Det overordnede temaet for denne avhandlingen er sykepleieres arbeidsvilkår og arbeidstid i sykehjem. Hensikten har vært å studere sykepleieres arbeidstid og arbeidsvilkår, og se hvordan disse henger sammen og påvirker hverandre. I tillegg har hensikten vært å vise hvilke konsekvenser sykepleieres arbeidstid har for pensjonsopptjening og valgfrihet knyttet til pensjoneringsalder. Avhandlingen bygger på 22 dybdeintervju med sykepleiere i alderen 56 – 69 år, hvor alle har eller har hatt arbeidstilknytning til sykehjem. Avhandlingen består av fire artikler og en sammenbinding. Artikkel èn belyser sykepleieres opplevelse av arbeidsforhold i sykehjem, og hvordan de mestrer arbeidssituasjonen. Sykepleiernes opplevelse av arbeidsforholdene studeres i lys av New Public Management (NPM) - inspirerte reformer. NPM er en samlebetegnelse for flere reformer i offentlig sektor hvor målet blant annet har vært å bruke ressursene mer effektivt. Artikkelen belyser hvordan sykepleiere opplever at de har fått en mer hektisk arbeidssituasjon, hvor de har fått delegert flere arbeidsoppgaver og mindre synlig ledelse. Sykepleiere bruker ulike mestringsstrategier i møte med store behov og begrensede ressurser. Tema i den andre artikkelen er hvordan sykepleiere med ulik arbeidstid opplever arbeidsvilkårene i sykehjem. Sykepleiere som arbeider heltid, opplever på flere områder arbeidet som mindre belastende enn sykepleiere som arbeider deltid. Bakgrunnen for dette er at sykepleiere i hele stillinger opplever større kontinuitet og oversikt i arbeidssituasjonen. I tillegg har heltidsansatte lengre vakter, som innebærer at de får relativt færre oppmøtedager, og at de er på jobb også i roligere perioder av døgnet. Artikkel tre belyser hvordan sykepleiere forstår og forklarer utbredelsen av deltid innen sykepleieryrket. Til tross for at det mangler sykepleiere ved mange sykehjem, kan arbeidsgiver ofte ikke tilby hele stillinger. Det er behov for deltidsansatte for å få tilstrekkelig arbeidskraft i helgene, samt at deltidsansatte dekker arbeidsgivers behov for fleksibel og rimelig arbeidskraft. Det finnes alternative måter å organisere arbeidet på slik at flere får hele stillinger. At arbeid i sykehjem må organiseres med mye deltid, er en myte som ikke har rot i virkeligheten. Artikkel fire belyser hvordan arbeidstidstilpasninger sykepleiere gjør gjennom yrkeskarrieren påvirker deres pensjonsopptjening og mulighet for å velge når de skal gå av med pensjon. Lav pensjonsopptjening gir liten valgfrihet knyttet til pensjoneringssalder, men kan delvis kompenseres ved at man har en ektefelle eller samboer som er villig til å forsørge en. Høy pensjonsopptjening gir arbeidstakere stor økonomisk handlefrihet til å kunne velge når de skal gå av med pensjon. Sykepleieryrket har utviklet seg til å bli et deltidsyrke. Bare halvparten av sykepleierne som arbeider i sykehjem arbeider i full stilling. Sykepleiere arbeider mer deltid enn andre yrkesgrupper med samme utdanningsnivå. Samtidig vet vi at det er behov for sykepleieres arbeidskraft. Dette er et behov som vil øke i årene som kommer som en følge av demografiske endringer. I tillegg til at mange sykehjem mangler sykepleiere, er det også mange sykepleiere som ønsker å arbeide mer. Ufrivillig deltid er utbredt blant sykepleiere. Sykepleieres arbeidstid og arbeidsvilkår utformes i et samspill mellom aktører og strukturer. Deltid ble først vanlig innen sykepleieryrket på 1970-tallet, da redusert arbeidstid ofte var en forutsetning for at kvinner skulle kunne være yrkesaktive. Det var da sykepleiere selv som etterspurte reduserte stillinger. På 1980- og 90-tallet har imidlertid strukturelle endringer bidratt til å nærmest sementere sykepleieryrket som et deltidsyrke. I dag begrenser arbeidstidsorganiseringen sykepleieres mulighet til å få hele stillinger. Sykepleiere, ledere, politikere og fagforeninger kan imidlertid bidra til å endre disse strukturene. Flere kommuner har allerede gjort endringer i arbeidstidsorganiseringen slik at flere får hele stillinger. Nye måter å organisere arbeidet på er imidlertid i liten grad tatt i bruk. Det haster med å finne gode arbeidstidsordninger som ivaretar ansattes tidsvelferd, arbeidsgivers behov for sykepleiere og pasienters behov for kontinuitet og kvalitet i pleien. Det innebærer at stillingsstrukturen må endres, og at de ansatte må få fulle stillinger.

