Tema for denne oppgaven er refleksjon i veiledning i barnehagen, og studiens problemstilling er som følger: Hva kjennetegner refleksjon man har over seg selv som voksen i barnehagen gjennom veiledning med tilbakevisning, og hvordan kan veiledning med tilbakevisning bidra til veisøkers subjektskaping? Teori som anvendes er blant annet Schibbyes teori om dialektisk relasjonsforståelse og Arendts teoretiske begrep oikos og polis. Ved hjelp av teorien drøftes veisøkers subjektskaping gjennom refleksjon over seg selv som voksen i barnehagen. Observasjoner av veiledning i barnehagen er analysert med tanke på refleksjon man har over seg selv. Her skilles det mellom transcendent refleksjon, som er overskridende og åpner opp for nye forståelser, og immanent refleksjon, som bekrefter tidligere antagelser og oppfatninger. Den overskridende refleksjonens polis trekkes fram som et demokratisk, likeverdig møtested hvor nye forståelser kan fødes. Dette beskrives som en motsetning til den immanente refleksjonens oikos som begrenser seg til å bekrefte tidligere forståelser. Det er valgt en kvalitativ forskningsmetode med en hermeneutisk tilnærming. Metoden for studien har vært å observere personalveiledning i barnehagen hos ett informantpar. Dette ble gjort ved hjelp av film og tilbakevisninger av utvalgte filmklipp. Til slutt ble det foretatt et intervju av informantene med fokus på hvordan de hadde opplevd å være med på denne studien. Pauser og stillhet i veiledningen har trådd fram som kjennetegn på veisøkers refleksjon over seg selv, og funn fra observasjonene kan tolkes som at både veisøker og veileder ved hjelp av tilbakevisningene kan få hjelp til å utvide sin bevissthet på hvordan pausene kan påvirke deres refleksjon. Tilbakevending som ikke må forveksles med tilbakevisning som metode, ble et annet kjennetegn på veisøkers refleksjon over seg selv. Her har veisøker og veileders opplevelse av å få mulighet til å vende tilbake flere ganger til samme tema blitt utforsket. Det kan se ut som at flere tilbakevendinger ga mulighet for at både veisøker og veileder utvidet sine forståelser og dermed kunne ha mulighet til å skape nye tanker og blikk på seg selv. Når det gjelder hvordan veiledning med tilbakevisning kan bidra til veisøkers subjektskaping, får veisøkers syn på seg selv som voksen i barnehagen stor plass i denne studien. Veisøkers refleksjon over seg selv er analysert og delt inn i tre ulike roller: Den Ikoniske Voksne, Den Immanente Voksne og Den Gode Voksne. Ved hjelp av drøfting av disse ulike voksenrollene er det prøvd å se hvordan man gjennom transcendent refleksjon over seg selv kan skape forbindelser mellom den voksne som ikon og den voksne som subjekt. Ved å skape bevissthet på denne forbindelsen kan subjektet få mulighet til å utvikle seg videre.

Effektivitet är ett värdeladdat, diffust och välanvänt begrepp som grundar sig i en uppfattning. Innebörden av begreppet effektivitet har förändrats över tid och kan därför kallas för ett resande begrepp. Den svenska Polisen har under de senaste 50 åren genomfört ett antal omorganiseringar för att effektivisera verksamheten. Organisationsförändringarna visar på att idéer rest och utvecklats vilket påverkar innebörden av begreppet effektivitet, frågan är dock hur.    Syftet med denna studie var att studera effektivitet som ett resande begrepp för att beskriva hur begreppets innebörd har förändrats över tid. Studien visar att Polisen effektiviserar organisationen annorlunda idag jämfört med för 50 år sedan och begreppet effektivitet har fått en bredare innebörd och innefattar fler aspekter än tidigare.

Esta pesquisa pretende examinar a consolidação de formas urbanísticas e arquitetônicas como representação do espaço político na Grécia antiga. O objetivo central é o de analisar em que medida o poder político - ou seu formato - interfere no disciplinamento do espaço, especialmente no que se refere à incorporação da ideologia tirânica nas grandes obras monumentais do Ocidente grego. Assim, os dados reunidos acerca da monumentalização do espaço primordialmente de Atenas, na Península Balcânica, e de Siracusa, na Sicília, entre os séculos VI e IV a.C., nos servirão para delimitar um quadro comparativo entre as diferentes formas de organização política e social e o planejamento urbano dessas poleis, de modo a elucidar a chamada paisagem do poder. Em tempo, dados de outras poleis como as de Metaponto, Camarina, Himera, Tasos e Cirene serão incorporados ao conjunto estudado de sorte a dar maior densidade às conclusões esperadas. Para tanto, far-se-á uso de referências metodológicas pertencentes à Arqueologia da Paisagem e critérios inspirados na linha de pesquisa desenvolvida por Amos Rapoport que lida com a questão da especialização do espaço como marca de \"complexificação\" das sociedades. / This research aims to examining the consolidation of urban and architectural forms as a representation of Greek political space. The central goal is analyze how political power - or its format - interferes in the disciplining of space, especially with regard to the incorporation of tyrannical ideology in large monumental buildings of the Greek West. Thus, the data gathered about the monumentalization primarily of two Greek cities (Athens and Syracuse), between 6th and 4th centuries BC, serve to delimit a comparative analyse between different forms of political organization and social and urban planning, in order to elucidate the landscape of power. In time, data from other poleis as Metaponto, Kamarina, Himera, Tasos and Cyrene will be incorporated to give more density to the expected conclusions. For that, use will be made of the methodology pertaining to the Landscape Archaeology and criteria inspired by the line of research developed by Amos Rapoport dealing with the issue of specialization of space as a feature of complex societies.

