Inledning: Att vårda kognitivt sviktande personer är ofta en stor utmaning för distriktssköterskan. Syfte: Att belysa distriktssköterskors erfarenhet av situationer i hemsjukvården där kognitivt sviktande personers självbestämmande har skapat etiska dilemman. Metod: Intervjustudie med kvalitativ ansats. Tio distriktssköterskor verksamma inom hemsjukvården i två av Sveriges kommuner intervjuades med semistrukturerade intervjuer. Materialet transkriberades och analyserades med kvalitativ innehållsanalys. Resultat: Det framkom fyra kategorier och 13 underkategorier. Kategorin Mycket svåra situationer av olika karaktär visar på hur svåra situationer kan komma akut eller pågå över lång tid. De svåra situationerna gestaltas även genom att patienterna nekar behandling och hjälp av hemtjänst. Patienterna kan även leva under dåliga förhållanden samt hot eller misshandel. Den andra kategorin som var Distriktssköterskans hantering av situationerna har underkategorier som beskriver på vilket sätt distriktssköterskorna hanterar situationerna för att det i slutänden ska bli så bra som möjligt för patienten. Kategorin Närstående påverkar situationerna lyfter hur närstående både kan fungera som stöd och som hinder för patienterna. Slutligen kommer kategorin Skapar reflektion hos distriktssköterskan där distriktssköterskorna reflekterade över hur självbestämmandet för patienten kan se ut samt vilka möjligheter de har att påverka vården inom hemsjukvård. Slutsats: Etiska dilemman uppstår i vården av kognitivt sviktande personer. Distriktssköterskorna använder sig av flera strategier för att lösa dem på bästa sätt. / Introduction: To provide nursing care for patients who suffer from cognitive impairment is often a big challenge for the district nurse. Aim: To illuminate the district nurses´ experience in home care when situations with cognitive impaired person’s autonomy creates ethical dilemmas. Method: A qualitative interview study. Ten district nurses´ in two different counties in Sweden were interviewed using semi-structured interview. The interviews were transcribed and analyzed using qualitative content analysis. Results: Four generic categories and 13 sub-categories emerged. The generic category Very difficult situations of different nature show how situations can emerge acute or develop over a long period of time. The difficult situations are also demonstrated when patients´ decline help or treatment, live under poor circumstances or have assault and violence around them. The second generic category How the district nurses´ handle the situations has subcategories which describe how the district nurses´ handle the situations with the aim of what´s best for the patient. The generic category The relatives influence in the situations lifts how relatives can work as support for the patient as well as obstacle for the patients wellbeing. The final generic category was Leaves the district nurse with reflections where the district nurses´ reflected on how the patients’ autonomy should be and what possibilities they have to affect the home care situations. Conclusion: Difficult ethical dilemmas emerge when caring for patients´ with cognitive impairment. The district nurses have a lot of strategies to solve them the best way possible.

<p>I ulykkessammenheng går to av de vanligste undersøkelsesmetodene ut på henholdsvis å kartlegge det juridiske ansvaret for ulykken og å klarlegge årsaksforholdene. I media får vi stort sett bare høre om førstnevnte i form av oppslag om at ulykken skyldes menneskelig svikt. Årsaksforholdene tar gjerne lengre tid å kartlegge og har heller ikke elementer av helt eller syndebukk i seg, og er således mindre interessante å skrive om. I forebyggende sammenheng er det likevel gjerne her det er mest å hente. I erkjennelsen av at mennesket er og blir feilbarlig, bør man nettopp gripe tak i disse bakenforliggende årsakene, gjerne kalt latente feil, som også kan medvirke til å avverge at et tilløp får lov å utvikle seg til en ulykke. I denne oppgaven blir det gjort rede for bakenforliggende årsaker til en alvorlig samferdselsulykke på Vestlandet i 1999, nemlig hurtigbåten MS Sleipners forlis. Det blir også vist hvordan ulykken kunne vært unngått, eller i det minste at skadeomfanget kunne vært vesentlig redusert, dersom det hadde vært større fokus på å avdekke slike latente forhold. For å få offentligheten til å forstå viktigheten av slik årsakskartlegging, og ikke minst at ansvarlige instanser følger opp funnene i ettertid, er det viktig at media griper fatt i problemstillingen og setter den på dagsorden.