Föreliggande studie syftar till att i en kommun undersöka förvaltningars allmänna upplevelser och åsikter kring samverkan och kommunikation som sker mellan dem och arbetsgivarenheten. Vi har i studien valt att med en kvalitativ ansats inhämta empiriskt material genom att genomföra intervjuer med nio respondenter fördelat på olika förvaltningar inom organisationen.Genom kvalitativa intervjuer har fyra frågeställningar besvarats. För det första vilka åsikter och uppfattningar förvaltningarna har på samverkan mellan dem och arbetsgivarenheten. För det andra vilka åsikter och uppfattningar förvaltningarna har på kommunikationen mellan dem och arbetsgivarenheten. Det tredje vilka positiva samt negativa faktorer som förvaltningarna upplever att det finns kring samverkan och kommunikation mellan dem och arbetsgivarenheten. För det fjärde vilka faktorer som påverkar förvaltningarnas behov av samverkan och kommunikation med arbetsgivarenheten.Studiens resultat visar att kommunikation är en stor del av arbetet som samverkan sker kring i organisationen. Förvaltningarna anser att det är viktigt med en gemensam dialog kring de beslut som fattas inom organisationen för att känna delaktighet och få insyn i organisationen. Varför det är viktigt med en god dialog mellan förvaltningar och arbetsgivarenheten har även till stor del att göra med att arbetsgivarenheten i många ärenden sitter på spetskompetensen. Att förvaltningarna måste kommunicera med arbetsgivarenheten för att få del av arbetsgivarenheten kompetens ses generellt inte som ett hinder i arbetet. Intervjudata ger intryck av att detta kan bero på att organisationens har goda strukturella förutsättningar för att skapa en god samverkan. / This present study aims to within a public sector investigate a public management’s general experiences and opinions about collaboration and communication that occurs between them and the employer unit. We have chosen to study with a qualitative approach to obtain empirical data by conducting interviews using eight respondents broken down by different public managements within the organization.Through our interviews four questions were answered. Firstly experiences regarding views and opinions on the collaboration between the public managements and the employer unit. Secondly from the public managements point of view, the views and opinions that the public management might have on the communication that occurs between them and the employer unit. Thirdly the positive and negative factors experienced by the public management regarding collaboration and communication between them and the employer unit. Fourthly what factors affect the public management’s needs regarding collaboration and communication towards the employer unit.Our results demonstrate that communication is a major part of the work that involves the need of collaboration. The public management’s opinion is that it is important to have a dialogue about the decisions taken within the organization to feel involved and gain an insight into the organization. It’s also important for the public managements to have a good dialogue with the employer unit because the employer unit in many cases has the excellence of specific knowledge. This study shows that the public managements generally don’t look at the requirement of collaborating and communication with the employer unit as an obstacle. Why that is might be because of the organization has good structural conditions, which seems to have a good formula if you look to the interview responses.

