Bakgrunn: I senere år har det blitt en økende oppmerksomhet på forebygging av sykdom gjennom helsefremmende tiltak i forhold til livsstilsendring. Allmennprakitiserende leger er viktige samarbeidspartnere. Studier viser at en relativt liten del av befolkningen mottar slik rådgivning. Mål: Studiet hadde til hensikt å beskrive de ulike erfaringene allmennpraktiserende leger med å arbeide som folkehelsearbeidere med et helsefremmende perspektiv med fokus på livsstilsintervensjon. Metode: Studiet benyttet en kvalitativ og fenomenografisk tilnærming for innsamling og analyse av data. 26 allmennpraktikere ble strategisk valgt (kjønn, alder, arbeidserfaring, kommunestørrelse). Data innsamlet i 2007 fra seks fokusgrupper med utgangspunkt temaene livsstilsendring, motivasjon, pasienterfaringer og legenes egne erfaringer på området. Resultat: Tre deskreptive kategorier framkom; (A) Dramatisk inngripen, (B) En travel hverdag og (C) Det gylne øyeblikk med to respektive fire underkategorier. I kategorien A fremkom det at allmennlegene oppfattet livsstilsintervensjon som et vanskelig område å diskutere med pasienten, og var opptatt av maktrelasjonen i forhold til pasienten. Mange av dem oppga usikkerhet i forhold til en slik oppgave. I kategori B beskrev legene utenforliggende årsaker som de oppfattet begrenset intervensjon i forhold til levevaner. I kategori C beskrev legene hvordan de griper fatt i de gode situasjonene for intervensjon. Gjennom en syntese av resultatene foreslås en modell for praksisendring. Konklusjon: Den norske fastlegeordningen skaper et ”kjøper/selger forhold” mellom lege og pasient, noe som uheldigvis kan bidra til uklare maktrelasjoner. Mange av legene i studiet manglet kunnskap om folkehelse og helsefremmende perspektiv i sitt daglige arbeid. Modellen som beskrives, fokuserer på synergieffekten mellom behovet for å avgjøre hvilken prosess som reelt resulterer i helsefremmende arbeidet og en identifisering av de prosesser som legene annerkjenner som ”gylne øyeblikk”. Modellen kan benyttes som en diskusjon i nye fokusgruppediskusjoner med mål, å endre praksis mot et mer helsefremmende perspektiv. / Background: In recent years attention have increased on disease prevention and health promotion through lifestyle intervention. General practitioners (GPs) are important partners in this effort. Different studies indicate that relatively few GP-patient-populations receive this type of advice. Aim: The aim of this study was to describe GPs various experiences of working within the field of public health and especially from a health promotion perspective with focus on life style interventions Methods: The study used a qualitative and phenomenographic approach to collecting and analyzing data. Twenty six GPs were strategically selected (gender, age, work experience, sizes of communities). Data was collected in 2007 from six focus group developed on the basis of lifestyle changes, motivation, patient experiences, and GPs’ own experience with these subjects. Findings: Three categories emerged: (A) Dramatic intervention, (B) Busy workday, and (C) The golden moment. In category A, the GPs describe how they experience lifestyle intervention as a difficult theme to discuss with their patients. They were concerned about the risk of disrupting the balance imbalance of power, thereby depreciating the patients. In category B, the GPs describe ulterior causes for limitations in intervention-strategy towards lifestyle changes. Category C describes how GPs seize the opportunity provided by optimal moments for intervention. Synthesizing the focus group results yielded a model for modifying current health promotion practice. Conclusion: The Norwegian medical system uses a listing system to assign patients to a specific physician, a practice that gives the doctor/patient relationship an element of “purchase and sale” that unfortunately may influence the balance of power between GP and patient. Most GPs lacked sufficient knowledge of public health and health promotion in their daily work. The model described in this thesis focuses on the synergistic effects between the need to determine which processes actually result in health promotion and further identifying those processes GP recognizes as “Golden moment.” The model described here can be used as a point of departure for new focus group discussions aiming to modify medical practice towards health promotion perspectives. / <p>ISBN 978-91-85721-81-8</p>

