpeler.

I denne oppgaven er det sett på muligheten for å bygge lengre trebroer enn de eksisterende. Målet er å finne ut hvor mange ledd det er hensiktsmessig å dele broens bue inn i, hvor sterke disse leddene må være, og hvordan dette påvirker resten av konstruksjonen. Det er gjort FEM-analyser på en nettverksbro som spenner 100 m, det vil si 30 m lenger spenn enn den lengste trebroen i dag. Disse analysene er gjennomført ved å benytte en eksisterende numerisk modell i programmet Abaqus. Den eksisterende modellen er blitt skalert opp med en faktor på 10. Videre er buen tilegnet et ulikt antall ledd: 2, 3 og 4. Videre er en motstand beregnet for å muliggjøre en analyse der de ulike leddene har samme styrke som buene. Dette ble brukt for å finne ut hvilken effekt hvert ledd hadde på hele konstruksjonen. Deretter er det gjort endringer i forhold til sammenkoblinger, stabilisering og hengere for å blant annet få analysen til å kjøre. Etter en rekke analyser er resultatene fremstilt grafisk. Resultatene viser at buen med 3 ledd er betydelig svakere enn de andre buene med inndeling på henholdsvis 2 og 4 ledd. I tillegg til antallet ledd og styrken i leddet, antas det at svakheten skyldes posisjonen av leddet, det vil si at det midtre leddet befinner seg på midten av brospennet. Buen med 3 ledd har også større nedbøying, opplagerkrefter og innspenningsmomenter enn de to andre alternativene, selv med styrken i leddet lik styrken til buen. Det antas at dette kan skyldes skaleringen av modellen, ettersom det er liten forskjell mellom de tre alternativene i leddstyrke før modellene ble skalert opp. Som forventet er alternativet med 4 ledd i buen svakere enn alternativet med 2 ledd. Det viser seg også at stivheten i hele konstruksjonen øker betydelig når tverrsnittet på hengere økes. Det kan derfor være lurt å benytte sterkere hengere enn det som er brukt i denne analysen.

I denne masteroppgaven er det utredet et forslag til ny E6 ved Berkåk, kommunesenteret i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Arbeidsområdet er begrenset av Storpynten i sør og Buvatnet i nord, en strekning på 6,6 km langs dagens E6. Resultatet av dette arbeidet er en ny trasé fra ved Storpynten til Barstad, og derifra to alternative traséer gjennom/forbi Berkåk. Planleggingen av ny E6 baserer seg på dimensjoneringsklasse S5, dette vil si vegbredde på 12,5 meter, 90 km/t og midtdeler. Dette fører også til at det kreves større eller mindre oppgraderinger av horisontal- og vertikalkurvatur i hele planområdet. For å gi et begrunnet valg på anbefalt trasé er det utført en konsekvensanalyse, Anslagsprosess og Effektberegning etter Statens vegvesen sine metoder. Traséen fra Storpynten til Barstad er prosjektert som en ny veglinje. Grunnen til dette er hovedsakelig at det vil kreves adskilt lokalveg ved bruk av motorveg, og det må bygges nye bruer over elvene Stavåa og Skauma. I tillegg vil bygging av ny veg fremfor utbedring av eksisterende, forenkle byggeprosessen betraktelig. Videre nordover fra Barstad til Buvatnet er det prosjektert to ulike alternativer, som i hovedsak er ulike løsninger på passering av tettstedet Berkåk. Alternativ 1 begynner i sør ved Barstad og strekker seg nord til Buvatnet. Den følger ny bru over elva Skauma og fortsetter så langs eksisterende trasé for E6 gjennom Berkåk sentrum.. Det foreslått 3 rundkjøringer langs E6 i sentrum, og utbygging av lokalvegnettet her for å sikre adkomst til næringseiendommer og bolighus. Alternativet er prosjektert i henhold til dimensjoneringsklasse S5, men med en lokal tilpassing av dimensjoneringsklassen med hastighet 60 km/t i sentrum. Vegbredden på 12,5 meter er beholdt på hele strekning for å gi en helhetlig vegstandard. Alternativ 2 begynner også ved Barstad og følger hovedsakelig ny trasé i tunnel øst for Berkåk. Tunnelen gir en god løsning for kryssing av både jernbanen og eksisterende E6, samt bidrar til at resten av veglinjen blir godt tilpasset terrenget. Videre vil dagens E6 bli omgjort til fremtidig lokalveg, samt at flytting av gjennomgangstrafikken skjermer Berkåk for støy og forurensning. Tunnelen ender like nordøst for Berkåk sentrum, hvor det er prosjektert et nytt toplanskryss som blir eneste tilkobling til tettstedet og Fv700. Næringslivets interesser og inntekter fra gjennomgangstrafikk på Berkåk er et viktig ankepunkt mot omlegging av E6. Konsekvensanalysen viser at alternativ 2 vil gi den største prissatte nytteverdien. Alternativ 2 har dog den største bygge- og vedlikeholdskostnaden, tunnelen er et stort bidrag til dette. Alternativ 1 får positiv netto nytte på 150,5 millioner kroner og alternativ 2 får negativ netto nytte på -34,7 millioner kroner. Innenfor ikke-prissatte konsekvenser kommer alternativ 1 dårlig ut, mens alternativ 2 er vurdert til å ha flest positive konsekvenser. Grunnen til dette er at alternativ 2 vil redusere trafikken i sentrum og frigjøre arealer som tidligere var bundet til veg. Dette kan bidra til et tryggere og triveligere sentrumsmiljø, og kan dermed føre til en positiv utvikling for tettstedet. På bakgrunn av en total vurdering med fokus på tettstedet, gjennomgangstrafikken, samt ønske om en stamveg med enhetlig vegstandard, er alternativ 2 anbefalt trasé til tross for negativ nettonytte.

