Avhandlingens tema er forståelse av holdbarhet på mat samt kasting av mat som en del av hverdagslivet i to generasjoner. I Norge kaster hver forbruker om lag 50 kilo nyttbart matavfall hvert år. Prosjektet er en kvalitativ analyse basert på dybdeintervjuer med tolv kvinner. Temaet belyses ved hjelp av teori om risiko og tillit, om sosial praksisteori og om klassifisering, samt tidligere forskning som blant annet viser at å kvitte seg med ting må sees som en prosess. Funnene jeg gjør er at kvinnene i stor grad baserer seg på tillit til egen kunnskap og til produsenter når de vurderer eventuelle risikoaspekter i forbindelse med mat. I stor grad oppfatter de seg som kompetente til å selv vurdere matens kvalitet ut fra utseende, lukt og smak. For å unngå negative følelser benytter kvinnene seg av strategier for å si at de ikke kaster mat. Eksempler her er å la maten stå i kjøleskapet til man er sikker på at den ikke kan spises. Overføring av holdninger og kunnskaper mellom generasjonene synes i stor grad å foregå implisitt. Vi finner få forskjeller mellom generasjonene, men diskusjonen viser at dette likevel kan foreligge ut fra ulike referansepunkt for hva som er mye eller lite, friskt eller dårlig. Denne studien bidrar til å nyansere oppfatningen om at det er manglende kunnskaper og dårlig moral som ligger bak de mengdene matavfall vi ser i Norge i dag, ettersom ønsket om ikke å kaste mat fortsatt står sterkt.

No description available.

In recent decades there has been a terrific development in the attitude towards children, childhood and children’s culture. Children are no longer seen as inarticulate objects that the grown-ups by right and duty lead out of their childhood and into their adulthood in the overall framework of pedagogic and developmental methods. Children of today are seen as social actors and as independent players in their own childhood as well as in the society and culture they are a part of.In the Danish field of cultural communication “culture for, with and by children” has become an all-pervading slogan. But without communicators and scholars in the field having come to an agreement about what the slogan – and especially the concept of “culture by children” – actually covers.Using an aesthetic approach to children’s own culture Beth Juncker, children’s culture scholar, makes what she calls a “tidying-up” of the concept in her doctoral thesis, Om Processen (About the Process), and she constructs a model for what she sees as the two current paradigms of children’s culture: The normal paradigm asks the overall question: “What does art and culture do for and with children?” The new paradigm asks: “What do children themselves do with culture?”Basing my thesis on Juncker’s paradigmatic thinking and her new aesthetic approach to children’s culture it is my purpose to investigate how theory and reality go together in children’s culture today. Using the project of “Børnekulturpilot” (a children’s culture project in Copenhagen) as an example of the reality of children’s culture and interviews with the participating children I examine and discuss Juncker’s theories and paradigms and their practicability.I wish to reach a concept of practicability of “culture by children.” With this thesis I hope to participate in the debate about whether “culture by children” serves a purpose in a social and educational structure that sees innovation and creativity as indispensable resources on the future global labour market, but at the same time still focuses on children’s formal knowledge and measurable capabilities instead of on their creative abilities.

