Syftet med denna kvalitativa studie var att få en ökad förståelse för hur Sveriges miljöpolitik, höga driftkostnader och statligt agerande upplevs ha påverkat småskaliga lantbrukare i Sverige och deras levnadsvillkor. För att undersöka problematiken valdes åtta lantbrukare ut för att delta i semi-strukturerade intervjuer, där de fick uttrycka sina egna perspektiv och uppfattningar om lantbrukaryrket i förhållande till miljöpolitiska strategier och rekordhöga driftkostnader i lantbrukarbranschen. Det utvalda teoretiska ramverket att understödja denna sociologiska studie bestod i Becks tes om risksamhället, alienationsteorin och teorin om livsformsanalys. En doktorsavhandling och fyra vetenskapliga artiklar valdes också ut till studien, vilka agerade som inspirationskälla för intervjuguiden. Det empiriska materialet resulterade i en övergripande slutsats om att den ökade riskmedvetenheten och reflexiviteten har omvandlat lantbruket som livsform. Respondenternas synpunkter indikerar att svenska lantbrukares levnadsvillkor potentiellt är hotade, då lantbrukare finner sig alienerade från staten och upplever sig stundtals vara bortglömda av samhället i stort. I relation till samhälleliga reaktioner under COVID-19 pandemin och det pågående kriget i Ukraina, var den utvalda gruppen av lantbrukare ändå optimistiska kring lantbrukaryrket ur ett framtidsperspektiv. / The aim of this qualitative study was to get a better understanding of how Sweden’s environmental politics, high operating costs and governmental action are perceived to have affected small-scale farmers in Sweden. In order to do this, eight farmers got selected to participate in semi-structured interviews to express their own views and perspectives on farming as a profession in relation to Sweden’s climate mitigation strategies and record-high operating costs. The sociological theories selected to complement the research process were Becks concept of ”risk society”, the theory of alienation and the theory of lifeform analysis. One doctoral thesis and four scientific articles were also used in the study and functioned as a source of inspiration for the interview guide. The empirical data from the interviews led to the conclusion that the increase of ecological risk-awareness and reflexivity has transformed farming as a lifeform. The views of the selected participants indicate that the business conditions of Swedish farmers potentially are threatened, and that farmers find themselves alienated from the government as well as being overlooked by the general public. In relation to societal reactions during the COVID-19 pandemic and current war in Ukraine, the selected group of farmers remained optimistic about the farming profession and what the future holds.

Over the last decades the weight has increased in the Norwegian population. Report no 16 to the Storting, “Prescription for a healthier Norway”, expresses concern for this development and defines important areas of commitment to prevent a further increase in health problems like diabetes 2 and other lifestyle related diseases. The foci described above are all justified by figures and statistical surveys. The dominant approach towards lifestyle related diseases is closely connected with Western medicine. The main tendency in the recommendations is primarily presenting overweight and obesity as something negative and problematic.  This study focuses on self-assessment and self-perception of people that are overweight as well as those of normal weight. The aim is to reveal the collective understanding in a local community that struggles to avoid a further weight-gain in its population. This thesis seeks to, shed light on how the weight- evolvement in the Norwegian society influence peoples individual self-image and body perception. A local community in Norway (“Libygda”) defined by media, some years ago, as the most overweight local community in the country, constitutes the basis for this thesis. Methods like fieldwork, multistage focus group interviews and individual interviews (all carried out in “Libygda”) were used. The main focus in all the approaches is the bottom up strategy gained through the research approach Co-operative Inquiry which implies that both researcher and participants together search to gain insight and new experiential knowledge. In this case about individual health perception, body and identity. The data material is analyzed mainly through Life Mode-Theory, and theories of social capital (and other theories from the Social Science field). Methodological and theoretical approaches within Public Health Work are mainly based in Health Science, whereas this thesis has Social Science (Sociology and Social Anthropology) as its point of departure. The thesis will by its perspective aim to complement the traditional Health Science and offer a supplemental approach to the Science of Public Health. This thesis describes how experience-based perspectives on health and body exist side by side with the medical and Public Health Science perspective. This implies that there exists a parallel understanding of reality, which is rarely focused on by health professionals. If Public Health Work should gain a greater impact on peoples’ everyday life, these experience based and folk perspectives must be taken into consideration and accepted by professionals as relevant. / De siste tiårene har vekten økt