Mälarängsskolan är en F-6 skola för ca 400 elever som ligger beläget mitt emellan de tre stadsdelarna Fruängen, Bredäng och Mälarhöjden. Byggnadens form knäcker  på två punkter för att följa tomtgränsen mot norr och omfamna skolgården åt söder, detta gör att man får in mycket dagsljus i byggnaden. Gymnastiksalen är delvis nedsänkt i marken för att möjliggöra taket som skolgårdsyta åt barnen. Planerna är utformade efter konceptet; öppen - på glänt - stängd. Markplanen innehåller verksamheter som ateljé, matsal, musik-, bild-, och slöjdsalar. Här kan man anordna aktiviteter på kvällar, helger och utanför skoltid. Plan två är enbart hemvister åt årskurserna 1-6 och plan tre innehåller administration, skolsköterska och kuratormottagning. Skolan är helt konstruerad av träelement. Väggarna är bärande KL-skivor staplade på varandra och matsalens samt idrottshallens konstruktion utgår från limträelement  med stora spännvidder. Jag har valt att konstruera skolan helt i trä då det är ett framtida byggnadssätt, en koppling till omgivningen och framförallt för dess miljövänliga fördelar. / The school of Mälarängen is a school for 400 pupils from pre school to the 6th grade wich is located between the three areas of Fruängen, Bredäng and Mälarhöjden. The bulding form breaks in two places, creating an asymetric form that follows the property line in the north and embraces the school yard to the south. This gives the building alot of natural light. The sports center is partly sunken to the ground to enable the roof as a playground and basketball court. The building is programmed after the concept of: Open - ajar - closed. The ground plane consists of operations such as studios, dining room, music-, art- and craft halls. On this floor you can arrange activities after school time. The second floor is only classrooms for grades 1-6 and the third floor contains administration, counselor and the school nurse. The entire school is designed by wood structures. The walls are CLT-walls that are stacked on each other and the structure in the dining hall and the sports center consists of laminated timber beams. I have chosen wood because its a futuristic building technique, a wink to the surroundings and because its enviromental qualities.

I barnets skolgång har fritiden och den sociala miljön lika betydelse som den skolmässiga utbildningen för barnets utveckling. Detta undersöker jag genom att studera de rumsliga relationerna mellan skolans funktioner och de mellanrum som ges åt fritidsaktiviteter. Genom att dela upp och koncentrera olika funktioner i separata huskroppar kan dessa arrangeras på ett sätt som genererar en mångfald av dynamiska gårdsrum där barnets individuella intressen får utrymme att utvecklas samtidigt som tomtytan kan utnyttjas maximalt. Huskropparna knyts samman med en pergolagång som skapar kommunikation mellan skolans funktioner. I den tektoniska gestaltningen sökte jag efter ett formspråk som uttrycker enhetlighet i den uppdelade kompositionen. Därför lät jag pergolans utformning vara grund till byggnadernas stomme. Byggnaderna har en tegelfasad och trästomme. Jag har arbetat med hur dessa två element kan samspråka och kom fram till ett sätt där stomsystemet ger avtryck i fasaden och kan uttydas både från utsidan och från insidan. / During the schooling years leisure time and the social environment has equal importance as the education for the young student’s development. This statement is examined in this project by studying the spatial relations between the schools functions and the spatial gaps given to leisure activities. In dividing and concentrating different functions in separate buildings can the composition generate a variety of dynamic schoolyards in the area where the student’s unique interests are given space to be fostered, while the given area is being fully exploited. The buildings are being connected using a pergola walkway which creates a communication between the school’s functions. The constructional design was motivated by searching for a unity in expression to uniformity in the divided composition. Thus the pergola was the generating factor for the wooden frame construction used in the buildings. In exploring the use of two elements, a wooden frame together with a brick façade I found an expression which allowed the wooden frame to be experienced both on the outside and inside while covered by the brick façade.