Syftet med detta arbete har varit att undersöka vilket intresse som finns för ett införande av “skolövertagning”, en VFU-modell som inspirerats av Norge, som en del i lärarutbildningen i Kalmar, Sverige. VFU är förkortningen för ”verksamhetsförlagd utbildning” som tidigare kallades praktik. Undersökningen genomfördes med hjälp av enkäter och intervjuer med personer inblandade i VFU i Kalmar, Sverige, och skolövertagning i Volda, Norge. Undersökningen fokuseras på vad individerna ser som möjligheter och hinder med skolövertagning och hur de i Kalmar tar ställning till ett eventuellt införande av en sådan modell. Resultaten visar att majoriteten av de tillfrågade är positiva till denna modell och att skolövertagning kan, genom noga planering och strukturering, vara en möjlig VFU-modell för lärarutbildningen i Kalmar. Av resultatet framgår att en skolövertagning kan ses som en möjlighet för både studenter och lärare då studenterna får träna rollen som lärare och ordinarie lärare får möjlighet till fortbildning. Ytterligare fördelar såsom verklighetstrogen VFU, att studenten får ta mer ansvar och att det är en lärorik erfarenhet uttrycks i resultaten. Hinder som förs fram är bland annat ansvar, oro hos elever och bedömning av studenter. Resultaten från undersökningen i Volda visar att lärarstudenter lär sig ta ett stort ansvar under skolövertagningen, vilket förbereder dem inför sitt kommande yrke. / The main purpose of this degree project has been to examine the interest of introducing a “school takeover”, a practical training model inspired by Norway, as a part of the teacher education at the University of Kalmar, Sweden. The practical training in teacher education in Sweden is called VFU (Verksamhetsförlagd Utbildning). The survey has been carried out by the use of questionnaires and interviews to persons involved in VFU in Kalmar and school takeover in Volda, Norway. The survey concentrates on what possibilities and obstacles the individuals see with a school takeover and what position the individuals in Kalmar take concerning the issue of possibly introducing such a model. The results of the study show that a majority of the participants are positive to this model and that a school takeover can, with thorough planning and structuring, be a possible model for the practical training in the teacher education at the University of Kalmar. The results show that a school takeover can be a possibility for students and teachers because students get to practice the role as teacher and the teachers can participate in further education. Additional possibilities such as a realistic practical training, the possibility for students to take bigger responsibility and a useful experience are shown in the results. The results also show obstacles such as responsibility, anxiety amongst pupils and grading of students. The results from the survey in Volda show that a school takeover allows teacher trainees to take great responsibility, which prepares them for their upcoming career.

<p>Syftet med detta arbete har varit att undersöka vilket intresse som finns för ett införande av “skolövertagning”, en VFU-modell som inspirerats av Norge, som en del i lärarutbildningen i Kalmar, Sverige. VFU är förkortningen för ”verksamhetsförlagd utbildning” som tidigare kallades praktik. Undersökningen genomfördes med hjälp av enkäter och intervjuer med personer inblandade i VFU i Kalmar, Sverige, och skolövertagning i Volda, Norge. Undersökningen fokuseras på vad individerna ser som möjligheter och hinder med skolövertagning och hur de i Kalmar tar ställning till ett eventuellt införande av en sådan modell.</p><p>Resultaten visar att majoriteten av de tillfrågade är positiva till denna modell och att skolövertagning kan, genom noga planering och strukturering, vara en möjlig VFU-modell för lärarutbildningen i Kalmar. Av resultatet framgår att en skolövertagning kan ses som en möjlighet för både studenter och lärare då studenterna får träna rollen som lärare och ordinarie lärare får möjlighet till fortbildning. Ytterligare fördelar såsom verklighetstrogen VFU, att studenten får ta mer ansvar och att det är en lärorik erfarenhet uttrycks i resultaten. Hinder som förs fram är bland annat ansvar, oro hos elever och bedömning av studenter. Resultaten från undersökningen i Volda visar att lärarstudenter lär sig ta ett stort ansvar under skolövertagningen, vilket förbereder dem inför sitt kommande yrke.