i den norske befolkningen. Stortingsmelding nr 16 ”Resept for et sunnere Norge” uttrykker uro for denne utviklingen og definerer viktige satsningsområder for å hindre en økning i antallet diabetes 2 og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Satsningsområdene beskrevet over er alle basert på og dokumentert ved statistiske undersøkelser. Hovedtendensen i anbefalingene har som utgangspunkt at overvekt og fedme er assosiert med noe negativt og problematisk. Denne avhandlingens fokus er den subjektive selvoppfatningen til både normalvektige og overvektige. Hensikten er å avdekke den kollektive forståelsen av helse og et godt liv i et lokalsamfunn med overvektsutfordringer i befolkningen. Avhandlingen søker å belyse hvordan vektøkning i det norske samfunnet påvirker individers selvbilde og kroppsforståelse, og hvordan dette speiles på lokalsamfunnsnivå. Et lokalsamfunn i Sør-Norge (”Libygda”), definert av media rundt tusenårsskiftet som den mest overvektige kommunen i Norge, danner utgangspunktet for denne studien. Metoder som feltarbeid, deltagende observasjon, flerstegs fokusgruppeintervju, individuelle intervjuer (alt uført i ”Libygda”) blir benyttet. Hovedfokuset i de metodiske tilnærmingene er en nedenfra-og-opp inngang inspirert av handlingsorientert forskningssamarbeid, hvor både forsker og deltakere sammen søker ny innsikt og erfaringskunnskap om individuell og kollektiv helseoppfatning, kroppsforståelse og identitet. Datamaterialet blir analysert i lys av livsformteori, sosial kapital og andre relevante samfunnsvitenskapelige teorier. Metodiske og teoretiske tilnærminger innen folkehelsearbeidet er ofte knyttet til helseforskningen, mens denne avhandlingen har et samfunnsvitenskapelig (sosiologi og sosialantropologi) utgangspunkt. Avhandlingens perspektiv søker å komplementere tradisjonell helseforskning med en erfaringsbasert tilnærming til folkehelsevitenskapen. Avhandlingen beskriver hvordan erfaringsbaserte og folkelige perspektiver på helse og kropp lever side om side med den medisinske og folkehelsevitenskaplige. Dette innebærer at det eksisterer en parallell forståelse av virkeligheten, som sjelden blir tillagt vekt eller fokusert av helsepersonell eller akademia. Hvis folkehelsearbeid skal få større innflytelse og gjennomslagskraft i menneskers hverdagsliv, må disse erfaringsbaserte og folkelige perspektivene inkluderes av fagfolk.

Avhandlingens syfte är att beskriva och analysera arbetets betydelse i starta eget–bidragsföretagares liv. Material har samlats in dels genom en omfattande enkätstudie som omfattar hela populationen nuvarande och tidigare företagare från 1995 i Östergötlands län, dels genom en serie livsberättelseorienterade intervjuer med ett urval aktiva respektive före detta företagare med fokus på deras inställning till arbete. Resultaten visar bland annat att etableringsmotiven ofta utgår främst från strukturer och omständigheter utanför individen och att dennes handlande när det gäller att starta eget i mycket bygger på ett oreflekterat förhållningssätt. Analyserna lyfter också fram de identitetsskapande aspekterna av arbete och visar att den del av identiteten som är knuten till arbete i många fall mycket starkt påverkar eller omformar övriga identitetsaspekter. SeB-företagarna kan betraktas som ”nödvändighetsentreprenörer” då de skapar nya arbetstillfällen åt sig själva. Bland nuvarande företagare anser drygt hälften att deras liv tagit en positiv riktning. De mest negativa återfinns i gruppen tidigare SeB-företagare, av vilka drygt en tredjedel anser att deras liv tagit en negativ riktning. Bland fördelarna med företagande framhålls av de studerade personerna framför allt möjligheten till en upplevd egenkontroll i arbetet. Nackdelar som betonas är ekonomisk oro, kompetensbrist och brist på sociala relationer. / The thesis aims to describe and analyze the importance of work for those who start up in business through the active labour market programme – the start-up grant entrepreneur. The material was collected partly through an extensive questionnaire study covering the entire population of current and former entrepreneurs in subsidized enterprises from 1995 in Östergötland, Sweden, and partly by a series of life story-oriented interviews about attitudes to work with a sample of active or former entrepreneurs. The results show, inter alia, that the establishment motives are often essentially based on the structure and circumstances beyond the individual and that his/her actions in terms of starting their own business are largely based on a non reflective approach. The analysis also highlights the identity-building aspects of work and shows that in many cases the part of one’s identity that is associated with work significantly affects other identity issues. Start-up entrepreneurs can be regarded as ”necessity entrepreneurs” when they create new jobs for themselves. Among the current workers, just over half believe that their lives have taken a positive direction. The most negative is the group of former start-up entrepreneurs, in which just over one third indicate that their lives have taken a negative direction. The benefits of entrepreneurship highlighted by the studied subjects include the possibility of a perceived self-monitoring at work. Disadvantages indicated by the same people include economic concerns, skills shortages and lack of social relationships.