</p> / <p>Two of the most common forms of investigations after accidents are the search for the judicial aspects of guilt on the one hand and the investigation to find the causes of the accident on the other hand. Media mainly tell us the result of the first one, namely that “the cause of the accident was human error”. Usually it takes more time to establish an understanding of the underlying causes. This investigation does not point out a hero, neither a scapegoat. Therefore the real causes are less interesting to the media. Still, when it comes to accident prevention, this is where one should make an effort. By recognizing the fact that humans are eligible to fail, it is here one should try to take preventive measures. By recognizing these latent conditions one may succeed to avoid potentially dangerous situations from developing to serious accidents. In this paper the underlying causes related to a serious accident that struck public transportation in Western Norway will be presented. The accident is the shipwreck of the high speed craft MS Sleipner in 1999. It will also be shown how this accident could have been prevented, or at least how the extent of the damage could have been substantially reduced, if only latent conditions had been paid a little more attention to. To make the general public understand the importance of uncovering such latent conditions, not to say make sure that they who are responsible take action to remove these conditions, it is vital that the media put these questions on the agenda.</p>

<p>Skrivning är en biomekaniskt invecklad process som kräver en viss nivå av såväl motorisksom kognitiv förmåga. Forskning om Alzheimers sjukdom tyder på att nedsättningar i flerakognitiva domäner förekommer innan den kliniska diagnosen ställs. Det finns även forskningsom tyder på att ett innehållsrikt skriftspråk i unga år minskar risken för demensutveckling påäldre dagar. För att studera om mått från texter kunde predicera demens på ett tidigt stadiumanalyserades 141 skriftliga bildbeskrivningar insamlade inom ramen för rutinmässigaminnesutredningar vid Karolinska universitetssjukhuset, Huddinge. Deltagarna delades in itre grupper utifrån diagnos (minnesutredning, lindrig kognitiv svikt och demens).Utgångspunkt för studien var de fyra textmåtten: idétäthet, verbtäthet, läsbarhetsindex (LIX)och T-enheter. Då texterna i de flesta fall var skrivna av personer med kognitiv nedsättninghar måtten varit tvungna att modifieras och särskilda instruktioner för bedömning av texternahar utformats. Resultaten tyder på att skriftliga bildbeskrivningar utförda av individer meddemens innehåller färre totalt antal ord än de skrivna av individer diagnostiserade medlindrig kognitiv svikt eller mindre svårigheter än så. De innehåller även färre propositioner,verb, långa ord, T-enheter, ord per T-enhet, har en kortare meningslängd samt har i snitt ettlägre LIX-värde. En logistisk regressionsanalys visade att demens (kontra minnesutredningarmed subjektiva besvär) predicerades signifikant (p < 0.01) av antalet verb samt av LIXvärdet.Totalt 85 % av fallen klassificerades korrekt.</p> / <p>Writing is a biomechanically complex process which demands a certain level of motor aswell as cognitive ability. Research concerning Alzheimer’s disease shows that impairmentsin multiple cognitive domains are notable before a clinical diagnosis can be made. There isalso research which indicates that written language ability in early life predicts the risk ofdementia in old age. The purpose of this study was to analyze whether measures derivedfrom narrative writing could predict dementia cross-sectionally. The material was 141 writtenpicture descriptions collected during routine investigations of cognitive disorders at theMemory Clinic, Karolinska University Hospital, Stockholm. The participants were classifiedinto three groups based on their diagnosis (subjective memory complaints, mild cognitiveimpairment and dementia). This study was based essentially on the four text measures: ideadensity, verb density, index of readability (LIX) and T-unit. As most of the texts were writtenby participants with some degree of cognitive decline the measures had to be modified tosome extent and detailed scoring protocols were worked out. The results indicate that writtenpicture descriptions made by individuals with dementia contained fewer words than thosewritten by individuals diagnosed with mild cognitive impairment or subjective cognitivecomplaints. They also contained fewer propositions, verbs, long words, T-units, words per Tunit,had a shorter mean sentence length and had a lower average LIX-value. A logisticregression analysis showed that cases of dementia, as opposed to subjective cognitivecomplaints, were significally predicted (p < 0.01) by the number of verbs and also by theLIX-value. Overall, 85 % of the cases were correctly classified.</p>

Skrivning är en biomekaniskt invecklad process som kräver en viss nivå av såväl motorisksom kognitiv förmåga. Forskning om Alzheimers sjukdom tyder på att nedsättningar i flerakognitiva domäner förekommer innan den kliniska diagnosen ställs. Det finns även forskningsom tyder på att ett innehållsrikt skriftspråk i unga år minskar risken för demensutveckling påäldre dagar. För att studera om mått från texter kunde predicera demens på ett tidigt stadiumanalyserades 141 skriftliga bildbeskrivningar insamlade inom ramen för rutinmässigaminnesutredningar vid Karolinska universitetssjukhuset, Huddinge. Deltagarna delades in itre grupper utifrån diagnos (minnesutredning, lindrig kognitiv svikt och demens).Utgångspunkt för studien var de fyra textmåtten: idétäthet, verbtäthet, läsbarhetsindex (LIX)och T-enheter. Då texterna i de flesta fall var skrivna av personer med kognitiv nedsättninghar måtten varit tvungna att modifieras och särskilda instruktioner för