As últimas décadas têm testemunhado contínuos debates acerca dos papéis que os santuários desempenhavam para a formação e desenvolvimento das pólis e das comunidades gregas em geral. As políticas de posicionamento dos santuários, questão esta vinculada com as motivações e interesses para uma dada divindade ser cultuada em determinado local, têm sido objetos de várias discussões. Assim, selecionamos um grupo de santuários dedicados a Hera (chamados Heraia/ sing. Heraion), de modo a analisá-los enquanto contextualizados nas respectivas comunidades a que cada um pertencia, dentro de um recorte cronológico que vai do séc. VIII ao séc. V. Os Heraia em questão situam-se em Samos, Corinto (Peracora), Argos, Metaponto, Crotona, Poseidônia e Selinonte. Para a condução da pesquisa, focalizamos as funções dos santuários de Hera e as esferas de atuação da deusa em relação às pólis pertinentes. Igualmente, consideramos os aspectos espaciais dos Heraia e das pólis. Enfim, procedemos à comparação com base em alguns critérios gerais que escolhemos. Valemo-nos de uma ampla variedade de documentação, sobretudo arqueológica, não desconsiderando, entretanto, as contribuições que os textos antigos puderam trazer. O estudo dos Heraia que realizamos permitiu que constatássemos, a partir de casos específicos, a multiplicidade de funções e papéis dos santuários no mundo grego. Enfim, nossa pesquisa contribuiu para entender o culto de uma divindade como fenômeno histórico engastado em práticas sociais. / The past decades have witnessed ongoing debates on the roles Greek sanctuaries exerted on the formation and development of the polis and the Greek communities in general. Sanctuary placement policies- an issue that is also related to the motivations and interests backing the location of the cult to a given deity- are also themes that have drawn the attention of several scholars. Thus we picked a group of sanctuaries dedicated to Hera (called Heraia/ sing. Heraion), so as to analise them as contextualised and embedded in their respective communities to which they belonged, within a period that goes from the VIII century up to the V century. The Heraia in question were located in Samos, Corynth (Perachora), Argos, Metaponto, Croton, Poseidonia and Selinonte. In order to carry out this research, we focused on the functions of Hera´s sanctuaries as well as on the the actuation spheres of this goddess as far as the polis are concerned. Likewise, we payed due regard for the spatial aspects of the Heraia. Finally, we proceeded to a comparison according to some criteria we selected. We made use of a broad range of documentation, especially archaeological sources, also considering the contributions the ancient texts could make. The study of the sanctuaries of Hera we conducted enabled us to notice the multiplicity of functions and roles of sanctuaries across the Greek world. Therefore, our research contributed to the understanding of the cult of a Greek deity as a historical phenomenon embedded in social practices.

Esta pesquisa tem como objetivo analisar o papel dos governos tirânicos siracusanos na reestruturação urbanística desta cidade, fundada pelos gregos em meados do século VII a.C. Para tanto, vamos explorar em fontes escritas autores que relatam aspectos importantes da Sicília, são eles : Diodoro Sículo, principal referência para Siracusa, Heródoto, Tucídides, Estrabão, Cícero, Políbio, Píndaro e Pausânias. Trabalhamos com o levantamento dos dados arqueológicos nas áreas importantes da pólis (ásty e khóra), bem como nas suas sub-colônias, com a finalidade de compreender o seu espaço urbano, seu dinamismo de expansão desde a fundação até o século V a.C e sua monumentalidade. O confronto entre o documento escrito e o documento material, metodologia do trabalho, será a base para que compreendamos melhor as relações políticas, sociais, econômicas e espaciais. Os remanejamentos compulsórios de populações promovidos pelos tiranos são analisados no contexto das mudanças observadas no espaço da pólis siracusana. / This research has the objective to analyse the influence of the tyrannical governments of Syracuse in the urbanistic restructuration of this city, founded by Greeks in the middle of VII century B.C. For so, we are going to explore the written sources for writers who tells important aspects of Sicily. They are: Diodoro Sículo, first reference for Siracuse, Heródoto, Tucídides, Estrabão, Cícero, Políbio, Píndaro and Pausânias. We\'ve been working with the archeological data at the very important areas in the \"polis\" (ásty and khora), and the sub-colonies, with the objective of understanding the urban space, its dynamism of expansion since the foundation until the V century B.C. and its monumentality. The confrontation between the written and the material source, methodology of work, will be the base for better understanding the political, social, economic and spacial relations. The compulsory populational reallocations made by the tyrants are analysed in the context of the changes observed at the syracusean \"polis\".

