<p>Alla har någon gång mot sin vilja fått en störande tanke på hjärnan. En skrämmande bild eller en känsla av att någonting är fel.</p><p>I den här artikelserien möter du personer vars tankar och beteenden inte stannat vid vanlig skrockfullhet – de har skenat iväg och blivit ett hinder för normalt umgänge med andra människor.</p><p>Läs om livet som tvångssjuk.</p>

Praktisering av brukermedvirkning krever at sykepleierne ser på brukerne som likeverdige partnere. Det bryter med det tradisjonelle sykepleier–pasientforholdet og krever andre arbeidsmetoder og holdninger. For å kunne få til en slik endring forutsetter det at sykepleierne har nødvendig kunnskap og forståelse for brukermedvirkning og den bakenforliggende ideologien. Hensikt: Hensikten med studiet var å studere sykepleiernes teoretiske forståelse av begrepet brukermedvirkning og kartlegge hvordan sykepleierne selv opplever at de praktiserte brukermedvirkning i kommunens omsorgstjeneste. Metode: Det har blitt gjennomført en kvalitativ studie med halvstrukturerte intervjuer. Analysemetode var meningsfortettning og meningskategorisering etter beskrivelse av Kvale. Studien har 20 respondentern fra sykehjem og hjemmetjenesten i en stor norsk kommune. Resultater: Sykepleiernes kunnskap om brukermedvirkning var i stor grad situasjonsbestemt. Den ble beskrevet ut fra pasientene de selv arbeider med, situasjonene og konteksten. Det ble knyttet usikkerhet til den teoretiske forståelse av begrepet. Brukermedvirkning blir i hovedsak beskrevet som samråd og må forstås som symbolsk deltagelse der pasientenes deltar og gir uttrykker behov eller gir råd uten at de har reell innflytelse eller myndighet. Langt færre beskrev brukermedvirkning som brukerinnflytelse i form av partnerskap der pasienten gis anledning til å ta avgjørelse og oppleve kontroll.I hvilken grad brukermedvirkning praktiseres avhenger av avveininger i tjenesteutforming, institusjonelle forhold og strukturelle rammer. Sykepleiere opplevde ved håndtering av meningsforskjeller mellom pasient og pårørende en lojalitet overfor pasienten samtidig som de viser forståelse overfor pårørende. Konklusjon: Sykepleiernes forståelse av brukermedvirkning handler i stor grad om symbolsk deltagelse fordi de gis mulighet til å uttrykke ønsker men ikke fatte endelig avgjørelse. Implementering av brukermedvirkning på systemnivå og en kombinasjonen av teoretisk kunnskap og refleksjon over praksis, vil kunne styrke bevisstheten og vektleggingen av brukermedvirkning. / The practice of user participation requires nurses to regard users as equal partners. It breaks with the traditional nurse-patient relationship and demands different working methods and attitudes. Achieving such a change requires nurses to have the necessary knowledge and understanding of user participation and the ideology behind it. Objective: This study aimed to investigate nurses’ understanding and practice of user participation in the municipal care service. Method: We implemented a qualitative study by conducting semi-structured interviews with 20 respondents from nursing homes and home care services in a major Norwegian municipality.Analysis involved consolidating and categorizing the subjects’ intent, as described by Kvale. Results: The nurses’ knowledge of user participation was situational (i.e., they based their descriptions on current patients, situations, and context). Their theoretical understanding of the concept was uncertain. Most described user participation as a consultation that must be understood as symbolic participation, where the patients express their needs or give advice without having any real influence or authority. Far fewer nurses described user participation as user influence in the form of a partnership, where patients are given the opportunity to make decisions and experience control. The extent to which nurses practice user participation depends on trade-offs among services, institutional situations, and structural frameworks. When faced with differing opinions between patients and their relatives, nurses experienced loyalty toward their patients and simultaneously showed empathy for the relatives. Conclusion: Nurses’ understanding of user participation largely deals with symbolic participation because it enables patients to express desires without making any final decisions. Implementing user participation at the system level and combining theoretical knowledge and reflection in practice would strengthen awareness and focus attention on user participation / <p>ISBN 978-91-85721-73-3</p>