bedömning av texternahar utformats. Resultaten tyder på att skriftliga bildbeskrivningar utförda av individer meddemens innehåller färre totalt antal ord än de skrivna av individer diagnostiserade medlindrig kognitiv svikt eller mindre svårigheter än så. De innehåller även färre propositioner,verb, långa ord, T-enheter, ord per T-enhet, har en kortare meningslängd samt har i snitt ettlägre LIX-värde. En logistisk regressionsanalys visade att demens (kontra minnesutredningarmed subjektiva besvär) predicerades signifikant (p &lt; 0.01) av antalet verb samt av LIXvärdet.Totalt 85 % av fallen klassificerades korrekt. / Writing is a biomechanically complex process which demands a certain level of motor aswell as cognitive ability. Research concerning Alzheimer’s disease shows that impairmentsin multiple cognitive domains are notable before a clinical diagnosis can be made. There isalso research which indicates that written language ability in early life predicts the risk ofdementia in old age. The purpose of this study was to analyze whether measures derivedfrom narrative writing could predict dementia cross-sectionally. The material was 141 writtenpicture descriptions collected during routine investigations of cognitive disorders at theMemory Clinic, Karolinska University Hospital, Stockholm. The participants were classifiedinto three groups based on their diagnosis (subjective memory complaints, mild cognitiveimpairment and dementia). This study was based essentially on the four text measures: ideadensity, verb density, index of readability (LIX) and T-unit. As most of the texts were writtenby participants with some degree of cognitive decline the measures had to be modified tosome extent and detailed scoring protocols were worked out. The results indicate that writtenpicture descriptions made by individuals with dementia contained fewer words than thosewritten by individuals diagnosed with mild cognitive impairment or subjective cognitivecomplaints. They also contained fewer propositions, verbs, long words, T-units, words per Tunit,had a shorter mean sentence length and had a lower average LIX-value. A logisticregression analysis showed that cases of dementia, as opposed to subjective cognitivecomplaints, were significally predicted (p &lt; 0.01) by the number of verbs and also by theLIX-value. Overall, 85 % of the cases were correctly classified.

I ulykkessammenheng går to av de vanligste undersøkelsesmetodene ut på henholdsvis å kartlegge det juridiske ansvaret for ulykken og å klarlegge årsaksforholdene. I media får vi stort sett bare høre om førstnevnte i form av oppslag om at ulykken skyldes menneskelig svikt. Årsaksforholdene tar gjerne lengre tid å kartlegge og har heller ikke elementer av helt eller syndebukk i seg, og er således mindre interessante å skrive om. I forebyggende sammenheng er det likevel gjerne her det er mest å hente. I erkjennelsen av at mennesket er og blir feilbarlig, bør man nettopp gripe tak i disse bakenforliggende årsakene, gjerne kalt latente feil, som også kan medvirke til å avverge at et tilløp får lov å utvikle seg til en ulykke. I denne oppgaven blir det gjort rede for bakenforliggende årsaker til en alvorlig samferdselsulykke på Vestlandet i 1999, nemlig hurtigbåten MS Sleipners forlis. Det blir også vist hvordan ulykken kunne vært unngått, eller i det minste at skadeomfanget kunne vært vesentlig redusert, dersom det hadde vært større fokus på å avdekke slike latente forhold. For å få offentligheten til å forstå viktigheten av slik årsakskartlegging, og ikke minst at ansvarlige instanser følger opp funnene i ettertid, er det viktig at media griper fatt i problemstillingen og setter den på dagsorden. / Two of the most common forms of investigations after accidents are the search for the judicial aspects of guilt on the one hand and the investigation to find the causes of the accident on the other hand. Media mainly tell us the result of the first one, namely that “the cause of the accident was human error”. Usually it takes more time to establish an understanding of the underlying causes. This investigation does not point out a hero, neither a scapegoat. Therefore the real causes are less interesting to the media. Still, when it comes to accident prevention, this is where one should make an effort. By recognizing the fact that humans are eligible to fail, it is here one should try to take preventive measures. By recognizing these latent conditions one may succeed to avoid potentially dangerous situations from developing to serious accidents. In this paper the underlying causes related to a serious accident that struck public transportation in Western Norway will be presented. The accident is the shipwreck of the high speed craft MS Sleipner in 1999. It will also be shown how this accident could have been prevented, or at least how the extent of the damage could have been substantially reduced, if only latent conditions had been paid a little more attention to. To make the general public understand the importance of uncovering such latent conditions, not to say make sure that they who are responsible take action to remove these conditions, it is vital that the media put these questions on the agenda.