Esta pesquisa tem como objetivo analisar o desenvolvimento urbanístico de Selinonte desde a implantação do assentamento colonial em meados do século VII a.C. na costa ocidental da Sicília até o final do século VI a.C. focalizando especialmente a especialização dos espaços que compõem a khóra e a ásty desta pólis. Interessa-nos sobretudo compreender os mecanismos de apropriação de territórios e estratégias de reivindicação de soberania de áreas conquistadas mediante projeção de uma paisagem de poder. As mudanças na inscrição de espaços sagrados da paisagem, a definição das áreas de habitação e necrópoles e por fim o traçado da malha urbana são os dados materiais fundamentais desta pesquisa. Posteriormente opera-se uma analise que contrasta elementos da urbanística das pólis Mégara Hibléia e Mégara Nisea, tidas como cidades-mãe de Selinonte a fim de compreender possíveis replicações de paisagem urbana e respectiva importância para o desenvolvimento da pólis colonial. / This research aims to analyze the urban development of Selinus in a period that goes from the mid-7th Century BC, with the beginning of the colonial settlement on the Western coast of Sicily, until the end of the 6th Century BC, focusing the specialization of the spaces that compound the khóra and the ásty of this polis. Our main intention is to understand the mechanisms of appropriation of territories as well as the strategies of sovereignty claim in conquered areas through the projection of a landscape of power. The changes on the inscription of sacred spaces, the urban landscape and the definition of inhabitation and necropolis areas are the fundamental material data of this research. Thereafter, we follow with a contrastive analyses of the poleis Megara Hyblaea and Megara Nisaea, seen as mother-cities of Selinunte, in order to understand possible replications of the urban landscape and its respective importance to the development of the colonial polis.

Studiens syfte var att undersöka polisers upplevelse över hur de lär sig att hantera stressfyllda situationer med utgångspunkt i det formella och informella lärandet. Utifrån syftet formulerades följande frågeställningar: Hur upplever poliser att de förbereds för dessa stressfyllda situationer under sin utbildning? Hur lär de sig hantera dessa stressfyllda situationer när de sedan börjar tjänstgöra som poliser och vilken roll spelar här det informella lärandet? Vilken form av lärande upplever poliserna har störst inverkan på hur de i praktiken kan handskas med de stressfyllda situationerna? Hur visar det sig? För att besvara frågeställningarna genomfördes 7 stycken semistrukturerade intervjuer med poliser som jobbar med stressfyllda situationer. Empirin tolkades och analyserades med hjälp av Wengers (1998) teori om praktikgemenskaper. Resultatet visade att poliserna upplever att den formella utbildningen förbereder dem inför stressfyllda situationer genom både praktiska och teoretiska moment. Det teoretiska har gett poliserna ett grundläggande tankesätt att luta sig tillbaka mot och det praktiska har förberett dem rent fysiskt genom att de kan använda sig av olika metoder och tekniker i stressfyllda situationer. Resultatet visade vidare att ett informellt lärande sker via samtal och reflektion med kollegor. Genom att fråga en kollega om hjälp kan polisen hantera stressfyllda situationer. Genom reflektion tillsammans med kollegor kan också ett lärande kring hur man hanterar situationer uppstå. Resultatet visade att erfarenhet (en form av informellt lärande) av andra situationer är viktigt för att poliserna ska kunna tolka situationen rätt men också för att välja ett passande agerande. Resultatet visade att den formella utbildningen är viktigare i början av poliskarriären men att det informella lärandet sedan tar mer plats. Brister i den formella utbildningen vad gäller hanterandet av stressfyllda situationer leder till att det informella lärandet tar mer utrymme i polisens dagliga arbete och upplevs som det viktigaste för att hantera stressfyllda situationer.