Bakgrunn: Mange barn og unge med flyktningbakgrunn sliter med psykiske vansker. Dette er en utfordring for helsetjenesten. Hensikt: Å beskrive tsjetsjenske foreldres opplevelse av foreldrerollen i henholdsvis Tsjetsjenia og Norge, og hvilke tiltak de opplever som best for deres barns psykiske helse. Metode: Deskriptiv studie med en kvalitativ tilnærming. Ti foreldre er intervjuet. Data er analysert med innholdsanalyse. Temaene i intervjuguiden: Foreldrerollen i hjemlandet. Barnas psykiske situasjon. Foreldrenes ønsker, synspunkter og tanker om hva som kan bedre evt. dårlig psykisk helse hos barnet. Hvordan introduksjonsordningen påvirker foreldrerollen. Funn: Foreldrene forteller at mange av barna/ungdommene, etter mange år i Norge, har det dårlig psykisk og sosialt. De er ensomme, og har problemer med å finne seg til rette blant venner og i fritidsaktiviteter. Noen har atferdsforstyrrelser, og sosial mestring og funksjon er vanskelig. Barnas dårlige psykiske og sosiale situasjon gjør dem ekstra krevende for foreldrene. Informanter beskriver manglende erfaring med ansvar for og oppdragelse av barn.  Ved flyttingen til Norge har de reist fra oppdragerkompetansen i familie og nettverk. Samtidig forteller de om store forskjeller i mål og verdier i Norge og hjemlandet. Særlig mødrene forteller om en meget slitsom hverdag, som mor, deltager i introduksjonsordningen  og med egne psykiske vansker. Tidsmarginene i det daglige blir knappe, og i mange tilfeller umulige, og dette gir en høy stressfaktor. Foreldrene ønsker hjelp til helsefremmende tiltak som fritidsaktiviteter, kulturaktiviteter, hjelp til å etablere nettverk, mestring og foreldreveiledning, men har dårlig erfaring med terapi til barna. Aller mest ønsker de tid til å være foreldre for barna sine. Konklusjoner: Mottak av store familier med traumatiske opplevelser hos foreldre og barn er komplisert, og krever et samordnet tilbud i kommunen, hvor barneperspektivet må være like mye i fokus som foreldrenes kvalifisering, gjerne med en egen introduksjonslov for barna. Spesielt må det i større grad tilrettelegges for god foreldrefunksjon / Background: Many refugee children struggle with mental problems. This presents a challenge for the Norwegian health service. Purpose: This thesis aims to describe Chechenian parents’ experience of parenting in Chechnya and Norway respectively, and which initiatives they perceive to be best for their children’s mental health. Method: This descriptive study used a qualitative approach to interview ten parents who had immigrated to Norway from Chechnya. The themes in the interview guide were:  Parenting role in the homeland; the children’s psychological situation; the wishes, viewpoints and thoughts of the parents concerning what might improve the possible poor mental health of the child; how the rigours of participation in the qualification programme demanded by immigration laws affect the parenting role. Data were analysed by content analysis. Findings: The parents reported that, after many years in Norway, their children and teenagers experience both mental and social difficulties including loneliness, difficulty fitting in with friends and adjusting to leisure activities.  Some are behaviourally disturbed, and functioning socially is difficult. The children’s poor mental health and social challenges place great demands on the parents. Informants explained that they lack experience in having responsibility for raising children. Moving to Norway, they have left behind the child-rearing skills found in their family and social network. At the same time, they describe considerable differences in the parental goals and values of their homeland and Norway. Mothers especially, described a very exhausting daily life whilst participating in the qualification programme, balancing parental responsibilities whilst having their own mental difficulties. Having little or no free time increased their stress levels. Parents want help with health-promoting initiatives such as leisure activities, network building, cultural activities, and teaching of parenting skills, but their experience of child-therapy has been negative. Most of all, they want time to be parents for their children. Conclusions: The reception of large families where both parents and children have endured traumatic experiences is complicated, and demands a coordinated effort from the local council, where the child’s perspective must be as central as the parents’ circumstances, preferably with a separate qualification programme for children. In particular, programmes must be organised with good parenting function in mind. / <p>ISBN 978-91-85721-63-4</p>