Hensikt: Hensikten med studien var todelt. Den ene delen tok sikte på å belyse hvordan manved screeningkunne finne ut om personer med kognitiv svikt oppfyller helsekravene for fortsatt å kunne kjøre bil. Den andre delen så på ergoterapeutens rolle og kunnskapsgrunnlag i slike førerkortvurderinger. Metode:Tverrsnittsstudie hvor den ene delen varbygd på data fra 99 pasientjournaler med fokus på to nevropsykologiske tester(NorSDSA og UFOV)og en praktisk kjøretest(P-Drive). Den andre delen varbygd på data fra en webbasert spørreundersøkelse sendt ut til 1857 norske ergoterapeuter. Resultat:UFOV hadde signifikant korrelasjon med utfall i praktisk kjøretest, høy sensitivitet og høy PPV, slik at ved en ikke-godkjent UFOV er det grunn til å fortsette med praktisk kjøretest. NorSDSA hadde lav sensitivitet, men høy spesifisitet som indikerer atde som får godkjent på NorSDSA bør fortsette med en praktisk kjøretest.I praktisk kjøretest var det skår på kjørehandlingene «Løser problem, «Reaksjon» og «Oppmerksomhet mot venstre» som hadde størst sammenheng med resultatet av førerkortvurderingen. Det varfå ergoterapeuter i Norge som haddeførerkortvurderinger som sittarbeidsområde. Informantene i undersøkelsen opplevde at de kunne haen sentral rolle i å vurdere helsekravene for førerkort, men at de mangletbåde kunnskap, gyldige og pålitelige metoder og nasjonale retningslinjer for slike vurderinger. Konklusjon:Fra et folkehelseperspektiv, er utfordringentidlig å identifisere sjåfører med økt risiko, uten unødig begrense andre. Studien viser at det er behov for både å gjennomføre nevropsykologiske tester samt praktisk kjøretesti vurdering av helsekrav for personer med kognitiv svikt.Det er behov for mer forskning på området, og dessutenbehov for å utarbeide nasjonale retningslinjer.Ergoterapeutene oppfattet sinrolle i førerkortvurderinger som sentral med spesielt praktisk kjøretestsom et viktig bidrag. / Aim: The aim of thestudy was dual. First, itsought to determine whether individuals with cognitive impairments meet health requirements fordrivingsafety. Second, itexaminedthe role of occupational therapists and their knowledge of driver assessments. Method:For part 1, across-sectional study was applied, based partly on data from 99 patient records,focusing on two neuropsychological tests (NorSDSA and UFOV) and on-roaddriver performancetest(P-Drive). The second part wasbased on data from an online survey sent to 1.857 Norwegian occupational therapists. Result:UFOV had significant correlation with outcome in P-Drive, high sensitivity, and high PPV. A failed UFOV indicates a reason to continue with an on-roadtest. NorSDSA had low sensitivity but high specificity and high PPV. Passing NorSDSA indicates a reason to continue with an on-road test. The items in P-Drive that had the highest correlation with the result of the driving assessment were problem solving,reaction, and attention to the left.Few occupational therapists in Norway were involved in driving assessment. Survey participants felt that they might play a central role in assessing the health requirements for driving but lacked the knowledge, valid and reliable methods, and national guidelines for driving assessments. Conclusion: From a public health perspective, the challenge is to identify at-risk drivers as early as possible, without unnecessarily restricting other drivers. This study shows a need for conducting neuropsychological tests and for a practical driving test to assess people with cognitive impairment. This area requires further study, just as there is a need for national guidelines.Occupational therapists perceived a central role for them in driving assessment. They believed they could contribute most effectively through a driving test. / <p>ISBN 978-91-86739-50-8</p>