Att ta tillvara på solens energi har varit en central utgångspunkt, då vi lever i en tid där energi- och miljömedvetenhet är och blir allt viktigare. Därav kändes detta som en given fråga att implementera och forma projektet efter. Att redan i tidig ålder få en medvetenhet om hur man odlar sina egna råvaror som till ex- empelvis frukt och grönsaker blev därutav likaså en viktig del i projektet. Likaså att integrera naturen och ett hållbart synsätt på klimatet blev mycket betydande för arbetet. / Taking advantage of the energy of the sun has been a key starting point, as we live in a time when energy and environmental awereness are and are becoming increasingly important. Hence, this felt as a given queation to implement and shape the project from. Getting an awereness in early stages of how to grow their own raw materials, sush as fruits an vegetables, was also an important part of the project. Likewise, integrating nature and a sustainable approach to the climate became very significant for the work.

Med skolan visar samhället barnet vad världen är. Ett kontor, en industri, en anstalt? Det vill inte jag. Barnens stad i Solvalla ska vara en fristad, en plats där förskolebarn och skolbarn kan utvecklas i en trygg, varm och välkomnande miljö som de känner är deras värld i världen. I tolkningen av det givna programmet har jag strävat efter en organisk struktur med rumsplaner som celler i en växande organism. I den yttre gestaltningen har jag strävat efter expressiva, uppbrutna träkroppar kontrasterande den planerade omgivningen. Stadsmetaforen har också väglett organisationen av de olika funktionerna, med ett centralt torg för skolan som helhet och mindre torg för varje årskurs för samvaro, undervisning och utställningar. I projektet har jag prioriterat markkontakt, en mindre skala vad gäller rumsstorlekar och avstånd, en sund miljö i fråga om ljud, ljus och luft, kopplingar till omkringliggande grönska och hållbara byggnadsmaterial. Medan byggnadskropparna håller sig inom den tilldelade tomten tas intilliggande friytor i anspråk för att skapa en varierad utemiljö med möjlighet till lek och idrott. Förskolan är skild från skolan för att skapa en avskild trygghet i den stora helheten. Förskolan är riktad dels mot gården och dels mot naturen, medan skolan är riktad dels mot gården och dels mot staden för att visa skolans funktion som brygga mellan natur och samhälle. / A school is society’s way of teaching children what the world is like. Is it an office, a factory, an institution? I hope not. In City of Children, a combined preschool and school for children aged one to ten, I wanted to create a refuge and a place where school children can develop in a safe, warm and welcoming setting that they can identify as a world of their own within the larger world. In the floor plans, I have strived for an organic, expansive expression, where the rooms are like cells in a growing organism. In the exterior appearance, I have strived for a city-like, differentiated expression, where different rooms and parts of the buildings are given different outward identities. The preschool is located in a separate building, connected to the rest of the school through a basement floor. The preschool also has a separate schoolyard facing the surrounding green spaces, whereas the school, for children aged six to ten, is facing the a park and the street. Apart from giving the outward appearance, the city metaphor has guided the organization of functions within the school, with a central plaza between the school and preschool and smaller plazas for the different grades. The gymnasium is located partly below ground and can double as an auditorium.

When the harbour settlement of Holmsund emerged the paternalistic milling society solely built itself around one cause, this generated a closed community consisting of a very uniform population. The impact is still present to the current day, homogenisation is causing individualisation and power is expressed by means of tangible possessions. Holmsunds’ door is closed, this BA proposal wish to unlock the door and leave it open. In order to accomplish the previously stated the strategic site of intervention is where one is the most responsive, where the daily life happens, where one lives. Modernity and digitalization generates a society where services are moving from physical spaces in the public to rather taking place within the home, thus putting a greater emphasis on the way we live. Not to mention the amount of time and value we invest in living during our lives, constantly craving to settle, to connect our bodies to one physical space. On that account housing will acts as the architectural engine for societal change and serves as the base for this project. This BA project proposes a housing project where the concept of sharing acts as the key theme. The idea suggests an apartment building which emphasizes the connection with its surroundings by combining public and private functions in a balanced transition and thus generating connections between various people. In more specific terms the building is defined through the means of sharing in various scales by: mixing different users, sharing activities in communal spaces and sharing resources through a reusing facility.

