Bakgrund: Patienter med en demenssjukdom har en nedsättning av den kognitiva förmågan och svårigheter att kommunicera. Detta resulterar i att denna patientgrupp har svårigheter i att förmedla sin smärta till sjuksköterskan, vilket försvårar smärtbedömningen. Syfte: Syftet var att belysa sjuksköterskans möjligheter till att utföra individuell smärtbedömning av patienter med en demenssjukdom. Metod: Studien var en litteraturstudie. 12 artiklar inkluderades varav 3 artiklar var kvalitativa och 9 artiklar var kvantitativa. Alla artiklar granskades och analyserades och svarade mot studiens syfte. Resultat och konklusion: Det är en utmaning att bedöma smärta hos patienter med en demenssjukdom. Sjuksköterska bör observera patientens uttryck och beteenden för att finna tecken på smärta. Ett helhetsintryck av den enskilde individens smärtuttryck är avgörande för att sjuksköterskan ska kunna utföra en korrekt smärtbedömning. Med hjälp av olika smärtbedömningsinstrument kan smärtbedömningen underlättas. Sjuksköterskan bör avgöra vid varje enskilt patientfall, vilket bedömningsinstrument som lämpar sig bäst. Implikation: Sjuksköterskor bör enligt yrkesprofessionen uppdatera sin kunskap med aktuell forskning och sprida kunskapen vidare till arbetskollegor. Mer forskning om smärta och smärtbedömning är nödvändigt, samt att tydliga riktlinjer utformas så att sjuksköterskan kan utföra en korrekt smärtbedömning. / Background: Patients with dementia have a reduction in cognitive ability and difficulty communicating. The result is that this patient group has difficulty in communicating their pain to the nurse, which complicates pain assessment. Aim of the study: the aim of the study was to illuminate the nurse opportunities to perform an individual pain measurement of patients with dementia. Method: the study was a literature review. 12 articles were included, 3 articles were qualitative and 9 articles were quantitative. All articles were reviewed and analyzed and met the study’s purpose. Results and conclusions: It is a challenge to assess pain in patients with dementia. Nurses should observe the patient's expressions and behaviors in order to find signs of pain. An overall impression of the individual's pain expression is essential for the nurse to perform an accurate pain assessment. With the help of various pain measurement tools can pain-assessment be facilitated. The nurse should determine in each individual patient, which assessment instruments that are best suited Implication: Nurses should according to their profession, always update their knowledge of current research and disseminate knowledge on to colleagues. More research on pain and pain assessment is necessary, and that clear guidelines are designed so that the nurse can perform an accurate pain assessment.

Dementia is a concept that describes different conditions when memory and cognitive abilities degenerate. Approximately 140 000 persons in Sweden suffers from some kind of dementia. Many are stricken with behavioral and psychological symptoms of dementia, BPSD. The aim of this study was to illuminate nursing staff’s experiences of caring for persons suffering from dementia and BPSD within municipal and institutional care. Four nurses, five assistant nurses and two nursing auxiliary participated in the study. Data were collected using a qualitative design via semi-structured interviews and were analyzed with content analysis and resulted in three categories: ” The experience of satisfaction and safety in the work; ”The experience of insecurity and insufficiency”; ”The experience of strength in work experience and skills”. The results showed that the staff feels secure with colleagues and with the way the group works when caring for persons suffering from dementia and BPSD. They feel a satisfaction in solving and managing with BPSD in a good way and are confident in interpreting the patient and understand the importance of appearance when caring for persons with dementia and BPSD. At the same time they have a wish and a need for supervision and education. They are of the opinion that the lack of resources, mainly too little staff, creates more situations with BPSD. In these situations they feel exposed. The results in the study are important knowledge and can be used by nurses, head of department and other job types in leading roles with the aim to increase understanding for and improve the working situation for nursing staff in the care of persons with dementia and BPSD, and within development work in dementia care.

