Elektronisk samarbeid har blitt en vanlig måte å arbeide på i helsesektoren. Man forventet at denne teknologiske utviklingen skulle gjøre helsevesenet mer oversiktlig og gjennomsiktig, dette er det fremdeles muligheter til å forbedre. I Helse Midt- Norge (HMN) skjer rekvirering internt i helseforetakene elektronisk men den elektroniske rekvisisjonen der rekvirentene kun kan beskrive hva de ønsker utført. Den inneholder ingen veiledning eller annen informasjon. Dette prosjektet handlet om å prøve å forbedre den modulen som rekvirentene bruker når de bestiller bildediagnostiske undersøkelser. Prosjektet har prøvd ut om visualisering av ventetidsprognoser var nyttig for rekvirentene. Dette har blitt prøvde gjennom brukersentrert utvikling, prototyper og testing. Forsøkene viste at rekvirentene ikke opplevde introduksjon av ventetidsprognoser som nyttig. Samtidig fant man informasjon i rekvisisjonsmodulen kan være veiledende og at man innen helsevesenet bør fortsette å lete etter gode måter å spre informasjon mellom aktører gjennom informasjonssystemene på. Prosjektet har bekreftet at den brukersentrerte utviklingen er nyttig som metode for å bekrefte eller få avkreftet ideer tidlig i et utviklingsprosjekt. Introduksjon av nye elementer i en arbeidssituasjon gir brukerne muligheter til å vurdere konsekvens av en løsning på en mer realistisk måte. Den brukersentrerte utviklingsmetodikken fikk også fram brukeres potensiale som leverandører til forslag av løsninger og de må være involvert i kravutvikling for å validere løsninger før de settes i produksjon og påfører organisasjoner og brukere konsekvenser som man kunne ha unngått. / Online collaboration has become a common way of working in the health sector. It was expected that this technological development would make health care more transparent and clear, there are still opportunities to improve. In the Central Norway Regional Health Authority (HMN) requisitions are electronic within the hospitals. The electronic requisition only allows the physicians to describe what they want done. It contains no guidance or information. This project was about trying to improve the requisition that physicians use when ordering imaging studies and examinations. The project tested if the visualization of latency predictions could be helpful for the physicians. This has been tested through user-centered development, prototyping and testing The experiments showed that physicians experienced the introduction of latency predictions was not helpful. At the same time we found that information in the Requisition module can be instructive and that one should continue to look for good ways to disseminate information among stakeholders through information systems on. The project has confirmed that the user-centered development is useful as a method to confirm or disprove the ideas early in a development project. Introduction of new features for professionals provides users the opportunity to assess the impact of a solution in a realistic way. The user-centered development methodology also presented potential users as suppliers to the proposal of other solutions. Users must be involved in requirements development to validate solutions before they are put into production and cause organizations and users implications that might have been avoided.

