Bakgrund: God ekonomisk hushållning är ett lagstadgat mål som kommunerna ska uppnå i sin verksamhet. Detta mål står uttryckt i kommunallagen och är därmed ett krav på den kommunala ekonomin. I kommunallagen preciseras inte närmare vad god ekonomisk hushållning innebär. Begreppet upplevs därför som otydligt och svårt att tolka och använda. Syfte: Syftet med uppsatsen är att utreda hur det lagstadgade målet om god ekonomisk hushållning i kommunal verksamhet hanteras och används i styrningen. Vår avsikt är att genom detta bidra till en ökad förståelse för innebörden av god ekonomisk hushållning. Genomförande: Empirisk data har samlats in genom intervjuer med 18 personer inom den kommunala verksamheten. Resultat: Undersökningen visar att god ekonomisk hushållning är ett centralt begrepp inom kommunal verksamhet. I de undersökta kommunerna finns inga heltäckande riktlinjer för hur verksamheten ska bedrivas för att en god ekonomisk hushållning ska uppnås. För att möjliggöra styrning krävs att politikerna tar ställning till hur kravet på god ekonomisk hushållning ska hanteras i den enskilda kommunen.

Under det senaste decenniet har det skett en märkbar förändring vad gäller bedrivandet av den ekonomiska politiken i Europa. Den kanske mest synliga förändringen är EMU och introduktionen av den gemensamma valutan i tolv av unionens medlemsländer. En annan skillnad är införandet av de allmänna ekonomiska riktlinjerna som syftar åt harmonisering av bedrivandet av finanspolitik på nationell nivå. En tredje skillnad är introduktionen av stabilitets- och tillväxtpakten, som tillkommit som komplement för EMU i syfte att motverka ett beteende bland medlemsländerna som skulle försvåra ECB: s arbete för prisstabilitet. Syftet med uppsatsen är att undersöka och analysera om och i så fall hur stabilitets- och tillväxtpakten har påverkat Tysklands möjligheter till stabilisering av ekonomin genom den nationella finanspolitiken. Avgränsningar som gjorts i uppsatsen är bland annat att fokus kommer att ligga på Tyskland, samt att den undersökta tidsperioden kommer vara mellan år 1998 och vintern 2003. Uppsatsen utgör en typ av fallstudie och den metod som nyttjats i arbetet är av kvalitativ karaktär. Förutom skriftliga källor har intervjuer med tyska ledamöter av EU-parlamentet varit en väsentlig del av det material som ligger till grund för uppsatsen.

Denne avhandlinga handler om hvordan meieribedrifter arbeider med nyskaping. De fleste norske meieribedrifter er en del av meierisamvirket, Tine, som karakteriseres ved å ha en hierarkisk organisasjonsstruktur og en standardisert industriell produksjon. For å forstå mer om nyskaping – eller innovasjon – i en bransje trengs mer enn kunnskap om bedriftenes indre forhold. Det er nødvendig å studere relasjoner og produkter i hele produksjonskjeden fra bonde til forbruker for å forstå endringer i meieribransjen. Ut fra dette er fire problemstillinger drøftet i avhandlinga: 1. Hvordan blir nyskaping organisert i meieribedrifter som er integrert i større innovasjonssystemer? 2. Hvordan påvirker lokale forhold nyskapingsprosesser i meieribedrifter? 3. Hvordan blir ulike kvaliteter innvevd i nye produkter fra meieribedrifter som arbeider med nyskaping? 4. Hvordan påvirkes nyskaping i meieribedrifter av øvrige ledd i verdikjeden for melk? Det er ofte ei lang rekke aktører som deltar i nyskapingsprosesser, og det er mange aktiviteter og handlinger som skal koordineres. Dette innebærer ofte ei brytning med gammel praksis, det vil si med etablerte konvensjoner og legitimeringsregimer. Nye handlinger som utvikles til en ny praksis må legitimeres i nye konvensjoner. Det innebærer ikke nødvendigvis et totalt brudd med etablerte konvensjoner eller et brudd med alle konvensjoner, men snarere må det oppnås kompromisser. Flere av eksempelbedriftene som er studert, arbeidet med mer radikale skifter, eller i det minste ”motstrøms” i forhold til de dominerende strategiene i bransjen. Slikt arbeid skaper også større potensial for konfrontasjoner og byr derfor på store utfordringer med å finne kompromisser. Den nye kompromisspraksisen må aksepteres for at det skal oppnås framdrift i arbeidet. Analysen viser at evnen til å bryte med noen av de etablerte konvensjonene er viktig. Slike evner blir en form for agenter for å endre organisasjonen. Hvem disse agentene er og måten de fungerer på, kan imidlertid være forskjellig. Både personifiserte entreprenører i bedriften og sterke relasjoner utenfor bedriften kan være