Bakgrunn: Demens er en av hovedårsakene til sykdom i eldre år. Pårørende til personer med demenser i risikofor å få omsorgsbelastninger, og en stor andel er i yrkesaktiv alder.Undersøkelser viser at pårørende kan komme i konsekvenser for arbeidsliv. Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke og beskrive om, og i så fall hvordan pårørendes omsorg for personer med demens kan påvirkederes fungering i arbeidslivet. Videre,å sepå sammenhengen mellom pårørendes opplevelse av påvirkning og ulike karakteristika ved omsorgssituasjonen, samt beskrive hvordan de mestrer omsorgsutfordringene i arbeidstiden. Metode: Studien baseres på datafra spørreskjemaer fra 594 yrkesaktive pårørende som svarte på spørsmålet om omsorgsoppgavene påvirket deres fungering på arbeid. Dataene ble samlet inn i forbindelse med to tidligere norske tverrsnittsstudieri henholdsvis 2002-2004 og 2008-2009,og inkluderer både kvantitative og kvalitative data. Resultat: 37.5 % av de pårørendemed gjennomsnittsalder på 51 år og signifikant flere kvinner,svarte at omsorgen påvirket deres fungering i arbeidslivet. Den største gruppen (69.2 %) var døtre til en forelder med demens. Bosted til personen med demens ga ingen signifikant forskjell med hensyn til om pårørende opplevde påvirkning, mens derimot å bo sammen med personen med demens gjorde det. Situasjonen resulterte blant annet i telefoner fra personen med demens, praktiske omsorgs-oppgaverogoppfølging i forhold til tjenestetilbudet i arbeidstiden, samt ulike former for fravær fra arbeid. Pårørende opplevde stress og å komme i tidsklemme. Tilfredshet med tjenestetilbudog hjelp og støtte fra familie og venner syntes å ha en positiv effekt. Konklusjon: Studien viser at å være omsorgsgiver for en person med demens og samtidig yrkesaktiv kan ha en negativ påvirkning på fungering i arbeidslivet. Pårørende oppleveret dilemma mellomå mestre omsorgsoppgavene og samtidig opprettholde et optimalt yrkesaktivt liv / Background: Dementia is a major cause of illness in old age. Family carers for persons with dementia are at risk of experiencing burden of care. Many carers continue to work while providing care. Studies show that "time squeeze" induced by caring for an elderly family member might have negative consequences for the carers’employment. Aim: This study aimed to examine and describe whether caring for persons with dementia affects family carers’ ability to function at work. Furthermore,the aim of the study was to examine the relationship between various characteristics of the carer’s situation and functioning at work. It also describes how they cope with obligations both as carers and employees. Methods: The study is based on data from questionnaires completed by 594 of 614 employed family carers who responded to a question about how caring for a person with dementia affected ability to function at work. Data were collected in connection with two former Norwegian cross-sectional studies, conducted in 2002-2004 and 2008-2009.The present study includes both quantitative and qualitative data. Results: Among all respondents 37.5% reported that caring for a family member with dementia affects their ability to function at work. Mean age was 51 years and significantly more women and daughters formed the largest group (69.2%). The residence to the person with dementia (own home or nursing home)revealed no significant difference regarding the carers impact at work, whereas living together with the family member with dementia did. Impact factors included phone calls from the person with dementia, practical caring tasks, followingup on healthcare services, and different types of absence from work.The family carers experienced stress and lack of time. Satisfaction with health care services, as well as help and support from family and friends seemed to have a positive effect. Conclusion: This study shows that balancing caring for a person with dementiain combination with being profewssionally active may negatively affect the ability to function at work. The dilemma family carers experience between work and care giving obligations maybe difficult to manage while maintaining an optimal active working life. / <p>ISBN 978-91-86739-88-1</p>

