Klagomål på damm och smuts i skolmiljöer är vanligt förekommande. Detta arbete syftar till attundersöka hur mycket deponerat damm som finns på olika ytor i skolsalar, hur en professionell städkonsulent bedömer städningen i relation till tekniska mätningar av deponerat damm, hur snabbten yta återsmutsas efter storstädning samt eventuella hälsoeffekter. Vid denna undersökning har vianvänt inomhusenkäten MM060 NA Sp1 för att fånga upp elevernas rapporterade symtom ochupplevelsen av städningen samtmätt deponerat dammmed gelfiltertjep (BM-Dustdetector). Mängden deponerat damm varierar kraftigt mellan olika skolor, sannolikt beroende på varierandepersonbelastning, lokalernas utformning samt städrutiner. Undersökningen ger visst stödför att mängden deponerat dammrelateras till upplevelsen av städkvaliteten men förhållandet bestäms ävenav många andra faktorer. Generellt uppmäts högre halter av deponerat damm på ytor som inte underhållsstädas. Storstädningen reducerar halten av deponerat damm påtagligt men återsmutsningsker snabbare där belastningen och nedsmutsningen är större. Det finns vissa samband mellan hur enprofessionell städkonsulent värderar städningen, främst golvstädningen, och uppmätta halter avdeponerat damm men sambanden är inte särskilt starka. Elever som besväras av ”damm och smuts” samt”instängd (dålig) luft” rapporterar signifikant fler symtom relaterat de icke besvärade. Exponeringför enbart besvärande damm och smuts medför en signifikant ökad frekvens av allmänsymtom, slemhinnesymtom, främst ögonbesvär, samt hudsymtom.Resultatet från denna studie pekar på att man trots alla påverkande faktorer ser en viss hälsoeffekt relativt till förekomst avdamm och smuts. Då cirka var fjärde skolelev bedöms ha någon typ av allergi är det väsentligt attskolmiljön är så ren som möjligt. Förhållandena kan sannolikt förbättras genom en ökad ochförbättrad städning / Complaints about dust in school environments are frequent. This work aims to investigate the amount of dust deposit on different horizontal surfaces in class rooms, how a professional cleaning consultant assesses cleaning in relation to measurements of dust deposit and how quickly a surfacebecomes filthy again after thorough cleaning and health effects. In this investigation we used the questionnaire MM060 NA Sp1 to estimate the students’ symptoms and experience of cleaning andmeasures deposit dust with BM-Dustdetector. The amount of dust deposit varies vastlybetweenschools probablydue to varying number of persons, the geometry of the rooms and cleaningroutines. The investigation supports the idea that the amount of dust deposit relates to the experience of the quality of cleaning but the relation is also dependent of manyother factors. Larger amounts of dust deposit are generally found on surfaces not normally cleaned. Thorough cleaning reduces considerably the dust deposit but it regrows quicklywith high loading of persons. There exist some relations between the association of the cleaning by a professional cleaning consultant, especiallycleaning of the floor, and measured amount of dust deposit but the relations are not very strong.Students complaining of “dust and dirt” and “stuffy, bad air” report significantly more symptoms than the reference group. Exposure to only “dust and dirt” gives more, general symptoms and more mucous membrane and skin symptoms. The results from this study indicate a health effect from “dust and dirt”. One out of four Swedish students have some form of allergies. It is thereforenecessary to have a clean school environment. Presumably good cleaning routines will improve the situation. / <p>ISBN 91-7997-112-1</p>

Lithuania has one of the highest suicide rates for men in the world (81.7 per 100,000 men). 21.7% of the population feels depressed. A salutogenic model of health developed by Antonovsky provides new knowledge for betterunderstanding of the behaviour of individuals and explains why some individuals fall ill under stress and why some do not. The study is focussed on the analysis of sense of coherence (SOC) on the population sample of Lithuania (n=3390) using a simplified way of measuring SOC developed by Lundberg and Nyström Peck at the Swedish Institute for Social Research of Stockholm University. The data of the study showed that people with low SOC (60.1%) predominate among the Lithuanian population. A strong correlation between low SOC, depression and stress was found. Additional studies, preferably longitudinal, are needed to identify possible relationshipsbetween cognitive processes (SOC) and biological mechanisms, causing adverse effects on mental health / <p>ISBN 91-7997-106-7</p>

