<p>Denne avhandlinga handler om hvordan meieribedrifter arbeider med nyskaping. De fleste norske meieribedrifter er en del av meierisamvirket, Tine, som karakteriseres ved å ha en hierarkisk organisasjonsstruktur og en standardisert industriell produksjon. For å forstå mer om nyskaping – eller innovasjon – i en bransje trengs mer enn kunnskap om bedriftenes indre forhold. Det er nødvendig å studere relasjoner og produkter i hele produksjonskjeden fra bonde til forbruker for å forstå endringer i meieribransjen. Ut fra dette er fire problemstillinger drøftet i avhandlinga:</p><p>1. Hvordan blir nyskaping organisert i meieribedrifter som er integrert i større innovasjonssystemer?</p><p>2. Hvordan påvirker lokale forhold nyskapingsprosesser i meieribedrifter?</p><p>3. Hvordan blir ulike kvaliteter innvevd i nye produkter fra meieribedrifter som arbeider med nyskaping?</p><p>4. Hvordan påvirkes nyskaping i meieribedrifter av øvrige ledd i verdikjeden for melk?</p><p>Det er ofte ei lang rekke aktører som deltar i nyskapingsprosesser, og det er mange aktiviteter og handlinger som skal koordineres. Dette innebærer ofte ei brytning med gammel praksis, det vil si med etablerte konvensjoner og legitimeringsregimer. Nye handlinger som utvikles til en ny praksis må legitimeres i nye konvensjoner. Det innebærer ikke nødvendigvis et totalt brudd med etablerte konvensjoner eller et brudd med alle konvensjoner, men snarere må det oppnås kompromisser. Flere av eksempelbedriftene som er studert, arbeidet med mer radikale skifter, eller i det minste ”motstrøms” i forhold til de dominerende strategiene i bransjen. Slikt arbeid skaper også større potensial for konfrontasjoner og byr derfor på store utfordringer med å finne kompromisser. Den nye kompromisspraksisen må aksepteres for at det skal oppnås framdrift i arbeidet. Analysen viser at evnen til å bryte med noen av de etablerte konvensjonene er viktig. Slike evner blir en form for agenter for å endre organisasjonen. Hvem disse agentene er og måten de fungerer på, kan imidlertid være forskjellig. Både personifiserte entreprenører i bedriften og sterke relasjoner utenfor bedriften kan være slike brytningsagenter. Det er derfor viktig å betrakte organisasjoner som åpne systemer. En organisasjon som behersker flere sett av konvensjoner og regimer, og som er fleksibel både i forhold til konfrontasjoner og til å finne nye kompromisser mellom regimene, vil ha lettere for å endre seg og dermed ha et større nyskapingspotensial. Dette er i stor grad tause prosesser og vanskelig å planlegge.</p><p>De lokale omgivelsene og relasjonene er ikke nødvendigvis viktige for bedriftens nyskapingsevne. Den territorielle utstrekninga av bedriftens relasjoner er ulik fra bedrift til bedrift, og relasjonene er viktige på ulike måter. Bedriftsspesifikke innovasjonsnett inneholder relasjoner som strekker seg over store distanser med varierende grad av tetthet eller nærhet. Bedriftene kan gjennom sine innovasjonsnett dermed inngå i flere produksjons- og innovasjonssystemer. Det betyr at systemene både er lokale og samtidig arena for agering over distanse. På mange måter kan meieribedrifter betraktes som ”isolerte øyer” i lokalsamfunnet, men samtidig er det gode eksempler på at lokale relasjoner – samarbeid mellom bedrift og lokalsamfunn – har vært avgjørende for nyskapinga.</p><p>En ost, som andre produkter, må forstås gjennom et sett av likeverdige kvaliteter, eller karakteristikker, som ikke rangeres innbyrdes. Det betyr for eksempel at en osts materielle innhold, dens smak og lukt, dens innpakning, historiske opprinnelse og markedsføring, alle er kvaliteter ved osten. I avhandlinga presenteres og drøftes en modell med ulike forståelsesmodus av utforma matkvaliteter (modes of designed qualities). Disse forståelsene konstrueres i relasjonene mellom produsenter og forbrukere.</p><p>Verdikjeden for melk preges både av strategisk maktutøvelse og uintenderte effekter av makt. Over tid er det utviklet en dominerende praksis for hvordan produksjon, distribusjon, produktutforming og markedsføring skal foregå. Denne dominansen preges av en standardisert masseproduksjon. Industrialiseringa i meierisamvirket la grunnlaget for dette, mens dagligvarekjedene har overtatt som pådrivere. Gjennom kjededannelsen på 1980- og 1990-tallet, har dagligvarehandelen klart å komme i en posisjon hvor de fungerer som dørvoktere til forbrukerne og er i stand til å strukturere næringsmiddelindustrien.</p><p>I sum betyr dette at den nyskapende meieribedriften er helt avhengig av de andre leddene i verdikjeden. Dette gjelder ikke bare for få å produktene ut til forbruker, men også på hvilken måte dette skal skje og hvilke kvaliteter ved produktene som skal framheves eller utvikles. Meieribransjen domineres av samvirkeselskapet Tine, men også innenfor en tilsynelatende ensartet organisasjon som Tine er det variasjon. I avhandlinga er bedrifter som bidrar til variasjon i fokus.</p><p>I avhandlinga legges det sterk vekt på aktører, handling og endring i og mellom organisasjoner, med andre ord: prosesser. Det er klare forbindelser til fagfeltet økonomisk geografi, sjøl om det trekkes veksler på flere samfunnsvitenskapelige fagfelt og slik sett gir avhandlinga et tverrfaglig preg. Vektlegginga av prosess og institusjonell tilnærming taler for en viss nærhet til evolusjonær økonomi.