Både gjennom nasjonale og internasjonale forpliktingar har Noreg bunde seg til å auke miljøinnsatse, og satsing på berekraft generelt, i byggesektoren. Blant anna skal klimagassutslepp og energiforbruk i bygningsmassen reduserast. Det er satt som mål at Noreg skal halvere sitt totale energibruk til drift av bygningar innan 2040. Vidare er det forventa krav om at det ved totalrehabilitering av eksisterande bygg skal oppgraderast til passivhusnivå innan 2020. For å nå målsetjinga knytta til berekraftsatsing, vil inngrep i eksisterande bygningsmasse dei kommande åra vere høgst naudsynt. Dette fordi det er planlagt å nytte heile 80% av dagens bygningsmasse, som forøvrig har eit stort vedlikehaldsetterslep forbunde med seg, også etter 2050.Særskild blant eldre bygg er det mange utfordringar og hindringar som vil kunne gjerast gjeldande ved inngrep. Det er difor, i denne masteroppgåva, teke sikte på å utreia mogelegheitane for å realisere energieffektiviseringspotensialet i eit eldre bygg på ein berekraftig måte. Som casebygg er det valgt ein vidaregåande skule frå 60-talet, med eit normalt vedlikehaldsetterslep. Det er sett på korleis ei berekraftig potensialrealisering kan oppnåast, med særskild vekt på det økonomiske aspektet og miljøaspektet ved berekraft. For diskusjon av masteroppgåvas problemstilling er det teke utgangspunkt i caseeigedommen, Sogndal vidaregåande skule avd. allmenfag, Fosshaugane Campus, Sogndal. Eigedommen består av eit undervisningsbygg frå 1963, med eit tilhørande administrativt tilbygg oppført i 1990. For caseeigedommen er det gjennomført ein tekniske tilstandsanalyse, og bygga har fått ein gjennomsnittleg tilstandsgrad på 2. Dagens energibruk er simulert til å vere 345 kWh/m2. Dette gir ein energi- og oppvarmingskarakter tilsvarande ein raud F. For caseeigedommen er det utarbeida to ulike konsept for berekraftig potensialrealisering. Utgangspunktet for utarbeiding av konsept har vore å halde seg innanfor både bygningstekniske og økonomisk forsvarlege rammer. Dei to konsepta representerer grenseområda mellom maksimal lønsemd for byggeigar, og ytterlegare tiltak med omsyn for miljø. KONSEPT 1 OG 2Blant dei føreslegne energieffektiviseringstiltaka, er det utskifting av vindauger og dører som skiljer konsept 1 og konsept 2, då dette berre er føreslege i konsept 2. For begge konsepta er det føreslege installasjon av varmegjenvinnar, samt etterisolering av tak. Når det gjeld endring av energiform er dette ikkje funne hensiktsmessig for bygget. Ei oppsummering av konsept 1 og konsept 2, med forventa ny energibruk, og oppvarmings- og energikarakter (etter gjennomføring av alle energieffektiviseringstiltak), saman med investeringskostnadane og estimert noverdi for konsepta er presentert i tabellane under. Den totale investeringskostnaden knytta til konsept 2 er altså større enn den totale investeringskostnaden for konsept 1. Dette er på grunn av at det i konsept 2 vert skifta ut vindauger og dører. I tillegg til å vere det rimelegaste konseptet, gjev konsept 1 og den største noverdien ved gjennomføring. Konsept 2 gjev derimot den største reduksjonen i forbruk av energi, ettersom det inkluderer i tillegg til tiltaka i konsept 1, eit tiltak med negativ noverdi for eigar. Basert på eit ambisjonsnivå frå myndigheiter om ein vesentleg reduksjon i energiforbruk i eksisterande bygningsmasse er det diskutert kva ytterlegare energireduksjon i bygningsmassen vil koste, samanlikna med tiltak som kan gjerast andre plassar. Diskusjon av korleis ein skal vekte det økonomiske berekraftaspektet mot det miljøaspektet ved berekraft resulterar i at det vert anbefalt å gå vidare med konsept 1, ettersom den ekstra miljøsparinga ein kan få utført ved val av konsept 2 er vurdert for dyr. Likevel vert det presisert at moglegheitane for ytterlegare energieffektivisering av bygningsmassen kan verte aktuellt når bygningen må takast att av andre omsyn enn berre energieffektivisering, ettersom kostnad ved utføring av energieffektiviseringstiltak då vil kunne verte redusert. For bygningsmassen som heilheit argumenterast det for at energisatsinga i eksisterande bygningsmasse til ei viss grad bør tillatast å kunne gå på bekostning av lønsemd. Dette for å sikre at Noreg overheld sine internasjonale forpliktingar knytta til berekraftsatsing i eksisterande bygg. Ein føresetnad bør likevel vere at tiltaka som vert sette i verk gjev betydeleg energisparing.