Bakgrunn Depresjon og demens er blant de to hyppigst forekommende psykiatriske sykdommene blant eldre globalt sett. Depresjon opptrer ofte sammen med demens. Sykdomene er underdiagnostisert. Pårørende kan oppleve stor belastning av å være omsorgsperson. Hensikt Studiens hensikt er a) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos hjemmeboende personer som utredes for demens og ulike demografiske variabler som kjønn, sivilstand, alder, kognitiv funksjon og hjelpetilbud før og etter demensutredning, og b) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos personer med mistanke demens og pårørendes belastning som omsorgsgiver. Metode Studien baserer seg på informasjon fra klinisk praksis om pasienter utredet for demens av demensteam i 33 kommuner i Norge i løpet av ett år (n=474). Anonymisert informasjon om pasientene og pårørende ble innhentet. Kun pasienter hvor en depresjonsvurdering ble gjennomført i demensutredningen ble inkludert (n=165). Resultat Depresjonsvurdering gjøres i 34.8 % av demensutredningene, og 46.1 % av de undersøkte har symtomer på depresjon (n=74). Pasientene med depresjon skiller seg ikke fra pasientene uten depresjon med hensyn til kjønn, alder, sivilstatus og kognitiv funksjon. Det er ingen sammenheng mellom forekomst av depresjon og det hjelpetilbudet som ytes av det kommunale tjenesteapparat. Det er imidlertid en sammenheng mellom depresjon ved mistanke om demens og belastning hos pårørende (r=0.44). Det er 31.6 % av de deprimerte pasientene som har en alvorlig grad av depresjon og deres pårørende oppgir at de har lett/moderat til alvorlig grad av belastning (n=24). Konklusjon Halvparten av pasientene har symptomer på depresjon. Pasientene med sympomer på depresjon skiller seg ikke ut fra de øvrige pasientene uten depresjon. Det finnes en sammenheng mellom depresjon hos pasientene og belastning hos pårørende.Depresjonsvurdering bør vektlegges mer av de som driver demensutredning i kommunene. / Background Depression and dementia are two of the most prevalent mental disorders among elderly individuals worldwide. Depression and dementia may occur simultaneously, and the disorders are often underdiagnosed. Relatives may experience great stress as caregivers. Aim This study aimed to a) examine whether depression in home-dwelling elderly assessed for dementia is associated with variables such as gender, marital status, age, cognitive function and need for assistance before and after a dementia assessment, and b) to examine if there is a association between depression in elderly undergoing dementia assessment and burden of their caregivers. Method The study is based on information about the patients treated in clinical practice for dementia assessment in 33 municipalities in Norway over the course of one year (n=474). Anonymised information was obtained from patients and their caregivers. The study included only patients who were assessed for depression as part of the dementia assessment (n=165). Results Depression assessments are conducted in 34.8 % of all dementia assessments, and 46.1 % of these patients have symptoms of depression (n=74). Patients with depression do not differ from patients without depression regarding gender, age, marital status and cognitive function.  Services from the community healthcare system do not differ, regardless of whether the patient has signs of depression. Depression is associated with caregiver burden (r = 0.44). In 31.6% of cases the patients had a severe degree of depression and their relatives reported a burden of care that ranged from easy/moderate to severe (n=24). Conclusion Half of the patients who participated in this study had symptoms of depression. Patients with depression do not differ from patients without depression. Depression is associated with caregiver burden. Dementia assessments in municipalities should place greater emphasis on assessments of depression. / <p>ISBN 978-91-86739-23-2</p>

Bakgrunn: Demens er en sykdom som vil berøre mange av oss i løpet av livet. Det er naturlig at vår reaksjon på en sykdom vil preges av den kunnskapen vi har om sykdommen fra tidligere. Mange vil oppsøke mer kunnskap om den aktuelle sykdommen og massemedia er da en av de kildene som benyttes for innhenting av informasjon. I Norden er avisene et av de viktige mediene som skaper og sprer kunnskap som sendes ut til allmennheten.   Hensikten med studien er å få dypere kunnskap om hvordan personer med demens fremstilles i de norske avisene.   Metode: Modifisert grounded theory har blitt benyttet til å analysere norske avisartikler fra 2010.    Resultat: Personer med demens fremstiller i avisene som en homogen gruppe.   Konklusjon: Fremstillingen i avisene bidrar til at personer med demens fremstår som stereotype og stigma relatert til demens kan opprettholdes. Personer med demens bør i større grad bli presentert med sine individuelle forskjeller og i ulike faser av demenssykdommen om man skal oppnå et mer demensvennlig samfunn. / Background: Dementia is a disease that will affect many of us during our lives. Our knowledge about a disease often reflects our response to it. Mass media is one resource that many people will use as they seek more information about dementia. In Nordic countries, newspapers are among the important mass media resources that create and spread information to the population.     Aim: This study aimed to gain deeper knowledge about how Norwegian newspapers present people with dementia.   Method: Modified grounded theory was used to analyze Norwegian newspaper articles published during 2010.   Results: Norwegian newspapers present people with dementia as a homogeneous group.   Conclusion: Articles in Norwegian newspapers label people with dementia as stereotypes, thus sustaining the stigma already related to this group. There is a need for a broader presentation of people with dementia, one that describes individual differences and the different phases of the disease to achieve a more dementia-friendly society. / <p>ISBN 978-91-86739-22-5</p>