The aim of this study was to examine and increase the understanding for how the nursing staff and unit managers in the municipality “Emmaboda” experience language barriers impact on their work and their opportunity to give equal care to the elder who do not master the Swedish language. Through the choice of qualitative method eight semi structured interviews have been held, two of these interviews were held with unit managers and six of these were held with nursing staff. The result has been analyzed on the basis of the qualitative analysis method, previous research and the concepts of inclusion and exclusion. The results show that the majority of the respondents experience that they can not give equal care to the elders regardless of which language the elders speak. The nursing staff experience also shows that the resources the municipality has in place is not enough to manage language barriers in elderly care. The result also shows that elders who do not manage the Swedish language are at risk of being affected by exclusion. Through Emmabodamodellen’s unique work, the municipality can in some ways promote the needs of the individual at the center and also promote inclusion. Our conclusion is that the right to equal care remains but it will take further more research to investigate which resources is needed to make it possible for the nursing staff to offer equal care, contribute to inclusion and counteract exclusion.

Alsvold-Törndahl, R & Rödiger, U. Effekt av fysisk träning som preventiv åtgärd mot kognitiv svikt hos äldre. En litteraturstudie. Examensarbete i omvårdnad 15 högskolepoäng. Malmö högskola: Fakulteten för Hälsa och samhälle, institutionen för vårdvetenskap, 2016.Bakgrund: Andelen äldre växer och därmed andelen som lider av kognitiv svikt. Metoder för att upprätthålla och främja hälsa blir allt viktigare.Syfte: Belysa effekten av fysisk träning som preventiv åtgärd mot kognitiv svikt hos äldre över 55 år.Metod: Avsikten var att samla studier, med kvantitativ ansats, vilka visade samband mellan fysisk träning som en förebyggande metod mot kognitiv svikt. Artiklar, med kvantitativ ansats, söktes med hjälp av databaserna PubMed och CINAHL.Resultat: Sambandet, där fysisk träning verkar positivt, som prevention mot kognitiv svikt, kan ses genom de samlade studiernas olika mätmetoder. Komplexitet, emellertid, visar på möjligheten där påverkan av andra individuella faktorer inte kan uteslutas.Konklusion: Kognitiv svikt kan påverkas genom fysisk träning. / Alsvold-Törndahl, R & Rödiger, U. Effect of physical exercise as a preventive intervention against cognitive impairment of elderly. A literature review. Degree Project in nursing 15 credit points. Malmö University: Faculty of Health and Society, Department of Care Science, 2016.Background: The proportion of elderly is growing and thus the proportion that are affected by cognitive impairment. Methods for maintaining and promoting health are becoming increasingly important.Aim: Illustrate the effect of physical exercise as a preventive action against cognitive impairment by elderly 55 years and older.Method: The intention was to gather studies, with quantitative approach, which showed connection between physical exercises as a preventive method against cognitive impairment. Articles, with quantitative approach, were searched using the databases of PubMed and CINAHL.Results: The context, in which physical exercise appears positive, as prevention against cognitive impairment, can be seen through the gathered studies' different measurement methods. Complexity, however, is showing the possibility to the influence by other individual factors that cannot be ruled out.Conclusion: Cognitive impairment can be influenced by physical exercise.