Et økende fokus på energieffektive og bærekraftige bygninger preger byggebransjen. Krav til energibruk strammes fortløpende inn, og bygninger blir stadig mer komplekse med tekniske installasjoner og sammensatte konstruksjoner. Samtidig legges det stadig større vekt på gjenbruk av eksisterende bygg og vern av kulturminner. Regjeringens mål er at 80 % av dagens bygningsmasse skal brukes i år 2050, og at alle fredete og vernede bygg skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Disse to parallelle fokusene kan tilsynelatende være på kollisjonskurs, da vern ofte sees på som en hindring for endringer i eksisterende bygg. Med dette som bakgrunn stilles det i den oppgaven spørsmål om hva en bærekraftig ombygging er, og hvordan man skal tilnærme seg slike ombygginger med tanke på bygningsvern og bærekraft. For å besvare disse spørsmålene benyttes det en teoretisk tilnærming med litteraturstudium og diskusjon, og et tilfellestudie som tar for seg et verneverdig bygg som skal gjennomgå en bærekraftig ombygging.Tiltak som benyttes for å oppnå bærekraftige bygg er energiøkonomisering, universell utforming, livssykluskostnader og langsiktig planlegging. Disse er overførbare til ombygginger, men den store forskjellen vil være at utgangspunktet for ombygginger er et eksisterende bygg i en etablert kulturell og sosial kontekst. Bærekraftige bygninger vurderes ut i fra de miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige aspektene innenfor bærekraft. Når man vurderer ombygginger i et bærekraftperspektiv vil det være hensiktsmessig og vurdere også de kulturelle implikasjonene som ombyggingen vil ha på sine omgivelser. Med denne vinklingen på ombygginger vil vern av bygninger kunne betraktes som bærekraftig på lik linje med energieffektivisering og universell utforming.Tilfellestudiet tar for seg FG-bygget på Dale i Sandnes. Utbygger Dale Eiendom ønsker å ha bærekraftige og miljøvennlige leiligheter og næring i den eksisterende sykehusbygningen, samtidig som det opprinnelige uttrykket bevares. Det planlegges en totalrenovering av bygget, samt et tilbygg. Bygget er vernet i tre fasader, og det er begrenset hvilke inngrep som er tillatt. Tilnærmingen til denne ombyggingen krever en kartlegging av hvilket potensial og hvilke verdier som ligger i bygget. Byggets verdier som historisk bygning og myteomspunnet psykiatrisk sykehus veier svært tungt, og er verdt å bevare. Med utgangspunkt i dette anbefales det for utbygger at byggets monumentale uttrykk bør bevares i størst mulig grad, og at eventuelle inngrep blir gjort på en diskret måte.

Hensikt Studiens hensikt er å få kunnskap om hvilke holdninger, meninger og verdier ansatte i norske barnehager har om bruk av fri natur til lek og aktivitet. Vi undersøkte også deres meninger om barnehagens rolle, samt fremmende og hemmende faktorer forbruk av natur til lek og aktivitet i barnehagen. Metode Tjueen barnehageansatte fra fire kommuner i Midt-Norge deltok på seks fokusgruppe-intervju.Informantene kom både fra barnehager som signaliserte et spesielt fokus på friluftsliv gjennom navnet på barnehagen eller på sin hjemmeside, og barnehager uten et slikt spesielt fokus. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt til analyseav datamaterialet. Resultat Tre kategorier ble identifisert: (i) Naturen som arena for fysisk og psykososial utvikling og læring,(ii) Barnehagen som formidler av friluftsliv og gode naturopplevelserog (iii)Faktorer som påvirker bruk av natur. Påvirkningsfaktorer ble identifisert både internt i den enkelte barnehage, iforhold utenfor barnehagen, og fra sentrale myndigheter Konklusjon Natur kan være en god arena for læring, helhetlig utvikling og helse for barn i barnehagen. I tillegg kan bruk av natur også bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Hvis barnehagene skal kunne legge til rette for jevnlig aktivitet og lek i natur, må flere interne og eksterne faktorer tas i betraktning. / Purpose This study aimed to increase knowledge about the stance, opinion, and valuesof kindergarten employees regarding the use ofnature in playand general activity. We also investigated the role of kindergarten, and factors that promote or inhibit how kindergartens use nature. Method Twenty-one kindergarten employees from four municipalities in Central Norway participated in six focus group interviews. Study participants came from kindergartens that provided aspecificfocus on outdoor and nature in the name of the kindergarten, or on their homepages, as well as kindergartens that lacked such focus. We used qualitative contentanalysis to analyzethe data. Results Our analysis identified three categories: (i) nature as an arena for physical and psychosocial development and learning, (ii) kindergarten as a promoter of outdoor activities, and (iii) factors that influence the use of nature. We found that such influencesoccur within the kindergarten, in arenas outsidethe kindergarten,and from central authorities. Conclusion The use of nature can contribute to learning and the overall development and health of kindergartners. Moreover, nature may help reducesocial health inequalities. To enhance the facilitation of regular activity and playing in nature, several internal and external factorsshould be considered