Formål: Denne studien ville undersøke tannhelseeffekt ved et intervensjonsprogram for forebygging av karies på klinikknivå.   Metode: Et ex post-facto quasi-eksperimentell design ble anvendt til kvantitativ analyse av data fra journal programmet i Tannhelsetjenesten i Vest-Agder fylke, Norge. Effekten av et beskrevet intervensjonsprogram for forebygging av karies ble analysert ved sammenlikning mellom tre klinikker, og delvis med fylkesgjennomsittet for Vest-Agder. De sosioøkonomiske forhold i klinikkenes tilhørende bydeler ble beskrevet med indekser ut fra gitte kriterier. Kalibreringsøvelser med røntgenbetrakting på behandlernivå ble utført post hoc for å få en formening om mulige målefeil og presisjon i det statistiske materialet.   Resultat: Planmessig, nytenkende og godt folkehelsearbeid i undersøkelsesperioden 2004– 2008 med tidlig intervensjon på småbarn og praktisk opplæring i effektiv tannpuss, gav betydelig tannhelsegevinst for 5- åringene. Resultatene var mindre entydige for 12- og 18-åringene. Klinikken med det forebyggende intervensjonsprogrammet var beliggende i et område med bra sosioøkonomisk indeks, hvilket kan forkludre resultatene. Forskjell i diagosenivå mellom klinikerne, viser hvordan helseresultater kan bli påvirket av behandlervariasjon. Ulik diagnose- og behandlernivå blant klinikerne slik det kommer fram i studien, ser ut for å være en vedvarende utfordring for tannhelsetjenesten.    Konklusjon: Studien understreker betydningen av intensiv og målrettet forebyggende intervensjon fra tidlig alder, og at forebyggende arbeid og tannhelseresultat må ses i et langtidsperspektiv. Ulike sosioøkonomiske forhold i et undersøkt område, reduserte mulighetene for å konkludere om helseresultater i denne quasi-eksperimentelle studien. / Purpose: This study aimed to evaluate oral health results at the clinical level of an intervention program for the prevention of dental caries.   Method: An ex post facto quasi-experimental design was used for quantitative analysis of data using digital records in the Public Dental Health Service of County Vest-Agder, Norway. The effect of a described intervention program for prevention of caries was analyzed by comparing oral health data from the intervention clinic with two other clinics and also with the county average. The socioeconomic conditions in the neighbourhoods served by the clinics were described with indexes containing known criteria. The test of the treatment criteria of salaried dentists was based on post hoc x-rays to estimate the size of measurement error and precise statistical material.   Result: Systematic, innovative, and good public health practices conducted during the 2004–2008 study period provided early intervention treatment for toddlers and trained effective tooth-brushing skills, beneficially affected oral health results among 5-year-old children. However, the results were less clear among 12- and 18- years-old children. The clinic with the best oral health results was located in the best socioeconomic area in the study, possibly confounding the results. An unsatisfactory agreement of the diagnostic level between the clinicians showed that practice variations might influence health effects. Differing diagnostic and treatment levels among clinicians shown in the study, poses an ongoing challenge for dental service.   Conclusion: This study emphasizes the importance of initiating and maintaining intensive and targeted preventive dental activities in early childhood, and shows that preventive dental treatment and oral health results require a long-time perspective. Varying socioeconomic conditions in the trial area reduced the possibility of concluding health results in this quasi-experimental study. / <p>ISBN 978-91-86739-20-1</p>