slike brytningsagenter. Det er derfor viktig å betrakte organisasjoner som åpne systemer. En organisasjon som behersker flere sett av konvensjoner og regimer, og som er fleksibel både i forhold til konfrontasjoner og til å finne nye kompromisser mellom regimene, vil ha lettere for å endre seg og dermed ha et større nyskapingspotensial. Dette er i stor grad tause prosesser og vanskelig å planlegge. De lokale omgivelsene og relasjonene er ikke nødvendigvis viktige for bedriftens nyskapingsevne. Den territorielle utstrekninga av bedriftens relasjoner er ulik fra bedrift til bedrift, og relasjonene er viktige på ulike måter. Bedriftsspesifikke innovasjonsnett inneholder relasjoner som strekker seg over store distanser med varierende grad av tetthet eller nærhet. Bedriftene kan gjennom sine innovasjonsnett dermed inngå i flere produksjons- og innovasjonssystemer. Det betyr at systemene både er lokale og samtidig arena for agering over distanse. På mange måter kan meieribedrifter betraktes som ”isolerte øyer” i lokalsamfunnet, men samtidig er det gode eksempler på at lokale relasjoner – samarbeid mellom bedrift og lokalsamfunn – har vært avgjørende for nyskapinga. En ost, som andre produkter, må forstås gjennom et sett av likeverdige kvaliteter, eller karakteristikker, som ikke rangeres innbyrdes. Det betyr for eksempel at en osts materielle innhold, dens smak og lukt, dens innpakning, historiske opprinnelse og markedsføring, alle er kvaliteter ved osten. I avhandlinga presenteres og drøftes en modell med ulike forståelsesmodus av utforma matkvaliteter (modes of designed qualities). Disse forståelsene konstrueres i relasjonene mellom produsenter og forbrukere. Verdikjeden for melk preges både av strategisk maktutøvelse og uintenderte effekter av makt. Over tid er det utviklet en dominerende praksis for hvordan produksjon, distribusjon, produktutforming og markedsføring skal foregå. Denne dominansen preges av en standardisert masseproduksjon. Industrialiseringa i meierisamvirket la grunnlaget for dette, mens dagligvarekjedene har overtatt som pådrivere. Gjennom kjededannelsen på 1980- og 1990-tallet, har dagligvarehandelen klart å komme i en posisjon hvor de fungerer som dørvoktere til forbrukerne og er i stand til å strukturere næringsmiddelindustrien. I sum betyr dette at den nyskapende meieribedriften er helt avhengig av de andre leddene i verdikjeden. Dette gjelder ikke bare for få å produktene ut til forbruker, men også på hvilken måte dette skal skje og hvilke kvaliteter ved produktene som skal framheves eller utvikles. Meieribransjen domineres av samvirkeselskapet Tine, men også innenfor en tilsynelatende ensartet organisasjon som Tine er det variasjon. I avhandlinga er bedrifter som bidrar til variasjon i fokus. I avhandlinga legges det sterk vekt på aktører, handling og endring i og mellom organisasjoner, med andre ord: prosesser. Det er klare forbindelser til fagfeltet økonomisk geografi, sjøl om det trekkes veksler på flere samfunnsvitenskapelige fagfelt og slik sett gir avhandlinga et tverrfaglig preg. Vektlegginga av prosess og institusjonell tilnærming taler for en viss nærhet til evolusjonær økonomi. De fire problemstillingene er brede i en forskningsmessig forstand, sjøl om det er foretatt avgrensinger innen hver problemstilling. Bredden begrunnes i behovet for ei helhetlig tilnærming til nyskaping. Det er ikke mulig å forstå nyskaping ut fra bare ett isolert perspektiv eller svært avgrenset spørsmål. I avhandlinga er det anvendt tre teoretiske perspektiver som utfyller hverandre for å gi et slikt helhetlig bilde: teori om innovasjonssystemer, teori om kunnskapsproduksjon i organisasjoner og konvensjonsteori. Konvensjonsteori, som har røtter i fransk økonomisk sosiologi, er orientert mot praksis, eller snarere ulike praksiser. Kollektiv handling og endring er ofte knyttet til møter mellom ulike praksiser, og dette er relevant i forhold til endring i organisasjoner, nettverk og systemer. Videre inkluderer konvensjonsteori like gjerne materielle ting eller natur som aktører, i tillegg til mennesker som individer eller i grupper. Dette er nødvendig når et produkt som melk inngår i nyskapingsarbeidet. Med sitt prosess- og aktørorienterte perspektiv er avhandlinga et bidrag i en generell, teoretisk debatt om innovasjon og innovasjonssystemer. Det argumenteres for at meieribransjen, en bransje som vanligvis ikke blir framhevet i tilknytning til innovasjon, er relevant i forhold til denne teoretiske debatten. Analysen