The objectives of this study are to critically map and analyse past and current  discussions, negotiations and social processes that take place and relate to conditions created by living in- or monitoring the World Heritage City Angra do Heroísmo in the Azores, Portugal. Based on ethnographic fieldwork and qualitative interviews with the stakeholders in the city, the purpose has been to study how, and with what result and consequences, contested values, interests, rhetoric and powers are mobilized and made into dynamic forces for these stakeholders. Hence, this thesis gives a chronological presentation of selected issues and discussions, which have been taking place in the city from 1980 to 2012. The first subjects attended to are the 1980 earthquake and the nomination process which led to the inscription of Angra to the World Heritage List in 1983. However, some of the core objectives relate to the implications of living in a World Heritage City, given the preservation provisions which follow such a classified area. The aim has further been to assess the point of departure for the official monitors and their views on monitoring a vibrant historical area. The discussions analysed relate to the predicaments occurring when modern development is set up against preservation. However, the analyses show how policies and preservation ideals change, as well as how powers and authorities are challenged and affected by forces within and outside the “authorized heritage discourse”. Finally, this study has assessed the notions of pride, local attachment and identity among the inhabitants in Angra. The World Heritage Status can trigger a double sense of feelings; on the one side it holds emotions related to pride and recognition, on the other it represents obstacles for living- and developing the city in accordance with the present needs. World Heritage and tourism are closely linked, and this investigation explores how the stakeholders in Angra relate to the possibilities and threats which tourism holds. Angra represents a site where there is a limited influx of tourist, and we can see how most stakeholders speak for a quality-based tourism. In this respect, one could say there is a prevailing consensus among the stakeholders. Finally, this study has assessed the notions of pride, local attachment and identity among the inhabitants in Angra. These sensations are related to the historical cityscape, an environment which also frames personal experiences and processes. The World Heritage Status can trigger a double sense of feelings; on the one side it holds emotions related to pride and recognition, on the other it represents obstacles for living- and developing the city in accordance with the present needs. Angra do Heroísmo is studied for its particularities, yet comparisons made with other studies reveal that the matters and aspects addressed in this thesis can be universal rather than particular. / Avhandlingen er en kritisk kartlegging og analyse av tidligere og pågående diskusjoner, forhandlinger og sosiale prosesser som er relatert til det å leve i og forvalte verdensarvbyen Angra do Heroísmo på Asorene i Portugal. Basert på etnografisk feltarbeid og kvalitative intervjuer med for eksempel innbyggere, kulturminneforvaltningen, politikere og utviklere har formålet vært å forstå hvordan, og med hvilke konsekvenser, ulike verdier, retorikker, interesser og ressurser er mobilisert og gjort til drivende krefter for disse stakeholderne. Avhandlingen gir en kronologisk fremstilling av utvalgte tematikker og diskusjoner fra 1980 og frem til 2012, hvor de første temaene er knyttet til jordskjelvet som rammet byen i 1980, og den påfølgende nominasjonsprosessen til verdensarvlisten som ga Angra do Heroísmo verdensarvstatus i 1983. Et hovedanliggende for denne avhandlingen er problemstillinger knyttet til det å leve i en verdensarvby, med de restriksjoner som følger et klassifisert område. Videre har målet vært å studere myndighetenes- og kulturminnevernets ståsted og deres bevaringspolitikk. I skjæringspunktet mellom hensynet til bevaring og behovet for utvikling oppstår diskusjoner og forhandlinger, og avhandlingen analyserer utvalgte diskusjoner som hovedsakelig er knyttet til utbyggingsprosjekter. Studien viser imidlertid hvordan bevaringsidealer- og politikk endres, og likeledes hvordan myndigheter og autoriteter utfordres av krefter innenfor og utenfor ‘the authorized heritage discourse’. Avslutningsvis gir avhandlingen en analyse av hvilken betydning verdensarvstatusen har for innbyggerne, noe som berører temaene identitet, stolthet og lokal tilknytning. Verdensarven har således en dobbeltsidig størrelse, som på den ene siden trigger følelser som stolthet og annerkjennelse, mens på den andre siden representerer begrensninger og diskusjoner.