Bakgrunn: ”Demens i familien” er en intervensjonsstudie hvor psykoedukativ metode ble benyttet for å redusere stress hos pårørende, og for å redusere psykiatriske tilleggssymptomer hos personer med demens. Studien pågikk i Norge fra 2001-2004. Denne MPH- oppgaven er en delstudie av”Demens i familien”. Mål: Undersøke om pårørende opplevde at de hadde hatt nytte av den psykoedukative intervensjonen, og om effekten ble opprettholdt over tid, dette ble målt med et evalueringsskjema. Delmål var å beskrive pårørendes vurdering av eget stress, egen byrde og egen opplevelse av helse, samt sammenligne om det forelå noen forskjell mellom de som hadde fått en kortvarig intervensjon og en kontrollgruppe som hadde fått vanlig behandling. Metode: Evalueringsskjema med 8 spørsmål og en rubrikk for kommentarer var utarbeidet. Skjemaet ble fylt ut av pårørende etter intervensjonen og 7,5 måneder senere (n=45). Spørreskjemaer sommåler stress (RSS), byrde (NPI- byrde) og opplevelse av egen helse (GHQ-30), ble målt hos pårørende, ved baseline, etter intervensjonen og 7,5 måneder senere. Andre fra intervensjonsgruppen (n=47) og kontrollgruppen (n=86), skåret på de samme spørreskjemaene. Grad av demens (MMS), varighet av sykdom, pårørendes alder og kjønn forelå på alle. Resultater: Skårene fra spørreskjemaene RSS, NPI- byrde og GHQ-30 viste ingen signifikant forskjell etter intervensjonen i gruppene eller mellom gruppene. Forskjeller i varighet av sykdommen, pårørendes kjønn og alder var små. Alle opplevde nytte av intervensjonen også over tid. I den åpne rubrikken var det kommentarer fra 36 personer. Konklusjon: Spørreskjemaene viste at pårørende var stresset, belastet og at dette gikk ut overhelsen. Psykoedukative intervensjonsgrupper var nyttige, og pårørende ønsket differensierte grupper med oppfølgingsmøter og egne grupper for personer med demens / Background:”Dementia in the family” is an intervention study where psycho-educative method has been applied aiming to reduce stress for the relatives and reduce psychiatric behavioural symptoms to persons with dementia, carried out in Norway between 2001-2004. The evaluation described below is part is part of “Dementia in the family”study. Aim: Investigate the relative’s perception of the usefulness of the intervention, and if the effect remained. This was assessed with an evaluation questionnaire. An additional aim was to see how relatives assessed their own stress, burden and general health, and if there were any difference between those who received a short intervention and the control group, which received treatment as usual. Method: Aquestionnaire with 8 questions and a section for comments was developed and filled in by the relatives after the intervention and 7,5 months later (n=45). Tests measuring relatives stress (RSS), burden (NPI- burden) and experience of general health (GHQ- 30) was performed at baseline, after the intervention and 7,5 month later. Others in the intervention group (n=47) and control group (n=86) scored the same tests. Level of dementia was measured (MMSE), duration of illness, relative’s gender, relation and age was stated for all participants. Results: The scores from tests showed no significant differences in any of the groups or between the groups. There were small variations in the MMSE score, duration of illness, relative’s gender and age. The questionnaire showed that every relative found the intervention useful and the effect remained. 36 persons filled in on the comments. Conclusion:Results indicated that the relative’s were stressed, burdened and their general health was suffering. It was concluded that the psycho-educative intervention groups were useful, and that the relatives wanted differentiated groups, follow-up meetings and special groups for the persons with dementia. / <p>ISBN 91-7997-144-x</p>

No description available.