The aim of this thesis is to study how words denoting age are used in newspaper texts. I have chosen mainly to study the following Swedish focus words for females and males of different ages (flicka, kvinna, tjej, dam; pojke, man, kille and herre) as they relate to age. Furthermore, age lexemes – different variations of Swedish expressions of age – are investigated and finally also a number of new Swedish expressions that are used to describe age – kids, förtis, grups, tweenie, mappie, senior and what I call “plus gradings” – e.g. 50 +. The study is particularly concerned with where and how age is referred to and how the chosen focus words relate in different ways to age and sex – and finally also with how these things have changed over time. I have examined newspaper corpora from three separate years – 1965, 1987 and 2000. My theoretical perspective is social constructivist, age being understood as something that is constructed and negotiated in language use. As for method, I adopt a corpus linguistic approach – large corpora and quantitative language patterns in frequencies and lexical content. Thus, my investigation is aimed at the focus words, the age lexemes and the terms in their linguistic contexts, primarily as regards adjective attributes, lexical relations and collocations. My conclusion is that the examined expressions occur in different contexts and are used in different ways, but are not always related to age or age differentiation. I have noticed a couple of tendencies; one relates to vagueness when it comes to age and one relates to a semantic division of labour. The focus words are both used as synonyms and as oppositions, and they refer to referents belonging to different age groups. At the same time there is a clear division of labour between them in that variation in many contexts relates more to subject and contextual pattern than to different chronological ages. Ihave also noticed that chronological age is generally used when something is unusual, deviant or when the context has to do with crime, sports, (change of or debut in) a profession, birthday announcements etc. / Den här avhandlingen undersöker hur ålder används språkligt i tidningstext. Utgångspunkten är hur ålder har förändrats. Framförallt är det fokusorden flicka, pojke, man, kvinna, kille, tjej, dam och herre som i relation till ålder undersöks i avhandlingen. Därutöver studeras ålderslexem - olika variationer av de språkliga uttrycken ålder och år och slutligen även ett antal nya begrepp som förekommer i relation till ålder – kids, förtis, grups, tweenie, mappie, senior och det jag kallar för plusgraderingar – t ex 50 +. Frågor jag ställer mig har med var och hur ålder förekommer och hur de utvalda fokusorden relateras på olika sätt till ålder och till kön – och slutligen hur detta har förändrats över tid. Jag har studerat tidningskorpusar från tre olika årtal – 1965, 1987 och 2000. Teoretiskt utgår jag från ett socialkonstruktivistiskt perspektiv där ålder ses som någonting som konstrueras och förhandlas i språkanvändningen. Metodologiskt utgår jag från ett korpuslingvistiskt synsätt - stora textkorpusar och kvantitativa språkliga mönster i frekvenser och lexikalt innehåll. Jag studerar alltså fokusorden, ålderslexemen och de nya begreppen i sina språkliga kontexter, och då framförallt adjektivattribut, lexikala relationer och kollokationer. Jag kommer fram till att de olika språkliga uttrycken förekommer i olika typer av kontexter och på olika sätt, men att det långt ifrån alltid har med ålder eller med åldersdifferentiering att göra. Två olika tendenser är tydliga som har med åldersvaghet och arbetsfördelning att göra. De olika fokusorden både likställs och differentieras, och de används om referenter i olika ålderskategorier. Samtidigt är det en tydlig arbetsfördelning mellan dem där variationen i många sammanhang har mer med ämnen och innehållsliga mönster att göra, än med olika kronologiska åldrar. Jag har också kunnat konstatera att kronologisk ålder generellt används när någonting är ovanligt eller avvikande utifrån en åldersnorm eller när kontexterna har med idrott, debut eller byte av profession, födelse- och dödsannonser etc.