Objectives:  A qualitative study to explore the perceptions and ideas of women at community level in Uganda, about factors influencing their health care-seeking behaviour when symptoms that could indicate pulmonary tuberculosis. To let the women identify barriers to health care-seeking and to let them present ideas how to overcome barriers. Method:  Focus Group Discussions (72 informants) and In Depth Interviews (19 informants) were conducted in rural Uganda with women of reproductive age. For triangulation purposes discussions and interviews also included health care providers, traditional healers and a few men. Main Results: The data showed a wide range of health care-seeking behaviours including no action at all, self-treatment using traditional herbs or western medicines, consulting traditional healers and consulting various formal or informal healthcare facilities. The data also identified many barriers that could prevent women from getting a proper diagnosis, including lack of financial resources, lack of power, male supremacy in decision-making, lack of knowledge, perceived corruption in healthcare facilities, fear of stigma and this fear heavily boosted by the idea that PTB equates HIV/AIDS. Conclusion: These data support the idea that successfully fighting PTB among Ugandan women and increasing case finding, demands recognition that tuberculosis is a multifaceted disease: economical, social, psychological and medical. Therefore, approaches to eradicating tuberculosis must target different sectors and reach all levels of society / <p>ISBN 978-91-86739-19-5</p>

Studiens formål: Hensikten med studien var å sammenligne hvordan barneverntjenesten i en dansk og en norsk kommune arbeider når det gjelder å ta beslutninger, hvilke stressfaktorer som forekommer og hvilke mestringsstrategier som benyttes. Metode: Det ble holdt to fokusgruppeintervjuver, et i den danske kommunen og et i den norske. Erfarne barnevernarbeidere deltok. Begge fokusgruppeintervjuvene ble transkribert og analyert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultat: Studien viser at barneverntjenesten i den norske kommunen har mindre formalisert samarbeid med andre kommunale tjenester, oftere tar gruppebaserte beslutninger og baserer seg mer på kolleger sammenlignet med barneverntjenesten i den danske kommunen. Barneverntjenesten i den danske kommunen har strukturert og formalisert samarbeid med andre kommunale tjenester, og baserer seg mindre på internt samarbeid sammenlignet med barneverntjenesten i den norske kommunen. Stressfaktorer i begge barneverntjenester er 1) mangel på gode resultater og 2) at det er vanskelig å vurdere den foreliggende informasjon om et barn med behov for tiltak fra barnverntjenesten. Mangel på gode resultater er stressfaktor i begge land og barnevernarbeidere i begge kommuner finner barneverntjenesten det vanskelig å ta den riktige beslutningen vedr. et konkret barn. Viktige mestringsstrategier i beslutningsprosessen i begge kommuner er støtte fra kolleger og støtte fra ledelsen. Konklusjon: Den danske barneverntjenesten har formeldt samarbeid med andre kommunale tjenester. Beslutningene baserer seg på egne vurderinger og vurderinger fra andre kommunale tjenester. Barneverntjenesten i Norge baserer seg i større grad på egene vurderinger. For begge barneverntjenester er det utfordrende å ta den riktige beslutningen for et konkret barn som har behov for hjelp. Begge tjenester søker støtte hos kolleger og ledelse. / Aim: This study aimed to compare the practice of the child protection services in a Danish and a Norwegian municipality. We sought to increase understanding about (i) the decision making processes of child protection services, (ii) the stressors encountered by child protection workers, and (iii) the coping mechanisms such workers use.Methodology: Child protection workers with 10 or more years of work experience participated in two focus group discussions, one held in a Norwegian municipality with four participants and the other in a Danish municipality with three participants. Discussion transcriptions were analysed using quality content analysis.Results: The data showed that the child protection service in Norway used only limited collaboration with other municipal services. Moreover, Norwegian child protection workers were more likely to rely on their colleagues and make group decisions. In contrast, the child protection service in the Danish municipality collaborated structurally and sustainably with other municipality services. Both groups experienced stress when they (i) were unable to achieve good outcomes and (ii) could not easily assess the situation and available information for a child in need. Child protection workers in both municipalities reported difficulty in making appropriate decisions regarding children. Important coping strategies for workers during the decision-making process involved support from colleagues and management.Conclusion: The decision-making process of Danish child protection workers relies on both individual assessments and collaboration with other municipal services. Conversely, Norwegian child protection workers are more self-reliant. Both services struggle to make appropriate decisions regarding the care of children in need, and all workers seek support from colleagues and management. / <p>ISBN 978-91-86739-15-7</p>