HENSIKTEN: Studien beskriver mødre/barn som strevde med amming/diing. Hensikten var å se om tett oppfølging og veiledning økte varighet av amming, og å få kunnskap om mødres opplevelse av ammeproblemer, og ammeveiledning i praksisfeltet. METODE: Studien var en deskriptiv, retrospektiv undersøkelse. Instrumentet var et strukturert spørreskjema med 37 spørsmål. Informantene var alle norsktalende mødre som hadde fått ekstra ammeveiledning og oppfølging ved en helsestasjon i Oslo. Data ble samlet inn via post. RESULTATER: De fleste barna var under en uke gamle ved hjemreise. Der var ingen forskjeller mellom kjønnene. Hyppigst rapporterte dievansker hos barna var sugevansker og dårlig vektøking. I løpet av de første to ukene hadde 75 prosent av ammeproblemene hos mødrene oppstått. Over halvparten av mødrene rapporterte at de hadde behov for ammeveiledning på grunn av sår, sprekker eller infeksjoner på brystknoppene. Langt de fleste mødre mestret ammingen og ammet lenge på tross av store ammeproblemer. Den viktigste motivasjonen mødre oppga for å mestre ammeproblemer var kunnskap om at morsmelk var det beste for barnet. Mødre opplevde at å lykkes med amming hadde en sammenheng med å være en god mor. Støtte fra barnets far var betydningsfull i forhold til beslutningen om å fortsette eller å avslutte ammingen. Mødre beskrev at å få kunnskap, veiledning og oppfølging av helsepersonell med kompetanse, økte selvfølelsen og motiverte dem til å fortsette å amme. KONKLUSJON: Tidspunktet for barnets første måltid viste seg å være en indikator for behov for ammeveiledning både på barselavdelingen og etter hjemkomst. Bruk av morsmelkerstatning tidlig i ammeforløpet var en markør for kortere varighet av amming. Det er av sentral betydning å sikre at mødre får ammeveiledning før hjemreise, og at veiledningen blir gitt etter individuelle behov basert på kunnskap. Mødres behov for ammeveiledning ved hjemkomst med barnet, er en sentral del av det forebyggende arbeidet ved helsestasjonen både i forhold til barnets ernæring og mors mestring / AIM: The study describes mothers and children who strived with the breastfeeding dyad. The aim was to see if information, help and close support increase duration of breastfeeding and to gather information of mothers’ experience of breastfeeding problems and breastfeeding support in practise. METHOD: The study had a descriptive, retrospective design. Data were gathered through a postal questionnaire with 37 questions. The informants were Norwegian speaking mothers who had received extra breastfeeding help and support at a well-baby clinic in Oslo. RESULTS: The majority of children were under a week old when discharged from hospital. There were no differences in gender. The children’s most reported problems were suckling problems, and failure to thrive. 75 % of the breastfeeding problems among mothers occurred during the first two weeks. More than half of the mothers reported the reason for breastfeeding problems to be sore, cracked and/or infected nipples. The majority of the mothers coped with breastfeeding in spite of huge breastfeeding problems, and breastfed for a long period. Knowledge of how mothers milk protects the baby was the most important motivation for coping with breastfeeding problems. To succeed with breastfeeding was related to the feeling of being a good mother. Support from the child’s father was important for the mother’s decision to continue or to stop breastfeeding. The mothers described that to be given knowledge, counselling and support from competent health workers increased their self confidence and motivation to continue breastfeeding. CONCLUSION: The time of breastfeeding initiation was an indicator for mothers who needed breastfeeding support both in maternity ward and in the well-baby clinic. The use of supplements in addition to breastfeeding at an early stage was a marker for shorter duration of breastfeeding. It is important to ensure that mothers get breastfeeding support before discharge from hospital and that the support is individual and based on knowledge. Mothers’ need of breastfeeding support after discharge from hospital is a central part of health promotion at the well-baby clinic as it concerns the baby’s nutrition and the mothers mastering. / <p>ISBN 91-7997-138-5</p>

Avhandlingens formål var en kompetansekartlegging av helsefremmende tilnærming i kontakten med brukere og bedrifter for ansatte i trygdeetaten i Norge. Etaten er en regelstyrt offentlig organisasjon i endring. Ved innføringen av ”Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv”(IA-avtalen), fikk trygdeetaten tildelt ansvaret for å bistå virksomheter i privat og offentlig sektor med implementering av målsettingen om et inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivssentre ble etablert og rådgivere ansatt. I studien inngikk en spørreundersøkelse besvart av 25 rådgivere. Kommentarer i åpnespørsmål ble analysert med kvalitativ metodikk. Oppgaven belyserutfordringen med åimplementere helsefremmende holdninger og metoder blant ansatte i en regelstyrt offentlig etat som trygdeetaten. Kartlegging og tolkning avdekker rådgivernes manglende kunnskaper om folkehelsearbeid. De har liten oversikt over sammenhenger mellom disse teorier/metoderog bistanden til bedrifter/brukere for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv. En spesiell utfordring ser ut til å være trygdefunksjonærenes holdninger til helse og