Bakgrund: Omvårdnaden av en människa med demenssjukdom på särskilt boende kräver resurser i form av personal, ändamålsenliga lokaler samt läkemedel. Det behövs adekvat utbildad personal med lämpliga personliga egenskaper för att skapa långvariga relationer med närstående och boende. Syfte: Syftet med den här studien är att undersöka upplevelsen av att vara närstående till en människa med demenssjukdom boende på särskilt boende. Metod: En litteraturstudie genomfördes där tio vetenskapliga artiklar granskades och analyserades efter en modell framtagen av Friberg (2006). Resultat: Fem teman framkom genom analysen; de närståendes upplevelser av omvårdnaden på särskilt boende, upplevelsen av att besöka sin familjemedlem, upplevelsen av aktiviteter, upplevelser av den fysiska miljön och integritet samt upplevelsen av att hantera sin situation. Slutsats: Personliga relationer är av största vikt för upplevelsen av att vara närstående till en människa med demenssjukdom boende på särskilt boende. Utbildning och handledning av personal och närstående kan förhindra missförstånd och hjälpa till att undvika konflikter. / Background: Caring for a person with dementia in special care facilities requires resources like personnel, facilities and medicine. It takes adequate educated staff with personal qualities to create a long-lasting relationship with relatives and residents. Aim: The aim of this study was to examine the experience of being a relative to a person with dementia living in a nursing home. Method: A literature review was conducted in which ten scientific studies were examined and analyzed according to Friberg (2006). Results: Five themes emerged from the analyses describing relatives’ experiences of nursing home care, activities, surroundings and integrity as well as coping strategies. Conclusions: Personal relations are of outmost importance for the experience of being a relative to a person with dementia living in a nursing home. Education and guiding of staff and relatives might prohibit misunderstandings and may help to avoid conflicts.

<p>S. 1-45: sammanfattning, s. 49-132, [2] s.: 7 uppsatser</p> / digitalisering@umu

The aim of the present doctoral thesis was to investigate the ability of patients with Alzheimer's disease (AD) to utilize cognitive support in order to improve episodic remembering. A review of previous research indicated that most studies have failed to find beneficial effects of encoding support on memory in AD patients. The ability to utilize cognitive support (i.e., motoric activities, semantic organization, and semantic knowledge) for episodic remembering was investigated in five studies (Bäckman &amp; Herlitz, 1990; Herlitz, Adolfsson, Bäckman, &amp; Nilsson, in press; Herlitz &amp; Bäckman, 1990; Herlitz &amp; Viitanen, in press; Karlsson et al., 1989). Patients with mild, moderate, or severe AD, and normal older adults participated in the studies. On the basis of the results from these studies and the review of the literature, it was concluded that (a) AD patients, irrespective of dementia severity, perform at a lower level than normal older adults in episodic memory tasks; (b) provided that support is supplied at retrieval, AD patients may be sensitive to manipulations at encoding; (c) the strength of the encoding manipulation determines the size of the memory improvement in AD patients; and (d) depending on dementia severity, the type of encoding support also determines the magnitude of memory improvement obtained. / <p>Diss. (sammanfattning) Umeå : Umeå universitet, 1991, härtill 5 uppsatser.</p> / digitalisering@umu

abstract Background: Dementia affected patients have increasing problems with memory , impaired language ability, which affects communication and behaviour is considerable. These difficulties may provide an outlet for aggression, agitation and anxiety, and are common in dementia, which is exhausting for patients and their relatives and carers. Behavioural changes are common condition in patients with dementia and affects quality of life and cause unnecessary suffering . Pharmacological treatment that is inserted to relieve these symptoms have many side effects. Printed out more knowledge about non- pharmacological nursing interventions that can facilitate care for patients , relatives and carers are great. Aim: To describe non- pharmacological nursing interventions in dementia care . Method: A general literature review of thirteen scientific papers compiled and described in a result. Results: Compilation resulted in two themes,  Music in dementia care and Stimulation in dementia care and four subthemes, Singing in the care, Listening to music, Activities and Consolation and fillip that showed a dominant positive effect on dementia affected patients and carers and there by create opportunities for caring in dementia care . Conclusion: The different nursing interventions may be useful in dementia care when they show a dominant positive effect on various behavioural changes, it seems memory stimulant and promotes communication between patients and carers which favours caring . Keywords: Agitated behaviour, dementia, non- pharmacological, literature review, nursing. / Sammanfattning Bakgrund: Demensdrabbade patienter har tilltagande besvär med minnet, försämrad språkförmåga, vilket påverkar kommunikationen och beteende avsevärd. Dessa svårigheter kan ge utlopp till aggressivitet, oro och ångest och är vanliga vid demenssjukdomar vilket är ansträngande för både patienter, anhöriga och vårdare. Beteendeförändringar är vanligt förekommande tillstånd hos patienter med demens och påverkar livskvalitet och medför onödigt lidande. Farmakologisk behandling som sätts in för att lindra dessa symtom har många biverkningar. Behov utav ökad kunskap kring icke- farmakologiska omvårdnadsåtgärder som kan underlätta omvårdnaden för både patienter, anhöriga och vårdarna är stor. Syfte: Att beskriva icke- farmakologiska omvårdnadsåtgärder i demensvård. Metod: En allmän litteraturöversikt av tretton vetenskapliga artiklar som sammanställdes och beskrivs i ett resultat. Resultat: Sammanställningen resulterade i 2 teman, Musik i demensvård och Stimulans i demensvård och 4 subteman, Sång i omvårdnaden, Att lyssna på musik, Aktivitet och Tröst och stumulans som påvisade en dominerande positiv effekt på demensdrabbade patienter samt vårdarna och därigenom gynnande för vårdandet i demensvård. Slutsats: De olika omvårdnadsåtgärder kan vara användbara inom demensvården då dem visar på en dominerande positiv påverkan på olika beteendeförändringar, verkar minnesstimulerande samt främjar kommunikation mellan patienter och vårdare vilket gynnar vårdandet. Nyckelord: Agiterat beteende, demens, icke- farmakologisk, litteraturöversikt, omvårdnad