In this paper will be analyzed the article published in Political Science Quarterly, Vol 2, n. 2, in June 1887, entitled «The Study of Administration», written by Woodrow Wilson. This is due to the fact that it has never been analyzed from the perspective of its impact on public human resource management. It is this gap in the literature that we seek to meetthrough this research. We may add that this will contribute to the intellectual heritage of the Classical Paradigm of Public Administration, whose ideas and assumptions creased over many decades of the twentieth century in the public sector in many countries throughout the world and the presence of vestiges of what would be the doctrines of New Public Management (NPM) almost a century later. / En este trabajo vamos a analizar el artículo publicado en la revista Political Science Quarterly, 2(2), de junio de 1887, titulado «The Study of Administration» de Woodrow Wilson. Esto se debe a que el texto nunca ha sido analizado desde la perspectiva del impacto en la administración de recursos humanos en el sector público. Hemos decidido llenar este vacío en la literatura a través de esta investigación. Podemos añadir que este artículo tendrá un gran impacto y contribuirá a la herencia intelectual del Paradigma Clásico de la Administración Pública, cuyas ideas y propuestas se consolidaron en el sector público de muchos países durante el siglo XX; así como algunos razgos de lo que casi un siglo después se convertiría en la doctrina del New Public Management (NPM). / Neste trabalho iremos analisar o artigo publicado na revista Political Science Quarterly, vol. 2, n. 2, de junho de 1887, intitulado «The Study of Administration», da autoria de Woodrow Wilson. Tal se deve ao fato de o texto nunca ter sido analisado na perspectiva do seu impacto na administração dos recursos humanos públicos. Será, então, esta lacuna na literatura que procuraremos colmatar através desta pesquisa. Podemos acrescentar que este impacto muito passará pelo contributo deste artigo para a herança intelectual do Paradigma Clássico da Administração Pública, cujas ideias e pressupostos vincaram durante muitas décadas do século XX no setor público de inúmeros países, além de uns resquícios do que seriam as doutrinas da New Public Management (NPM), quase um século depois.

Problemformulering: Skiljelinjen mellan privat och offentlig sektor har på senare tid blivit allt mer otydlig då offentliga organisationer applicerar idéer och modeller som vanligtvis förekommer inom den privata sektorn. Samtidigt måste offentliga organisationer förhålla sig till sin ägandeform och de konsekvenser som tillkommer av ägandeformen. Syfte: Genom att tillskansa sig en djupare förståelse kring offentlig ägandeform och vilka konsekvenser som tillkommer av den, ämnar studien studera hur ägandeformen påverkar en offentlig organisations styrning. Metod: För att studera hur ägandeformen påverkar en organisations styrning applicerades ett explorativt tillvägagångssätt gällande de konsekvenser som tillkommer av ägandeformen. Datainsamlingen var av kvalitativ karaktär då studien är induktiv. Vidare applicerades ett brett perspektiv på styrning baserat på tidigare forskning, för att således erhålla en djupare förståelse kring hur organisationens styrning påverkas av ägandeformen. Resultat: De konsekvenser som tillkommer av offentlig ägandeform påverkar utformningen av organisationens styrsystem, vilket i sin tur påverkar organisationens styrprocess då processen förhåller sig inom styrsystemets ramar. Således anser studien att ägandeformen bör tas i beaktning när styrning studeras.

The primary aim of this research is to examine the extent which prison management has been influenced by New Public Management (NPM). Much has been written about the growing influence of NPM on public services like health, transport and education. In the prison field, however, the literature is relatively limited. Accordingly, with particular reference to the Scottish Prison Service (SPS), this research attempts to fill this gap in knowledge by exploring the influence of NPM on the SPS and its relation to the use of contractual management of prisons. Key concerns of this research are the development of prison policy during the last two decades, the use of “business-like” mechanisms to manage prisons and the accountability measures which the SPS has undergone as a result of NPM. The main sources of data are interviews with key actors in the recent development of the SPS and documentary analysis. Interviewees were asked during the semi-structured interviews to reflect on the key concerns referred to above. Material from the interviews was then integrated with academic literature, policy papers, annual reports, contracts and other published documents. This research concludes that NPM has affected the SPS on the dimensions of both prison policy discourse and of operations. For the former, the analysis of contemporary prison discourse demonstrates that the focus of prison policy in Scotland has extended over time from traditional concepts, for instance control, deterrence and rehabilitation, to embrace managerial ones such as effectiveness, efficiency and value for money. On the operational dimension, this research reveals that the extensive use of a “business-like” approach in the management of prisons, in particular the delegation of decision-making power from the Headquarters to prison governors; the use of contractual management to manage both private and public prisons; the use of contracting out for prisoner transportation and prisoner programme and the SPS’s focus on ‘customer service’. In summary, the influence of NPM is more far-reaching than the privatisation of public prisons as such. This is because NPM changed the way public prisons are managed by bringing in managerial mechanisms borrowed from the private sector.