sykdom. Begrensninger, årsaker og diagnoser har tradisjonelt et sterkt fokus. Det synes å væremindre bevissthet på helse som ressurs og betydningen av medvirkning/empowerment. Det ser også ut til å være etstort behov for mer kunnskaper om salutogenesis, dvs. betydning av opplevelse av sammenheng, mestring og trivsel på tross av sykdom og begrensninger / The aim of this study was to evaluate the employees of the Norwegian National Insurance Service, NIS, in their knowledge and experience on health promotion. NIS is a strictly traditional Public Organization ongoing managing change with the newly introduced reform “Tripartite agreement on a more inclusive workplace”. On behalf of the Government, theNIS has got the responsibility of assisting and supervising the Private and Public Organizations to improve and reach the aimsset in the agreement. The National Insurance Services Workplace Centres were established and advisers were employed. This study includes questionnaires answered by 25 advisers. Data, specific from comments in open ended-questions were analyzed by qualitative methods. The study shows thechallenge of implementing attitudes and methods on Health Promotion in a strictly traditional Public Organization like NIS. Analyzing the data showes a lack of knowledge in the advisers competence on Public Health theories and methods. They do not use elements of Health Promotion towards leaders and clients in private and public Enterprises in their supervising on “Inclusive Workplace”. Aspecial challenge seemed to be the advisers own attitude towards health and disease As a result of the analyses, recommendations for the employees/advisers of NIS are the needof more knowledge on Health Promotion, Empowerment and Salutogenesis. / <p>ISBN 91-7997-107-5</p>

Hensikt Studiens hensikt varå kartlegge ulike faktorer som kan bidra til å fortsette med fysisk aktivitet etter en intervensjon i frisklivssentral, sett fra brukernes ståsted. Metode Datainnsamlingen bleforetatt gjennom fem fokusgruppeintervjuer med til sammen 23 deltagere. Personer som hadde deltatti frisklivssentral med frisklivsresept for ett til fire år siden, og hadde fortsatt med regelmessig trening i etterkant, varde som kunne deltai studien. Kvalitativ analyse med en fenomenografisk tilnærmingble benyttet. Resultat Analysen resulterte i tre beskrivelseskategorier: (i) Frisklivsresept er et virksomt helsetilbud, ( ii) Treningsgrupper og treningsmuligheter i nærmiljøet skaper motivasjon, (iii) Trening gir mestring og helsegevnint som fører til varige treningsrutiner Konklusjon Frisklivsresept i regi av frisklivssentral er et helsetilbud som kan bidra til at deltakerne utvikler kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å fortsette med fysisk aktivitet etter reseptperioden. Treningsgrupper med egnet trening og aktiviteter, arrangementer og aktivitetsarenaer i nærmiljøet motiverer til fysisk aktivitet. Opplevelse av mestring av fysisk aktivitet, samt å erfare helsegevinst som bedret fysisk form, økt kapasitet og psykisk velvære motiverer til å fortsette med fysisk aktivitet etter en periode i frisklivssentralen / Aim This studyaimed to identify various factors that contribute to continue physical activity following an interventionby Frisklivssentralen (i.e.,physical activity onprescription), as seen from theuser`s perspective. Method We interviewed 23 adults divided into five focus groups. The criteria for selecting people was that they had participated in the programme, exercise on prescription,oneto four years ago, and had continued with regular exercise for at least three hours weekly. We used qualitative analysis anda phenomenographic designto examine all data. Results We identified three categories: (i) physical activity on prescription is a useful intervention (ii) organized groups and training opportunities in the community motiv atestobeing active, (iii)mastering physical exercise providesa sense of accomplishment,and gives health benefits thatinspire ongoing physical activity. Conclusion Physical activity on prescriptionin a Frisklivssentral (public healthcare center) can help participants to acquire knowledge and skills to be able to continue with physical activity after the prescription period. Exercise groups with appropriate training and activities, events and activity settingsin the community encourages physicalactivity. Mastering physical activity and experiencing its health benefits (e.g., improved physical fitness and improved quality of life in general)can motivate people to remainphysically active / <p>ISBN 978-91-86739-75-1</p>