Baggrund: Sammenhæng i sundhedsvæsenets aktiviteter er et aktuelt fokusområde. Den danske strukturreform af 2007 tilsigtede, udover at videre udvikle et demokratisk styret offentligt sundhedsvæsen, at skabe sammenhæng, effektivitet og kvalitet i sundhedsvæsenet. Denne undersøgelse ser nærmere på begrebet sammenhæng. Formål: Belyse fænomenet sammenhæng i genoptræning i relation til rygsygdom og i relation til strukturreformen. Metode: Undersøgelsen rummer kvalitative gruppeinterviews af patienter og sundhedsprofessionelle og en modificeret fænomenologisk analysemodel. Teorigrundlaget er tre forskellige perspektiveringer; et sundhedsplanlæggende-, et subjekt- og et integrationsperspektiv. Resultater: Sammenhæng i genoptræning er når udgangspunktet for genoptræningen er en klar diagnose, når genoptræningen subjekt orienteres, når ræsonnementer vedrørende ressourcer tænkes ind i genoptræningen og når den faglige kapacitet udnyttes maximalt. Konklusion: En klar diagnose er helt central for sammenhængen både for patienter og terapeuter. Strukturreformen har forandret rammerne og ansvarsfordelingen for genoptræning, men har ikke i sig selv forbedret sammenhængen. Sammenhæng kan relateres til evalueringsmodellen indeholdende struktur, proces og resultat. / Background: Cohesiveness in health care activities is a current topic. The Danish structural reform of 2007 intended to create coherence, efficiency and quality in health care and to further the development of Denmark´s democratically run public health care system. Purpose: This study aimed to look more closely at the phenomenon of cohesive rehabilitation in relation to the structural reform, particularly regarding low back pain. Method: The investigation used group interviews with patients and health professionals, and a modified fenomenological model of analyses. Its theory is based on three different perspectives: a health planning perspective, a particular subject perspective and an integration perspective. Results: Cohesive rehabilitation exists when the basis for rehabilitation includes an evident diagnosis, subject orientated, considerations of resources, and completely exploited professional knowledge. Conclusion: An evident diagnose is a crucial aspect of cohesive rehabilitation for both patients and health professionals. Although reform changed the settings and responsibilities of rehabilitation it did not increase cohesiveness. Cohesiveness can be related to the model of evaluation including structure, process and outcome. / <p>ISBN 978-91-86739-04-1</p>

Bakgrund: Skolan har visat sig vara en viktig arena för hälsofrämjande arbete. Det hälsofrämjande projektet Hälsoverkstaden genomfördes i 13 skolor i Helsingfors med omnejd under åren 2006-2008 med temaområdena kost, fysisk aktivitet och sömnvanor.Syftet: Att undersöka lärarnas erfarenheter och upplevelser av engagemang och deltagande i Hälsoverkstadsprojektet.Metod: Studien hade en kvalitativ ansats och fokusgrupper användes som datainsamlingsmetod. Fyra fokusgrupper genomfördes med 20 lärare från projektskolorna. Materialet analyserades med kvalitativ innehållsanalys.Resultat: En god kommunikation och samverkan inom skolan och med projektorganisatören avgjorde hur fruktbart projektet i skolan hade varit. Faktorer som påverkade engagemanget var, hur skolan vid starten hade förbundit sig (commitment) och hur kollegiet förhöll sig, stödjande eller mindre stödjande, till projektarbetet. Commitment påverkades också av kommunikationen och informationsflödet. Ledarskapet i skolan hade en inverkan på organiseringen av projektarbetet i skolan, vilket inverkade på hanterbarheten och lärarnas engagemang. Lärarna önskade väl utarbetade verktyg som utgick från skolans behov och var formade för att integreras i undervisningen. Skolan upplevdes som en bra arena för att arbeta med hälsa och de valda levnadsvanorna upplevdes som meningsfulla. Projektprocessen hade upplevts som fragmenterad, men också som logisk och lätt. Skolornas målsättningar för projektet var oklara, vilket också kom fram i svårigheten att beskriva implementeringen av verktygen. Trots detta upplevde lärarna att de hade fått nya insikter, positiva erfarenheter och mycket hade genomförts under projektåren.Slutsatser: En god kommunikation och dialog mellan alla berörda parter stöder engagemang och delaktighet i ett hälsofrämjande projekt i skolan. Ändamålsenligt utarbetat material och organiseringen av projektarbetet i skolan gör det hanterbart och begripligt för lärarna / Background: Schools have long been considered a good arena for health promotionactivities. The Health workshop was a health promotion project that was implemented in 13schools in the Helsinki area during 2006–2008. The three health habits used were physicalactivity, nutrition and sleeping patterns.Aim: This study aimed to explore how teachers experienced their participation andengagement in the Health Workshop project.Results: Good communication between schools and project administrators was crucial for afruitful process. Factors such as initial commitment and teachers’ approach, whethersupportive or unsupportive, influenced their experience, and communication andinformation flow influenced their commitment to the project. Internal management