Bakgrunn: Kontroll og overvåking av institusjonservervede infeksjoner (sykehusinfeksjoner) ble regulert i lov og forskrift i 1996. Helseinstitusjoner ble pålagt å ha infeksjonskontrollprogram. Hensikt: Å beskrive i hvilken utstrekning sykehjem i Akerhus fylke fulgte lovverket med å ha infeksjonskontrollprogram, inkludert infeksjonsforebyggende- og overvåkende tiltak. Metode: To tverrsnittsundersøkelser ble gjennomført i sykehjem i Akershus fylke i 2001 og 2005. En spørreundersøkelse ble utformet i 2001 for å kartlegge infeksjonskontrollprogram, inkludert lovverk, retningslinjer, ansattes helse og opplæring. I 2005 ble spørreundersøkelsen utvidet til å inkludere retningslinjer for meticillin resistente Staphylococcus aureus (MRSA), isolering, samarbeid med mikrobiolgoisk laboratorie og vaksinering. Spørreskjemaet ble sendt til institusjonssjef ved hvert sykehjem i fylket. I tillegg kontrollerte vi om institusjonene deltok i nasjonale prevalens registreringer og om de hadde erfaring med beboere med MRSA ved å benytte Nasjonale Folkehelseinstitutt sin database. Resultater: Antallet sykehjem som hadde etablert infeksjonskontrollprogram hadde steget fra 24 (48%) i 2001 til 45 (80%) i 2005 (Relativ risiko (RR)=1.6, 95% Konfidens interall (KI): 1.2-2.3). Det var en økning i kjennskap til fylkets lokale infeksjonskontrollprogram (RR=1.5, 95% KI: 1.1-2.1). Institusjonssjef vurderte det svært viktig å ha et infeksjonkontrollprogram (gjennomsnitt=6.2, variasjonsbredde 6.0-6.5 på en skala fra 1 til 7). Konklusjon: Det har vært økende oppmerksomhet på infeksjonskontroll og overvåking i sykehjem i Akershus fylke, Norge. Nasjonalt lovverk og gjentatte nasjonale prevalensregistreringer av institusjonservervede infeksjoner kan ha bidratt til dette / Background:In 1996, regulations regarding control and prevention of healthcare-associated infections in all healthcare institutions were implemented in Norway. It became mandatory for all healthcare facilities to have an infection control program. Objective: To describe to what extent long-term care facilities (LTCFs) in Akershus County have implemented infection control programs including guidelines and surveillance. Methods: A repeated, cross-sectional survey was performed among the LTCFs in Akershus County in 2001 and in 2005. A questionnaire was developed in 2001 investigating infection control programs including regulatory issues, guidelines, occupational health and training. In 2005, the questionnaire was expanded to include additional questions regarding policies and guidelines on methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA), isolation containment, collaboration with the microbiology laboratory and immunization policies. The questionnaire was sent to the head managing nurse of each LTCF in the county. Additionally, we searched for participation of LTCFs in the national prevalence surveys on healthcare-associated infections and for MRSA positive cases in the databases of Norwegian Institute of Public Health. Results: The number of LTCFs with an infection control program increased from 24 (48%) in 2001 to 45 (80%) in 2005 (Relative risk (RR) =1.6, 95% Confidence interval (CI): 1.2-2.3). There was an increasing knowledge about the county’s infection control program (RR=1.5, 95% CI: 1.1-2.1). The LTCF’s head managing nurses perceived having an infection control program as important (mean=6.2, range 6.0-6.5 on a scale of 1 to 7). Conclusion: There has been an increased attention towards infection control in LTCFs in Akershus County, Norway. National regulations and repeated national prevalence surveys on healthcare-associated infections may have contributed to this improvement. / <p>ISBN 978-91-85721-19-1</p>

Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan unge med diagnosen attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) erfarte denne lidelsen, dens behandling med sentralstimulerende medisin, og konsekvensene diagnosen og medisineringen hadde for deres daglige liv. Metode: En kvalitativ studie med intervju av ti ungdommer i alderen fra 13 – 18 år, hvor alle har diagnosen ADHD og ni var medisinert. Fem av informantene var gutter, fem var jenter. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og analysert etter prinsippene i Grounded Theory. Resultat: De unge definerte sin opplevelse av diagnosen på fire områder. Skole, fritid og venner. Sin egen opplevelse definerte de som; lettelse, skjule diagnosen, annerledes, anstrengelse. De unges opplevelse inngår i en kjernekategori” å leve et dobbelt liv” som inneholder fire hovedkategorier. Det er opplevelsen av å være avvikende, opplevelsen av å kjenne uro for framtiden, det er å føle skam for diagnosen og skjule at de tar medisin. Analysen indikerer en sammenheng mellom diagnose og medisinering og stigma for den enkelte unge på tre av områdene, unntatt hjemmet. Bruk av denne sammenhengen kan bidra til å utvikle et helsefremmende arbeid i forbindelse med diagnostiseringen av ADHD til unge menneske / The aim of the study was to investigate how youths with a diagnosis of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) experienced the disorder, it`s treatment and