Hensikt: Hensiktenmed studien var å undersøke forutsetningene for å være faglig leder for anestesisykepleiere i dagens norske helseforetak. Metode: Studien ble gjennomført med en kombinert metodikk: 1) Spørreundersøkelse med et skjema som forfatteren selv utviklet til alle førstelinjeledere for anestesisykepleiere i norske helseforetak,totalt77, med 80,5 % svarfrekvens. Datable analysert med kvantitative metoder.2) Halvstrukturerte individuelle intervju med syv ledere, strategisk utvalgt, både kvinner og menn, i alle landets fire regionale helseforetak, som det ble gjort en kvalitativ innholdsanalyse av. Resultat: I denne studien fant man at mange andre presserende oppgaver for lederne gjør at faglig ledelse ofte blir nedprioritertog delegert til andre, som fagutviklingssykepleierne. Lederne har et betydelig fokus på helsefremmende ledelse. Lederrollen er belastende, til tider slik at helsen påvirkes. Det er liten interesse for og nærmest ingen konkurranse om lederjobben. Av lederne er forholdsvis mange menn. Konklusjon: På grunn av de endrede rammebetingelsene,som følge av blant annet enhetlig ledelse og helseforetak,har lederrollen endret seg. Den har gått fra å stort sett være faglig leder til stadig mer personalledelse og administrative oppgaver. Lederne har i høy grad tilpasset seg de nye kravene, ogfungerer på mange måter som hybridlederemedettydelig fokus på helsefremmende ledelse.Anestesisykepleiefaget ivaretas gjerne av fagutviklingssykepleierne. Lederjobben oppleves som belastende og ikke særlig attraktiv for anestesisykepleiere / Aim: This study aimed to investigate the conditions being a professional leader of nurse anesthetists in Norwegian public hospitals today. Method: Thestudy used a combination of quantitative and qualitative methods, including a survey questionnaire constructed by the author and distributed to all first-line managers of nurse anesthetists in 77 Norwegian public hospitals, with a response rate of 80.5 %. The questionnaires were analyzed by quantitative methods. The author also conducted semi-structured individual interviews with seven strategically chosen leaders, both women and men, at hospitals in Norway’s four health regions. The interviews were analyzed using qualitative content analysis. Result: The results showed that leaders give less priority to professional leadership, largely due to many other urgent tasks, and frequently delegate this part of their leadership role to others (e.g., nurse anesthetists working with professional development). In leadership roles, nurse anesthetists focus on health promotion. They describe their managerial role as burdensome, at times even affecting their health. There is not much interest in and hardly any competition for managemen tpositions. Among the leaders, there is a relative dominance of men. Conclusion: Due to altered framework conditions, such as unitary management and health enterprises, the managerial role has changed, moving in responsibility from something more like a traditional foreman to becoming a first-line manager, who increasingly deals with personnel management and administration. Leaders have mostly adapted to the new demands.In many ways, they functionas hybrid leaders whofocus on health promoting leadership.Nurse anesthetistsperceive the management position as burdensome and not particularly attractive / <p>ISBN 978-91-86739-38-6</p>

Resultat: To tema fremkom i studien Ledelse i et krysspress og Ledelse i en omsorgsrolle. De to temaene ble belyst med fem hovedkategorier med til sammen 14 underkategorier, som viste at lederne opplever et visst krysspress med hensyn til krav fra overordnede gjeldende resultater, måloppnåelse, og forventninger fra ansatte om ivaretakelse av deres arbeidsmiljø. Endringer i offentlig sektor medfører et økt fokus på det helsefremmende aspekt og et større press på lederne for å innfri dette. De beskrivelser som fremkommer i studien viser at lederne er bevisste hvilken rolle de som ledere har i arbeidsmiljøet med hensyn til kommunikasjon, inkludering og tilrettelegging, samt samhandling og egen tilstedværelse i miljøet. Lederne har et flerdimensjonert og ulikt bilde av hva helsebegrepet innholder og omfatter. Lederne uttrykker et helhetlig syn på helse. Konklusjon: Helsefremmende arbeidsplasser representerer både noe nytt og noe kjent for lederne. Sentrale momenter i utøvelse av ledelse for å implementere konseptet er bevissthet og balansering av lederrollen, samhandling og tilstedeværelse og å ha en løsnings fokusert tilnærming til problemstillinger og en støttende lederstil.Endringene i offentlig sektor i Norge er basert på New Public Management prinsippene med fokus på resultatoppfølging og økonomi. Dette har medført at lederne opplever å ha et mindre handlingsrom for å fremme helsen til ansatte på arbeidsplassen. / Aim: This study is aimed to increase understanding of how leaders in the public sector experience and understand their role and responsiblity regarding health promotion in the workplace. Our results might prove useful in leadership training programs. Method: Data collection comprises a total of 10 semi-structured