No description available.

No description available.

<p>En förfrågan om förslagsritningar till ett modernt och funkisinspirerat småhus ligger till grund för detta examensarbete. Huset ska vara ett personligt och funktionellt hem som ska passa en normalstor familj. Byggnaden ska vara arkitektoniskt tilltalande och vara inspirerad av funktionalismens formspråk.</p><p>Till arbetet har en litteraturstudie utförts om den funktionalistiska arkitekturen. Den hade sitt genombrott i Sverige efter Stockholmsutställningen år 1930. Den funktionalistiska arkitekturen, även kallat funkisen, blev en ny stilepok som kännetecknades främst av de vitputsade fasaderna, ljusa innemiljöerna, geometriska former och låglutande tak. Arkitekturen försökte hålla sig fri från förebilder och former från tidigare perioder och byggnaderna skulle ge en känsla av lätthet och ljus till det nya, modernare samhället.</p><p>För nybyggnation av hus ska Boverkets Byggreglers krav uppfyllas och särskilt fokus har lagts på tillgänglighet och energihushållning. Även en kostnadskalkyl har utförts.</p><p>Den nya byggnaden har växt fram genom utförligt skissarbete och diskussioner med beställaren. Det är hans önskemål och krav som ligger till grund för byggnadens utformning. Resultatet blev en intressant byggnad med spännande vinklar och välplanerade ytor.</p><p>Byggnaden presenteras med en utförlig beskrivning och i form av bilder på planlösning, fasader och perspektiv. Alla de önskemål och behov som beställaren önskade gick att uppfylla.</p>

<p>Avhandlingens hovedmål er å identifisere og diskutere fysiske idealer i norsk arkitektutdanning slik den ble praktisert ved Arkitektavdelingen NTH (Norges Tekniske Høgskole) i perioden 1945-1970. Hensikten med studien er å forstå tenkemåter og arbeidsmetoder og å avdekke forståelsesmodeller som ligger til grunn for formgiving av arkitekturprosjekter. Utgangspunktet for undersøkelsen er dermed form og legitimering av form. Studiens viktigste materiale er diplomprosjekter utført ved denne utdanningsinstitusjonen i den avgrensede perioden. Ved siden av å representere arkitekturprosjektet, representerer samtidig diplomoppgaver arkitektutdanningen, i dette tilfellet Arkitektavdelingen ved NTH i perioden 1945-1970.</p><p>På bakgrunn av en hypotese om at arkitektutdanningen med dens studenter både representerer en arena for «det nye» og en kritisk årvåkenhet i forhold til utviklingen i praksis, reises to hovedspørsmål i avhandlingen knyttet til form og valg av form. På den ene siden dreier diskusjonen seg om utdanningens rammebetingelser og hvorvidt denne skolen formidlet en holdning som var tradisjonsbunden eller framtidsrettet. Diskusjonen søker å avklare Arkitektavdelingens innstilling til yrkesroller og samfunnsutvikling i den aktuelle perioden, en periode som for norske arkitekter betydde sentrale posisjoner i oppbyggingen av det norske samfunnet etter 2. verdenskrig. På den andre siden retter diskusjonen seg mot diplomprosjektene slik de framstår som arkitektur. Det stilles spørsmål om hvorvidt prosjektene klarere og på et tidligere tidspunkt fanget opp «det nye» sett i forhold til tendenser i hovedsakelig norsk, men også i internasjonal arkitektur.</p><p>Ikke uventet var hverken skolens holdning til utdanning og yrkesroller, eller diplomprosjektenes grad av innovasjon, ensartet i løpet av perioden. Utdanningens fagområder som sto ansvarlig for separate deler av undervisningen, fra 1954 kalt institutter, utviklet seg etterhvert mot segregerte og spisskompetente fagmiljøer med forskjellige holdninger til utdanning og arkitektur. Disse miljøenes «subkulturelle» forhold og den betydningen de fikk for diplomprosjektenes utforming, har påvirket avhandlingens oppdeling i fem hovedkapitler i diskusjonsdelen.