The purpose of this study is to get more knowledge about how the identification process for immigrants’ is going. We want to know how the identification process has developed for them since they moved to Sweden and if they have had any difficulties adapting to Swedish society. Furthermore, the purpose is to find out whether the Swedish society or the Swedish culture has been an obstacle for these immigrants. To fulfill the purpose of the study, we used semi-structured interviews where seven immigrants with different ethnicities participated. We also used a qualitative method and a narrative method analysis. We chose the sociological theorists Erving Goffman and Norbert Elias in this study. We chose Goffman's theory about stigma where he explains how people are stigmatized and categorized depending on their identity, culture or characteristics. We chose Elias' theory about the established and outsiders where he explains why there are established and outsiders and what causes these categorizations. The results showed us that the immigrants we interviewed are influenced by the Swedish society in their identity process. Although they feel that they have been motivated and want to be a part of the society, they experience that many immigrants are categorized in the same category because of stigma. This can lead to difficulties for other immigrants to integrate and they can experience difficulties as they are seen as outsiders and are not offered a chance in, for example, workplaces. This also affects the identity process as they do not get the chance to show that they have adapted well in the Swedish society.

Denna uppsats syftar till att undersöka och belysa individernas beskrivningar och upplevelser av konflikten mellan myndigheterna och nya religiösa rörelser. Fokus ligger på att förstå konfliktens olika aspekter och dess påverkan på både gruppen och myndigheterna. Genom att använda narrativ analys av deras berättelser i tre dokumentära TV-serier undersöker denna studie och tolkar deras berättelser utifrån Goffmans teorier om social kontroll och stigmatisering. Tidigare forskning visar att myndighetsingripanden ofta sker på grund av oro för barnens välbefinnande inom de nya religiösa rörelserna. Resultaten visar att både explicita och implicita maktutövning integreras med varandra och är rotad i ledarskapet. Både myndigheterna och religiösa ledare utövar makt genom olika strategier och metoder för att kontrollera och påverka sina anhängare. Detta visar att maktutövningen bidrar till att förstärka stigmatisering och social kontroll. Myndigheterna förlitar sig på regelverk, lagar och auktoritet medan de religiösa ledarna utnyttjar auktoritet. Resultateten visar även en bristande kunskap hos myndigheterna när det kommer till hantering av sådana konflikter, vilket resulterade i skada och negativa konsekvenser för många individer, särskilt barnen inom dessa rörelser. Det framkommer att allt mänsklig handlande har komplexa konsekvenser och att en ökad förståelse behövs för att kunna hantera dessa situationer på ett mer effektivt sätt. Genom att inkludera dessa aspekter av individers upplevelser ger denna studie en djupare inblick i de individuella erfarenheter som uppstår under konflikten mellan myndigheterna och nya religiösa rörelser.

No description available.

This study aims to explain the demarcations regarding which crimes that are seen as “acceptable” to commit as an police officer, and those who categorizes as “not acceptable”. The study is based on a qualitative, narrative method of semi-structured interviews. Antecedent research shows the strong subculture in the police force and the approach of seeing the police profession as a lifestyle. This study uses Erving Goffmans dramaturgic perspective on society by applying “Team”, “Front Stage and “Back Stage” to explain why the demarcations is the way it is. By studying “Front Stage” as police officers in front of the public and “Back Stage” as a closed space for the police officers, the essay intends to see how police officers, seen as a team, deal with wrongful acts made by an police officer. By using an constructed sorting model the study separated the data from ten interviewed police officers by categorizing into ways of legitimizing crimes commited by an police officer. The study aims to show understanding in why unethic and unlegal deeds by police officers are not reported, and therefore legitimized by the subculture. The conclusion of this essay is that there are two ways to legitimize wrongful acts of police officers. These two ways are by the norms “Us versus them” and the silence code. We created two concepts in combination with the use of the theories of Goffman. This paper will show how the two concepts, ”team offset” and ”team censoring”, can legitimize crimes as a part of the subculture. To be able to legitimize a wrongful act, the police officer needs to use his team. If the team can not legitimize the crime, it categorizes as “not acceptable”.