the consequences of the diagnosis and treatment on their daily life. Method: Ten youths between 13 and 18 years on age (five were females and five were males) with a diagnosis of attention deficit disorder who were patients in an outpatient unit for children and adolescents were interviewed by the author. The interviews were audiotaped and analyzed by principles and methods of Grounded Theory. Findings: Four main themes/basic areas were identified: Friends, school, leisure time and home. Friends: They characterised their relationships with friends as different. School: their experience of the school was centred around make a secret about the illness. Leisure time was described as to conceal their illness. Home was described as relief. A core category uniting these basic themes was the feeling of having a “double life” the essence of which was feeling shame about the diagnoses, fear of being different form other youths and insecurity about their future. This led to considerable effort being spent on concealing their use of medication. Their view on the medication was dominated by ambivalence. On one hand it helped them handle their daily routines, on the other it was a signal of being different from other youths. The study indicated that essential parts of the subjective life of these youths consisted of thoughts about their diagnosis, negative social consequences and efforts to avoid stigma. / <p>ISBN 978-91-85721-16-0</p>

Det har skjedd store omstillinger og moderniseringer i norsk offentlig sektor. Mange norske kommuner har innført flat organisasjonsstruktur med to mydighetsnivåer. Desentralisering av ansvar til utførernivå, myndiggjøring og sterk ledelse er sentrale trekk. Den økte effektiviseringen av helse- og omsorgstjenestene, kombinert med økt krav til resultater og rasjonalisering, har hatt negativ innvirkning på arbeidsmiljøene. Tjenesteområdene er store kvinnearbeidsplasser og behovet for oppmerksomhet rundt kvinnenes innsats i norske velferdstjenester er stort. Hensikten med studien er å få kunnskap om hvordan kvinnelige ledere av omsorgstjenestene opplever og håndterer presset mellom økonomisk knapphet og det økende behovet for offentlige velferdsoppgaver, og om hvilken betydning kjønn, tjenestens innhold og struktur, samt ledernes profesjonelle fagbakgrunn, har for ledelse. Det er gjort kvalitative intervjuer med ti kvinnelige ledere av sykehjem og hjemmetjenester i en større bykommune i Norge. Konklusjon: Hovedfunn i studien er at ledelse i to-nivåmodell er kontekstuelt betinget, og styrere og soneledere utfører ledelse forskjellig. Desentralisering av ansvar gir tilsynelatende makt og myndighet over ressurser og budsjett. Styrerne opplever å ha alle muligheter til å lykkes og opplever mestring i jobben. Sonelederne utøver ”avmektig lederskap” og har et distansert forhold til systemet oppover. Familien er en viktig støtte og grensesetter for begge ledergruppene. / There have been great readjustments and modernizations within the Norwegian public sector. Many Norwegian local authorities have implemented a flat organizational structure with 2 levels of authority. Decentralization of responsibility to level of execution, empowerment, and a strong management are key features. The increased efficiency of health- and care services, combined with increased demands for results and rationalization, have had a negative effect on the work environment. The health and care services are large female workplaces, and the need for attention around the female contribution to the Norwegian welfare sector is great. The purpose of this study is to gain knowledge about how female leaders within the welfare sector perceive and handle the pressure that arises between the lack of funds and the increase in demand for public welfare services. Furthermore, it explores the significance gender, the services’ content and structure, and professional backgrounds of the leaders affect the management. There has been done qualitative interviews with ten female leaders of caring services and institutions for elderly in a larger city municipal in Norway. Conclusion: The main findings in this study is that management in the two-level model, is contextually conditioned, and the directors and zone leaders carry out their management in different ways. The decentralization of responsibility seemingly gives power and authority over resources and the budget. Directors feel they have the opportunity to succeed and experience mastering in their work. Zone leaders perform “powerless leadership” and have a distant relationship with the higher system. Family is an important support and also sets boundaries for both of the managerial groups / <p>ISBN 978-91-85721-22-1</p>