</p><p>Kapittel 1 kan sees som en introduksjon til de fire neste kapitlene. Det dreier seg om Arkitektavdelingens vanskelige og isolerte kår og gjenreisingen av utdanningen i de fem første årene etter 2. verdenskrig. Den forholdsvis stabile utdanningstradisjonen ved skolen, slik den hadde kommet til uttrykk siden opprettelsen av Arkitektavdelingen som en av NTHs linjer i 1910, synes i liten grad berørt av samfunnets nye byggebehov som oppsto i kjølvannet av krigens ødeleggelser. Diplomprosjektenes arkitektoniske uttrykk følger i hovedsak utviklingen i norsk arkitektur fra den samme perioden. På tilsvarende vis representerer diplomprosjektene flere ulike tendenser og et begynnende ideologisk motsetningsforhold mellom holdninger knyttet til brudd eller videreføring av modernismens tankegods.</p><p>Kapittel 2 dreier seg om årene 1950-1960 og Institutt for byggekunst IV (monumentalbygg), som fra midten av 1930-tallet og fram til 1960-tallet var utdanningens viktigste fagområde sett i forhold til antall leverte diplomoppgaver. I løpet av 1950- årene gjennomgikk monumentalfaget en utvikling delvis parallelt med utviklingen i rolleforståelsen innenfor arkitektfaget i Norge. Fra å formidle en rolleforståelse som kan karakteriseres som «bygningsutdannet kunstner», stilte instituttet i økende grad oppgaver som stemte med den norske velferdsstatens prioriteringer i oppbyggingen av statlige, kommunale og offentlige bygninger. Prosjektene inkluderer elementer fra BK IV-professor Karl Grevstads vektlegging av rasjonalisme i undervisningen og sensor Erling Viksjøs arkitektursyn. Ved å fortolke og fornorske den internasjonale systemarkitektuen, følger prosjektene én side av norsk arkitektur fra perioden. Enkelte prosjekter var samtidig i forkant av denne tendensen i forhold til utviklingen av en høyhustypologi.</p><p>Kapittel 3 handler om Institutt for byggekunst II i perioden 1950-1970. Instituttet sto ansvarlig for utdanningens toårige grunnundervisning, men stilte også diplomoppgaver i perioden. Instituttets to professorer, Odd Brochmann og Arne Korsmo, formidlet svært ulike syn på utdanning og arkitektur til sine studenter. Brochmann videreutviklet en arkitekturrelatert grunnundervisning med basis i anonymarkitekturen. Arkitekten ble sett på som en folkeopplyser i sosialdemokratiets ånd. Korsmo, som var inspirert av Bauhausskolen, innførte abstrakte øvingsoppgaver og verkstedpedagogikk i grunnutdanningen. Han synes å formidle en fornyet kunstnerrolle som hentet inspirasjon i modernismen. Under Korsmo økte Arkitektavdelingens internasjonale orientering kraftig. Internasjonale impulser, som f.eks strukturalistiske ideer, kom tidlig til uttrykk i enkelte diplomprosjekter, men kanskje i størst grad i studentenes premierte konkurranseprosjekter fra perioden. Under Korsmo skiller diplomprosjektene seg fra skolens øvrige ved at de kan tolkes som representative for en funksjonalistisk tenkning som i norsk arkitektur i hovedsak ble reformulert via PAGON-gruppen. Nye idéer som påvirket 1960-tallets BK II-prosjekter kan knyttes til Sverre Fehn og Jørn Utzon, og til den utviklingen som CIAM gjennomgikk i etterkrigstiden.</p><p>I kapittel 4 dreier diskusjonen seg om gjenreisingen av utdanningens boligfag ved Institutt for byggekunst III i begynnelsen av 1960-tallet. Til tross for at boligbygging og planlegging av større områder var den største oppgaven i det norske samfunnet etter krigen og gjennom 1950-årene, var bolig- og byplanundervisningen i utdanningen nedprioritert i årene etter krigen og helt fram til 1960-tallet. Dette skyldtes delvis den vanskelige posisjonen bolig- og byplanprofessor Sverre Pedersen hadde etter sitt arbeid med Brente Steders Regulering under krigen. Den nye professoren i et «rent» boligfag fra 1958, Herman Krag, videreførte deler av Pedersens polytekniske undervisning. Krag formidlet arkitekturens praktiske og konstruktive problemstillinger utfra en tradisjonell rolleforståelse i en virkelighetsnær undervisning. Boligdiplomene fra denne perioden kan på den ene siden sees parallell med en videreføring av Knut Knutsens tradisjoner i norsk arkitektur. På den andre siden kan det synes som deler av den internasjonale modernismekritikken, hentet fra Townscapebevegelsen og Team Ten, i større grad kom til uttrykk i disse prosjektene enn i samtidig norsk boligbygging. Særlig boligoppgaver som i hovedsak ble utviklet i siste halvdel av 1960-tallet, med oppgaveformuleringer initiert av de unge lærerne ved instituttet, kan tolkes som en form for korreks til en ensidig industriell og rasjonell norsk boligbygging fra perioden. I sammenkoplingen av nye internasjonale tendenser og norske tradisjoner synes flere av disse boligprosjektene å ligge i forkant av norsk boligarkitektur spesielt i forhold til den typologiske utviklingen av terassehuset.