har overføringsverdi til bedrifter mer generelt, samt til landbrukssektoren ut fra at organiseringa av meieribransjen har store likhetstrekk med andre verdikjeder og bransjer som er landbruksbaserte. Overføringsverdi til bedrifter gjelder særlig bransjer hvor ”motstrømsbedrifter” arbeider med former for nyskaping som er marginale eller nærmest avvikende i forhold til de dominerende bedriftene i en bransje. Det er for eksempel relevant for bedrifter som inngår i større konsern eller strukturer som preges av industriell masseproduksjon organisert på en hierarkisk måte. I avhandlinga er det anvendt flere metoder for å belyse samme spørsmål. Metodetriangulering er gjennomført på to nivå. For det første er eksempelstudier kombinert med kvantitative undersøkelser for å få ei bredere belysning av problemstillingene. For det andre er deltakende observasjon, feltsamtaler, intervjuer og dokumentanalyser kombinert i gjennomføring av eksempelstudiene. Det viktigste datagrunnlaget er hentet fra eksempelstudier av fire meieribedrifter (tre i Norge og en i Wales), intervjuer av nøkkelinformanter i verdikjeden for melk, en spørreundersøkelse blant ledere av meieribedrifter og en forbrukerundersøkelse. / This doctoral thesis investigates how dairy firms work with innovation. Most Norwegian dairy firms belong to the farmer-owned co-operative, Tine, which has a hierarchical organisational structure with standardised industrial production. To understand innovation in a business sector, we need more than knowledge about internal conditions in firms. It is necessary to study relations and products throughout the supply chain from farmer to consumer to understand changes in the dairy sector. From this point of departure, four research questions are explored and discussed in this thesis: 1. How is innovation organised in dairy firms which are integrated in large innovation systems? 2. How do local conditions influence processes of innovation in dairy firms? 3. How are different qualities embedded into new products from innovative dairy firms? 4. How do other actors in the supply chain for milk influence innovation in dairy firms? Usually, a wide variety of actors participates in processes of innovation, and many activities and actions must be coordinated. This often entails a confrontation with old practice, i.e. with established conventions and modes of justice (‘orders of worth’ and ‘worlds’). New actions that develop into new practice must be justified in new conventions. This does not necessarily entail a complete break with old conventions, or a break with all old conventions, but rather a need for compromises. Several of the firms that have been studied worked with radical changes or at least with ‘reverse flow’ compared to the dominant strategies in the dairy sector. This kind of work creates greater potential for confrontations; to develop compromises is important but difficult. Accepting a new practice of compromises is essential to progress in work on innovation. The analysis in this thesis shows that capabilities to breach established conventions are crucial. These capabilities serve as agents to change organisations. Who these agents are and how they work may vary. Both personified entrepreneurs in the firm and strong relations outside the firm may be convention-breaking agents. Hence, it is important to consider organisations as open systems. An organisation that masters several sets of conventions and modes, and is flexible in relation both to confrontations and to finding new compromises between different modes of justice, will be more capable of changing and thus have greater potential for innovation. However, these are often tacit processes which are difficult to plan strategically. Local surroundings and local relations are not necessarily important for the firm’s capacity for innovation. The territorial extent of the firm’s relations differs from firm to firm, and relations are important in different ways. A firm-specific network of innovation includes relations extending over long distances with various degrees of density or proximity. Through their network of innovation, firms may be involved in several systems of production and innovation. This means systems function both locally and as arenas for acting at a distance. In many cases, dairy firms can be considered as ‘isolated islands’ in the local community. However, there are good examples of how local relations, i.e. co-operation between the firm and the local