figuredimportantly in the project organization, affecting teachers’ ability to manage and participatein the work. Teachers wanted well-designed and easily integrated tools based on theparticular needs of the school. They perceived school as a good arena for health promotion,and they experienced the chosen health habits as meaningful. They ranked the projectprocess as logical and easy, but also as fragmented. The schools’ goals for the project wereunclear, making it difficult to describe the implementation of the tools. However, theteachers’ felt that they gained new insights and positive experiences, and that much had beenaccomplished during the project period.Conclusion: Good communication and active dialogue among all participants supportinvolvement and participation in school-based health promotion projects. Appropriatelydesigned tools and well-organized tasks make health promotion both manageable andunderstandable for teachers. / <p>ISBN 978-91-85721-96-2</p>

Formål: Å få frem førstelinjelederes oppfatninger om hva som ligger til grunn for måten de utøver sitt lederskap på, og om det helsefremmende aspektet spiller inn i forhold til hvordan de utøver sin personalledelse. Metode: Studien er gjennomført som en singel case studie. Data er innhentet fra et helseforetak med flere driftsenheter i Norge. Det er brukt data- og metodetriangulering. Spørreskjemaer ble sendt ut til 15 førstelinjeledere. Svarene fra disse dannet grunnlaget for intervju med tre førstelinjeledere. Dokumenter som handlingsplaner og funksjonsbeskrivelser ble hentet inn og gransket. Intervjuene ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultater: Tilretteleggelse for et helsefremmende lederskap hadde stor plass i arbeidet som leder. Lederne hadde stort fokus på å tilrettelegge for et godt både fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø. De opplevde seg som rollemodeller, og mente at deres lederstil kunne ha betydning både for trivsel og i noen grad produktivitet og måloppnåelse. Valg av lederstil var basert på kunnskaper og erfaring, men krav til aktivitet og effektivitet var også styrende elementer i utøvelsen av lederskapet. I spørreskjemaundersøkelsen svarte nesten alle lederne at de hadde faste treffpunkter med de ansatte, alle svarte at de involverte dem i planlegging og målarbeid. Imidlertid kom det frem at det ikke var like enkelt for alle lederne å ta selvstendige avgjørelser. I dokumentgranskningen kom det frem at overordnede ledere forventet at førstelinjeledere skulle legge til rette for et godt arbeidsmiljø, dette for både å sikre de ansatte gode arbeidsforhold, og for å sikre god kompetanse og kvalitet i utøvelse av arbeidsoppgavene.   Konklusjon: Funnene tyder på at førstelinjelederne var bevisste i forhold til å ha et helsefremmende perspektiv i sitt lederskap. Men det kom også frem at det å sitte som førstelinjeleder, kan sammenlignes med ”å sitte mellom barken og veden”. / Intention: This study aimed to explore the perceptions of first-line managers regarding the reasons they practice leadership, and to determine whether health-promoting aspects are essential to personnel management skills. Method: The study was conducted as a single case study that triangulated both data and methods. Data were collected from a multi-site health trust in Norway. I sent questionnaires to 15 first-line managers, whose responses provided the basis for interviews with three first-line managers. I also collected and examined documents such as action plans and work instructions. I used content analysis to analyze interviews. Results: Arrangements for health-supporting leadership were a major focus in the leaders’ daily work. They also focused on arrangements that could figure importantly in attaining good physical and psychosocial working environments. The leaders considered themselves role models, and they thought that their way of practicing leadership could influence the well-being of their employers as well as worker productivity and goal attainment. While their options for practicing leadership were based primarily on knowledge and experience, demands concerning activity and effectiveness were also important elements of their leadership. Results from the questionnaires showed that almost all first-line managers met regularly with their employers, and all respondents indicated that they involved their employers in the determination of plans and goals. However, making independent decisions did not come easily for all first-line managers. Examination of work instructions showed that their superiors expected first-line managers to emphasize arrangements that would lead to good working environments, thus ensuring good working conditions, and securing professional competence and high quality service provision. Conclusion: Findings indicate that first-line managers want to include a health-promoting aspect in their leadership skills. Interestingly first-line managers feel they -“sit between the devil and the deep sea”-. / <p>ISBN 978-91-85721-83-2</p>