</p><p>Kapittel 5 behandler monumentalfaget BK IV gjennom 1960-tallet. Instituttet, som fra 1964 var ledet av professor Einar Myklebust, formidlet et rollesyn som ytterligere fjernet seg fra den tradisjonelle oppfatningen og som nærmet seg norske konkrete problemfelt. Med det nyopprettete faget industribygg søkte instituttet å dekke behovet for generelle industrielle byggesystemer. En av Myklebusts ambisjoner som professor var å utvikle en prosjekteringsanalyse for å unngå intuitive og vilkårlige løsninger. Diplomprosjektene gjenspeiler dels modernismens generalitet slik den kom til uttrykk i den internasjonale systemarkitekturen, dels kan de sees som uttrykk for en kritikk av modernismens manglende evne til å tilpasse seg samfunnets endringer og til å uttrykke mening. Slik tilfelle også var i norsk arkitektur fra perioden gjennomgikk disse diplomarbeidene en utvikling mot materialmessig råhet, tyngde og konstruktiv ekspressivitet.</p><p>Strukturalistiske prinsipper ble direkte omsatt til et konstruktivt system. Noen av disse prosjektene, hvor vekten ble lagt på den rasjonelle planens logikk, på prefabrikerte konstruktive elementer og på fleksibilitet, synes å være i forkant av den norske strukturalistiske arkitekturen.</p><p>I hele perioden var skolen relativt tett forbundet med norsk arkitektpraksis. I første del av perioden var utdanningen snarere knyttet til praksis via den tradisjonelle verksarkitektens holdninger og kunnskapsnivå enn i forhold til samfunnsmessige behov. Dersom man ser bort fra planleggerkompetansen, ble forholdet mellom arkitektutdanning og norske problemfelt styrket gjennom 1950- og 1960-årene. Korsmos abstrakte formundervisning og internasjonalisering brøt imidlertid både med skolens praksissimulerende tradisjoner og den etablerte tilknytningen til norske forhold. Gjennom hele perioden arbeidet dessuten studentgrupper med prosjekter som brøt med skolens holdninger. I den nære etterkrigstid etablerte studentene en alternativ bolig-og byplan-undervisning. Senere kom studententes holdninger til uttrykk ved å velge andre idealer enn de professoren formidlet eller ved å knytte seg til Arne Korsmos institutt. I seg selv kunne dette bety en kritikk av utdanningen slik den ble praktisert ved de andre instituttene.</p><p>Mot slutten av 1960-tallet innebar en generelt økende kritikk av utdanningssystemene at studentene tok undervisningen i egne hender, i oppgaveløsninger som ikke svarte til gjeldene normer ved skolen, og ved at de deltok i andre faglige såvel som politiske aktiviteter utenfor skolen.</p><p>Den innledende antagelsen om at arkitektutdanningen med dens studenter representerer en utfordring for gjeldene oppfatninger i praksis og en arena for «det nye», ble til en viss grad avkreftet gjennom forskningsarbeidet. Avgjørende faktorer synes dels å kunne knyttes til den vanskelige tiden rett etter krigen og skolens relativt strenge rammebetingelser, dels til et stabilt undervisningspersonale og til studenters trofasthet mot systemet. Men i avgrensede perioder kan både den formidlingen av holdninger som skjedde innenfor utdanningens ulike «subkulturelle forhold», og de diplomprosjekter som ble utviklet i disse miljøene, tolkes som uttrykk for en kritisk årvåkenhet i forhold til utviklingen i praksis. Avgjørende faktorer synes å være professorer og unge lærere med ambisjoner, studentkullenes sammensetning og studentenes klare stillingstagen til forbilder i undervisning og praksis. Avhandlingen viser at enkeltaktørers rolle; professoren, sensoren, den unge læreren og enkeltstudenten eller studentgruppen, fikk relativt stor innflytelse over utdanningens rammebetingelser og de formvalg som ble foretatt.</p> / 2 parts.