community, have been crucial to innovation. A cheese, like other products, must be interpreted through a set of qualities or characteristics that are not ranked against each other but are considered as a whole. The composition of a cheese as well as its taste, odour, packing, origin, and marketing are all examples of its qualities. In the thesis, a model of modes of designed qualities of food is presented and discussed. These modes are constructed in relations between producers and consumers. Within the value chain for milk, both strategic power and unintended effects of power are found. Over time a dominant practice is developed, prescribing methods of production, distribution, design, and marketing. This practice is characterised by standardised mass production. The foundation for this development was created when dairy co-operatives were industrialised, while retailer groups have taken over as driving forces. Through the formation of chains in the 1980-90s, retailers have manoeuvred into a position where they are doorkeepers to the consumer market and can structure the food industry. All in all, the innovative dairy firm is totally dependent on other actors in the value chain. This applies not only to the distribution of products to consumers, but also to methods, strategies, and qualities to be emphasised or developed. The Tine co-operative dominates the Norwegian dairy sector. However, there is wide variation even within a seemingly homogeneous organisation such as Tine. This thesis focuses on the firms that contribute to this variation. Actors, action, and change – or processes – within or between organisations are emphasised in this thesis. Obvious relations to economic geography can be found, although the thesis draws on several other disciplines in the social sciences as well. The emphasis on process and the institutional approach indicates some common ground with evolutionary economics. The four research questions raised in this thesis are broad, even if delimitations apply within each question. The main argument for this broad research approach is the need for a holistic perspective on innovation. It is not possible to understand innovation from an isolated perspective or with very narrow questions. In the thesis, three main theoretical approaches are applied: Theory on innovation systems, theory on knowledge creation in organisations, and convention theory. They are complementary theories that together provide a more holistic view. Convention theory, with roots in French economic sociology, is oriented towards practice, or rather towards a variety of practices. Collective action and change are often related to intersections between different practices, and this is relevant in relation to change in organisations, networks, and systems. Further, convention theory includes material things and nature as actors, in addition to individuals or groups of humans. This is important when a product such as milk is involved in innovation. Through a perspective on processes and actors, the thesis contributes to a general theoretical debate on innovation and systems of innovation. The dairy sector is seldom emphasised in research on innovation. However, in this thesis it is argued that this sector is relevant in this theoretical debate. The analysis is of value both in relation to firms in general and to agri-food sectors in general, because the organisational set-up in the dairy sector is very similar to other agri-food sectors. Insights from this analysis can be transferred to firms in general, especially in sectors where ‘reverse flow firms’ work on marginal kinds of innovation or diverge from the dominant firms in the sector. This may be the case for firms within larger groups of companies or structures characterised by industrial mass production organised in a hierarchical way. Several methods are applied to shed light on the research questions in this thesis. Method triangulation is carried out on two levels. First, case studies are combined with quantitative surveys to achieve a broader and general insight into the research questions. Second, participant observation, field conversations, interviews, and document analysis are combined in case studies. The most important empirical material has been derived from case studies of four dairy firms (three in Norway and one in Wales), interviews of key informants from the value chain of milk, a survey carried out among managers of dairy firms, and a consumer survey.