RESUMO Nossa tese, intitulada “Aristófanes e Platão: por uma pólis mais justa”, consiste no estudo da comédia de Aristófanes, que é a expressão legítima da cidade democrática da Grécia clássica, confrontada com a República de Platão, considerada a maior obra de filosofia política de todos os tempos. Tal exercício de comparação deve aprimorar o entendimento da comédia de Aristófanes, e mesmo da filosofia de Platão. Pois os dois autores ora estudados foram grandes pensadores gregos, que fizeram a leitura crítica da literatura que herdaram: a da Grécia clássica. Platão, sendo posterior a Aristófanes, também foi leitor crítico de sua obra. A introdução apresenta uma sinopse do estudo que se vem fazendo sobre as semelhanças formais e de temas existentes nas obras de Aristófanes e Platão, de onde já selecionamos dados interpretativos para o nosso estudo. Em seguida, explicamos o método que aplicaremos para a nossa investigação. São onze capítulos, cada um referente a uma das onze peças que nos restaram de Aristófanes. Neles, primeiro fazemos a interpretação da obra, segundo a leitura que dela fazemos, confrontando-a com a elaboração da cidade ideal de Platão na República. / RÉSUMÉ Notre thèse, intitulée “Aristophane et Platon: la justice dans la polis”, porte sur l’étude de la comédie d’Aristophane, qui est l’expression légitime de la ville démocratique de la Grèce classique, confrontée avec la République de Platon, considérée comme la plus grande oeuvre de philosophie de tous les temps. Tel exercice de comparaison doit perfectionner la compréhension de la comédie d’Aristophane, et même de la philosophie de Platon; car, les deux auteurs étudiés ont été grands penseurs grecs, qui ont fait la lecture critique de la littérature qu’ils ont héritée: la littérature de Grèce classique. Platon, postérieur à Aristophane, a été aussi lecteur critique de son oeuvre. L’introduction présente un sinopsis de l’étude qui est realisé sur les ressemblances formales et de thèmes presentes dans les oeuvres d’Aristophane et de Platon, d’où nous avons déjà choisi des données interpretatives à notre étude. Ensuite, nous expliquons la méthode qui sera appliqué à notre recherche. Ce sont onze chapitres; chacun se réfère à une des onze scènes que nous a léguées Aristophane. Dans ce chapitres, d’abord, nous faisons l’interprétation de l’oeuvre, selon la notre lecture, et nous la confrontons avec l’élaboration de la ville ideále de Platon dans la République.

This thesis is concerned with the idea of the rise of the moral political economy. Whilst Aristotle did not invent the word 'economics' he came closer than many think. This thesis is an exploration in the field of the history of ideas. It views the origins of distant economic-like thinking as having a moral and political bases of existence. / PhD Doctorate

<p>Rågsved ligger i Söderort tillhörande Stockholms kommun och har en population på ca 10 000 invånare där hälften utgörs av utrikes födda och området har en hög segregation. För att kunna skapa ett lugnare och tryggare Rågsved har det öppnats ett litet poliskontor och ett fåtal poliser ska i första hand försöka komma i god kontakt med de som bor i området, främst med ungdomarna som bor och går i skolan i Rågsved. Vidare samverkar de med skola och andra myndigheter i Rågsved för att förbättra den problematiska situationen. Således är syftet med denna studie att undersöka hur ungdomar boendes och studerandes i Rågsved förhåller sig till det nya poliskontoret och vad den ökade polisära närvaron har inneburit för ungdomar som går i Rågsvedsskolan. För att kunna besvara frågeställningen utförs semistrukturerade intervjuer med 11 killar som studerar vid Rågsvedsskolan. Den teoretiska bakgrunden för studien är Beckers och Goldbergs stämplingsteorier som kortfattat går ut på att avvikelse är något som definieras av samhället på ett sådant sätt att sociala grupper skapar avvikelse genom att upprätta de regler vars överträdelse utgör avvikelsen och sedan tillämpa dessa regler på vissa personer och beteckna dem som utanförstående.  Processen är själva stämplingen med upprepade negativa reaktioner från signifikanta andra som sammantaget leder till en omdefinierad självbild hos personen som blir än mer negativ än vad den dittills varit. Således orsakas inte brottslighet av sociala förhållanden utan definieras av dessa. Teorierna används senare i studien för att lyfta fram hur stor stämplingseffekt polisen har på ungdomar i Rågsved och om denna, ifall att den existerar, är märkbar hos de elever som har intervjuats. I resultat- och analysdelen framkommer att poliskontoret i Rågsved delvis skapar en trygghetskänsla för många i området, men att vissa av ungdomarna känner sig utpekade att leva i ett problematiskt område. Det påvisas att polisen egentligen bara är en del av ett system av stämpling där även media har en stor roll i ungdomarnas självbild. Några anspråkslösa förslag från min sida är att lyfta fram elevers goda sidor istället för att påtala de negativa, införliva föräldrarna mer i ungdomarnas skolgång samt öka skolpersonalen auktoritet genom ett minskande av polisiär inblandning i de fall personal kan lösa situationer som inte är av grov kriminell karaktär. Framtida forskning borde fokusera på media och polisens roll i denna spiral och även väva in skolans sätt att arbeta.</p>