</p><p>De fire problemstillingene er brede i en forskningsmessig forstand, sjøl om det er foretatt avgrensinger innen hver problemstilling. Bredden begrunnes i behovet for ei helhetlig tilnærming til nyskaping. Det er ikke mulig å forstå nyskaping ut fra bare ett isolert perspektiv eller svært avgrenset spørsmål. I avhandlinga er det anvendt tre teoretiske perspektiver som utfyller hverandre for å gi et slikt helhetlig bilde: teori om innovasjonssystemer, teori om kunnskapsproduksjon i organisasjoner og konvensjonsteori. Konvensjonsteori, som har røtter i fransk økonomisk sosiologi, er orientert mot praksis, eller snarere ulike praksiser. Kollektiv handling og endring er ofte knyttet til møter mellom ulike praksiser, og dette er relevant i forhold til endring i organisasjoner, nettverk og systemer. Videre inkluderer konvensjonsteori like gjerne materielle ting eller natur som aktører, i tillegg til mennesker som individer eller i grupper. Dette er nødvendig når et produkt som melk inngår i nyskapingsarbeidet.</p><p>Med sitt prosess- og aktørorienterte perspektiv er avhandlinga et bidrag i en generell, teoretisk debatt om innovasjon og innovasjonssystemer. Det argumenteres for at meieribransjen, en bransje som vanligvis ikke blir framhevet i tilknytning til innovasjon, er relevant i forhold til denne teoretiske debatten. Analysen har overføringsverdi til bedrifter mer generelt, samt til landbrukssektoren ut fra at organiseringa av meieribransjen har store likhetstrekk med andre verdikjeder og bransjer som er landbruksbaserte. Overføringsverdi til bedrifter gjelder særlig bransjer hvor ”motstrømsbedrifter” arbeider med former for nyskaping som er marginale eller nærmest avvikende i forhold til de dominerende bedriftene i en bransje. Det er for eksempel relevant for bedrifter som inngår i større konsern eller strukturer som preges av industriell masseproduksjon organisert på en hierarkisk måte.</p><p>I avhandlinga er det anvendt flere metoder for å belyse samme spørsmål. Metodetriangulering er gjennomført på to nivå. For det første er eksempelstudier kombinert med kvantitative undersøkelser for å få ei bredere belysning av problemstillingene. For det andre er deltakende observasjon, feltsamtaler, intervjuer og dokumentanalyser kombinert i gjennomføring av eksempelstudiene. Det viktigste datagrunnlaget er hentet fra eksempelstudier av fire meieribedrifter (tre i Norge og en i Wales), intervjuer av nøkkelinformanter i verdikjeden for melk, en spørreundersøkelse blant ledere av meieribedrifter og en forbrukerundersøkelse.</p> / <p>This doctoral thesis investigates how dairy firms work with innovation. Most Norwegian dairy firms belong to the farmer-owned co-operative, Tine, which has a hierarchical organisational structure with standardised industrial production. To understand innovation in a business sector, we need more than knowledge about internal conditions in firms. It is necessary to study relations and products throughout the supply chain from farmer to consumer to understand changes in the dairy sector. From this point of departure, four research questions are explored and discussed in this thesis:</p><p>1. How is innovation organised in dairy firms which are integrated in large innovation systems?</p><p>2. How do local conditions influence processes of innovation in dairy firms?</p><p>3. How are different qualities embedded into new products from innovative dairy firms?</p><p>4. How do other actors in the supply chain for milk influence innovation in dairy firms?</p><p>Usually, a wide variety of actors participates in processes of innovation, and many activities and actions must be coordinated. This often entails a confrontation with old practice, i.e. with established conventions and modes of justice (‘orders of worth’ and ‘worlds’). New actions that develop into new practice must be justified in new conventions. This does not necessarily entail a complete break with old conventions, or a break with all old conventions, but rather a need for compromises. Several of the firms that have been studied worked with radical changes or at least with ‘reverse flow’ compared to the dominant strategies in the dairy sector. This kind of work creates greater potential for confrontations; to develop compromises is important but difficult. Accepting a new practice of compromises is essential to progress in work on innovation. The analysis in this thesis shows that capabilities to breach established conventions are crucial. These capabilities serve as agents to change organisations. Who these agents are and how they work may vary. Both personified entrepreneurs in the firm and strong relations outside the firm may be convention-breaking agents. Hence, it is important to consider organisations as open systems. An organisation that masters several sets of conventions and modes, and is flexible in relation both to confrontations and to finding new compromises between different modes of justice, will be more capable of changing and thus have greater potential for innovation. However, these are often tacit processes which are difficult to plan strategically.</p><p>Local surroundings and local relations are not necessarily important for the firm’s capacity for innovation. The territorial extent of the firm’s relations differs from firm to firm, and relations are important in different ways. A firm-specific network of innovation includes relations extending over long distances with various degrees of density or proximity. Through their network of innovation, firms may be involved in several systems of production and innovation. This means systems function both locally and as arenas for acting at a distance. In many cases, dairy firms can be considered as ‘isolated islands’ in the local community. However, there are good examples of how local relations, i.e. co-operation between the firm and the local community, have been crucial to innovation.</p><p>A cheese, like other products, must be interpreted through a set of qualities or characteristics that are not ranked against each other but are considered as a whole. The composition of a cheese as well as its taste, odour, packing, origin, and marketing are all examples of its qualities. In the thesis, a model of modes of designed qualities of food is presented and discussed. These modes are constructed in relations between producers and consumers.