No description available.

Bakgrunn Depresjon og demens er blant de to hyppigst forekommende psykiatriske sykdommene blant eldre globalt sett. Depresjon opptrer ofte sammen med demens. Sykdomene er underdiagnostisert. Pårørende kan oppleve stor belastning av å være omsorgsperson. Hensikt Studiens hensikt er a) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos hjemmeboende personer som utredes for demens og ulike demografiske variabler som kjønn, sivilstand, alder, kognitiv funksjon og hjelpetilbud før og etter demensutredning, og b) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos personer med mistanke demens og pårørendes belastning som omsorgsgiver. Metode Studien baserer seg på informasjon fra klinisk praksis om pasienter utredet for demens av demensteam i 33 kommuner i Norge i løpet av ett år (n=474). Anonymisert informasjon om pasientene og pårørende ble innhentet. Kun pasienter hvor en depresjonsvurdering ble gjennomført i demensutredningen ble inkludert (n=165). Resultat Depresjonsvurdering gjøres i 34.8 % av demensutredningene, og 46.1 % av de undersøkte har symtomer på depresjon (n=74). Pasientene med depresjon skiller seg ikke fra pasientene uten depresjon med hensyn til kjønn, alder, sivilstatus og kognitiv funksjon. Det er ingen sammenheng mellom forekomst av depresjon og det hjelpetilbudet som ytes av det kommunale tjenesteapparat. Det er imidlertid en sammenheng mellom depresjon ved mistanke om demens og belastning hos pårørende (r=0.44). Det er 31.6 % av de deprimerte pasientene som har en alvorlig grad av depresjon og deres pårørende oppgir at de har lett/moderat til alvorlig grad av belastning (n=24). Konklusjon Halvparten av pasientene har symptomer på depresjon. Pasientene med sympomer på depresjon skiller seg ikke ut fra de øvrige pasientene uten depresjon. Det finnes en sammenheng mellom depresjon hos pasientene og belastning hos pårørende.Depresjonsvurdering bør vektlegges mer av de som driver demensutredning i kommunene. / Background Depression and dementia are two of the most prevalent mental disorders among elderly individuals worldwide. Depression and dementia may occur simultaneously, and the disorders are often underdiagnosed. Relatives may experience great stress as caregivers. Aim This study aimed to a) examine whether depression in home-dwelling elderly assessed for dementia is associated with variables such as gender, marital status, age, cognitive function and need for assistance before and after a dementia assessment, and b) to examine if there is a association between depression in elderly undergoing dementia assessment and burden of their caregivers. Method The study is based on information about the patients treated in clinical practice for dementia assessment in 33 municipalities in Norway over the course of one year (n=474). Anonymised information was obtained from patients and their caregivers. The study included only patients who were assessed for depression as part of the dementia assessment (n=165). Results Depression assessments are conducted in 34.8 % of all dementia assessments, and 46.1 % of these patients have symptoms of depression (n=74). Patients with depression do not differ from patients without depression regarding gender, age, marital status and cognitive function.  Services from the community healthcare system do not differ, regardless of whether the patient has signs of depression. Depression is associated with caregiver burden (r = 0.44). In 31.6% of cases the patients had a severe degree of depression and their relatives reported a burden of care that ranged from easy/moderate to severe (n=24). Conclusion Half of the patients who participated in this study had symptoms of depression. Patients with depression do not differ from patients without depression. Depression is associated with caregiver burden. Dementia assessments in municipalities should place greater emphasis on assessments of depression. / <p>ISBN 978-91-86739-23-2</p>