</p> / <p>The main purpose of this degree project has been to examine the interest of introducing a “school takeover”, a practical training model inspired by Norway, as a part of the teacher education at the University of Kalmar, Sweden. The practical training in teacher education in Sweden is called VFU (Verksamhetsförlagd Utbildning). The survey has been carried out by the use of questionnaires and interviews to persons involved in VFU in Kalmar and school takeover in Volda, Norway. The survey concentrates on what possibilities and obstacles the individuals see with a school takeover and what position the individuals in Kalmar take concerning the issue of possibly introducing such a model.</p><p>The results of the study show that a majority of the participants are positive to this model and that a school takeover can, with thorough planning and structuring, be a possible model for the practical training in the teacher education at the University of Kalmar. The results show that a school takeover can be a possibility for students and teachers because students get to practice the role as teacher and the teachers can participate in further education. Additional possibilities such as a realistic practical training, the possibility for students to take bigger responsibility and a useful experience are shown in the results. The results also show obstacles such as responsibility, anxiety amongst pupils and grading of students. The results from the survey in Volda show that a school takeover allows teacher trainees to take great responsibility, which prepares them for their upcoming career.</p>

Bakgrunn: Mangelen på intensivsykepleiere kan påstås å være allment kjent i helsevesenet. Kravet om kompetanse er stigende, som igjen stiller høyere krav til utdanningsstedene. I løpetav studiet skal sykepleierstudentene gjennomføre klinisk praksis, og skal her knytte teori ogpraksis sammen, for å selvstendig kunne møte kompetansekravet som venter. Hensikt: Å finne ut sykepleierstudenter som har praksis på intensivavdelingen, sin opplevelse av miljøets betydning for læring. Metode: For å fange sykepleierstudentens perspektiv, er det gjort en integrativ litteraturstudie, hvor det sammen med bibliotekar systematisk er søkt etter forskning, som svarer til hensikten. Studiet består av seks kvalitative artikler, der data er analysert og systematisert.Resultat: Resultatet viser at intensivmiljøet er ett krevende sted å være i praksis, og mange følelser oppstår hos sykepleierstudentene. Opplevelsene til sykepleierstudentene som hadde betydning for læringen i intensivmiljøet, er presentert i 3 kategorier. Kategoriene viser at miljøet oppleves som krevende, men lærerikt, at det er viktig med ett god samspill og relasjon med veileder og at miljøet oppleves som stressende, dystert og høyteknologisk. Konklusjon: Miljøet i intensivavdelingen er krevende for læringen, men til tross for dette er det et bra sted å knytte teori og praksis sammen. Å ha en god relasjon til veileder virker å være essensielt for ett godt læringsmiljø. Samtidig viser studien til viktigheten av å være forberedt på hva intensivmiljøet innebærer. Med denne kunnskap kan studiesteder og praksissteder gjøre en forbedring. / Background: The lack of ICU nurses, can be claimed to be widely known in the health caresystem. The demand for high competence is rising, which puts a higher demand on the educational institutions. During the nursing program there is a time of practical training, where the goal is to link theory and practice together, in order to become an independent nurse who can meet the competence that is required. Aim: The aim of this study was to look at the nursingstudents' perceptions on how the environment impacts the learning, through practice in the intensive care unit. Method: In order to capture the nursing student´s perspective, an integrativeliterature study has been carried out, and together with a librarian, a systematic search for research have been done, which corresponds to the authors intension. The study consist of six qualitative articles, where the data was analyzed and systematized. Results: The results shows that the ICU is a demanding place to be in practice, and many emotions arise in the nursing students. The mainfactors in the environment that have impact on the nursing students learning, are presented in 3 categories. The categories shows that the environment is demanding, but educational, the importance of a good relation with the mentor, and that the environment is stressful, gloomy and high-tech. Conclusion: The environment in the ICU is demanding for learning, but despite this, it is a good place to link theory and practice together. Having a good relationship with the supervisor seems to be essential for creating a good learning environment. At the same time, the study points out the importance of being prepared for the ICU environment. With this knowledge, study institutions and internships can make an improvement.