</p><p>Within the value chain for milk, both strategic power and unintended effects of power are found. Over time a dominant practice is developed, prescribing methods of production, distribution, design, and marketing. This practice is characterised by standardised mass production. The foundation for this development was created when dairy co-operatives were industrialised, while retailer groups have taken over as driving forces. Through the formation of chains in the 1980-90s, retailers have manoeuvred into a position where they are doorkeepers to the consumer market and can structure the food industry.</p><p>All in all, the innovative dairy firm is totally dependent on other actors in the value chain. This applies not only to the distribution of products to consumers, but also to methods, strategies, and qualities to be emphasised or developed. The Tine co-operative dominates the Norwegian dairy sector. However, there is wide variation even within a seemingly homogeneous organisation such as Tine. This thesis focuses on the firms that contribute to this variation.</p><p>Actors, action, and change – or processes – within or between organisations are emphasised in this thesis. Obvious relations to economic geography can be found, although the thesis draws on several other disciplines in the social sciences as well. The emphasis on process and the institutional approach indicates some common ground with evolutionary economics.</p><p>The four research questions raised in this thesis are broad, even if delimitations apply within each question. The main argument for this broad research approach is the need for a holistic perspective on innovation. It is not possible to understand innovation from an isolated perspective or with very narrow questions. In the thesis, three main theoretical approaches are applied: Theory on innovation systems, theory on knowledge creation in organisations, and convention theory. They are complementary theories that together provide a more holistic view. Convention theory, with roots in French economic sociology, is oriented towards practice, or rather towards a variety of practices. Collective action and change are often related to intersections between different practices, and this is relevant in relation to change in organisations, networks, and systems. Further, convention theory includes material things and nature as actors, in addition to individuals or groups of humans. This is important when a product such as milk is involved in innovation.</p><p>Through a perspective on processes and actors, the thesis contributes to a general theoretical debate on innovation and systems of innovation. The dairy sector is seldom emphasised in research on innovation. However, in this thesis it is argued that this sector is relevant in this theoretical debate. The analysis is of value both in relation to firms in general and to agri-food sectors in general, because the organisational set-up in the dairy sector is very similar to other agri-food sectors. Insights from this analysis can be transferred to firms in general, especially in sectors where ‘reverse flow firms’ work on marginal kinds of innovation or diverge from the dominant firms in the sector. This may be the case for firms within larger groups of companies or structures characterised by industrial mass production organised in a hierarchical way.</p><p>Several methods are applied to shed light on the research questions in this thesis. Method triangulation is carried out on two levels. First, case studies are combined with quantitative surveys to achieve a broader and general insight into the research questions. Second, participant observation, field conversations, interviews, and document analysis are combined in case studies. The most important empirical material has been derived from case studies of four dairy firms (three in Norway and one in Wales), interviews of key informants from the value chain of milk, a survey carried out among managers of dairy firms, and a consumer survey.</p>

<p>Studien grundar sig i hållbar utveckling anpassat på ett samhälle i form av Dubai. Den behandlar den hållbara utvecklingen och problematiserar Dubai som ett hållbart koncept. Den framhåller olika delar i ett samhälle som är viktiga att ta hänsyn till. Dessa områden redovisas och diskuteras kring. Det kritiska tänkandet är huvudtanken i studien, där det handlar om att kritisera och söka förståelse i vad det kan finnas för brister i ett samhälle och vad dessa kan få för konsekvenser för framtiden. Det innebär att undersökningen granskar relevanta delar och avgränsar sig genom att inte djupgående undersöka de olika aspekterna i ett samhälle. Studien uppmuntrar läsaren att vara kritisk genom att beröra delar i samhället som är viktiga för att dra slutsatser om kapaciteten att tillgodose människans och naturens behov. Det vi ibland anser vara fint och bra genom att se det med ögat, kan vi få en tvistande uppfattning om när vi diskuterar dess hållbarhet.</p><p>Materialet i studien är i form av litteratur om Dubais historia, ekonomi, politik och natur. Dokumentärer, artiklar, nyhetsrapporteringar och böcker har införlivats i studien. Dessa litterära källor är enbart valda för att få en inblick i Dubai och dess kapacitet att uppfylla ett hållbart koncept. Således är litteraturen avgränsad för att inte allt för djupt undersöka de enskilda delarna i ett samhälle, utan det handlar om att se dess samspel sinsemellan.</p><p>Materialet sammanställs för att avgöra vilka delar som är relevanta, och dessa delar har kopplats till ett hållbart förhållningssätt, där de olika delarna kopplas till hållbar utveckling för att kritiskt kunna diskutera dess hållbarhet. Exempelvis diskuteras energiförbrukningen från ett hållbart perspektiv. Detta fungerar som studiens tillvägagångssätt. </p><p>Det som framgår i studien är att hållbar utveckling är i all synnerhet ett diskutabelt ämne i Dubai då det råder hög produktivitet, hög energi förbrukning, förtäring av miljö och påverkande faktorer för det sociala livet som kan leda till segregation. Allt för snabb planering kan skapa negativa konsekvenser för framtiden och Dubais koncept där moderniseringen speglar vardagen kan visa sig vara en bristande idé. Resurser uppmärksammas också som en viktig aspekt i Dubais fall där man innehar goda resurser. Det framgår också att hållbar utveckling som förhållningssätt anpassat på Dubai är mycket diskutabelt.         </p>