The purpose of this thesis is to contribute to an increased understanding of the underlying conditions for the development of a domestic market for consumer goods by studying how the distribution of goods between the town and the countryside in the county of Hälsingland, Sweden, was organized during the first half of the 19th century. The thesis has analyzed the different kinds of persons involved in the distribution of goods, their functions and mutual relations. In order to examine how the trade was organized on the individual level, a case study of one Hudiksvall merchant’s trading business has been done. This has made possible an analysis of how the two-way trade carried on by the majority of the merchants in the region was organized. In broad outline, this trade involved the merchants purchasing linen goods in the countryside for further selling in Stockholm and other markets on the one hand, and on the other purchasing different kinds of consumer goods in these markets to sell in the countryside of Hälsingland. The conclusion drawn from this study is that the conditions for distributing goods really were in a phase of change, where the possibilities of carrying out trade gradually increased, which meant that different kinds of trade and different kinds of traders operated side by side. Furthermore, the trade was in many aspects less hierarchic and more horizontally organized than has been suggested by previous research. The individual merchant’s business depended on other traders, where the individuals involved in different ways played a very concrete role in the success of each merchant’s business. This means that the relationship between different traders was characterized by both competition and co-operation. Sometimes merchants engaged other merchants as middlemen on remote markets; on other occasions they took the middleman’s role in relation to other merchants.

Sverige genomförde två stora kommunindelningsreformer under 1900-talet. Den ena varstorkommunreformen som kom 1952, och den andra var den så kalladekommunblocksreformen som kom 1974. Kommunreformen minskade antalet kommuner tillmindre än hälften och syftet var att varje kommun skulle kunna bära sina egna omkostnadergenom att skatteunderlaget skulle vara tillräckligt stort. Kommunerna i Halland var även de iolika grad involverade i kommunreformen och inställningen till denna varierade mellankommunerna. Det är då intressant att undersöka vilka skälen och attityderna tillkommunreformerna har varit, eftersom de bidragit till att ge en bild av samhället och denkommunpolitik som fördes i Halland vid tiden för sammanläggningarna samt att se om dethar skett en förändring över tid mellan förändringarna.Syftet med den här uppsatsen har varit att undersöka vilka attityderna och problemen vari Halland, och om de har varierat från den ena kommunreformen till den andra samt försökage en bakgrund till medborgarnas inställning.

This research shows the relationship between trade liberalization and food security for the Bolivian case. As a result of the severe economic crisis of the early-1980s, Bolivia adopted a series of market-oriented reforms in 1985. The reforms included the liberalization of the trade regime and the promotion of non-traditional exports. The trade liberalization had an important effect on the performance of cash crops, especially in the development of the soybeans industry. However, foodcrops did not have such a great dynamics. Vegetables and starchy roots declined in per capita terms and the increase in imports were not enough to compensate the decline. Trade reforms mostly favor a small group of large-scale farmers in the lowlands, who had historically been granted land in the region. In this sense, Bolivia’s involvement in a trade liberalization process was not reflected in an overall improvement of the country’s food security.

The Juntas Vecinales of El Alto portray a telling picture of the current process of societal change inBolivia. Formed to attend the collective needs of indigenous migrants striving to settle down on theoutskirts of the capital, the Juntas Vecinales have grown as an intrinsic part of El Alto becomingsignificant socio-political actors and part of the indigenous social movements propelling the processof change in Bolivia. Their traditional function of supervising public policy by pressuring serviceproviders to attend their demands is commonly known as the practice of social control. A functionthat was institutionalized in the nineties with neoliberal inspired citizenship reforms ofdecentralization. The dynamic relation between the informal and formal branches of social controlis particularly evident in El Alto as the Federation of Juntas Vecinales and the legal supervisinginstitution called the Vigilance Committee hold each branch. This paper presents a case study on theformal and informal actions and activities that define the current role of the Juntas Vecinales inrelevance to their history and to the political and social context of Bolivia today. My main findingpresents an unanimous rejection of the formal branch of social control and the predominance oftraditional methods of pressure actions as the only means of attending grassroots demands. / MFS uppsats