<p>Social theory by Goffman in the 60’s can still be applied to our society, especially to the new social form of Facebook. ”What precautions do Facebook members take when they publish content (text, photos, video) to avoid problems caused by the collapse of different social arenas? What do they think of their own self-presentation on the social website?” Data was collected trough an online survey, available for my Facebook friends in April-May 2010, and personal interviews with seven of the respondents. The results show that 126/128 respondents state they are their “true self” in their daily life, and not Facebook. Simultaneously, 75 respondents claim they have never had problems being themselves on Facebook. 65 people don’t recognize the presentation of people they know on Facebook, but 124 people say they have never received comments stating this. The norms and rules of social interaction on this social site are not yet set, and Facebook members respond to this by strict control of what they publish. It is evident that Facebook members enjoy peeking behind the self-presentation of people they know. Further research could show that this is one of the reasons why Facebook is so popular.</p> / <p>Goffmans sosialteori fra 60-tallet kan fortsatt appliseres på vårt samfunn, spesielt på den nye sosiale formen; Facebook. ”Hvilke forhåndsregler tar Facebooks medlemmer når de publiserer innhold (tekst, bilder, video) for å unngå problemer som følge av sammenslåingen av ulike sosiale arenaer? Hva tenker de om sin egen selvpresentasjon på det sosiale nettstedet?” Data ble samlet inn gjennom en webbasert spørreundersøkelse, tilgjengelig for mine Facebook venner i April-Mai 2010, og personlige intervjuer med seks av respondentene. Resultatene viser at 126/128 respondenter påstår at de er sitt ”sanne selv” i dagliglivet, og ikke på Facebook. Samtidig uttaler 75 respondenter at de aldri har hatt problemer med å være seg selv på Facebook. 65 personer kjenner ikke igjen presentasjonen av personer de kjenner på Facebook, men 124 personer sier de aldri selv har mottatt kommentarer som tilsier dette. Normene og reglene for sosial interaksjon på denne sosiale nettsiden er ikke satt enda, og Facebooks medlemmer reagerer med å ha streng kontroll over det de publiserer. Det er tydelig at Facebooks medlemmer nyter å kikke bak selvpresentasjonen til personer de kjenner. Framtidig forskning kan vise om dette er en av grunnene til at Facebook er så populært.</p>

Social theory by Goffman in the 60’s can still be applied to our society, especially to the new social form of Facebook. ”What precautions do Facebook members take when they publish content (text, photos, video) to avoid problems caused by the collapse of different social arenas? What do they think of their own self-presentation on the social website?” Data was collected trough an online survey, available for my Facebook friends in April-May 2010, and personal interviews with seven of the respondents. The results show that 126/128 respondents state they are their “true self” in their daily life, and not Facebook. Simultaneously, 75 respondents claim they have never had problems being themselves on Facebook. 65 people don’t recognize the presentation of people they know on Facebook, but 124 people say they have never received comments stating this. The norms and rules of social interaction on this social site are not yet set, and Facebook members respond to this by strict control of what they publish. It is evident that Facebook members enjoy peeking behind the self-presentation of people they know. Further research could show that this is one of the reasons why Facebook is so popular. / Goffmans sosialteori fra 60-tallet kan fortsatt appliseres på vårt samfunn, spesielt på den nye sosiale formen; Facebook. ”Hvilke forhåndsregler tar Facebooks medlemmer når de publiserer innhold (tekst, bilder, video) for å unngå problemer som følge av sammenslåingen av ulike sosiale arenaer? Hva tenker de om sin egen selvpresentasjon på det sosiale nettstedet?” Data ble samlet inn gjennom en webbasert spørreundersøkelse, tilgjengelig for mine Facebook venner i April-Mai 2010, og personlige intervjuer med seks av respondentene. Resultatene viser at 126/128 respondenter påstår at de er sitt ”sanne selv” i dagliglivet, og ikke på Facebook. Samtidig uttaler 75 respondenter at de aldri har hatt problemer med å være seg selv på Facebook. 65 personer kjenner ikke igjen presentasjonen av personer de kjenner på Facebook, men 124 personer sier de aldri selv har mottatt kommentarer som tilsier dette. Normene og reglene for sosial interaksjon på denne sosiale nettsiden er ikke satt enda, og Facebooks medlemmer reagerer med å ha streng kontroll over det de publiserer. Det er tydelig at Facebooks medlemmer nyter å kikke bak selvpresentasjonen til personer de kjenner. Framtidig forskning kan vise om dette er en av grunnene til at Facebook er så populært.

Das vorliegende Buch gibt in zehn Einzelbeiträgen eine Einführung in das Gesamtwerk von Erving Goffman. Dabei wird gebrochen mit einer Sichtweise, die Goffman nur als einen "soziologischen Belletristen" kennt, der die Sozialwissenschaften mit einer Vielzahl von Begriffen bereichert hat. Vielmehr wird aufgezeigt, daß sich sein Werk durch ein eigenständiges Therieprogramm auszeichnet, das sich keinem anderen theoretischen Ansatz einverleiben läßt und Goffman in den Rang eine "Klassikers der zweiten Generation" erhebt. Die Beiträge der ersten Abteilung befassen sich mit dem Theorieprogramm von Goffman, indem das Forschungsprogramm der "interaction order" und die Grundlagen der Rahmen-Analyse beschrieben werden. In den anschließenden Beiträgen wird das Werk von Goffman im Vergleich mit soziologischen Theorien (Ethnomethodologie; phänomenologische Soziologie, Strukturalismus und Symbolischer Interaktionismus) diskutiert, mit denen es oftmals in Verbindung gebracht wird. Die Beiträge des dritten Teils befassen sich aus unterschiedlichen Perspektiven mit der Reichweite des Theorieprogramms von Goffman. Vervollständigt wird dieser Teil durch eine umfangreiche Bibliographie.