Hensikten med oppgaven er å få innsikt i hvordan ulike gymnasielærere i hørelærefaget anser og jobber med teoretiske og praktiske moment i sin undervisning. I relasjon til dette fokuserer oppgaven vider på læreres syn på forholdet mellom hørelære og instrumentalspill og sang. Tidligere forskning knyttet til dette emnet, har vist at det er ulikheter mellom hørelærepedagogers hensikt med sin undervisning, og hva som utføres praktisk i undervisningen. Med dette som utgangspunkt, har jeg som hensikt å få en innsikt i hvordan ulike lærere jobber med disse aspektene i egen hørelæreundervisning, samt hvilke tanker de har om dette i relasjon til generell undervisning i faget. Oppgaven har sitt teoretiske utgangspunkt i et multimodalt perspektiv, som innebærer at mennesker tilegner seg kunnskap gjennom flere former for tegn og modaliteter. Videre har oppgaven også et didaktisk-pedagogisk perspektiv, med fokus på pedagogiske og didaktiske metoder i ulike læreres hørelæreundervisning. Undersøkelsen har blitt gjennomført i form av observasjoner og kvalitative intervjuer av ulike lærere og deres undervisning. Resultatene viser at samtlige informanter anser det som viktig å ha balanse og sammenheng mellom teoretisk og praktisk arbeid i hørelæreundervisningen. Videre anser samtlige informanter forholdet mellom hørelære og instrumentalspill og sang som svært viktig. Inkludering av elevenes hovedinstrument i undervisningen trekkes fram som en gunstig metode for å tydeliggjøre dette. Benyttelsen av slikt arbeid er dog ulik i de respektive informantenes undervisning, da det krever forutsetninger som ikke ligger til rette hos et flertall av lærerne. / The purpose of this study is to gain insight into how different teachers in ear training consider and work with theoretical and practical elements, in their teaching in Swedish and Norwegian high schools. Furthermore, the study also focuses on how the teachers consider the relationship between ear training and instrumental playing and singing. Prior research on this topic shows that there are differences among ear training teachers, between the purpose of their teaching, and what is done practically. With this in mind, my aim is to gain an insight in how different teachers work with these aspects in their own teaching. I also wish to get more knowledge of how they view these aspects in relation to the general teaching of ear training. The study has its theoretical basis in a multimodal perspective, which means that people  acquire knowledge through multiple forms of signs and modalities. Furthermore, the study also has a didactic-pedagogical perspective, focusing on the pedagogical and didactic methods of different teachers in the subject of ear training.   The survey has been conducted in the form of qualitative interviews with various teachers, as well as observations of their teaching. The results indicate that all the informants consider it important to have balance and coherence between theoretical and practical work in ear training. Furthermore, all informants consider the relationship between ear training and instrumental music and singing as very important. Inclusion of the students own instruments in ear training lessons, is emphasized as a beneficial method for working with this aspect. The degree to which this method is utilized, is however expressed as different among the informants. Working so, however, requires certain conditions, that are sometimes missing.

Ph.d.-afhandling, Roskilde Universitetscenter, 2000. / Findes også på Internet: http://www.multivers.dk/afhandling/Testbog2/delegater.htm.

Tema for denne studien er barnevern i møte med problematikk som har å gjøre med samvær og barnefordeling etter barneloven, nærmere bestemt barn som har foreldre i vedvarende konflikt etter et samlivsbrudd. Selv om de fleste barn klarer seg bra, har samlivsbruddet betydelige negative konsekvenser for et mindretall, hvor grad av konflikt mellom foreldrene har sammenheng med hvordan det går med barna. Et samlivsbrudd kan både utløse og forsterke omsorgssvikt. Barnevernet har historisk sett blitt kritisert for å blande seg for mye inn i disse sakene. Nå er de politiske føringene at barnevernet skal på banen. Både barnevernet, familievernet og domstolene kan være involvert i familier der barn har skilte foreldre i vedvarende konflikt. Dette er et fagfelt som byr på faglige utfordringer ved at sakene utspiller seg i skjæringspunktet mellom flere lovverk, og at de ulike offentlige instansenes ansvarsområde til en viss grad er overlappende. Den sentrale målsetningen med undersøkelsen var å få mer kunnskap om hvordan barnevernet arbeider med saker hvor foreldre er i vedvarende konflikt etter et samlivsbrudd. "God praksis" har vært en tilnærming til feltet. Ut fra at barnevernet er en del av et offentlig system er det også interessant å se på hvordan samhandlingen mellom etatene utspiller seg. Derfor er også familievernets perspektiv inkludert. Spørsmål jeg ønsket å få belyst var: Hvilke rammebetingelser har den enkelte fagarbeider å operere innenfor, og hva