<p>Kuriska näset är en krumudde som delas av Litauen och Ryssland, området är en nationalpark och sedan år 2000 upptaget på UNESCOs världsarvslista över skyddsvärda natur- och kulturområden.</p><p>Syftet med det här arbetet är att kartlägga potentiella hot mot Kuriska näsets fortsatta existens. Undersökningen har baserats på teorier utifrån ett hållbart perspektiv för ett bevarande för framtiden, det har också studerats huruvida dessa teorier eftersträvas i Litauen respektive Ryssland. Med hållbar utveckling eftersträvas att inte tära på naturens resurser utan att se till att de finns kvar för framtiden. För att kunna kartlägga hoten har en jämförelse mellan Kuriska näset och Gotska sandön genomförts.</p><p>Naturen på Kuriska näset är varierande, stora skogsområden, öppna vidsträckta sandområden, sanddyner med eller utan vegetation är de mest förekommande landskapstyperna. Här återfinns också några av Europas högsta sanddyner. Fram till för fyrahundra år sedan var näset jämförelsevis oexploaterat av människan, sedan dess har påverkan skett i olika stor utsträckning. Under början av 1900-talet var de negativa effekterna så tydliga och påverkan så betydande att åtgärder måste vidtas för att bevara näsets befintliga utseende. För att förhindra slitage, sandflykt och onödig nötning av naturen bedrivs bevarande åtgärder i olika modeller. Det har planterats sandbindande vegetation så som strandrör mm, spångar att gå på har lagts ut, det har byggts staket för att förhindra sandflykt och slitage, nätmönster och liknande för att förhindra sandflykt mm. På näset finns regleringar som förhindrar till viss del onödigt slitage av parken som i form av tältning eller andra aktiviteter och evenemang. Båtförbindelsen är en reglering som bidrar till att nationalparken kan begränsa antalet besökare, till vad de anser är rimligt.</p><p>Potentiella hot som föreligger Kuriska näset kan vara oljeutvinning i Östersjön, utsläpp av miljögifter, näringsämnen och liknande, bristande avfallshantering, kunskapsbrist eller bristande intresse, luftföroreningar, slitage från exploatering och en oreglerad turism samt regionens politiska och ekonomiska situation.</p><p>En parkadministration återfinns på båda sidor av näset, dessa har till uppgift att förvalta nationalparken. De arbetar bland annat med att bevara det kulturella och naturliga arvet av näset, kontrollera den ekonomiska och urbana utvecklingen, bedriva vetenskaplig forskning, arrangerar undervisning om hur man bäst bibehåller näset, utveckla hållbar rekreation mm. Den litauiska administrationen anser att det är viktigt att utveckla registrering av besöksantalet, för att vid behov kunna reglera antalet turister. De tycker också att det är av vikt att utveckla samarbetet med utbildningsinstitutioner för vidare utveckling av nationalparken. I dag finns det endast planer angående hur turismen ska utvecklas. Ryssland och Litauen stiftade under 2005 en överenskommelse gällande näsets skötsel för en hållbar utveckling. Förhoppningsvis är detta en början till ett långsiktigt samarbete mellan länderna, ett bra komplement till samverkan med bland annat Baltic 21 och HELCOM.</p>

<p>Syftet med arbetet är tredelat. Inledningsvis är syftet att ta reda på hur SO-lärare för grund¬skolans senare år utbildas. Andra delen gäller hur rektorer resonerar kring anställningen av SO-lärare. Tredje och sista biten är att se hur lärare bedriver SO-undervisning.</p><p>För att få svar på mina funderingar har jag använt mig av litteratur som bland annat studerar lärares utbildningsnivå och ämnen jämfört med vilken nivå och vilka ämnen de undervisar i. Andra rapporter studerar hur undervisningen går till och om undervisningen är integrerad eller inte. Intervjuer med lärare och rektorer har hjälpt till att svara på mina funderingar.</p><p>Som nyutexaminerad lärare har man antingen två eller tre ämnen i sin utbildning, men man kan få en SO-tjänst ändå. Detta trots att rektorer till störst del verkar vilja ha lärare med ut¬bildning i alla fyra delämnen. Av de lärare som jobbar som SO-lärare på grundskolans senare år har mellan 60 och 70 % både lärarutbildning för nivån och utbildning i de ämnen de under¬visar i. Det är vanligast att man har ett traditionellt upplägg på sin undervisning, vilket medför att man är ensam lärare i klassen och att undervisningen i stort styrs av läroboken.</p><p>SO består av fyra delämnen: geografi, historia, religion och samhällskunskap. Ungefär en tredjedel av lärarna undervisar helt integrerat, ytterligare en tredjedel undervisar i ämnena helt uppdelade och återstående tredjedel har en blandning av dem. Vilken uppdelning man har speglas inte helt säkert av vilken typ av betyg man sätter. Blockbetygen kan dock vara att föredra när man jobbar integrerat då allt är sammanbakat, medan att sätta fyra betyg under¬lättar för att det är enklare att se om eleven har uppnått målen.</p>