Efterkontroller av omregleringen av den svenska apoteksmarknaden har fastslagit att vissa mål som sattes upp av den dåvarande regeringen inte uppfyllts. Flera tidigare forskningsbidrag har ådagalagt att det svenska kommittéväsendet nedmonterats och att beslut i policyprocesser föranleds av avsmalnade problemformuleringar. Den här studien ämnar undersöka om utredningen fick i uppgift från kommittédirektivet att arbeta förutsättningslöst med frågan samt om hänsyn togs till den kunskap som genererades av beredningen när propositionen lades fram. Uppsatsen påvisar genom en inramningsanalys av policyprocessen att initieringen av ärendet begränsade utredningsarbetet. I propositionen togs viss hänsyn till de åsikter som beredningen framfört.

Problemformulering och syfte: Statlig marknadsföring är något som blir allt vanligare i samhället. I Sverige är detta något som bland annat kan ses hos Försvarsmakten, vilka sedan avskaffandet av värnplikten år 2010 lagt hundratals miljoner på direkt marknadsföring genom bland annat reklam och sponsring. Detta har både fått kritik för att bland annat påverka statens trovärdighet negativt, medan kampanjerna i vissa sammanhang också hyllats och beskrivits som “genidrag”. Förekommandet av dessa skilda åsikter påvisar en tydlig komplexitet i frågan om statlig marknadsföring, vilken också kan tolkas ha en påverkan på myndigheternas legitimitet. Vidare är statlig marknadskommunikation även något som kan ses influera den relation och uppfattning medborgarna får av myndigheter och samhället i stort. Syftet med denna studie är därför att undersöka vilka marknadskommunikationsstrategier Försvarsmakten som statlig myndighet använder sig av i sina reklamkampanjer, samt vilka budskap dessa producerar. Metod och material: För att besvara studiens syfte och frågeställningar har en retorisk analys utförts för att tolka det empiriska materialet. Även samtalsintervjuer av informantkaraktär med personer insatta i det analyserade materialet har nyttjats för att komplettera den retoriska analysen, och för att få en bättre förståelse för syftet samt tankegångarna bakom Försvarsmaktens marknadsstrategi. Huvudresultat: Studien visade att Försvarsmakten främst använder marknadskommunikationsstrategier som syftar till att bygga upp ett varumärke som kompetent samhällsaktör och för rekryteringsmålgruppen intressant arbetsgivare. Detta yttrar sig i att Försvarsmakten genom sin marknadskommunikation associerar sig till egenskaper rörande demokratiska och nationella ideal, fysisk kompetens och en stark gemenskap inom organisationen, samt genom producerandet av retoriska budskap som kan ses ge uttryck åt detta.

De senaste åren har en automatiseringsprocess inletts på försörjningsstödsenheter i flera kommuner. Klienter kan idag ansöka om försörjningsstöd på internet och en robot utför vissa handläggningsmoment som tidigare gjorts av socialsekreterare. Denna studie undersöker hur socialsekreterare inom försörjningsstöd förhåller sig till digitaliseringen av försörjningsstödsansökan och utvecklingen mot automatisering av handläggningsprocessen i relation till deras klientarbete och handlingsutrymme. Studien utgår från en hermeneutisk vetenskapsfilosofisk ansats och belyser den digitala ansökan och automatiserad handläggning i relation till kontexten New Public Management. Studien har en kvalitativ ansats och baseras på åtta semi-strukturerade intervjuer med handläggare av ekonomiskt bistånd i svenska kommuner med olika grad av automatisering. Intervjuerna har analyserats genom tematisk analys med hjälp av de teoretiska begreppen alienation, rationalitet och McDonaldisering. Studien visar att socialsekreterarna ser mötet med klienten som en betydelsefull del av arbetet i en alltmer digitaliserad och automatiserad socialtjänst. Den digitala försörjningsstödsansökan har enligt studien lett till mindre pappersarbete och mer tid för klientkontakt och förändringsinriktat klientarbete. Samtidigt befarar handläggarna att en vidare automationsprocess kan leda till större distans till klienter genom att klientkontakt istället rationaliseras bort i kostnadsbesparande syfte. Intervjupersonerna fruktar också att en högre grad av automatisering leder till minskat handlingsutrymme samtidigt som socialsekreteraren distanseras från handläggningsprocess och beslutfattande. Socialsekreterarna vill istället se att datorer och robotar används som optimerade hjälpmedel i det dagliga arbetet. I relation till socialsekreterares handlingsutrymme och klientarbete uppmärksammar studien att automatiseringen kan mildra såväl som förstärka negativa effekter av effektiviserande åtgärder inom New Public Management beroende på verksamheternas mål och arbetssätt. Forskningsfältet är begränsat och vidare forskning bör även fokusera aspekter som hur automatisering påverkar klienters rättssäkerhet och det offentliga sociala arbetets hållbarhet på längre sikt.