individual interviews with both male and female leaders from the public sector. Interview analysis was conducted using a phenomenographic approach. Result: Two main themes emerged: Leadership under pressure and Leadership in a caring role. Analysis also revealed 5 main categories, and 14 subcategories. The main results showed that the leaders must deal with the expectations of their superiors, who demand achievements and results, and their employees, who expect a healthy workplace environment. Changes in the public sector increasingly have focus on health promotion and on the demand that leaders fulfill this goal. The leaders understood their roles in communication, inclusion, and interaction, and also understood their own presence in the work environment. They all shared multidimensional and miscellaneous understanding of health promotion, and they expressed a holistic view of health in the workplace. Conclusion: Leaders in the public sector view healthy workplaces as both new and already familiar. Key leadership factors (ie. concept implementation, awareness and balancing of leadership roles, interaction, and presence) all require a focused approach to solutions and a supportive leadership style. Based on the new principals of public management in Norway, changes in the public sector currently focus on performance monitoring and economy. Consequently, leaders anticipate fewer possibilities for employees regarding health promotion in the workplace. / <p>ISBN 978-91-86739-02-7</p>

Hensikt: Hensikten med studien var å få en dypere forståelse av hva operasjonssykepleierne opplever som positivt, og dermed helsefremmende, i arbeidsmiljøet i operasjonsavdelingen, og som bidrar til at de fortsetter å utøve sin profesjon. Metode: En modifisert Grounded theory har blitt benyttet som analysemetode av ti åpne intervjuerResultat: I analysen fremkom kjernekategorien: Samarbeider utfyllende og inkluderende med fokus på pasienten,tre vilkårskategorier: Blir sett og hørt som medarbeider, Har kontinuerlig faglig oppdatering,Har forutsigbarhet i arbeidetog tre konsekvenskategorier: Fyller arbeidstiden og rekker det meste, Opplever at arbeidet er meningsfullt og Opplever samhold og fellesskap med kollegene.Kjernekategorien belyser et samarbeid i operasjonsteamet basert på støtte, gjensidig respekt, tillit, klar kommunikasjon og koordinering samt et tydelig pasientfokus. Vilkår for et slikt samarbeid er mulighet for medvirkning, fokus på operasjonssykepleiefaget og forutsigbarhet gjennom god planlegging og koordinering. Konsekvensene av et godt samarbeid er økt jobbtilfredshet med effektivitet i arbeidet, opplevelse av å gjøre noe av betydning for andre og samhørighet med kolleger. Konklusjon: Et positivt interprofesjonelt samarbeid slik operasjonssykepleierne opplever det, kan bidra til et helsefremmende arbeidsmiljø med positiv effekt på jobbtilfredshet ved god kontroll over kravene i arbeidet, noe som gir økt pasientsikkerhet. Vilkårene for et godt samarbeid som har fremkommet i studien, kan iverksettes i praksis umiddelbart. Det er imidlertid behov for mer forskning på området når det gjelder alle profesjonene i det interprofesjonelle teamet. / Purpose: This qualitative study aimed to gain deeper knowledge of what operating room nurses consider positive in their work environment, thereby promoting employee health and making them stay working in the operating theatre. Method: A modified grounded theory was used to analyze ten open interviews. Result: Analysisof the interviews yielded a core category: inter-professional teamwork that focuses on patient safety. It also identified three subcategories that generate positive teamwork (employee validation, increased opportunities for continuing education, work predictability) and three subcategories that show the consequences of positive teamwork (effective work patterns, experiencing work as meaningful and positive relationships with colleagues). The core category illustrates teamwork that is based on support, mutual respect, trust, clear communication, and coordination. Such teamwork demands the possibility of participating in the decision-making process, focusing on professional work, and making work highly predictable. The consequences of such teamwork include increased jobsatisfaction, an effective and meaningful work experience, and supportive relationships with colleges. Conclusion: From the perspective of operating room nurses interviewed during this study, positive inter-professional teamwork can create a work environment that promotes health, enhances jobsatisfaction, exerts control over work demands,and increases patient safety. The conditions mentioned in this study can be implemented immediately in the workplace. Future research should focus on the different aspects of the inter-professional team / <p>ISBN 987-91-85721-99-3</p>