styrer beslutningene. Hva anser barnevernet og familievernet som god praksis i disse sakene, og hvilke muligheter sees innenfor eksisterende rammer. Ønsket er å få innblikk i en komplisert arbeidshverdag, belyse dilemmaer og finne gode måter å håndtere denne type problematikk på, hvor eksempler på god praksis kan vise vei og fungere som forslag i dette kompliserte fagfeltet. Studien har en kvalitativ tilnærming. Jeg har foretatt til sammen ti dybdeintervju og et gruppefokusintervju. Informantene er fra ti ulike kontorer, i fire ulike kommuner. Fem av dybdeintervjuene ble foretatt i 2009, de resterende i 2012. Jeg har intervjuet fagarbeidere både i barnevernet og i familievernet. Familievernets stemme ble interessant etter at det kom fram at barnevernets praksis i en del sammenhenger så ut til være farget av familievernets praksis. Fokus på det offentlige systemet som skal betjene skilsmisseproblematikk ble vesentlig. "God praksis" relateres i første rekke til å ha et sterkt barneperspektiv. Noe av det mest framtredende ved denne studien er imidlertid hvordan de ulike aktørene behandler barneperspektivet og vurderinger omkring barnets beste ulikt. Dette har konsekvenser for praksis og samhandling. Skilsmissebarnet kan sies å være marginalisert, ved at barnet er lite deltakende i sin egen skilsmisseprosess. Dette bestemmes både av juridiske rammer og av faglig skjønn. Når samlivsbruddet blir barnevernets anliggende viser undersøkelsen at barnet i barnevernssaken blir løftet fram som en selvstendig aktør. Barnevernet opplever ofte å komme på kollisjonskurs med domstolene ved at vurderingene rundt barnets beste er sprikende. Avgjørelser i domstolen krymper barnevernets handlingsrom. "God praksis" er forbundet med et godt samarbeid mellom barnevernet og familievernet. Undersøkelsen viser likevel at det er stor variasjon på samhandlingen mellom barnevernet og familievernet. De store variasjonene gir et uforutsigbart hjelpeapparat for både brukerne og fagarbeiderne. Samtidig betyr dette at det finnes et handlingsrom innenfor eksisterende rammebetingelser. Oppgaven reiser spørsmål ved om det er behov for å organisere samhandlingen mellom de ulike etatene for å forebygge at barn og familier havner i gråsonen. Videre stilles det spørsmål til om dagens system er med på å opprettholde barnevernets stigma. Samværsproblematikk kan betegnes som en moderne form for omsorgssvikt i barnevernet. Den synes å ha en lavere status enn for eksempel problematikk knyttet til rus, vold eller psykiatri. Selv om barnevernet er gitt føringer om å jobbe i disse sakene, etterspørres ikke arbeidet politisk. Barnevernet fører ikke statistikk på disse sakene. Barnevernet er heller ikke tilført ekstra økonomiske ressurser eller økt kompetanse. Barnevernet beskriver en maktesløshet knyttet til å betjene skilsmisseproblematikk. Det offentlige systemet som skal betjene skilsmisseproblematikk står under press. Man kan stille spørsmål ved hvor mye omsorgsbyråkratiet skal betjene. Konsekvensene av samlivsbrudd kan betegnes som et folkehelseproblem, hvor det i første rekke er en politisk oppgave å snu den negative utviklingen. / The theme of this study is the Child Welfare Service dealing with problems related to parental divorce, specifically children who have parents in an persistent conflict after a breakup. Although most children manage ok after the divorce, it has significant negative consequences for a minority. The child’s development is related to the degree of conflict between parents. A divorce can both trigger and enhance child neglect. Historically the Child Welfare Service has been criticized for interfering too much into these cases. Now, the political guidelines says the opposite. Both child welfare, family counseling and the courts may be involved in families where children have divorced parents in persistent conflict. This is a field that offers professional challenges. The cases take place at the intersection of multiple laws, and that the various public agency's responsibility to some extent overlapping. The main objective of this study was to gain more knowledge about how the child welfare deal with cases where parents are in persistent conflict after a breakup. The approach has been "god practice". Based on that the child welfare is part of a public system, it is also interesting to see how the interaction between agencies takes place. The family counseling perspective is therefore also included. Questions I wanted to get covered were: What are the frameworks the workers have to operate within, what controls the professional decisions. What do the child welfare and family counseling define as good practice, and do they see any opportunities within the existing framework. I wanted to find out how the child welfare defines cases falling into the category "divorce cases", and how often and how the child welfare get involved with the cases. What does the child welfare considers as good practice in these cases, and what opportunities does the child welfare see within the existing framework. The desire was to