Bakgrunn: Demens er en sykdom som vil berøre mange av oss i løpet av livet. Det er naturlig at vår reaksjon på en sykdom vil preges av den kunnskapen vi har om sykdommen fra tidligere. Mange vil oppsøke mer kunnskap om den aktuelle sykdommen og massemedia er da en av de kildene som benyttes for innhenting av informasjon. I Norden er avisene et av de viktige mediene som skaper og sprer kunnskap som sendes ut til allmennheten.   Hensikten med studien er å få dypere kunnskap om hvordan personer med demens fremstilles i de norske avisene.   Metode: Modifisert grounded theory har blitt benyttet til å analysere norske avisartikler fra 2010.    Resultat: Personer med demens fremstiller i avisene som en homogen gruppe.   Konklusjon: Fremstillingen i avisene bidrar til at personer med demens fremstår som stereotype og stigma relatert til demens kan opprettholdes. Personer med demens bør i større grad bli presentert med sine individuelle forskjeller og i ulike faser av demenssykdommen om man skal oppnå et mer demensvennlig samfunn. / Background: Dementia is a disease that will affect many of us during our lives. Our knowledge about a disease often reflects our response to it. Mass media is one resource that many people will use as they seek more information about dementia. In Nordic countries, newspapers are among the important mass media resources that create and spread information to the population.     Aim: This study aimed to gain deeper knowledge about how Norwegian newspapers present people with dementia.   Method: Modified grounded theory was used to analyze Norwegian newspaper articles published during 2010.   Results: Norwegian newspapers present people with dementia as a homogeneous group.   Conclusion: Articles in Norwegian newspapers label people with dementia as stereotypes, thus sustaining the stigma already related to this group. There is a need for a broader presentation of people with dementia, one that describes individual differences and the different phases of the disease to achieve a more dementia-friendly society. / <p>ISBN 978-91-86739-22-5</p>

Hensikten med denne undersøkelsen var å belyse et lite studert område, nemlig: Stemmer enkeltvedtak overens med hjelpen hjemmeboende personer med demens får, og om tap av ferdigheter påvirker vedtakene og hjelpen som gis. Materiale: I alt 460 hjemmeboende personer med demens fra 24 kommuner i alle landets fem helseregioner ble inkludert i undersøkelsen. Alle fikk hjelp fra hjemmebaserte tjenester og hadde en demenssykdom diagnostisert av lege og/eller hjemmesykepleien antok at det forelå demens på grunnlag av en Klinisk Demensvurdering I alt 489 pasienter ble rekruttert, 249 med demensdiagnose og 240 uten. Blant de 240 med antatt demens hadde 211 en KDV skåre 1 eller høyere. Disse ble inkludert, mens de 29 med lavere skåre ble ekskludert. Metode: Pasienten ble vurdert med Klinisk Demensvurdering og et skjema som måler funksjoner i dagliglivet, Rapid Disability Rating Scale-2. Enkeltvedtak for pasientene ble samlet inn og kategorisert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse slik at kategoriene stemte overens med hjelpetiltakene som ble tilbudt. Hjelp til pasientene ble registret i en sju dagers periode. Resultater: Vi fant liten sammenheng mellom vedtakene og utført hjelp, og liten sammenheng mellom behov for hjelp og utført hjelp. Åttiseks prosent av vedtakene ble fulgt opp av hjemmetjenesten, men svært mange får hjelp uten vedtak. Undersøkelsen viser at mange som har behov for hjelp, ikke får hjelp. Undersøkelsen viser at det ikke er lovverket som svikter, men håndhevelsen av gjeldende lover og forskrifter. / he purpose of this study was to look more closely at a previously neglected area namely: Do administrative decisions for provisions of care correspond to the actual care given to persons with dementia living at home, and does the loss of skills effect the decision and care provided?The method used was collection of data, which was than categorised by a qualitative analysis of content. Although individual administrative decisions are governed by law, and most local authorities have passed guidelines on how these decisions should be formulated, and how the care should be provided, our study showed a large variation in the quality of provisions and professional practice. Four hundred and sixty persons with dementia, from all health regions, were included in the study. Inclusion criteria were patients with known dementia, diagnosed by a doctor and/or assumed to be demented by the community nurse. In total, 489 patients were recruited, 249 with a confirmed diagnosis of dementia, and 240 without. Of these 240 patients, with assumed dementia, 211 had a KDV score of one or greater. These were included, whilst the 29 with lower scores were excluded from the study. Data for the study was thus collected from 460 patients. The results show little relationship between the administrative decisions for care, the need for care, and actual care provided. Eighty-six percent of administrative decisions were followed up by the home services, but many receive help without formal decisions. The study also found many in need of help who did not receive it. Routines for arriving at and formalising administrative decisions were incomplete. The study shows a failure of implementation of existing laws, regulations and patient rights, rather than a failure of the laws and regulations themselves / <p>ISBN 91-7997-148-2</p>