Neste trabalho é apresentado um modelo de automação a ser implementado em serviços da administração pública, com vistas a agilizar os trâmites da burocracia necessária a sua realização, contribuindo para uma mudança da visão dos usuários a respeito da divulgada morosidade administrativa. Com este propósito, o objetivo do modelo é diminuir o tempo entre a coleta de dados, a tabulação e a tomada de decisão por parte do administrador público. O conceito de automação utilizado é o apresentado por Cícero Couto de Moraes e Plínio Benedito de Lauro Castrucci, entendendo-se a propriedade de sua adoção na administração pública pela via do desenvolvimento de processos. A metodologia apresentada propõe desenvolvimento paralelo e concomitante de ações, ainda que considerando a forma serial com que estas são realizadas na atual administração pública, organizada em esquema piramidal. Além disto, o modelo baseia-se na implantação de um sistema de gestão de um banco de dados alimentado pelos diversos atores que exercem as mais variadas atividades do processo, dispensando a assinatura formal em todos os documentos e requisitando, apenas, a identidade eletrônica dos envolvidos. Um outro diferencial é a acessibilidade possibilitada a todos os funcionários envolvidos, independentemente de seu grau de instrução. Este trabalho apresenta as diretrizes norteadoras do modelo de automação proposto e sua logística de implantação, citando as diversas tecnologias existentes e possíveis de serem aplicadas na automação dos serviços da administração pública; exemplifica a possibilidade de automação na administração pública com a sistemática de trabalho implantada no Departamento de Edificações do Município de São Paulo. A metodologia proposta revela a ocorrência de reduções consideráveis nos prazos e custos finais dos serviços executados, na confiabilidade dos resultados, na qualidade da apresentação do produto final de forma padronizada e, principalmente, no poder de gestão que o processo propicia aos gestores de todos os níveis hierárquicos. Outra grande vantagem do sistema é que ele se adapta a qualquer situação de trabalho, seja ela técnica ou administrativa, interpondo dados de áreas afins, sempre que necessário, e proporcionando resultados que podem ser utilizados desde a gestão superior até sua disponibilização para a população, via Internet ou sala de situação. Além disto, a atualização automática de dados possibilita agilidade em possíveis correções de rumo, aspecto especialmente valioso em momentos críticos da administração, como situações de calamidade, em que as respostas devem ser rápidas em função dos problemas apresentados e das cobranças realizadas pela imprensa e pela população, em geral. / In this paper is presented a model of automation to be implemented in government departments, in order to streamline the procedures of the bureaucracy necessary to their achievement, contributing to a change of view of users regarding administrative delays disclosed. For this purpose, the objective of the model is to decrease the time between data collection, tabulation and decision-making by the public administrator. The automation concept used is shown by Cícero Couto de Moraes and Plínio Benedito de Lauro Castrucci, understanding the property of their adoption in public administration through the development process. The methodology presented proposes developing parallel and concurrent actions, even considering the serial manner in which they are carried out in the current administration, organized pyramid scheme. Moreover, the model is based on the implementation of a management system a database fed by several actors who carry out various activities in the process, dispensing with the formal signing of all documents and requiring only the identity of the electronic involved. Another difference is made possible accessibility to all employees involved, regardless of their level of education. This work presents the guiding directives of the model proposed automation and logistics deployment, citing the various existing and possible technologies to be applied in the automation of government services; exemplifies the possibility of automation in public administration with the work system deployed in Departamento de Edificações de São Paulo. The proposed methodology reveals the occurrence of significant reductions in time and final costs of the services performed, the reliability of results, quality of presentation of the final product in a standardized, mainly in the power management process that provides managers of all hierarchical levels. Another great advantage of the system is that it adapts to any work situation, be it technical or administrative, filing data from similar areas, where necessary, and providing results that can be used from top management to make it available to the public, by the Internet or through a situation room. In addition, automatic updating of data allows flexibility in possible course corrections, especially valuable aspect of the administration at critical moments, such as disaster situations, in which responses should be faster depending on the problems presented and the charges made by the press and population in general.