<p>Syftet med denna undersökning var att genom aktionsforskning undersöka hur elever i en geografiklass lärde sig om hållbar utveckling genom att arbeta med projektet "Hållbar stad". Jag använde mig av sociokulturell teori då jag planerade projektet och analyserade resultaten. Jag ville undersöka och analysera hur effektiva artefakterna och arbetssätten var. Genom självreflektion och samtal med min lokala lärarutbildare, LLU, kunde jag även analysera min egen insats och skapa en förståelse som kan hjälpa mig som lärare. Metoden jag använde mig av var aktionsforskning som realiserades med följande faser: planering, aktion, observation och reflektion som följde varandra. Aktionsfasen bestod av sex lektionstillfällen som genomfördes i en gymnasieklass i ämnet geografi. Observation och reflektion skedde från tre olika synpunkter: min egen, min handledares och eleverna som utvärderade momentet. Resultatet från aktionsstudien visade att eleverna fick fördjupade kunskaper om hållbar utveckling genom att arbeta med projektet och att de förstod sambanden mellan deras konstruerade stad och städer i verkligheten. Resultaten visade också att elevernas intresse och engagemang väcktes när de rent praktiskt fick arbeta med projektet. Slutsatsen man kunde dra av resultaten var att eleverna uppskattade praktiskt arbete och undersökande arbetsmetoder där de fick möjlighet att utmana sig själva och ta hjälp av varandra i grupp för att nå kunskap.</p>

No description available.

This thesis consists of three main parts. The first and most important part, in terms of effort and time spent, is devoted to the estimation of the importance of accessibility for production at the firm or plant level using three different econometric estimation approaches. The results could have implications for the calculation of "wider" economic benefits of transport infrastructure, stemming from agglomeration externalities (e.g., scale economies). There are both methodological and result-wise conclusions that can be drawn from this research: methodologically, first, using unbalanced firm-level data requires the use of proxy variables to account for (initial) firm-specific unobserved productivity effects, and non-random exit from the dataset. Second, there are unsolved theoretical problems when applying an essentially aggregate approach to productivity analysis on disaggregate data, viz., relating to the existence of aggregate production functions, and to the aggregation of productivity from a disaggregate level to a more aggregate level in a spatial framework. Result-wise, clear productivity differences are presented, when comparing firms in the same time period but in different locations with different accessibility. However, it is not possible in this dataset to detect increased productivity for representative firms stemming from the opening of the Öresund link. It is therefore discussed whether the reason for this result could be the inappropriateness of output measures in a competitive business environment, where a large portion of the benefits are gradually transferred to consumers and thus remain unmeasured. Other, more comprehensive structural approaches to econometrics, including the demand side of the economy, are also recommended. The second part of the thesis treats an unjustly neglected area of transport research: the validation of transport demand models. These transport models are for example used to calculate the new traffic patterns and changes in accessibility from a transport infrastructure investment like the Öresund fixed link, around which most of this thesis orbits. The third and last part, written with two co-authors, deals with the "vulnerability" of the road network, in terms of effects on the travel time delays of the users when a link is disrupted. The calculated indices of importance and exposure could also be seen as extreme forms of accessibility, especially when there is no alternative route besides the one that is cut-off. / QC 20110513

Military base closures are often expected to lead to various negative consequences for cities and individuals who are affected. The aim of this essay is to study the effects of military closures at a municipal and individual level, in eleven Swedish municipalities. To carry out the investigation, empirical data has been gained through a database, which contains extensive socio-economic and geographical information about the individuals contained. The results of this study show that the effects at the municipal level do not seem to be as catastrophic as expected whether one looks at population trends, employment or the local economy. The result also shows that the effects of military closures in most cases seem to be less pronounced in municipalities located in regions/counties with good development, and  vice versa. Furthermore, urban size (number of inhabitants) seems to be of importance, where small towns are more affected than larger ones. The analysis at the individual level has been carried out by logistic regression analysis in which individuals with military background affected by the closures, are compared with a group of individuals on the same local labor market, who has not been affected by the closures. The study shows that individuals with military background performed better than the comparison group. The result applies whether one looks at different types of effects related to the labour market or effects related to health. Several things can alleviate the negative effects. One thing could be that the closure process stimulates local partnership, and those areas that were previously only available to military activities, often centrally located, open up and can be used for other activities. In the long run, it may imply new jobs and shifting from an economy that was in part dependent on government subsidies, to a more diversified local economy. / Forskarskolan i Geografi

