No description available.

The master thesis discusses the novel Spas by Ivan Matoušek published in 2001. The description of the structure and narrative time of the novel is followed by a characterization of the ironic self-conscious narrator and his relationship to the fictional world and the main character. The interpretation is partly inspired by a theoretical paper on irony by Vladimir Jankélévitch, which is compared with Paul de Man's concept of irony. The thesis also refers to Linda Hutcheon's theory of self- reflexivity and metafiction and employs the concept of mise en abyme.

På papiret virker Fight Club [1999] som et sikkert stikk. En litterær adapsjon utført av en kjent regissør (David Fincher) med solide stjernenavn på plakaten(Brad Pitt, Edward Norton). Men Chuck Palahniuks debutroman fra 1996 er et vanskelig verk, preget av mørk satire, flere lag med ironi og radikal subjektivitet. For å oversette en slik fortelling til film trengs ikke bare dristigheten til å fortelle om kontroversielle tema, men også oppfinnsomheten til å oversette en utpreget psykologisk roman til et audiovisuelt språk. Det er nettopp oversettelsen jeg skal undersøke i denne oppgaven, hvordan romanens kildemateriale har blitt gjenskapt i filmmediet. For å gjøre dette så konkret som mulig, snevrer jeg først inn undersøkelsen til filmens voice-over, som er basert på romanens tekst. Hvordan har bokas fortellerstemme blitt adaptert til en fortellende voice-over i filmen? Jeg skal ta for meg denne prosessen i tre deler, basert på tre stadier i adapsjonsprosessen hvor filmskaperne har hatt anledning til å kreativt bearbeide romanens tekst. Første del er voice-overen sett som skriftlig tekst, manusstadiet. Hva er kuttet, forandret og lagt til romanens tekst? Andre del er voice-overen som stemme, innspillingsstadiet. Hvordan forandres skriften i manus, og dermed også romanens tekst, idet en den blir til uttalte ord? Hvilke virkemidler har filmskaperne her benyttet seg av? Tredje del er fortellerstemmen i møte med resten av filmspråket, klippestadiet. Hvordan påvirker bildene og den øvrige lyddesignen vår opplevelse av fortellerstemmen, og hvordan er påvirkningen den andre veien? Deretter skal jeg utvide perspektivet igjen, og undersøke hvilke implikasjoner bruken av voice-over har for filmen som helhet. Hva kan en film kommuniserer Fight Club på denne måten? Tema blir ironi, upålitelighet, subjektivitet, karakterengasjement og kronologi. Anvendte teoretikere inkluderer Linda Hutcheon, Sarah Kozloff, Thomas Elsaesser, Gerard Genette, Seymour Chatman, André Bazin, Murray Smith og Lars Thomas Braaten.

No description available.

Uppsatsen analyserar och komparerar H.C. Andersens verk Den lilla flickan med svavelstickorna och dess animerade adaption av Walt Disney Animation Studios The Little Matchgirl. Syftet med analysen är att undersöka hur tematik från Den lilla flickan med svavelstickorna förmedlas i en animerad adaption och utifrån vilka medel. Uppsatsen utgår från Linda Hutcheons adaptionsteori samt semiotik baserat på Gunter Kress och Theo Van Leeuwens visuella grammatik. Analysen visar på att adaptionens tematik överlag överensstämmer med originalets och de förändringar som gjorts har varit för sentimentala skäl eller på grund av de begränsningar eller möjligheter som det visuella mediet har som framställningsform. Analysen visar på att adaptionen använder både ljus- och färgmodalitetstecken för att effektivt kunna representera Andersens originella sentimentalitet i en ny medial framställning.

En adaptionsanalys som utforskar relationen mellan romanen Cloud Atlas av David Mitchell och dess filmatisering (2012) av Tom Tykwer och syskonen Wachowski. Fokuset ligger på skillnader och likheter i narrativ och vilka visuella möjligheter som kunnat tillföras när romanens handlingen gjordes om till filmformat.

The discursive and critical positions of the ‘classic’ nineteenth-century novel, particularly the woman’s novel, in the field of adaptation studies have been dominated by long-standing concerns about textual fidelity and the generic processes of the text-screen transfer. The sociocultural patterns of adaptation criticism have also been largely ensconced in representations of literary women on screen. Taking a decisive twist from tradition, this thesis traces the evolution of representations of masculinity in the malleable characters of Rochester and Heathcliff in film and television adaptations of Charlotte Brontë’s Jane Eyre and Emily Brontë’s Wuthering Heights between 1939 and 2009. Concepts of masculinity have been a neglected area of enquiry in studies of the ‘classic’ novel on screen. Adaptations of the Brontës’ novels, as well as the adapted novels of other ‘classic’ women authors such as Jane Austen, George Eliot and Elizabeth Gaskell, increasingly foreground male character in traditionally female-oriented narratives or narratives whose primary protagonist is female. This thesis brings together industrial histories, textual frames and sociocultural influences that form the wider contexts of the adaptations to demonstrate how male characterisation and different representations of masculinity are reformulated and foregrounded through three different adaptive histories of the narratives of Jane Eyre and Wuthering Heights. Through the contours of the film and television industries, the application of text and context analysis, and wider sociocultural considerations of each period an understanding of how Rochester and Heathcliff have been transmuted and centralised within the adaptive history of the Brontë novel.