Nos últimos anos, diversos estudos buscaram analisar de que forma o processo de Inteligência e o de Gestão do Conhecimento são compreendidos e aplicados no contexto da Gestão Pública. Entretanto, estudos apontam que não há um consenso sobre o conceito de Inteligência no contexto público, alguns se referem à Inteligência vinculada apenas a questões de segurança de Estado, outros em relação à busca da eficiência na atividade pública. O processo de Gestão do Conhecimento, por sua vez, tem sido descrito como de muita importância no desenvolvimento da atividade pública, mas ainda carece de estudos sobre os pressupostos inerentes e específicos de sua aplicação no contexto público. Através da revisão da literatura, não se identificam estudos que tenham explorado a aproximação conceitual dos processos de Gestão do Conhecimento e Inteligência aplicados à Gestão Pública. Assim, no sentido de contribuir para esta problemática, este estudo objetiva analisar como os Gestores Públicos aplicam os princípios de Gestão do Conhecimento e de Inteligência para uma maior qualidade na tomada de decisão do gestor público e para a eficiência e eficácia no desenvolvimento da atividade pública. Para tal, optou-se pela abordagem qualitativa e exploratória, com a realização de entrevistas semiestruturatadas e posterior adoção de duas técnicas de análise de dados qualitativos: Análise de Conteúdo e Análise Comparativa Qualitativa com utilização de Conjuntos Fuzzy (fsQCA). A partir da análise de conteúdo dos dados obtidos através das entrevistas, foi possível a identificação de condições a serem utilização na aplicabilidade da técnica fsQCA, oportunizando a identificação de caminhos possíveis para maior qualidade na tomada de decisão e para a eficiência e eficácia no desenvolvimento da atividade pública. Constatou-se, através dos resultados, a existência da complementariedade conceitual entre os princípios de Gestão do Conhecimento e Inteligência na perspectiva dos Gestores Públicos Observou-se, também, que os gestores públicos reconhecem a importância dos processos de Gestão do Conhecimento e de Inteligência junto à Gestão Pública, bem como, identificam tais processos como condições necessárias para a maior qualidade na tomada de decisão e para eficiência e eficácia no desenvolvimento da atividade pública. Em relação às contribuições teóricas, este estudo colaborou para o avanço de pesquisas sobre Gestão do Conhecimento e Inteligência no contexto de Gestão Pública. Ainda, a utilização complementar da Análise de Conteúdo e da fsQCA se demonstrou interessante para o desenvolvimento de pesquisas qualitativas, possibilitando a complementação e validação da análise realizada. / In the last years several studies have sought to analyze how the process of Intelligence and Knowledge Management are understood and applied in the context of Public Management. However, studies indicate that there is no consensus on the concept of Intelligence in the public context, some refer to Intelligence linked only to state security issues, others in relation to the search for efficiency in public activity. The Knowledge Management process, in turn, has been described as of great importance in the development of public activity, but still lacks studies on the inherent and specific assumptions of its application in the public context. Through the literature review, we do not identify studies that have explored the conceptual approximation of the Knowledge and Intelligence Management processes applied to Public Management. Thus, in order to contribute to this problem, this study aims to analyze how the Public Managers apply the principles of Knowledge Management and Intelligence for a higher quality in the decision making of the public manager and for efficiency and effectiveness in the development of public activity . For this, the qualitative and exploratory approach was chosen, with semi- structured interviews and subsequent adoption of two qualitative data analysis techniques: Content Analysis and Qualitative Comparative Analysis using Fuzzy Sets (fsQCA). From the content analysis of the data obtained through the interviews, it was possible to identify the conditions to be used in the applicability of the fsQCA technique, allowing the identification of possible paths for higher quality decision making and for efficiency and efficacy in the development of the public activity. The results showed the existence of a conceptual complementarity between the principles of Knowledge Management and Intelligence from the perspective of Public Managers. It was also observed that public managers recognize the importance of Knowledge Management and Intelligence processes together with the Public Management, as well as, identify such processes as necessary conditions for the highest quality in decision making and for efficiency and effectiveness in the development of public activity. Regarding the theoretical contributions, this study collaborated to advance research on Knowledge Management and Intelligence in the context of Public Management. Furthermore, the complementary use of Content Analysis and fsQCA has been shown to be interesting for the development of qualitative research, making it possible to complement and validate the analysis performed.