Arjeplog in Norrbotten is an important winter testing site of vehicles and vehicle components for the international automobile industry. A considerable number of staff from the industry, the client companies, travel each winter to the small and peripheral Arjeplog in order to conduct tests. Thanks to this business, a number of local companies, service providers, which assist the incoming client companies with testing facilities and other services, have emerged in the area. Some actors want to develop this further and have initiated a collaboration with Luleå University of Technology and a few other regional stakeholders. An important motive for this cooperation is to increase the competitiveness of the region and by extension contribute to sustainable economic development. An important component in achieving this, is that the competence supply of engineers can be met, which is in focus in this study. This study describes the strategies which involved actors advocate to achieve regional development. The notions of triple helix and cluster development are mentioned by some actors as strategies to achieve this. Important factors when scrutinizing these strategies are how they are affected by the conditions which are common in a sparsely populated peripheral region. This is the purpose of this study and the analysis is carried out using the notion of proximity and its different dimensions, such as social, cognitive, organizational, institutional and geographical dimensions. The study suggests, in particular, that regional development would benefit from a communal inclusive vision, frequent meetings between the actors on site in the region as well as a regional coordinator, who would not interfere with the tasks of other actors but let each and every person do what they are best at.

Denne avhandlinga handler om hvordan meieribedrifter arbeider med nyskaping. De fleste norske meieribedrifter er en del av meierisamvirket, Tine, som karakteriseres ved å ha en hierarkisk organisasjonsstruktur og en standardisert industriell produksjon. For å forstå mer om nyskaping – eller innovasjon – i en bransje trengs mer enn kunnskap om bedriftenes indre forhold. Det er nødvendig å studere relasjoner og produkter i hele produksjonskjeden fra bonde til forbruker for å forstå endringer i meieribransjen. Ut fra dette er fire problemstillinger drøftet i avhandlinga: 1. Hvordan blir nyskaping organisert i meieribedrifter som er integrert i større innovasjonssystemer? 2. Hvordan påvirker lokale forhold nyskapingsprosesser i meieribedrifter? 3. Hvordan blir ulike kvaliteter innvevd i nye produkter fra meieribedrifter som arbeider med nyskaping? 4. Hvordan påvirkes nyskaping i meieribedrifter av øvrige ledd i verdikjeden for melk? Det er ofte ei lang rekke aktører som deltar i nyskapingsprosesser, og det er mange aktiviteter og handlinger som skal koordineres. Dette innebærer ofte ei brytning med gammel praksis, det vil si med etablerte konvensjoner og legitimeringsregimer. Nye handlinger som utvikles til en ny praksis må legitimeres i nye konvensjoner. Det innebærer ikke nødvendigvis et totalt brudd med etablerte konvensjoner eller et brudd med alle konvensjoner, men snarere må det oppnås kompromisser. Flere av eksempelbedriftene som er studert, arbeidet med mer radikale skifter, eller i det minste ”motstrøms” i forhold til de dominerende strategiene i bransjen. Slikt arbeid skaper også større potensial for konfrontasjoner og byr derfor på store utfordringer med å finne kompromisser. Den nye kompromisspraksisen må aksepteres for at det skal oppnås framdrift i arbeidet. Analysen viser at evnen til å bryte med noen av de etablerte konvensjonene er viktig. Slike evner blir en form for agenter for å endre organisasjonen. Hvem disse agentene er og måten de fungerer på, kan imidlertid være forskjellig. Både personifiserte entreprenører i bedriften og sterke relasjoner utenfor bedriften kan være slike brytningsagenter. Det er derfor viktig å betrakte organisasjoner som åpne systemer. En organisasjon som behersker flere sett av konvensjoner og regimer, og som er fleksibel både i forhold til konfrontasjoner og til å finne nye kompromisser mellom regimene, vil ha lettere for å endre seg og dermed ha et større nyskapingspotensial. Dette er i stor grad tause prosesser og vanskelig å planlegge. De lokale omgivelsene og relasjonene er ikke nødvendigvis viktige for bedriftens nyskapingsevne. Den territorielle utstrekninga av bedriftens relasjoner er ulik fra bedrift til bedrift, og relasjonene er viktige på ulike måter. Bedriftsspesifikke innovasjonsnett inneholder relasjoner som strekker seg over store distanser med varierende grad av tetthet eller nærhet. Bedriftene kan gjennom sine innovasjonsnett dermed inngå i flere produksjons- og innovasjonssystemer. Det betyr at systemene både er lokale og samtidig arena for agering over distanse. På mange måter kan meieribedrifter betraktes som ”isolerte øyer” i lokalsamfunnet, men samtidig er det gode eksempler på at lokale relasjoner – samarbeid mellom bedrift og lokalsamfunn – har vært avgjørende for nyskapinga. En ost, som andre produkter, må forstås gjennom et sett av likeverdige kvaliteter, eller karakteristikker, som ikke rangeres innbyrdes. Det betyr for eksempel at en osts materielle innhold, dens smak og lukt, dens innpakning, historiske opprinnelse og markedsføring, alle er kvaliteter ved osten. I avhandlinga presenteres og drøftes en modell med ulike forståelsesmodus av utforma matkvaliteter (modes of designed qualities). Disse forståelsene konstrueres i relasjonene mellom produsenter og forbrukere. Verdikjeden for melk preges både av strategisk maktutøvelse og uintenderte effekter av makt. Over tid er det utviklet en dominerende praksis for hvordan produksjon, distribusjon, produktutforming