<p>The aim of this thesis is to study how words denoting age are used in newspaper texts. I have chosen mainly to study the following Swedish focus words for females and males of different ages (<em>flicka, kvinna, tjej, dam; pojke, man, kille</em> and <em>herre</em>) as they relate to age. Furthermore, age lexemes – different variations of Swedish expressions of age – are investigated and finally also a number of new Swedish expressions that are used to describe age – <em>kids, förtis, grups, tweenie, mappie, senior</em> and what I call “plus gradings” – e.g. 50 +.</p><p>The study is particularly concerned with where and how age is referred to and how the chosen focus words relate in different ways to age and sex – and finally also with how these things have changed over time. I have examined newspaper corpora from three separate years – 1965, 1987 and 2000. My theoretical perspective is social constructivist, age being understood as something that is constructed and negotiated in language use. As for method, I adopt a corpus linguistic approach – large corpora and quantitative language patterns in frequencies and lexical content. Thus, my investigation is aimed at the focus words, the age lexemes and the terms in their linguistic contexts, primarily as regards adjective attributes, lexical relations and collocations.</p><p>My conclusion is that the examined expressions occur in different contexts and are used in different ways, but are not always related to age or age differentiation. I have noticed a couple of tendencies; one relates to vagueness when it comes to age and one relates to a semantic division of labour. The focus words are both used as synonyms and as oppositions, and they refer to referents belonging to different age groups. At the same time there is a clear division of labour between them in that variation in many contexts relates more to subject and contextual pattern than to different chronological ages. Ihave also noticed that chronological age is generally used when something is unusual, deviant or when the context has to do with crime, sports, (change of or debut in) a profession, birthday announcements etc.</p> / <p>Den här avhandlingen undersöker hur ålder används språkligt i tidningstext. Utgångspunkten är hur ålder har förändrats. Framförallt är det fokusorden <em>flicka, pojke, man, kvinna, kille, tjej, dam</em> och <em>herre</em> som i relation till ålder undersöks i avhandlingen. Därutöver studeras ålderslexem - olika variationer av de språkliga uttrycken ålder och år och slutligen även ett antal nya begrepp som förekommer i relation till ålder – <em>kids, förtis, grups, tweenie, mappie, senior</em> och det jag kallar för plusgraderingar – t ex 50 +.</p><p>Frågor jag ställer mig har med var och hur ålder förekommer och hur de utvalda fokusorden relateras på olika sätt till ålder och till kön – och slutligen hur detta har förändrats över tid. Jag har studerat tidningskorpusar från tre olika årtal – 1965, 1987 och 2000. Teoretiskt utgår jag från ett socialkonstruktivistiskt perspektiv där ålder ses som någonting som konstrueras och förhandlas i språkanvändningen. Metodologiskt utgår jag från ett korpuslingvistiskt synsätt - stora textkorpusar och kvantitativa språkliga mönster i frekvenser och lexikalt innehåll. Jag studerar alltså fokusorden, ålderslexemen och de nya begreppen i sina språkliga kontexter, och då framförallt adjektivattribut, lexikala relationer och kollokationer.</p><p>Jag kommer fram till att de olika språkliga uttrycken förekommer i olika typer av kontexter och på olika sätt, men att det långt ifrån alltid har med ålder eller med åldersdifferentiering att göra. Två olika tendenser är tydliga som har med åldersvaghet och arbetsfördelning att göra. De olika fokusorden både likställs och differentieras, och de används om referenter i olika ålderskategorier. Samtidigt är det en tydlig arbetsfördelning mellan dem där variationen i många sammanhang har mer med ämnen och innehållsliga mönster att göra, än med olika kronologiska åldrar. Jag har också kunnat konstatera att kronologisk ålder generellt används när någonting är ovanligt eller avvikande utifrån en åldersnorm eller när kontexterna har med idrott, debut eller byte av profession, födelse- och dödsannonser etc.</p>

Syftet med denna studie är att undersöka vilka skillnader i skogsstrukturer det finns mellan olika skogstyper i Östergötland, samt att diskutera hur dessa skillnader kan påverka den biologiska mångfalden. De skogstyper vi besökt är; hyggen, skogar som är ungefär 40 år gamla, avverkningsanmälda skogar samt naturskogar som är bevarade som naturreservat. De skogsstrukturer vi undersökt är; trädarter, diameter på träd och död ved, nedbrytningsstadie på död ved, spår av brand samt antal håligheter i träd och död ved. Vår studie visade att alla skogstyper hade åtminstone någon av de strukturer som kännetecknar en skog med höga naturvärden och därmed högre biologisk mångfald.  Naturreservat var den skogstyp som hade flest skogsstrukturer som kännetecknar skogar med höga naturvärden. Detta tyder på att de hade en större biologisk mångfald gentemot de andra skogstyperna. Hyggen var den skogstyp som uppvisade minst skogsstrukturer som kännetecknar skogar med höga naturvärden vilket tyder på att den biologiska mångfalden var minst på hyggen. Syftet med studien är även att utforma en skoluppgift som liknar vår studie men är anpassad till biologiundervisningen i gymnasieskolan. För att göra detta har vi valt att återskapa vårt arbete som ett biologiprojekt för gymnasiekursen Biologi 1. Detta biologiprojekt innefattar en exkursion med förberedelser och efterarbete.