gain insight into the complicated work, illuminating dilemmas and find good ways to handle this type of problem, where examples of good practice can lead the way and act as proposed in this complex field. The study has a qualitative approach. I have made a total of ten depth interviews and one focus group interview, from nine offices in four different communes. Five in-depth interviews were conducted in 2009, remaining in 2012. I have interviewed both workers in child welfare and family counseling. The family counseling cought my interest after it was revealed that child welfare practice in certain contexts seemed to be colored by family counseling practice. Focus on the public system to serve the divorce issues got significant. "Good practice" is first of all related to having a strong child perspective. One of the most prominent of this study is how the various public actors treat the child perspective and concerns about the child differently. This has implications for practice and interaction. The children of divorced parents are marginalized in these matters. Their level of participation in the divorce process is fairly low. This is determined by both the legal framework and professional judgment. When the divorce becomes the concern of the child welfare it is different. The study shows that children in child welfare cases are treated as independent actors. The child welfare often find to be on a collision course with the courts by the reviews around the child's best interests are divergent. Decisions of the court limit the child welfare action. "Good practice" is also associated with a good collaboration between child welfare and family counseling. The study shows that there is considerable variation in the interaction between the different child welfare offices and the different family counseling offices. The large variation provides an unpredictable support system for both users and professionals. At the same time, this means that there are possibilities to develop a better practice within the existing framework. The task raises the question whether there is a need to organize the interaction between the various services to contribute to children and families getting necessary help. Furthermore, it must be questioned whether the current system helps to maintain the stigma of the child welfare. Custody Problems can be described as a modern form of neglect in child welfare. It seems to have a lower status than, for example, issues related to substance abuse, violence or psychiatry. Although child welfare is given guidelines to go into these cases, the politicians do not demand results. Child Welfare Services are not provided additional financial resources and greater competence. Child Welfare describes a powerlessness related to serving divorce issues. The public system to serve the divorce issues are under pressure. One can question how much the care bureaucracy is going to serve. The consequences of divorce can be described as a public health problem. To reverse the negative trend is primarily a political.

In terms of assessment practices, in all facets of education there is a strong focus on assessment at the end of learning. New trends in the literature motivate for the continuous use of assessment strategies in classrooms, with a learner-centred approach. Many questions arise on this topic: When lecturers review their own higher education classroom assessment practices, what will be the extent of their discovery? Are they still inclined to do assessment after teaching and learning has taken place? Or are they moving towards continuous classroom assessment practices in line with the new trends? Is there still a place for classroom assessment at the end of teaching and learning? Should the one or the other be used or should there be a balance between the various strategies? With students perceiving assessment as being judgemental and oppressive and as the most political of all educational processes (Reynolds et al., 2000:268), how does the power struggle unfold in the classroom? By means of participatory action research I encouraged lecturers to reflect critically on their own classroom assessment practices. The lecturers engaged in critical discourses regarding their teaching, learning and assessment strategies and subsequently engaged in transformative actions resulting from their critical reflections. The aim of the research was to determine whether an emancipatory praxis had been developed and whether their reflections had brought about change and improved their classroom assessments. I wished to understand how the changes they had experienced were infused with theories of empowerment, emancipation and liberation. The nature of curriculum praxis of classroom assessment was investigated to determine the status of classroom assessment in a specific higher education context and to see how the balanced assessment system is reflected and how classroom assessment develops as an emancipatory praxis. / MEd (Curriculum Development), North-West University, Potchefstroom Campus, 2014