Denne studien undersøker hvordan samiske krav om økte rettigheter til land og vann kobles til miljøspørsmål i Norge. Da urbefolkningsspørsmål i dag har en sterk kobling til miljøspørsmål er dette et interessant perspektiv å løfte i et miljøvitenskaplig perspektiv. Ved hjelp av diskursteori og kritisk diskursanalyse undersøker jeg hvordan den samiske diskursen utvikles fra Alta-konflikten i 1987 til slutten av 90-tallet. Analysen viser at diskursen om samiske rettigheter til land og vann kan kobles til en internasjonal miljødiskurs, dominert av moderne tanker om dualisme, bærekraftig utvikling og tradisjonell kunnskap. / This study examines how the demands on rights to traditional land by the Norwegian Sáami relates to environmental discourse development I Norway. Discourse theory and critical discourse analysis is used to follow the Sáami discourse from the Alta-conflict in 1987 to the end of the nineties. The analysis shows that the Sáami discourse on land rights has evolved on the same path as the dominant environmental discourse, dominated by modern thoughts and ideas, sustainable development and traditional environmental knowledge.

<p>Konvensjonell krigføring er ikke avleggs. Erfaringer fra fem-dagers krigen i Georgia i august 2008 viser at dette fortsatt er mulig og derfor høyst reelt. Men, det siste tiårets transformasjon av vestlige militære styrker og innsats mot opprørere verden over, har betydelig begrenset de fleste nasjoners evne til å utkjempe en konvensjonell krig.</p><p>Flere erfaringer kan trekkes fra den georgiske hærens kamp mot en sjokkerende og overveldende russisk aggresjon. Fra norsk landmakts perspektiv bør de mest sentrale være viktigheten av kombinerte effekter og robuste brigade strukturer, og virkningen av adekvat luftvern, indirekte ildstøtte og panservernsystemer i kamp mot en mekanisert motstander støttet av luftstyrker.<strong></strong></p><p>Som følge av en endret verdenssituasjon er realismen igjen på fremmarsj og kan anvendes til å forklare og anta fremtidige utfordringer. Vi kan ikke eksakt predikere fremtiden, men fremtiden vil høyst sannsynlig bringe med seg elementer fra historien. Mens NATO strever med å finne sin plass i en endret globalisert verden, samtidig som den utkjemper en hybrid krig i Afghanistan, reiser stormaktsrivalisering seg igjen på samme måte som den gjorde på begynnelsen av forrige århundre.</p><p>For å kunne ivareta nasjonale interesser og opprettholde nasjonal suverenitet, hviler fortsatt en militær evne på robuste og balanserte militære styrker. Landkrig spiller en sentral rolle i alle former for selvforsvar og avskrekking. En styrkning av Norges landmakt vil være nødvendig for å nå denne ambisjonen.</p> / <p>Conventional warfare is not obsolete. Lessons from the five-day war in Georgia in August 2008, shows that this possibility is still valid and very much alive. However, last decade’s transformation of western military and counterinsurgency efforts around the globe has severely restricted most nations’ capability to wage conventional warfare.</p><p>Several lessons can be identified from the Georgian Army’s struggle against a shocking and overwhelming Russian aggression. From a Norwegian Land forces perspective, the most important should be the importance of combined arms and robust brigade size units, the impact of adequate air defence capabilities, indirect fire and anti-armour systems against a mechanized opponent supported by sufficient airpower.</p><p>Due to a changing world order, realism is charging ground and can be used to explain and foresee future challenges. We can not precisely predict the future; however the future will certainly hold elements of the past.</p><p>As NATO is trying to find its place in a changing globalized world, simultaneously as it is waging a protracted hybrid war in Afghanistan, great power rivalry is again rising amongst the nations like it did in the beginning of the 20^th century.</p><p>In order to support national interest and maintain national sovereignty, military capability still depends on robust and well balanced conventional military forces. Land warfare plays an important role in any kind of self defence and deterrence. Strengthening of Norway’s land forces would certainly be needed in order to achieve this aim.</p>