og markedsføring skal foregå. Denne dominansen preges av en standardisert masseproduksjon. Industrialiseringa i meierisamvirket la grunnlaget for dette, mens dagligvarekjedene har overtatt som pådrivere. Gjennom kjededannelsen på 1980- og 1990-tallet, har dagligvarehandelen klart å komme i en posisjon hvor de fungerer som dørvoktere til forbrukerne og er i stand til å strukturere næringsmiddelindustrien. I sum betyr dette at den nyskapende meieribedriften er helt avhengig av de andre leddene i verdikjeden. Dette gjelder ikke bare for få å produktene ut til forbruker, men også på hvilken måte dette skal skje og hvilke kvaliteter ved produktene som skal framheves eller utvikles. Meieribransjen domineres av samvirkeselskapet Tine, men også innenfor en tilsynelatende ensartet organisasjon som Tine er det variasjon. I avhandlinga er bedrifter som bidrar til variasjon i fokus. I avhandlinga legges det sterk vekt på aktører, handling og endring i og mellom organisasjoner, med andre ord: prosesser. Det er klare forbindelser til fagfeltet økonomisk geografi, sjøl om det trekkes veksler på flere samfunnsvitenskapelige fagfelt og slik sett gir avhandlinga et tverrfaglig preg. Vektlegginga av prosess og institusjonell tilnærming taler for en viss nærhet til evolusjonær økonomi. De fire problemstillingene er brede i en forskningsmessig forstand, sjøl om det er foretatt avgrensinger innen hver problemstilling. Bredden begrunnes i behovet for ei helhetlig tilnærming til nyskaping. Det er ikke mulig å forstå nyskaping ut fra bare ett isolert perspektiv eller svært avgrenset spørsmål. I avhandlinga er det anvendt tre teoretiske perspektiver som utfyller hverandre for å gi et slikt helhetlig bilde: teori om innovasjonssystemer, teori om kunnskapsproduksjon i organisasjoner og konvensjonsteori. Konvensjonsteori, som har røtter i fransk økonomisk sosiologi, er orientert mot praksis, eller snarere ulike praksiser. Kollektiv handling og endring er ofte knyttet til møter mellom ulike praksiser, og dette er relevant i forhold til endring i organisasjoner, nettverk og systemer. Videre inkluderer konvensjonsteori like gjerne materielle ting eller natur som aktører, i tillegg til mennesker som individer eller i grupper. Dette er nødvendig når et produkt som melk inngår i nyskapingsarbeidet. Med sitt prosess- og aktørorienterte perspektiv er avhandlinga et bidrag i en generell, teoretisk debatt om innovasjon og innovasjonssystemer. Det argumenteres for at meieribransjen, en bransje som vanligvis ikke blir framhevet i tilknytning til innovasjon, er relevant i forhold til denne teoretiske debatten. Analysen har overføringsverdi til bedrifter mer generelt, samt til landbrukssektoren ut fra at organiseringa av meieribransjen har store likhetstrekk med andre verdikjeder og bransjer som er landbruksbaserte. Overføringsverdi til bedrifter gjelder særlig bransjer hvor ”motstrømsbedrifter” arbeider med former for nyskaping som er marginale eller nærmest avvikende i forhold til de dominerende bedriftene i en bransje. Det er for eksempel relevant for bedrifter som inngår i større konsern eller strukturer som preges av industriell masseproduksjon organisert på en hierarkisk måte. I avhandlinga er det anvendt flere metoder for å belyse samme spørsmål. Metodetriangulering er gjennomført på to nivå. For det første er eksempelstudier kombinert med kvantitative undersøkelser for å få ei bredere belysning av problemstillingene. For det andre er deltakende observasjon, feltsamtaler, intervjuer og dokumentanalyser kombinert i gjennomføring av eksempelstudiene. Det viktigste datagrunnlaget er hentet fra eksempelstudier av fire meieribedrifter (tre i Norge og en i Wales), intervjuer av nøkkelinformanter i verdikjeden for melk, en spørreundersøkelse blant ledere av meieribedrifter og en forbrukerundersøkelse. / This doctoral thesis investigates how dairy firms work with innovation. Most Norwegian dairy firms belong to the farmer-owned co-operative, Tine, which has a hierarchical organisational structure with standardised industrial production. To understand innovation in a business sector, we need more than knowledge about internal conditions in firms. It is necessary to study relations and products throughout the supply chain from farmer to consumer to understand changes in the dairy sector. From this point of departure, four research questions are explored and discussed in this thesis: 1. How is innovation organised in dairy firms which are integrated in large innovation systems? 2. How do local conditions influence processes of innovation in dairy firms? 3. How are different qualities embedded into new products from innovative dairy firms? 4. How do other actors in the supply chain for milk influence innovation in dairy firms? Usually, a wide variety of actors participates in processes of innovation, and many activities and actions must be coordinated. This often entails a confrontation with old practice, i.e. with established conventions and modes of justice (‘orders of worth’ and ‘worlds’). New actions that develop into new practice must be justified in new conventions. This does not necessarily entail a complete break with old conventions, or a break with all old conventions, but rather a need for compromises. Several of the firms that have been studied worked with radical changes or at least with ‘reverse flow’ compared to the dominant strategies in the dairy sector. This kind of work creates greater potential for confrontations; to develop compromises is important but difficult. Accepting a new practice of compromises is essential to progress in work on innovation. The analysis in this thesis shows that capabilities to breach established conventions are crucial. These capabilities serve as agents to change organisations. Who these agents