<p>This thesis, “A Strategic Approach to adaptability in office buildings”, is the result of a doktor ingeniør-project financed by a NBI project called “Buildings in a life cycle perspective”. The work was carried out at the Department of Building Technology, Faculty of Architecture, Planning and Fine Arts at NTNU in the period 1997 - 2001.</p><p>The main objective of this work is to develop and present knowledge about adaptability in office buildings and how this knowledge can be enhanced. Adaptability is thought to be important in order to reduce mismatches between buildings and their user organisations. Mismatches will occur in the Building – User Relationship over a period of time. The level of mismatch will vary, but at one point the mismatch exceeds the acceptable mismatch level, and major adaptations in the building, in the use of the building, or in how the user organisation finances and procures real estate, are needed. The acceptable mismatch level will vary from situation to situation, but there will always be some level of mismatch in the Building – User Relationship, and minor adaptations must be carried out continuously.</p><p>As opposed to many of the earlier works that have dealt with these issues, this work is mainly focused on adaptability, not only on flexibility. Adaptability is here defined as “the ability to change, responding to internal or external changes”, and it is seen as something that approaches the problem “from the top”. Flexibility, on the other hand, is seen as more solution-oriented, giving possibilities for change within a limited set of alternatives. Flexibility is still seen as important, but as one of several ways to achieve physical adaptability, together with partitionability, multifunctionality, and extendability. This work is also more based on a social-constructivist approach to the problem, and on the socio-technical relationships between buildings and users, rather than on technical solutions.</p><p>The main reason to engage oneself in the study of adaptability in office buildings is that we have seen the changes that have taken place in offices during the last 100 years, and that we expect these changes to accelerate. During the history of office buildings there has been a large variety in office layouts and workplace design. The use of the building and the workplace ideals may change, but the actual building is more durable. Thus, most buildings will meet a change in requirements during their lifetime, to which they have to be adapted. Some existing buildings adapt readily to change, others are more difficult to alter. The building will be adapted if the value of adapting the building into new or future use is thought to be greater than the value of the alternatives and the cost of adaptations. This value can be both financial value and value of use.</p><p>The value of use is most clearly seen in the Building – User Relationship (BUR). This is a dialectic relationship between buildings and users, where the two sides are believed to mutually affect each other. When the organisation changes, the building must be adapted in response to a new situation. On the other hand, the organisation will adapt itself to the possibilities and constraints in the building. The BUR is not necessarily only concerned with one user. It can also be seen as the relationship between the building and several users or between the user and several buildings. Major and continuous changes and adaptations will happen in both cases, and the same approach, with some adaptations, can be used.</p><p>Because the BUR is thought to be constantly changing, there is always a mismatch between supply (what the building can offer) and demand (what the organisation needs). This mismatch must be managed in order to create the best possible fit between the building and the user organisation.</p><p>To manage the mismatches, one has to consider planning and decision-making under uncertainty. An understanding of the direction and the future on the demand side (the user organisation), as well as a strategy for developing the supply side (the building) must be developed. The interface between the two has to be managed in a long-term perspective. In order to deal with this, a strategic way of managing the mismatch is chosen, and the Strategic Approach to adaptability is based on a strategic iterative decision-making process. The metaphor of design has been used to explore and explain the iterative decision-making process, which is based on interaction between the phases of awareness, analysis, and action.