Konvensjonell krigføring er ikke avleggs. Erfaringer fra fem-dagers krigen i Georgia i august 2008 viser at dette fortsatt er mulig og derfor høyst reelt. Men, det siste tiårets transformasjon av vestlige militære styrker og innsats mot opprørere verden over, har betydelig begrenset de fleste nasjoners evne til å utkjempe en konvensjonell krig. Flere erfaringer kan trekkes fra den georgiske hærens kamp mot en sjokkerende og overveldende russisk aggresjon. Fra norsk landmakts perspektiv bør de mest sentrale være viktigheten av kombinerte effekter og robuste brigade strukturer, og virkningen av adekvat luftvern, indirekte ildstøtte og panservernsystemer i kamp mot en mekanisert motstander støttet av luftstyrker. Som følge av en endret verdenssituasjon er realismen igjen på fremmarsj og kan anvendes til å forklare og anta fremtidige utfordringer. Vi kan ikke eksakt predikere fremtiden, men fremtiden vil høyst sannsynlig bringe med seg elementer fra historien. Mens NATO strever med å finne sin plass i en endret globalisert verden, samtidig som den utkjemper en hybrid krig i Afghanistan, reiser stormaktsrivalisering seg igjen på samme måte som den gjorde på begynnelsen av forrige århundre. For å kunne ivareta nasjonale interesser og opprettholde nasjonal suverenitet, hviler fortsatt en militær evne på robuste og balanserte militære styrker. Landkrig spiller en sentral rolle i alle former for selvforsvar og avskrekking. En styrkning av Norges landmakt vil være nødvendig for å nå denne ambisjonen. / Conventional warfare is not obsolete. Lessons from the five-day war in Georgia in August 2008, shows that this possibility is still valid and very much alive. However, last decade’s transformation of western military and counterinsurgency efforts around the globe has severely restricted most nations’ capability to wage conventional warfare. Several lessons can be identified from the Georgian Army’s struggle against a shocking and overwhelming Russian aggression. From a Norwegian Land forces perspective, the most important should be the importance of combined arms and robust brigade size units, the impact of adequate air defence capabilities, indirect fire and anti-armour systems against a mechanized opponent supported by sufficient airpower. Due to a changing world order, realism is charging ground and can be used to explain and foresee future challenges. We can not precisely predict the future; however the future will certainly hold elements of the past. As NATO is trying to find its place in a changing globalized world, simultaneously as it is waging a protracted hybrid war in Afghanistan, great power rivalry is again rising amongst the nations like it did in the beginning of the 20th century. In order to support national interest and maintain national sovereignty, military capability still depends on robust and well balanced conventional military forces. Land warfare plays an important role in any kind of self defence and deterrence. Strengthening of Norway’s land forces would certainly be needed in order to achieve this aim.

Genom att tillämpa en fallstudiedesign undersöker denna studie en talangutvecklingsmiljö inom lagidrotten handboll. Studiens syfte är att studera den interaktion och dynamiska process som sker mellan spelare, tränare och andra signifikanta personer i en svensk talangutvecklingsmiljö. Studiens teoretiska ramverk är Henrikens (2010) modeller för att studera framgångsrika talangutvecklingsmiljöer. Studien tillämpar en kvalitativ forskningsstrategi i form av intervjuer och dokumentanalys. Resultatet visar att det finns stora likheter mellan den undersökta handbollsmiljön och framgångsrika talangutvecklingsmiljöer från andra studier. / By using a case study design this a talent development environment in the team sport of handball. The aim of the study is to examine the interaction and dynamic process between players, coaches and significant others in a Swedish talent development environment. The theoretical framework is Henriksen (2010) working models for studying talent development environment. This study has a qualitative research strategy in the form of interviews and document analysis. The results show similarities with the environment in the handball club and successful talent development environment from other case studies.