Hensikt: Hensikten med oppgaven har vært å undersøke om sykepleierapport, epikrise og dagens samhandlingspraksis ved utskrivning fra alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste oppleves som nyttig av leger og sykepleiere i kommunene. Metode: Tverrsnittsundersøkelse. Et spørreskjema ble utviklet og sendt til 497 leger og sykepleiere. Data ble analysert med både kvalitative og kvantitative metoder Resultat Informantene vurderer innhold i epikrise og sykepleierapport som nyttig for videre arbeid med pasienten. Dokumentene beskrives som grundige, nyttige og informative. Dagens samhandlingspraksis vurderes som nyttig. Ambulante pasientrettede tiltak, deltagelse i møter, pasientrettet undervisning og veiledning vurderes som positive tiltak kommunene ønsker mer av. Medarbeidere i kommunene har i varierende grad erfaring med og kjenn-skap til det tilbudet Seksjon for alderspsykiatri gir. Konklusjon Undersøkelsen viser at samarbeidspartnere i kommunene i Telemark er tilfreds med epikrise, sykepleierapport og dagens samhandlingspraksis. De ønsker enda bedre tilgjengelighet / Aim: This study aimed to examine the opinions of physicians and nurses in the municipalities in Telemark, Norway regarding information given in written reports from the old age psychiatri unit and to examine the usefulness of collaboration when patients leave the hospital. Methods: This study used a cross-sectional survey. A questionnaire was developed and sent to 497 health professionals. The data were analyzed by both qualitative and quantitative methods. Results: Physicians and nurses in the municipalities have different knowledge and experiences regarding the services offered by the old-age psychiatry hospital. They described the reports from the hospital as informative and useful for further treatment of the patient. Collaboration practices were also evaluated as useful. Ambulant examination of patients and participation in meetings, education and guidance were evaluated as positive approaches. Conclusions: Physicians and nurses in the municipalities in Telemark county expressed satisfaction with the information in the reports and the existing collaboration practice when old age psychiatry patients leave the hospital. They want more of the services offered today. / <p>ISBN 978-91-86739-24-9</p>

BAKGRUND:  Skattepolitiken kan bidra till att människors villkor förbättras eller försämras. Detta har sällan belysts i folkhälsovetenskapen. Skattereformen 1990/91 finansierades delvis med höjda indirekta skatter. De dynamiska effekter, som utlovades inför skattereformen 1990/91, uteblev. Snart efter reformens införande visade SCB:s undersökning av levnadsförhållanden en ökad oro för familjens ekonomi hos befolkningen. SYFTE: En jämförande analys före och efter skattereformen av lättare psykisk ohälsa med en beskrivning av skattereformens effekter på typfamiljer samt reformens effekter på samhällsnivå. METOD: Litteraturstudie och analys av tillgänglig statistik från SCB. RESULTAT: Under 90-talet ökade den lättare psykiska ohälsan bland såväl yngre som medelålders. Familjer med barn med ett stort basbehov har fått ett synnerligen lågt positivt utfall av skattereformen, medan familjer utan barn, vars basbehov är ringa har fått betydligt större utfall. Åtstramningarna har gett arbetslöshet och nedskärningar framför allt i den offentliga sektorn. SLUTSATSER: Denna genomgång tyder på att det som får samhällsekonomin att fungera med många arbetstillfällen är att alla gruppers basbehov blir tillgodosedda genom skattesystemets utformning och de transferereringar som det möjliggör. I annat fall stagnerar ekonomin med arbetslöshet som följd, vilket bidrar till psykisk ohälsa. Skattepolitiken och dess konsekvenser behöver tydliggöras genom en handlingsplan för hälsa, där skattesatsen på överskottet presenteras, när basbehoven är täckta för olika grupper. Vidare behövs forskning inom området om basbehov för olika grupper i samhället och dess effekter på samhällsnivå. En åtgärd för framtiden är även att införa hälsokonsekvensbedömning inför större skatteförändringar / BACKGROUND:  Tax policy can contribute to the improvement or deteroriation of citizens'  conditions. This has rarely been the object of investigation in public health science. The tax reform of 1990/91 was financed partly by the increasing of indirect tax. Those dynamic effects of the reform, promised before its introduction, did not occur. Soon after the introduction of the reform, an investigation carried out by the Council for Official Statistics´ (SCB) reported that anxiety amongst families had increased in the matter of home economics. AIMS: An analysis comparing prior to and following the tax reform of mental health problems describing the effects on a number of family types and the effects on a civic level. METHOD: Literature study and statistics from SCB. RESULT: During the 1990ties the mental health problems of younger and middle-aged people have increased. Families with