SammanfattningSvikt och vibrationer i bjälklag har sedan länge varit en vanlig orsak till klagomål frånbrukaren. Klagomålen kommer främst i samband med byggnader som är konstruerade medlätta bjälklag, alltså byggnader som har en stomme av stål eller trä. [6]Examensarbetet behandlar svikt och vibrationer i ett kassettbjälklag av massivträ som ärdimensionerad enligt gamla normen, det vill säga BKR. Arbetet omfattar litteraturstudier ochberäkningar i ett eget utvecklat beräkningsprogram för dimensionering av träbjälklag baseradpå Eurokod i MathCad. Det genomförs även en undersökning med hjälp av enkäter sombesvaras av boenden på Flintyxan i Uppsala.Resultaten av undersökningen och beräkningarna redovisas i form av tabell och diagram. Detgenomförs även en djupare analys av de två studierna i slutet av arbetet.Syftet med arbetet är att jämföra brukarens upplevelse av svikt och vibrationer som uppstår ibjälklaget med dagens dimensioneringskrav. Dessutom bedöma omdimensioneringsprinciperna och kraven verkligen fungerar i dagens samhälle.Enligt utförda beräkningar och litteraturstudier med avseende på svikt och vibrationerklassificeras bjälklaget som ”godtagbar”. Men däremot visar enkätundersökningen olika svarsom redovisas senare i arbetet.Nyckelord: svikt och vibrationer, träbjälklag, MathCad, kassettbjälklag, dimensionering,Eurokod. / AbstractSpring and vibrations in the frame has long been a common cause of complaint from theusers. The complaints will be mainly in connection with the buildings that are built withlightweight frame; this means buildings that have a framework of steel or wood. [6]This thesis will focus on spring and vibrations only in cassette joists of solid wood as isdimensioned according to old standard, BKR. This thesis covers literature studies on,calculations in computing applications for the dimensioning of wood joists based on Eurocodein MathCad. Studies will be made with the help of surveys that will be answered by residentat Flintyxan in Uppsala, Sweden.The results of the studies and calculations will be reported in the form of tables and charts.The aim is to compare users' interpretation of spring and vibrations that occur in the framewith today's dimensioning requirements and see if the dimensioning principles andrequirements actually work in today's society.The calculations and literature studies shows that the selected frame is classified as"acceptable". But at the same time the survey will show different answers that are reportedlater in the work.Keywords: spring and vibration, wood joists, Mathcad, cassette joists, dimensioning,Eurocode

The number of dementia cases is increasing worldwide. Most research and development in this area is related to the prevention of dementia, and to the development of various prediction tools for dementia. The tools made available take most of the medical data into account while calculating risk scores, with only a small amount of non-medical data. There is a lot of data related to medical and non-medical risk factors available from various sources which can be retrieved and analysed in real time, but this is today not used in any risk score tool for risk score calculation. As part of the project Multimodal strategies to promote a healthy brain in ageing: Innovative evidence-based tools (MULTI-MODE), a new risk score is being developed to be used in a new ICT-based tool for dementia prediction. Identification of non-medical data and a good model to fill the gap between data available at the server and using this data in risk score calculation may help in increasing the predictability of tools. In this thesis, some of the existing risk factors for the prediction of dementia are described, and the importance of non-medical factors in calculating risk scores is discussed. Additional non-medical factors are identified that could be included in future versions of the risk score. A database design for storing risk score information efficiently is presented, as is an app structure that can be used at the server side to validate the user input and to increase the effectiveness of a prediction tool. / Antal demensfall ökar över hela världen. Forskning och utveckling inom detta område är relaterat till att förebygga demens och att utveckla olika prognosverktyg för demens. Flera tillgängliga verktyg tar hänsyn till medicinska data i beräkning av riskpoäng, med endast en liten mängd av icke-medicinska data. Det finns en hel del data om medicinska och icke-medicinska faktorer online, men de används idag inte för riskpoängberäkning. Som en del av projektet Multimodala strategier för att främja en frisk hjärna i åldrande: Innovativa evidensbaserade verktyg (MULTI-MODE), så har en ny metod utvecklats för att användas i ett nytt IT-baserat verktyg för demensförutsägelse. Identifiering av icke-medicinska data och en bra modell för att överbrygga gapet mellan tillgängliga data på servern och använda dessa data i riskberäkning kan bidra till att öka precisionen hos verktyg. I den här studien beskrivs en del befintliga riskfaktorer för förutsägelse av demens och vikten av icke-medicinska faktorer i beräkning av risk diskuteras. Ytterligare icke-medicinska faktorer identifieras som skulle kunna ingå i framtida versioner av riskverktyg (såsom appar). Vissa identifierade riskfaktorer har analyserats och visade att effekten av att införa icke-medicinska faktorer ökar precisionen i resultaten. En databasdesign för lagring av riskinformation på ett effektivt sätt presenteras, liksom en appstruktur som kan användas på serversidan för att validera några av de parametrar som kan öka effektiviteten av verktyget.