With the purpose of contributing to the field of social science research regarding racism in South Africa, this thesis aims to investigate how peoples’ experiences of everyday racism manifest in their lives. As well as explore their views of changes in society, regarding everyday racism, during their lifetime employing the theoretical frameworks of Erving Goffman’s (1986) Frame Analysis, and Othering. The purpose was achieved through semi-structured qualitative interviews with five black South Africans. The interviews generated an empirical data which displayed patterns of microaggressions, radicalisation, and white supremacy. The study concluded that the respondents have different views on changes regarding everyday racism in South Africa, some identifying a more progressive society, while others believe that apartheid still has a hold on society. / I syfte att bidra till området av samhällsvetenskaplig forskning om rasism i Sydafrika, syftar denna studie till att undersöka hur människors upplevelser av vardagsrasism tar sig uttryck i deras liv. Vidare utforskar studien respondenternas syn på förändringar i samhället angående vardagsrasism under sin livstid genom att använda de teoretiska ramverken Inramningsteori av Erving Goffman (1986), och Andrafiering. Syftet uppnåddes genom semistrukturerade, kvalitativa intervjuer med fem svarta sydafrikaner. Intervjuerna genererade empiriska data som visade mönster av mikroaggressioner, rasifiering och vit överlägsenhet. Studien kom fram till att de tillfrågade besitter varierande åsikter angående förändringar kring vardagsrasism i Sydafrika, vissa identifierar ett mer progressivt samhälle, medan andra anser att apartheid fortfarande har ett grepp om samhället.

The plays of Oscar Wilde hold more than just sharp wit and likable characters; they also contain examinations of aspects of the playwright's own personality and explorations of possible life choices. Through the use of Performance Studies theory, this thesis seeks to shed light on how Wilde saw himself versus how he presented himself at different points in his life. The texts analyzed within are Wilde's 1891 dramatic religious retelling, Salomé, and his 1894 domestic comedy, The Importance of Being Ernest. Within each are clues to the interior desires of their author: Salomé offers an investigation of a strong female personality in a repressive male society, while The Importance of Being Earnest expands on the feminine taking control over destiny.

Denne masteroppgaven undersøker forholdet mellom kikking, selvstudie og rollespill i Olaug Nilssens roman Vi har så korte armar (2002). Hovedpersonene Liv og Ølgjer blir spionert på av en tohodet vi-forteller gjennom hele romanen. Samtidig observerer både Liv og Ølgjer seg selv utenfra og reflekterer over hvordan de fremstår (eller ønsker å fremstå). Ved hjelp av nærlesning og tekstanalytisk arbeid ser jeg nærmere på denne blikkvekslingen og knytter den til hovedpersonenes identitetsutprøving. Jeg konsentrerer meg i hovedsak om romanens innhold, men i oppgavens andre kapittel behandles også bruddestetikken i romanen. Den kjennetegnes blant annet ved en blanding av ulike sjangre, et usammenhengende plot og en uklar fokalisering. Gjennom å analysere komposisjonen, typografien og sjangerblandingen kommer jeg frem til at romanen kan leses som bruddstykker av en fortelling om de to hovedpersonene, som små puslespillbrikker i en større fortelling om selvidentitet og sosial identitet. Kikking er gjennomgående motiv og tema i Vi har så korte armar. I kapittel 3 ser jeg nærmere på de voyeuristiske sidene ved romanen og på forholdet mellom sosialt blikk og selvblikk. Sistnevnte kan leses som en form for selvoppdagelse; som et forsøk på å forstå og realisere seg selv og finne mening i tilværelsen. Det sosiale blikket som følger hovedpersonene, sier noe om hvilke normer, forventninger og verdier Liv og Ølgjer må forholde seg til. Det kan også knyttes til moderne digital kikking og en medialisert selvforståelse. Nilssen evner slik å problematisere den ekshibisjonistiske kikkerkulturen vi lever i. Liv og Ølgjer prøver å finne seg til rette som studenter i byen, og de vurderer konstant identiteten sin knyttet til det å komme fra bygda. I det fjerde kapitlet knytter jeg denne identitetsutprøvingen til teorier om sosialt rollespill og performative selviscenesettelser. Vi har så korte armar kommenterer, går i dialog med og til tider kritiserer den også sosiologiteorien og –forskningen. Slik fungerer romanen som en annerledes utforsking av identitetsproblematikken enn den sosiologien tilbyr. Nilssens formspråk underliggjør og problematiserer ulike fremstillinger av identitetsbegrepet, narsissisme og medias innvirkning på hvordan vi samhandler og forstår oss selv.