children, which have substantial basic requirements have received an extremely low positive result of the tax reform, while families without children, whose basic requirements are less substantial have received a considerably high result. As a result of the tightening, there has been increased unemployment, which has resulted in decreased expenditure particularly in the public sector. CONCLUSIONS: This investigation indicates that a functioning civic economy with low unemployment needs the basic requirements of all groups to be met. This is achieved by continuing shaping of the tax system. Otherwise economic growth decreases, unemployment increases, which in turn leads to mental health problems. Tax policy and its consequences should be included in a public health plan, in which tax percentage on the surplus are presented, when the basic requirements for all socio-groups are covered. Furthermore there is a need for further research of the basic requirements of socio-groups and their effect on a civic level. A further measure would be to include health impact assessment before the introduction of major tax reforms. / <p>ISBN 978-91-85721-46-7</p>

BAKGRUND: Stress och psykosomatiska besvär är ett av de allvarligaste folkhälsoproblemen i Sverige. Psykisk ohälsa omfattar cirka 20% av sjukdomsbördan i Sverige. Även ungdomar uppvisar ökad grad av stress och psykosomatiska besvär. SYFTE: Syftet med studien var att undersöka förekomsten av självupplevd stress och psykosomatiska besvär hos gymnasieelever på en svensk gymnasieskola. MATERIAL OCH METOD: En enkät delades ut på skolan. 970 elever besvarade enkäten (75%). Enkäten innehöll 16 frågor rörande självupplevd stress och psykosomatiska besvär. Bakgrundsvariabler var kön, årskurs och program. RESULTAT: Majoriteten av eleverna känner sig ofta glada, att de klarar det de vill och har en positiv framtidstro, men en hög andel av eleverna upplever ofta stress, framför allt skolstress. Psykosomatiska besvär i form av sömnsvårigheter, oro, irritation, och nedstämdhet är vanliga. Det finns en tydlig könsskillnad i resultaten. Flickorna har en högre grad av stress och psykosomatiska besvär och en lägre grad av glädje, bemästring och framtidstro. De flesta eleverna hade en vuxen att prata med och i nio fall av tio var det en förälder. De som inte hade någon sådan vuxen uppvisade dubbelt så hög andel psykosomatiska besvär. SLUTSATSER OCH REKOMMENDATIONER: Studien visade att det finns ett samband mellan stress och psykosomatiska besvär. Det är viktigt att skolan, både lokalt och nationellt, vidtar åtgärder för att minska skolstressen. Samhället bör öka sitt stöd till familjer, så att fler ungdomar kan ha en öppen och förtroendefull relation till sina föräldrar. Det krävs vidare forskning om flickornas höga andel av stress och psykosomatiska besvär, så att trenden med ökade ohälsotal för kvinnor kan brytas. / BACKGROUND: Stress and psychosomatic symptoms is one of the major public health problems in Sweden. Psychological disease accounts for 20% of the burden of disease in Sweden. Also young people show an increasing degree of stress and psychosomatic symptoms. OBJECTIVES: The objective of the study was to investigate the prevalence of self-rated stress and psychosomatic symptoms among secondary school students. MATERIAL AND METHODS: A questionnaire was distributed. 970 students filled it out (75%). The questionnaire had 16 questions on self-rated stress and psychosomatic symptoms. The background variables were sex, grade and program. RESULTS: The majority of the students often felt happy, a sense of mastering and had a positive view of their future, but a high proportion of the students felt stress, the level of school related stress was very high. Psychosomatic symptoms such as problems with sleep, feeling anxious, irritable and low was common. There was a clear gender difference. The girls had a higher degree of stress and psychosomatic symptoms and lower degree of happiness, sense of mastering and positive view of their future. A majority of the students had an adult to talk to, which in 90% of the cases was a parent. Those students who didn’t have such an adult had twice as high degree of psychosomatic symptoms. CONCLUSIONS AND RECOMMENDATIONS: The study showed an association between stress and psychosomatic symptoms. It is important that the school, both on local and national level, take measures to decrease the level of school related stress. The society should increase its support to families, so more young people can have an open and trusting relationship to their parents. Further research is needed about the high level of stress and psychosomatic symptoms among girls, so the increasing burden of disease among women can be reversed. / <p>ISBN 91-7997-133-4</p>