Många idrottsföreningar befinner sig idag i ekonomisk kris och detta problem uppstår på grund av många olika faktorer. Vi har studerat en specifik klubb i Damallsvenskan som i nuläget befinner sig i en ekonomisk kris och läget är allvarligt. Därför har vi valt att studera vilka bakomliggande faktorer som påverkat den ideella föreningens situation och vad de kan göra för att inte hamna i liknande situationen igen. Vi har även valt att studera ledningens agerande av problemet då deras inverkan har stor betydelse. För att få fram vår slutsats har vi gjort personliga intervjuer med personer som är insatta i föreningens verksamhet och därmed fått ett kvalitativt resultat. Grundat på våra respondenters svar kom vi fram till att sponsringen är en oerhört viktig del för idrottsförningars ekonomi. En annan faktor som har stor betydelse för klubbens överlevnad är att intresset från publiken måste bestå oavsett det sportsliga resultatet. Den största anledningen till att den Damallsvenska klubben har ett underskott är att löneutvecklingen har stigit kraftigt de senaste åren. Då klubben gick upp i Damallsvenskan var de tvungna att börja betala ut lön till spelare och tränare för att kunna vara konkurrenskraftiga i serien, detta gjorde att lönekostnaderna ökade markant. Vi har även kommit fram till att ledningens arbete hade kunnat vara bättre då kommunikationen har varit bristfällig. För att föreningen inte ska hamna i en liknande situation igen arbetar klubben redan idag med att förbättra deras verksamhet genom att bli mer effektiva. Föreningen har tillsatt olika grupper för områden som till exempel marknadsföring, sponsring och publikarrangemang. Den ideella föreningen bör även göra en bättre budgetplanering än vad de gjort tidigare eftersom de fått göra om budgeten med jämna mellanrum. För att idrottsföreningen ska kunna fortsätta på elitnivå krävs det att deras ekonomi är stabil och hållbar.

Hållbar utveckling är ett komplext begrepp där det inte finns någon färdig metod för hur pedagoger ska integrera sociala, ekologiska och ekonomiska aspekter i sitt vardagliga arbete med barnen. Vi ansåg det intressant att se om det som vi tror om pedagogernas förhållningssätt till hållbar utveckling stämde med verkligheten. Syftet med vårt examensarbete var att genom kvalitativa intervjuer, undersöka hur några pedagoger och två rektorer tolkar innebörden av hållbar utveckling och dess aspekter. Vi ville också veta hur styrdokumentens betydelse i planering och tillämpning av de olika aspekterna kom till uttryck. Vi valde att använda oss av kvalitativ intervjumetod som är semistrukturerad för vi ansåg att vi kunde få en bättre inblick i hur intervjupersonerna förhåller sig till begreppet hållbar utveckling. Med hjälp av tidigare forskning och annan litteratur som berörde ämnet, kunde vi analysera det resultat vi kom fram till. Resultatet visar delvis det vi trodde, det vill säga, att det finns en osäkerhet bland intervjupersonerna om innebörden av hållbar utveckling samt hur de olika aspekterna kan integreras i arbetet med barnen.

Kommunerna ska enligt Kommunallagen inte redovisa sina pensionsskulder som uppstått före 1998 som en skuld, utan ska istället redovisa den som en post inom linjen på balansräkningen. Följden av detta blir att det egna kapitalet blir högre än vad det skulle varit om pensionsskulden var medräknad. Precis så agerar också de flesta kommunerna vid budgetering, som om skulden inte existerar, och använder ekonomiska resurser som inte finns. Problemet blir att en undanträngning av de kommunala verksamheterna riskerar att ske. Varifrån ska kommunen få pengar? Kan man säga att dagens kommunala redovisningsregler upprätthåller krav om balanserad budget? Bygger kommunerna luftslott av ekonomiska resurser som de enligt lag inte behöver ta hänsyn till? Med ett kommunalt självstyre enligt regeringsformen anses det vara kommunernas ansvar att själva styra sin verksamhet. Uppsatsen kommer att behandla Sveriges alla kommuner i en studie om hur balanserad deras ekonomi är och om de har god ekonomisk hushållning. En del kommuner har valt att med stöd av grundlagen styra kommunen som de själva anser vara mest rätt enligt gällande redovisningsprinciper. Därmed går de emot Lagen om kommunal redovisning och har en högre ambition att ge en rättvisande bild av verksamhetens ekonomiska ställning. Genom att studera de lagar och rekommendationer som kommunerna skall följa i sin redovisning har författarna erhållit kunskap för att möjliggöra studien. En jämförelse mellan allmän redovisningsteori och empiri har gjorts och sedan analyserats. Studien visar att balanskravet och god ekonomisk hushållning baseras på en skev bild av verkligheten. Rättvisande bild är endast ett uttryck som få kommuner kan stå för.