Aim: The overall aim of this thesis is to learn more about how to contribute to improving the daily lives of persons with dementia and those of their carers, and to increase these people’s participation in society. Methods: The thesis comprises four studies carried out between2003and2011. Study Iwas based on qualitative interviews with 20 persons with early-onset dementia living in the Southern Norway. Study II was a qualitative study with interviews of 19 support contacts,from the Southern Norway. Study III was also based on interviews, in this study with 35 administrators in local authorities, from 32 Norwegian rural and urban local authorities.Study IV was an evaluation study of an intervention for carers of people with dementia and datawere obtained in three steps; (1) a self-derived questionnaires with space for comments, completed by 45 carers after the intervention and 12 months after the starting point of the intervention; (2) interviews with 13 carers 12 months after the starting point of the intervention and analysed together with the comments from the evaluation questionnaires; and (3) a new intervention for carers of younger persons with dementia was developed based onthe findings from the two first steps. The new intervention was evaluated with a self-report questionnaire completed by the carers with space for comments based on the findings from the two first steps. The questionnaire was completed by 48 carers after the new intervention and 12 months after the starting point of this intervention. Main findings: StudyI describes how people with dementia experience living with dementia, their experiences of the process towards a dementia diagnosisand their descriptions of how they try to maintain their “quality of life”. Study II describes how support contacts perceive their work in dementia care. The study also shows the support contacts’motives for becoming a support contact and their encouraging and discouraging experiences while being a support contact. Furthermore, Study III describes the variation in the process that leads or does not lead to the use of support contacts as a service offered to families with dementia. The administrators’ skills, the accessibilityand management of the service are factorsthat influence this process of offering families with dementia a support contact.Study IV showsthat carers rated the original intervention as beingbeneficial for them,a benefit that remained. These findingscorrespondwith the findings from the interviews. Study IV also shows that the carers of younger persons with dementia benefited from the new intervention aimed at carers of younger people with dementia, a benefit that remained. The carershad valuable proposals for further interventions. Conclusion: This thesis shows us that the opinions of these families, their supporters and those of other health personnel should not be overlooked when developing services in order to facilitate the provision of the chance to participate in society to families with dementia / Mål: Hovedmålet med denne avhandlingen er å få mer kunnskaper om hvordan man kan legge til rette for å bedre hverdagen tilpersoner med demens og deres pårørende,samthvordan man kan bidra til å øke deres muligheter til deltagelse i samfunnet. Metode: Avhandlingen består av fire studier som ble gjennomført i tidsrommet 2003-2011. Studie Ivar basert på kvalitative intervjuer med 20 personer som hadde fått diagnosen demens før de fylte 65 år, som kom fra Sør-Norge. Studie II var en kvalitativ studie hvor 19 støttekontakter ble intervjuet,også disse ble inkludert fraSør-Norge.StudieIII baserte segpå intervjuer, hvor 35 ledere fra 32 norske kommunerble inkludert. Disse kommunenerepresenterte store og små byer og bygder.Studie IV var en intervensjonsstudie for pårørende til personer med demens, og data var innhentet gjennom tre steg; (1) et selvutfyllende spørreskjema med plass til kommentarer, som ble fylt ut av 45 pårørende etter intervensjonen og 12 måneder etter oppstart av intervensjonen; (2) intervjuer av 13 pårørende 12 måneder etter oppstart av intervensjonen,og analysert sammen med kommentarer fra spørreskjemaene; og(3) basert på funnene ide to første stegene ble en nyintervensjonfor pårørende til yngre personer med demens(&lt; 65 år) utviklet. Evalueringsskjemaene til denne nye intervensjonen ble utviklet på bakgrunn av funn fra de to første stegene i Studie IV. Skjemaene blefylt ut av 47 pårørende etterintervensjonen og 12 måneder etter oppstartav intervensjonen.Disse skjemaene hadde også plass til kommentarer. Hovedfunn: Studie I beskriverhvordan mennesker med demens opplever å leve med demens og deres erfaringer knyttet til prosess som leder til å få stillet en demens diagnosen. Studien viserogsåhvordan de forsøker å opprettholde livskvalitet i det daglige. Studie II beskriver hvordan støttekontakter opplever deres arbeidsoppgaver i demensomsorgen. Studien viserogså støttekontaktenes motiver for å bli støttekontakt, og motiverendeog demotiverende erfaringer knyttet til det å være støttekontakt.Studie III beskrivervariasjonen i prosessen som leder til eller ikke leder til at støttekontakt tjenesten blir tildelt familier med demens. Lederes kunnskaper, organisering avkommunene og tilgjengelighet av tjenesten er variasjoner som påvirker tildelingen av en støttekontakt.Studie IV viser at pårørende hadde nytte av den opprinnelige intervensjonenogeffekten forble. Disse funn samsvarermed funn fra intervjuene med pårørende. Studien viser også at den nye intervensjonen for pårørende til yngre personer med demens var nyttig for disse pårørende og denne effekten forble. Pårørende forbedret intervensjonene og de hadde verdifulle forslag til videre utvikling av intervensjonene. Konklusjon: Denne avhandlingen viser at disse familiene, støttekontaktene og annet helsepersonells meninger ikke må bli oversett når en skalutvikle tjenestetilbud og tilrettelegge tjenester slik at det er mulig for familier med demens å delta i samfunne

Syfte: Syftet med studien var att belysa olika omvårdnadsåtgärder som bidrar till att minska beteendemässiga och psykiska symtom vid demens (BPSD). Metod: Examensarbetet har utförts som en litteraturstudie med 15 vetenskapliga artiklar varav fem kvantitativa och tio kvalitativa. Datainsamling har genomförts i de vårdvetenskapliga databaserna CINAHL och PubMed. Resultat: De olika omvårdnadsåtgärderna som bidrog till att minska BPSD var att anpassa vårdmiljön genom färgsättning och möjlighet till enkelrum samt egen toalett, även att använda sig av personcentrerad och behovsanpassad vård för att beakta hela människan och dess behov, att stimulera hörsel, lukt och känsel med hjälp av taktil och fotmassage, aromaterapi, akupressur och musik. Samt att använda sig av montessori baserade aktiviteter som innebar att personer fick ägna sig åt intressen som de haft innan sjukdomen uppkom och teoretiskt baserade aktiviteter såsom att läsa tidning och lösa korsord. Dessa omvårdnadsåtgärder bidrog till att minska symtom vid BPSD såsom agitation, aggression samt verbal aggression. Konklusion: Genom att anpassa vårdmiljön med hjälp av design och anpassning, att använda sig av personcentrerad och behovsanpassad vård, att stimulera hörsel, lukt och känsel som taktil och fotmassage, aromaterapi, akupressur och musik. Samt att använda sig av montessori baserade aktiviteter och teoretiskt baserade aktiviteter minskas BPSD samtidigt som möjligheten till en god omvårdnad förbättras och livskvaliteten hos personer med demenssjukdom kan öka.

Diss. (sammanfattning) Stockholm : Karolinska institutet, 2007. / Härtill 4 uppsatser.

Diss. (sammanfattning) Stockholm : Karol. inst., 2004. / Härtill 5 uppsatser.

Diss. (sammanfattning) Stockholm : Karol inst., 2004. / Härtill 5 uppsatser.

Diss. (sammanfattning) Stockholm : Karol. inst., 2002. / Härtill 5 uppsatser.

Diss. (sammanfattning) Stockholm : Karol. inst., 2004. / Härtill 5 uppsatser.