BACKGROUND: Concern has increased worldwide with regard to the over-prescribing of antibiotics, as well as the fact that more bacteria strains are developing resistance to antibiotics. According to research, a great deal of this use is for what has been called “non-pharmacological” reasons. The reduction of unnecessary antibiotic use and exploration of the reasons for ”irrational prescribing” has become a public health priority. OBJECTIVE: To study the reasons cited by Icelandic general practitioners for their “non-pharmacological” prescribing of antibiotics. DESIGN: A qualitative interview-study with research dialogues guided by the Vancouver School of doing phenomenology. SETTING: General practice. PARTICIPANTS: 16 general practitioners: 11 in the maximum variety sample and 5 in the theoretical sample. RESULTS: The most important reasons for prescribing antibiotics in situations with low pharmacological indications (non-pharmacological prescribing) were an unstable doctor-patient relationship due to lack of continuity of care, patient pressure in a stress-loaded society, the doctor’s personal characteristics, particularly zeal and readiness to serve, and finally, the insecurity and uncertainty of the doctor who falls back upon the prescription as a coping strategy in a difficult situation. CONCLUSION:The causes of non-pharmacological prescribing of antibiotics are highly varied, and relational factors in the interplay between the doctor and the patient are often a key factor. Therefore, it is of great importance for the general practitioner to know the patient and to become better equipped to resist patient pressure, in order to avoid the need to use the prescription as a coping strategy. Continuity of medical care and a stable doctor-patient relationship may be seen as the core concepts in this study and the most important task for the GPs is to promote the patients’ trust. / <p>ISBN 91-7997-091-5</p>

Formål: Formålet med undersøgelsen har været at få indsigt i og viden om, hvordan nytilskadekomne rygmarvsskadede patienter oplever og opfatter at deltage i tværfaglige patientkonferencer, hvor deres rehabiliteringsforløb tilrettelægges. Metode: Undersøgelsesmetoden er kvalitativ med en fænomenografisk forskningstilnærmelse. Dataindsamlingen er foretaget ved hjælp af kvalitative semistrukturerede interview. Der er gennemført 15 interview blandt otte indlagte patienter, tre kvinder og fem mænd i alderen fra 28 til 75 år Resultat: Analysen viste at patienterne fandt, at det var meningsfuldt at deltage i patientkonferencer om eget rehabiliteringsforløb og for de fleste en nødvendig og selvfølgelig del af rehabiliteringen. Der blev identificeret fire beskrivende hovedkategorier: Patientkonferencer oplevedes støttende i en rehabiliteringsproces; Forskellige følelser var i spil; Pårørendes deltagelse havde betydning; Mødekultur og deltageres betydning Konklusion: Denne undersøgelse viste, at nytilskadekomne rygmarvsskadede og sorgfyldte patienter oplevede, at de var i stand til og gerne ville deltage aktivt i beslutninger i forhold til eget rehabiliteringsforløb. Tværfaglige patientkonferencer blev opfattet som et forum, hvor patienter og pårørende kunne få overblik og kontrol i en situation, hvor patienternes livssituation var kaotisk i relation til komplekse og omfattende fysiske funktionstab. Undersøgelsen har afdækket områder, som har vist sig at have haft betydning for, om patienterne oplevede disse konferencer som meningsfulde og tilfredsstillende / Aim: This study aimed to increase understanding of how patients newly injured with spinal cord lesion experience rehabilitation planning conferences with their clinicians and therapists. Method: I used a qualitative methodology within a phenomenographic research approach. Data was collected during 15 qualitative and semi-structured interviews with eight hospitalized patients (three women and five men) ranging in age between 28 to 75 years. Results: The data suggests that patients view participation in rehabilitation conferences as essential. Indeed, some patients deemed participation a necessary and natural part of their rehabilitation. Four main categories were identified: patient conferences support rehabilitation; emotional vulnerability; family participation matters; and atmosphere and location of conferences are critically important. Conclusion: The results show that patients newly injured by spinal cord lesion can and want to participate in decisions about their own rehabilitation, even when they are grieving and in a state of shock. Interdisciplinary patient conferences that include relatives provide an ideal environment and help patients gain oversight and control in an often chaotic life situation resulting from complex and substantial physical disabilities. The data also revealed areas for improvement that will help ensure meaningful and satisfactory patient conferences / <p>ISBN 978-91-86739-14-0</p>