are and how they work may vary. Both personified entrepreneurs in the firm and strong relations outside the firm may be convention-breaking agents. Hence, it is important to consider organisations as open systems. An organisation that masters several sets of conventions and modes, and is flexible in relation both to confrontations and to finding new compromises between different modes of justice, will be more capable of changing and thus have greater potential for innovation. However, these are often tacit processes which are difficult to plan strategically. Local surroundings and local relations are not necessarily important for the firm’s capacity for innovation. The territorial extent of the firm’s relations differs from firm to firm, and relations are important in different ways. A firm-specific network of innovation includes relations extending over long distances with various degrees of density or proximity. Through their network of innovation, firms may be involved in several systems of production and innovation. This means systems function both locally and as arenas for acting at a distance. In many cases, dairy firms can be considered as ‘isolated islands’ in the local community. However, there are good examples of how local relations, i.e. co-operation between the firm and the local community, have been crucial to innovation. A cheese, like other products, must be interpreted through a set of qualities or characteristics that are not ranked against each other but are considered as a whole. The composition of a cheese as well as its taste, odour, packing, origin, and marketing are all examples of its qualities. In the thesis, a model of modes of designed qualities of food is presented and discussed. These modes are constructed in relations between producers and consumers. Within the value chain for milk, both strategic power and unintended effects of power are found. Over time a dominant practice is developed, prescribing methods of production, distribution, design, and marketing. This practice is characterised by standardised mass production. The foundation for this development was created when dairy co-operatives were industrialised, while retailer groups have taken over as driving forces. Through the formation of chains in the 1980-90s, retailers have manoeuvred into a position where they are doorkeepers to the consumer market and can structure the food industry. All in all, the innovative dairy firm is totally dependent on other actors in the value chain. This applies not only to the distribution of products to consumers, but also to methods, strategies, and qualities to be emphasised or developed. The Tine co-operative dominates the Norwegian dairy sector. However, there is wide variation even within a seemingly homogeneous organisation such as Tine. This thesis focuses on the firms that contribute to this variation. Actors, action, and change – or processes – within or between organisations are emphasised in this thesis. Obvious relations to economic geography can be found, although the thesis draws on several other disciplines in the social sciences as well. The emphasis on process and the institutional approach indicates some common ground with evolutionary economics. The four research questions raised in this thesis are broad, even if delimitations apply within each question. The main argument for this broad research approach is the need for a holistic perspective on innovation. It is not possible to understand innovation from an isolated perspective or with very narrow questions. In the thesis, three main theoretical approaches are applied: Theory on innovation systems, theory on knowledge creation in organisations, and convention theory. They are complementary theories that together provide a more holistic view. Convention theory, with roots in French economic sociology, is oriented towards practice, or rather towards a variety of practices. Collective action and change are often related to intersections between different practices, and this is relevant in relation to change in organisations, networks, and systems. Further, convention theory includes material things and nature as actors, in addition to individuals or groups of humans. This is important when a product such as milk is involved in innovation. Through a perspective on processes and actors, the thesis contributes to a general theoretical debate on innovation and systems of innovation. The dairy sector is seldom emphasised in research on innovation. However, in this thesis it is argued that this sector is relevant in this theoretical debate. The analysis is of value both in relation to firms in general and to agri-food sectors in general, because the organisational set-up in the dairy sector is very similar to other agri-food sectors. Insights from this analysis can be transferred to firms in general, especially in sectors where ‘reverse flow firms’ work on marginal kinds of innovation or diverge from the dominant firms in the sector. This may be the case for firms within larger groups of companies or structures characterised by industrial mass production organised in a hierarchical way. Several methods are applied to shed light on the research questions in this thesis. Method triangulation is carried out on two levels. First, case studies are combined with quantitative surveys to achieve a broader and general insight into the research questions. Second, participant observation, field conversations, interviews, and document analysis are combined in case studies. The most important empirical material has been derived from case studies of four dairy firms (three in Norway and one in Wales), interviews of key informants from the value chain of milk, a survey carried out among managers of dairy firms, and a consumer survey.