</p><p>The main ingredients in the Strategic Approach are:</p><p>1. A “mindset”, which is a way of thinking about changes in the Building – User Relationship. This mindset includes knowledge about organisations and buildings and how they change and affect each other.</p><p>2. Strategic, iterative decision-making based on a process of awareness, analysis, and action. This decision-making process can be applied in different situations. Two situations of special relevance to the Building – User Relationship have been described in this work: The management of BUR mismatches, which is the continuous process of adapting buildings and user organisations to each other, and the Strategic Approach used in the building’s life cycle, from initiative concept, programming, design, and construction, to use and operation.</p><p>3. Some tools can be applied within the strategic decision-making process to aid decision-making. For ex. assess uncertainty, for financial analysis, to anticipate the future, to evaluate buildings, to structure planning processes, for visualising, or for problem solving. In this work, two tools have been described in detail: scenarios and layering.</p><p>4. Measures are actual solutions that can be applied (a) to the building, (b) to the use of buildings, or (c) in finance and contracts, to enhance adaptability. Actual measures are outside the scope of this work, where the main focus is on strategic decision-making and the Building – User Relationship. They are, however, mentioned when appropriate, i.e. in the description of design strategies and of layering.</p><p>This study is mostly explorative, and an interpretative research approach has been used. This means that concepts and theories have been developed during the enquiry. An iterative research process with empirical and theoretical studies was used. The research instruments were interviews, workshops, and case studies, as well as a final example case, which is used to demonstrate the Strategic Approach in practice.</p><p>4 cases are presented: Dagbladet, a major retrofit process of a building complex with several buildings of different ages, which focused on a layered and phased retrofit process. Gjensidige, a new corporate headquarters for a large insurance company, which in its new building focused on strategic decisions and end-user involvement.</p><p>Office XX, an experimental building with technical solutions that encourages flexibility and give possibilities for easy assembly and disassembly of the building or parts of it. And finally K-bank’s new headquarters, Colosseum Park, which was developed as a commercial multi-purpose office building.</p><p>The Strategic Approach is finally applied to an example, in order to show how it could have been used in practice. A description of the real sequence of events is compared to an idealised version of the example; a simulation of the Strategic Approach used in the Consultants Inc. project”. The study shows that Consultants Inc. might have benefited from using the approach. The next step will, however, be to test the Strategic Approach in a pilot case and monitor the long-term effects on adaptability and BUR mismatches.</p><p>The main results from this work have been:</p><p>- That a Strategic Approach based on an understanding of the dynamics in the Building-User Relationship, and a strategic decision-making process has been developed, as well as some tools and methods which can be applied within a Strategic Approach. Some of this is developed in this project. Other issues are based on previous works, but used within the framework, the Strategic Approach developed in this project.</p><p>- That a Strategic Approach has been shown to be important and necessary to improve adaptability in office buildings.</p>